1,720,969 research outputs found
Deltidsutdanningen i sykepleie - Rekruttering, tilfredshet, kompetanse og møte med arbeidslivet
No full textDenne rapporten omhandler tidligere studenter ved deltidsutdanningen i sykepleie ved Høgskolen i Oslo (HiO). Hensikten med rapporten er å øke kunnskapen om sykepleiere som rekrutteres til og er utdannet ved dette studiet. Deltidsutdanningen i sykepleie ved HiO har samme opptakskrav som heltidsutdanningen og tas over 4 år med 75 prosent årlig progresjon sammenliknet med heltidsutdanningen. Et kjennetegn ved utdanningen er eksperimentering med pedagogiske verktøy. Siden 1999 har mappevurdering blitt benyttet som formelt vurderingsgrunnlag. Å undersøke deltidsstudentenes læringsutbytte er særlig relevant i lys av at utdanningen har hatt som mandat å prøve ut pedagogiske modeller som senere kunne være aktuelt å innføre også i heltidsutdanningen. Rapporten har en komparativ tilnærming basert på spørreskjema, der sykepleierne fra deltidsstudiet sammenliknes med sykepleiere fra heltidsutdanningen ved samme lærested.
Rekruttering til og avgang fra læreryrket 1975-2010
No full textAvhandlingen undersøker endringer i rekruttering til og avgang fra læreryrket i Norge mellom 1975og2010. Studien fokuserer på allmennlærere og lærere med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og universitetsutdanning innenhumaniora, samfunns-ellerrealfag. Datamaterialet erlevert av Statistisk sentralbyrå og er hentet fra offentlige utdannings-og arbeidsmarkedsregistre.Avhandlingen tar utgangspunkt i sosiologiske og økonomiske teorier om arbeidsmarked og utdanningsvalg. Selv om lærerrekruttering og læreravgang er temaer som har blitt viet stor oppmerksomhet, har det i liten grad blitt gjennomført systematiske analyser av endringer i slike mønstrei Norge. Registerdata gir mulighet til å undersøke endringer over tid og til å sammenlikne lærere med andre utdanningsgrupper.Avhandlingen består av fire artikler. Artikkel 1undersøker rekruttering til PPU blant universitetskandidater mellom 1975 og 2010. Resultatene viser at kandidater med høyt karaktersnitt gjennomgående har lavere sannsynlighet for å ta PPU enn kandidater med lavere karaktersnitt. Utviklingen over tid varierer mellom fagfelt og med utdanningens nivå. På lavere grads nivå har rekrutteringen til PPU økt blant kandidater med høyt karaktersnitt relativt til kandidater med lavt karaktersnitt, slik at det i slutten av perioden ikke er noen forskjell mellom personer i ulike karaktersegmenter. For høyere grads kandidater i humanistiske fag har tilbøyeligheten til å ta PPU sunket i det øverstekaraktersegmentet sammenliknet med det laveste, mens det er liten endring i rekrutteringsmønstre blant høyere grads kandidater i samfunns-ogrealfag. Artikkelen undersøker også om endringer i rekrutteringsmønstre henger sammen med relativ lærerlønn. Bare for høyere grads kandidater i realfag har lærerlønnen sunket over tid. Analysene viser ingen systematisk sammenheng mellom karakterer og lønn som tilsier at det er høyere alternativlønn som trekker kandidater med høye karakterertil andre yrker. Artikkel 2undersøker den sosiale bakgrunnen til studenter i allmennlærer-og faglærerutdanning mellom 1975 og 2010,og sammenlikner med studenter i annen høyere utdanning.Analysene viser atstudenter med foreldre med høyere utdanning i mindre grad enn tidligere er overrepresentert i lærer-og annen høyskoleutdanning.Fra 1970-tallet tilmidten av 1980-tallet falt også sannsynligheten for at kvinner fra høyinntektsfamiliertok lærerutdanning og helse-og sosialfaglig høyskoleutdanning.I hele perioden er det få menn fra høyinntektsfamilier tar slike utdanninger.Utviklingen skiller seg fra rekrutteringen til universitetsutdanning, som i større grad har forblitt sosialt selektiv. Artikkelenkonkluderer med at endringer i rekruttering til høyskolens lærerutdanninger tyder på at læreryrkets samfunnsmessige posisjon erlavere enn tidligere, men at dette må ses som en del av en bredere utvikling der høyskolefaghar tapt posisjonsammenliknet med tradisjonelle universitetsutdanninger. Utviklingstrekk som kan ha bidratt til detteer relativt lav arbeidsledighet og økteprestisjeforskjellermellom høyskole-og universitetsfag ettersom høyere utdanninghar blitt mer utbredt. Artikkel 3 undersøker om avgangen fra læreryrket har økt over tid blantallmennlærere og lærere medPPU utdannet mellom1975 og 2007.Nye styrings-og arbeidsformer i skolen har skapt et bilde av økt arbeidspress og svekketautonomi. Flere har advart mot at denne utviklingen øker faren for at lærere forlaterskolen.Analyseneviser at andelen lærerutdannete som befant seg utenfor læreryrket økte fra kohortene utdannet på 1970-tallet, og var høyest blant lærere utdannet på 1980-tallet. Siden 1990-tallet har andelen utenfor læreryrket sunket. En mulig forklaring er at lærerutdanninger mindre etterspurt utenfor skolen, og at dette betyr merfor avgang enn endrede arbeidsforhold. Fordi nye styringsformer særlig har medført endringer i arbeidsformer for lærere i grunnskolen,undersøker jeg også om avgangsratene har økt blant grunnskolelærere sammenliknet medlærere i videregående.Blant erfarne grunnskolelærere er det en svak tendens til økt avgang sammenliknet med lærere i videregående skole, men totalt er det færre som forlater skolejobber til fordel for annet arbeid. Grunnskolelærere harnoe høyere avgangsrater til tidligpensjon enn lærere i videregående i hele perioden, og dette ble særlig tydelig når adgangen for tidligpensjon ble utvidet på 1990tallet. Artikkel 4undersøker hvilken betydninginnføringenav karakterkravforopptak til allmennlærerutdanning har hattfor gjennomføring og karakterer i lærerutdanningen. Analysene viser at gjennomsnittskarakterer fra videregående opplæring (VGO) blant allmennlærerstudenter varomtrent tilsvarende gjennomsnittet for andre høyskolestudenter før karakterkravet ble innført i 2005. Etter innføringen av karakterkravet økte inntakskarakterene til lærerstudentene noeog har ligget omtrent midt mellom snittet for høyskolestudenter og universitetsstudenter i resten av perioden (undersøkes frem til 2013).Mens inntakskravet ga færre lærerstudenter med lave VGO-karakterer, var det liten endring i antallet studenter med høye VGO-karakterer. Til tross for at et lavere antall studenterble tatt opp,hadde inntakskravet litenbetydning forantallet uteksaminerte studenter,fordi studenter med lave inntakskarakterer også haddelavere sannsynlighet for å fullføre. Inntakskravets betydningfor karakterer i lærerutdanningen anslås å være relativt begrenset. Artiklene i denne avhandlingen utfordrer etablerte myter om læreryrket, som at endringer i læreres lønnsnivå forklarer svekketrekruttering og at avgangen øker fordi det har blitt verre å være lærer.Analysene viser at det er mange fellestrekk ved rekrutterings-og avgangsmønstre gjennom hele perioden
Are Teachers Increasingly Leaving the Profession?
Full text linkChanges in teachers’ work, often labelled intensification, have raised concerns that teachers are leaving the profession at an increasing rate. The present paper uses high-quality data from Norwegian administrative registers to examine the trends in attrition across three decades. These data allow for a comprehensive examination of changes in attrition, taking teachers’ education, school level, and demographic characteristics into account. Results show that early career attrition has declined over time, whereas the incidence of early retirement increased
Rekruttering til og avgang fra læreryrket 1975-2010
No full textAvhandlingen undersøker endringer i rekruttering til og avgang fra læreryrket i Norge mellom 1975 og 2010. Studien fokuserer på allmennlærere og lærere med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og universitetsutdanning innen humaniora, samfunns- eller realfag. Datamaterialet er levert av Statistisk sentralbyrå og er hentet fra offentlige utdannings- og arbeidsmarkedsregistre. Avhandlingen tar utgangspunkt i sosiologiske og økonomiske teorier om arbeidsmarked og utdanningsvalg. Avhandling ph.d, Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus.
Utgivelsesdata
Tittel:Rekruttering til og avgang fra læreryrket 1975-2010Forfatter(e):Mari Lande WithSerie:HiOA avhandlingerIssn:1893-0476Nr:2016 nr 5Utgiver:HiOAAvdeling/fakultet:SPSSider:236Pris:325,– ISBN-print:978-82-8364-028-
Deltidsutdanningen i sykepleie - Rekruttering, tilfredshet, kompetanse og møte med arbeidslivet
Full text linkDenne rapporten omhandler tidligere studenter ved deltidsutdanningen i sykepleie ved Høgskolen i Oslo (HiO). Hensikten med rapporten er å øke kunnskapen om sykepleiere som rekrutteres til og er utdannet ved dette studiet. Deltidsutdanningen i sykepleie ved HiO har samme opptakskrav som heltidsutdanningen og tas over 4 år med 75 prosent årlig progresjon sammenliknet med heltidsutdanningen. Et kjennetegn ved utdanningen er eksperimentering med pedagogiske verktøy. Siden 1999 har mappevurdering blitt benyttet som formelt vurderingsgrunnlag. Å undersøke deltidsstudentenes læringsutbytte er særlig relevant i lys av at utdanningen har hatt som mandat å prøve ut pedagogiske modeller som senere kunne være aktuelt å innføre også i heltidsutdanningen. Rapporten har en komparativ tilnærming basert på spørreskjema, der sykepleierne fra deltidsstudiet sammenliknes med sykepleiere fra heltidsutdanningen ved samme lærested.
Rekruttering til og avgang fra læreryrket 1975-2010
Full text linkAvhandlingen undersøker endringer i rekruttering til og avgang fra læreryrket i Norge mellom 1975og2010. Studien fokuserer på allmennlærere og lærere med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og universitetsutdanning innenhumaniora, samfunns-ellerrealfag. Datamaterialet erlevert av Statistisk sentralbyrå og er hentet fra offentlige utdannings-og arbeidsmarkedsregistre.Avhandlingen tar utgangspunkt i sosiologiske og økonomiske teorier om arbeidsmarked og utdanningsvalg. Selv om lærerrekruttering og læreravgang er temaer som har blitt viet stor oppmerksomhet, har det i liten grad blitt gjennomført systematiske analyser av endringer i slike mønstrei Norge. Registerdata gir mulighet til å undersøke endringer over tid og til å sammenlikne lærere med andre utdanningsgrupper.Avhandlingen består av fire artikler. Artikkel 1undersøker rekruttering til PPU blant universitetskandidater mellom 1975 og 2010. Resultatene viser at kandidater med høyt karaktersnitt gjennomgående har lavere sannsynlighet for å ta PPU enn kandidater med lavere karaktersnitt. Utviklingen over tid varierer mellom fagfelt og med utdanningens nivå. På lavere grads nivå har rekrutteringen til PPU økt blant kandidater med høyt karaktersnitt relativt til kandidater med lavt karaktersnitt, slik at det i slutten av perioden ikke er noen forskjell mellom personer i ulike karaktersegmenter. For høyere grads kandidater i humanistiske fag har tilbøyeligheten til å ta PPU sunket i det øverstekaraktersegmentet sammenliknet med det laveste, mens det er liten endring i rekrutteringsmønstre blant høyere grads kandidater i samfunns-ogrealfag. Artikkelen undersøker også om endringer i rekrutteringsmønstre henger sammen med relativ lærerlønn. Bare for høyere grads kandidater i realfag har lærerlønnen sunket over tid. Analysene viser ingen systematisk sammenheng mellom karakterer og lønn som tilsier at det er høyere alternativlønn som trekker kandidater med høye karakterertil andre yrker. Artikkel 2undersøker den sosiale bakgrunnen til studenter i allmennlærer-og faglærerutdanning mellom 1975 og 2010,og sammenlikner med studenter i annen høyere utdanning.Analysene viser atstudenter med foreldre med høyere utdanning i mindre grad enn tidligere er overrepresentert i lærer-og annen høyskoleutdanning.Fra 1970-tallet tilmidten av 1980-tallet falt også sannsynligheten for at kvinner fra høyinntektsfamiliertok lærerutdanning og helse-og sosialfaglig høyskoleutdanning.I hele perioden er det få menn fra høyinntektsfamilier tar slike utdanninger.Utviklingen skiller seg fra rekrutteringen til universitetsutdanning, som i større grad har forblitt sosialt selektiv. Artikkelenkonkluderer med at endringer i rekruttering til høyskolens lærerutdanninger tyder på at læreryrkets samfunnsmessige posisjon erlavere enn tidligere, men at dette må ses som en del av en bredere utvikling der høyskolefaghar tapt posisjonsammenliknet med tradisjonelle universitetsutdanninger. Utviklingstrekk som kan ha bidratt til detteer relativt lav arbeidsledighet og økteprestisjeforskjellermellom høyskole-og universitetsfag ettersom høyere utdanninghar blitt mer utbredt. Artikkel 3 undersøker om avgangen fra læreryrket har økt over tid blantallmennlærere og lærere medPPU utdannet mellom1975 og 2007.Nye styrings-og arbeidsformer i skolen har skapt et bilde av økt arbeidspress og svekketautonomi. Flere har advart mot at denne utviklingen øker faren for at lærere forlaterskolen.Analyseneviser at andelen lærerutdannete som befant seg utenfor læreryrket økte fra kohortene utdannet på 1970-tallet, og var høyest blant lærere utdannet på 1980-tallet. Siden 1990-tallet har andelen utenfor læreryrket sunket. En mulig forklaring er at lærerutdanninger mindre etterspurt utenfor skolen, og at dette betyr merfor avgang enn endrede arbeidsforhold. Fordi nye styringsformer særlig har medført endringer i arbeidsformer for lærere i grunnskolen,undersøker jeg også om avgangsratene har økt blant grunnskolelærere sammenliknet medlærere i videregående.Blant erfarne grunnskolelærere er det en svak tendens til økt avgang sammenliknet med lærere i videregående skole, men totalt er det færre som forlater skolejobber til fordel for annet arbeid. Grunnskolelærere harnoe høyere avgangsrater til tidligpensjon enn lærere i videregående i hele perioden, og dette ble særlig tydelig når adgangen for tidligpensjon ble utvidet på 1990tallet. Artikkel 4undersøker hvilken betydninginnføringenav karakterkravforopptak til allmennlærerutdanning har hattfor gjennomføring og karakterer i lærerutdanningen. Analysene viser at gjennomsnittskarakterer fra videregående opplæring (VGO) blant allmennlærerstudenter varomtrent tilsvarende gjennomsnittet for andre høyskolestudenter før karakterkravet ble innført i 2005. Etter innføringen av karakterkravet økte inntakskarakterene til lærerstudentene noeog har ligget omtrent midt mellom snittet for høyskolestudenter og universitetsstudenter i resten av perioden (undersøkes frem til 2013).Mens inntakskravet ga færre lærerstudenter med lave VGO-karakterer, var det liten endring i antallet studenter med høye VGO-karakterer. Til tross for at et lavere antall studenterble tatt opp,hadde inntakskravet litenbetydning forantallet uteksaminerte studenter,fordi studenter med lave inntakskarakterer også haddelavere sannsynlighet for å fullføre. Inntakskravets betydningfor karakterer i lærerutdanningen anslås å være relativt begrenset. Artiklene i denne avhandlingen utfordrer etablerte myter om læreryrket, som at endringer i læreres lønnsnivå forklarer svekketrekruttering og at avgangen øker fordi det har blitt verre å være lærer.Analysene viser at det er mange fellestrekk ved rekrutterings-og avgangsmønstre gjennom hele perioden.This thesis examines changes in recruitment to and attrition from the teaching profession in Norway between 1975 and 2010. The study focuses on teachers with general teacher education(GTE) or Postgraduate Certificate in Education (PGCE) and university education in the humanities, social science or science. The data were supplied by Statistics Norway and derive from education and employment registers. The thesis employs sociological and economic theories of labour markets and educational choice. Although teacher recruitment and attrition are topics that attract significant attention, there is a lack ofresearch thatsystematically examineschanges in such patternsin Norway.Register dataprovide an opportunity to examine changes over time and make comparisons with other educational groups. The thesis consists of four papers. Article 1examines recruitment to PGCE among graduates from the humanities, social or natural sciences between 1975 and 2010. The results show that graduateswith ahigh gradepoint average (GPA)from their university studies generally are less likely to enter PGCE than low-GPA graduates.Developments over time vary by degree level and field of study. Among high-GPAbachelor’s graduates, recruitment to PGCE has increasedrelative to low-GPA graduates,resulting in nosignificant differencebetween individuals with high and low grades by the end of the period.For master’s graduates in the humanities, the propensity to enter PGCE decreasedamong high-GPA graduatescompared with low-GPA graduates, while there waslittle change in recruitment among master’s graduates in the social and natural sciences. The article also examines whether changes in recruitment are relatedchanges in relative earnings. Only science master’s graduates have experienced a decline in teacher earnings.The analyses show no evidence of a systematic relationship between grades and earnings. This indicatesthat higher alternative earnings are not the decisive factor drawing high-GPA graduates away from the teaching profession. Article 2examines the social background of students in GTE and subject teacher education between 1975 and 2010and compares this with recruitment toother types of higher education. The analyses show that there has been an equalization in recruitment to both teacher education and other types of college education, when social origins are measured by parental education.From the 1970s to the mid-1980s,there was a decline in recruitment to teaching and health and social care fields among women from high-income backgrounds. In all cohorts, men from high-income families have a low probability of entering these fields. Thesepatternsdiffer from recruitment patterns to university education, which largely has remained socially selective.The paper concludes that changes in recruitment to GTEindicate that the societal position of teaching has declined over time, but that this must be seen as part of a broader trend in which teacher and other college educations have lost position compared withtraditional university education. Developments that mayhave contributed to this are low unemployment levels and increaseddifferentiation in prestige between college and university fieldsowingtowidened participation in higher education. Article 3examines whether attrition from teaching has increased, comparinggraduatesfrom GTE and PGCE between 1975 and 2007.Recent changes in teachers’ work have created an image of increased workload and declining autonomy in the teaching profession. This has causedconcerns that teachers are leaving the profession at an increasing rate. The analyses show that the proportion of teachers who left teaching increased from the cohorts graduating in the 1970s and was highest among teachers trained in the 1980s. Since the 1990s, attrition has declined. One possible explanation for this is that recent changes in labor market opportunities play a more important role in the levels of teacher attrition than changes in working conditions do. Because policy reformhasled to particularchanges in working conditions in lower school levels, I also examine whether attrition rates have increased among teachers in primary/lower secondary schoolscompared with teachers at the upper secondary level. Attrition has declined slightly among experienced teachers in lower school levels compared with those in upper secondaryschools,butexits to other employmenthavedeclined overall.Teachers in lower school levels have higher rates of exits from the labour marketthan upper secondary teachers,andthis difference increasedafteraccess to early retirement was extended in the 1990s. Article 4examines theimpactof admissionrequirements on completion ratesand grades in GTE.The analyses show thatthe upper secondaryGPAs ofstudents in GTEwere approximately equivalent to the average forother college students before the minimum grade requirements were introduced in 2005. After the introduction of grade requirements, the GPAs of students in GTE have been slightly higher than the average for college students, but still lower than the average for university students (examined until2013). The admission requirementsled to fewer students with a low GPA from secondary education, but the number of high-GPA students did not increase. Although the admission requirements entailed that fewer students were accepted into GTE, the number of graduates remained stable, becausethe drop-out rates of low-GPAstudentswere higher. The grade requirements had only a limited impact on grades from GTE. The articles in this thesis challenge established myths about the teaching profession, such as the idea that changes in teacher earnings explain why recruitment has declined, andthat deteriorating working conditions have caused increased attrition. The analysessuggestthat there are many common features characterizing recruitment and attritionpatterns throughout the period under study.CC-BY-S
Betydningen av orientering mot arbeid for kvinners tilpasning på arbeidsmarkedet : En kvantitativ studie av nyutdannete leger og sykepleiere
No full textOppgavens tema er kvinners orientering mot arbeid. Tidligere studier har funnet forskjeller mellom kvinner og menn med hensyn til hvilke belønninger de søker i en jobb, noe som ofte ses i sammenheng med kjønnsforskjeller i tilpasning i arbeidslivet. Mens menn i yrkesaktiv alder stort sett arbeider heltid, arbeider omlag 40 prosent av kvinnelige arbeidstakere deltid. Vedvarende forskjeller mellom menn og kvinner forklares ofte med kvinners relativt større innsats i hjemmet som gjerne tenkes å henge sammen med svakere motivasjon for lønnsarbeid. Samtidig er det stor variasjon i arbeidstid mellom kvinner i ulike yrker og mellom kvinner i samme yrke. Dette blir forstått ulikt i ulike sosiologiske tradisjoner. På den ene side har man forskning der man antar at forskjeller i tilpasning i stor grad kan tilskrives ulike preferanser mellom kvinner og mellom kvinner og menn. På den annen side har man forskning der fokus rettes mot strukturelle hindringer for kvinners arbeidsmarkedsdeltagelse, og mot hvordan kontekstuelle forhold som yrke, familiesituasjon og livsfase bidrar til at preferanser og atferd endrer seg gjennom livsløpet.
Datamaterialet en longitudinell surveyundersøkelse blant studenter i høyere utdanning, utviklet ved Høgskolen i Oslo. I oppgaven sammenliknes kvinnelige leger og sykepleiere på to tidspunkt, siste studiesemester og tre år etter fullført utdanning. Jeg undersøker om gruppene har ulike preferanser, hvordan preferansene endrer seg i perioden, og hvilken betydning disse har for kvinnenes arbeidstid tre år senere.
Å se nærmere på betydningen av kvinners preferanser for arbeidsmarkedsatferd er interessant fordi det er et felt som er lite inngående studert, samtidig som det ofte gjøres antakelser om preferansers betydning for arbeidsmarkedstilpasning i forskning der denne sammenhengen ikke undersøkes empirisk. Det gjelder både studier av holdinger, som begrunnes med en antakelse om at verdimessig tilknytning til arbeid har betydning for atferdsmønstre, og studier av arbeidsmarkedsatferd, der praksis behandles som indikator på aktørenes preferanser. At tilpasning på arbeidsmarkedet avhenger av aktørers valg og ønsker for egne liv virker rimelig. Samtidig er det stor uenighet om hvordan preferanser dannes og i hvilken grad de kan behandles som stabile trekk ved individer. I denne studien undersøkes kvinner i to yrkesgrupper vi har mye kunnskap om, og tidligere forskning på gruppenes yrkeskontekst bidrar til at vi kan tolke preferansene i lys av situasjonen de befinner seg i. At jeg ser på studentkull uteksaminert i 2001-2003 gjør at jeg kan undersøke preferanser blant unge nyutdannede, uten å komplisere bildet for mye, som ved tverrsnitt av hele den yrkesaktive befolkningen.
Oppgavens problemstilling er tredelt. Mer overordnet forsøker jeg å svare på hvilken betydning orientering mot arbeid har for kvinners tilpasning på arbeidsmarkedet. I den første delen av oppgaven undersøker jeg om kvinnelige leger og sykepleiere kan sies å ha ulik orientering mot arbeid som studenter. I den andre delen undersøkes endring og stabilitet i orienteringene over tid. Fordi preferanser gjerne justeres til et mer realistisk nivå i møte med arbeidslivet, kan man vente at gruppene endrer seg i ulik retning, og at mulighetsforholdene i yrkene vil ha betydning for hvilke preferanser som styrkes og svekkes over tid. I del tre ser jeg på betydningen av orientering i studiefasen for arbeidstid tre år senere.
Jeg finner at kvinnelige sykepleiere og leger har likere preferanser knyttet til arbeid enn man skulle vente gitt de ulike arbeidsforholdene i yrkene. Disse forskjellene forblir små i løpet av treårsperioden, noe som tyder på at preferansene ikke nødvendigvis tilpasses et mer realistisk nivå. Kvinnenes preferanser ser dessuten ut til å endre seg i møtet med arbeidslivet, noe som svekker teorier der preferanser forstås som bakenforliggende årsaksmekanisme bak arbeidsmarkedsutfall. Til slutt finner jeg at orientering mot arbeid i liten grad bidrar til å forklare arbeidstidsforskjeller mellom leger og sykepleiere, men at det i noen grad kan forklarer forskjeller innad i yrkesgruppene. Samtidig ser forhold som yrke, muligheter i jobben og familiesituasjon ut til å kunne forklare mer av arbeidstids-variasjonene. I siste del av oppgaven diskuterer jeg hvilke slutninger som kan trekkes ut fra denne studien. Jeg konkluderer med at arbeidstidsforskjeller mellom kvinner ser ut til å oppstå som en konsekvens at et samspill mellom yrkesvalg, jobb- og familiesituasjon og kvinnenes orientering mot arbeid. Studien gir i liten grad dekning for å hevde at kvinners orientering mot arbeid er avgjørende for hvor mye de arbeider. Dette kan både ses i sammenheng med at det kvinnene ønsker seg endrer seg over tid, og at yrkenes belønnings-struktur og arbeidstidsnormer ser ut til å ha selvstendig betydning for kvinnenes tilpasning. Samtidig kan det tenkes at kvinners fokus på verdier som omsorg og kontakt med mennesker, indirekte bidrar til kortere arbeidstid og lavere økonomiske belønninger, gjennom å rekruttere kvinner til bestemte yrker og felt innenfor yrkene
Flest voksne studenter ved de statlige høgskolene : utdanning blant voksne
No full textArtiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Høsten 2010 var drøyt 67 000 personer over 29 år registrert i høyere utdanning. Dette utgjorde 29 prosent av den samlede studentmassen. Statlige høgskoler er den viktigste arenaen for voksne som tar høyere utdanning. De voksne som tar utdanningen sin her, går oftere ut i relevant arbeid etter fullført utdanning sammenlignet med unge studenter. Voksne studenter tar også noe mindre tradisjonelle utdanningsvalg
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
- …
