OsloMet Periodika
Not a member yet
2463 research outputs found
Sort by
Utstilling – et rom for elevens skapende arbeid: Læreres erfaringer med utstilling av elevarbeid i Kunst og håndverk
Full text linkThe article examines teachers’ experiences with exhibiting student work in primary and lower secondary school, and how they facilitate opportunities for students’ learning outcomes to be expressed through exhibition practices. The study draws on Eisner’s (1979) theory of learning outcomes and Goodlad’s (1979) curriculum theory. It is a case study conducted at four lower secondary schools, based on teacher interviews and observations. The thematic analysis shows that teachers have markedly different experiences with exhibitions. Nevertheless, they consider creation of exhibitions to be valuable for educational purposes, as it can promote motivation, make students’ processes and work visible, and give students a “voice” in school that influences the school environment. Teachers’ report limited physical spaces and resources, which make it challenging to operationalise exhibitions in line with what they perceive as the intentions of the curriculum, and they call for better conditions from school leadership. This points to the significance of institutional decisions—such as organization and resource allocation—for teachers’ ability to realize exhibition work.Artikkelen undersøker læreres erfaringer med utstilling av elevarbeid i grunnskolen, og hvordan de tilrettelegger for at elevenes læringsutbytte kan komme til uttrykk gjennom utstillingsarbeidet. Studien bygger på Eisners (1979) teori om læringsutbytte, og Goodlads (1979) læreplanteori. Studien er en casestudie utført ved fire ungdomsskoler, basert på intervjuer med lærere og på observasjoner. Den tematiske analysen viser at lærerne har markant ulike erfaringer med utstilling. Likevel anser de utstillingsarbeidet som pedagogisk og fagdidaktisk verdifullt, da det kan fremme motivasjon, synliggjøre elevenes prosesser og arbeid, og gi elevene en «stemme» i skolen med betydning for skolemiljøet. Lærerne opplever begrensede fysiske rammer og ressurser som gjør det utfordrende å operasjonalisere utstillinger i tråd med det de oppfatter som læreplanens intensjoner, og etterlyser bedre betingelser fra skoleledelsen. Dette peker mot betydningen av institusjonelle beslutninger – som organisering og ressursfordeling – for lærernes muligheter til å realisere utstillingsarbeid
A Visual Inquiry into the Abolition of Whiteness
Full text linkThe purpose of this study was to make sense of how whiteness is constructed and the possibilities of deconstruction. To do this, I pursued arts-based educational research (ABER) methods as a means of creating, entangling myself with, and understanding the data. Through this art-as-research method (Wang et al., 2017), I interrogated what I could learn about whiteness and the possibility of abolishing it through the construction and deconstruction of entanglements made of string. This means of researching whiteness is not one that is universal since art, like everything, is weighted by our racial histories (Kraehe, 2020). However, whiteness leaves permanent marks and makes a severe imprint upon our educational system that could perhaps be better understood through ABER. Ultimately, I turned towards the possibilities found within Afrofuturist art
The adaptive learning platform that wasn\u27t adopted: A socio-technical case of mechanisms of non-use
Full text linkAdaptive and personalizing technologies are increasingly integrated into the EdTech sector, promising enhanced and expedited learning outcomes. This article examines the final phase of a project involving 536 students and 8 educators at a nursing education programme who incorporated an adaptive learning platform. The change theory suggested that students would quickly acquire rote skills and generate data to aid targeted instruction. However, participation was lower than expected, with both students and educators facing challenges. Using the social construction of technology (SCOT) framework, we explore the socio-technical mechanisms influencing rejecting and resisting mechanisms of non-use
Professionals’ Working Conditions and Turnover Intentions in Norwegian Child Protection Institutions: A Comparison Across Ownership Models
Full text linkThis study compares the working conditions and turnover intentions of professionals in Norwegian residential child protection institutions across public, for‑profit, and non‑profit ownership, using survey data from 870 professionals. Apart from work-family balance, professionals in for‑profit institutions report less favourable conditions across key risk dimensions—notably, weaker collegial support, lower‑quality professional leadership, and greater work pressure. Turnover intentions are significantly higher in for‑profit institutions, which is largely attributed to a more limited scope for professionalism. These findings are discussed in light of institutional theory. In sectors where organisations compete for users, investment in professional expertise may be a strategy to enhance attractiveness. By contrast, in contexts where users are allocated providers, as in residential child protection, competition for public contracts may incentivise cost-cutting, flexible staffing, and selective bids for target groups that place particular demands on staff—dynamics that potentially heighten work pressures while reducing investment in professional competence
Planlægning som styrker skoleudvikling på erhvervsuddannelser: Udvikling af skolelederes planlægningskompetencer
No full textI artiklen beskriver vi virkningen af eksternt initierede interventioner på skoleudvikling inden for erhvervsuddannelsesområdet (VET). Vi beskriver interventionernes virkning på skoleledernes planlægningspraksis. Baseret på empirisk materiale fra et longitudinelt forsknings- og udviklingsprojekt, der involverer syv partnerskaber mellem skoler og universiteter, argumenterer vi for, at interventioner, hvor forskere og skoleledelsesteams samarbejder under planlægningsprocessen, kan kvalificere skoleudviklingsprojekter. Artiklen bygger på et litteraturstudie, der undersøger de faktorer, som har betydning for skoleudvikling inden for VET. Litteraturstudiet viser at planlægning er en central opgave for skoleledere i forbindelse med skoleudviklingsinitiativer. Artiklen beskriver indholdet, formen og resultaterne af interventionerne og argumenterer for, at sådanne interventioner kan forbedre kvaliteten af skoleudviklingen. Interventionerne som undersøges i artiklen, er udviklet på baggrund af en forståelse af planlægning som en kontinuerlig opgave når skoleledere varetager skoleudvikling. Gennem interventionerne udvikles lederes planlægningskompetencer. Vi beskriver, hvordan interventionerne styrker den formative evaluering på skolerne og hvordan de støtter lærernes involvering i skoleudviklingen. Vi beskriver faktorer, der kan hæmme succesfulde planlægningsinterventioner. Vi finder at manglende tillid mellem forskere og skoleledere og skolelederes fastholdelse af egne udviklingsmodeller, vanskeliggør kompetenceudviklingen. Studiet bidrager med ny viden om, hvordan skoleledere kan kompetenceudvikles med henblik på at kvalificere skoleudvikling inden for VET.This article explores the impact of externally initiated interventions on planning practices among school leaders within vocational education and training (VET). Based on empirical data from a longitudinal research and development project involving seven school–university partnerships in Poland, Hungary, Slovakia, and the Czech Republic, we argue that interventions in which researchers and school leadership teams collaborate during the planning process can improve this process.
The article describes the content, form, and results of the planning interventions that are grounded in evaluation theories and approaches to action research in school-university partnerships. The article builds on interviews with the school leaders and recorded online evaluation meetings.
We argue that conducting a ‘plan for quality improvement’ enhance the quality of school improvement processes, by highlighting the improvement perspective, developing leaders’ planning competencies, and encourage the leaders to involve teachers in school improvement processes. We explore factors that can hinder successful planning interventions by examining cases in which interventions did not produce the expected results. The study provides new insights into how school leaders planning processes can be improved.
Former research point to the importance of planning in relation to school improvement. Few investigates how the planning processes can be supported. In this article we present a strategy for improving school leaders planning processes at VET schools.I artiklen beskriver vi virkningen af eksternt initierede interventioner på skoleudvikling inden for erhvervsuddannelsesområdet (VET). Vi beskriver interventionernes virkning på skoleledernes planlægningspraksis. Baseret på empirisk materiale fra et longitudinelt forsknings- og udviklingsprojekt, der involverer syv partnerskaber mellem skoler og universiteter, argumenterer vi for, at interventioner, hvor forskere og skoleledelsesteams samarbejder under planlægningsprocessen, kan kvalificere skoleudviklingsprojekter. Artiklen bygger på et litteraturstudie, der undersøger de faktorer, som har betydning for skoleudvikling inden for VET. Litteraturstudiet viser at planlægning er en central opgave for skoleledere i forbindelse med skoleudviklingsinitiativer. Artiklen beskriver indholdet, formen og resultaterne af interventionerne og argumenterer for, at sådanne interventioner kan forbedre kvaliteten af skoleudviklingen. Interventionerne som undersøges i artiklen, er udviklet på baggrund af en forståelse af planlægning som en kontinuerlig opgave når skoleledere varetager skoleudvikling. Gennem interventionerne udvikles lederes planlægningskompetencer. Vi beskriver, hvordan interventionerne styrker den formative evaluering på skolerne og hvordan de støtter lærernes involvering i skoleudviklingen. Vi beskriver faktorer, der kan hæmme succesfulde planlægningsinterventioner. Vi finder at manglende tillid mellem forskere og skoleledere og skolelederes fastholdelse af egne udviklingsmodeller, vanskeliggør kompetenceudviklingen. Studiet bidrager med ny viden om, hvordan skoleledere kan kompetenceudvikles med henblik på at kvalificere skoleudvikling inden for VET
Lederutdanning, erfaring og kjønn: Hva påvirker lederes mestringstro i kommunehelsetjenesten?
Full text linkThis study examines Leadership Self-Efficacy (LSE) among frontline managers in the Norwegian municipal healthcare sector, focusing on how gender, education, and seniority influence their perceived ability to succeed in leadership roles. The study is based on a quantitative cross-sectional survey conducted in the summer of 2024, with 459 respondents completing a digital questionnaire. Leadership self-efficacy was measured using a customized version of a validated Norwegian scale, and the data were analyzed using t-tests, Pearson correlation, and multiple regression.
The results indicate that the average leadership self-efficacy among managers was slightly lower than expected, with a mean score of 39.57 on a scale from 10 to 50. Furthermore, the variation in self-efficacy was greater than anticipated, suggesting significant differences among the managers. Regarding influencing factors, the study found no significant difference in self-efficacy between male and female managers. However, both education and seniority showed a positive and significant correlation with self-efficacy. Managers with a master’s degree in leadership reported higher self-efficacy than those without, and longer seniority emerged as the strongest predictor of higher self-efficacy.
The findings highlight the importance of experience and education in enhancing leadership self-efficacy but also suggest that organizational conditions and personal traits may play a crucial role. The study concludes that better facilitation for applying newly acquired competencies, along with support through mentoring programs, could help increase self-efficacy among frontline managers. This, in turn, may have positive implications for recruitment, turnover, and the quality of services in the healthcare sector.Denne studien undersøker mestringstro (Leadership Self-Efficacy, LSE) blant førstelinjeledere i den norske kommunehelsetjenesten, med søkelys på hvordan kjønn, utdanning og ansiennitet påvirker deres opplevde evne til å mestre lederrollen. Studien er basert på en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse gjennomført sommeren 2024, med 459 respondenter som besvarte et digitalt spørreskjema. Mestringstro ble målt ved hjelp av en tilpasset versjon av en validert skala utviklet for norske forhold, og dataene ble analysert ved bruk av t-test, Pearson-korrelasjon og multippel regresjon.
Begrunnelsen for studien er at det mangler teoretisk fundert, empirisk kunnskap om LSE hos førstelinjeledere i kvinnedominerte, offentlige helseorganisasjoner. Funn om kjønnsforskjeller i LSE er sprikende, og den relative betydningen av formell lederutdanning versus ansiennitet er utilstrekkelig belyst i denne sektoren. Studien kan bidra til å gi kommunene et bedre beslutningsgrunnlag for hvorvidt og hvordan investeringer i utdanning, støtte og mentorordninger kan forventes å styrke LSE – og dermed ledelse, rekruttering og kvalitet.
Resultatene viser at gjennomsnittlig mestringstro blant lederne var noe lavere enn forventet, med en gjennomsnittsskåre på 39,57 på en skala fra 10 til 50. Videre var spredningen i mestringstro større enn antatt, noe som indikerer betydelig variasjon blant lederne. Studien fant ingen signifikant forskjell mellom menn og kvinner i opplevd mestringstro. Derimot viste ansiennitet, og til dels utdanning, en positiv og signifikant sammenheng med mestringstro. Ledere med en mastergrad i ledelse rapporterte høyere mestringstro enn de uten, og lengre ansiennitet var den sterkeste indikatoren for høyere mestringstro.
Funnene understreker betydningen av erfaring og utdanning for å styrke mestringstro blant ledere. Studien konkluderer med at bedre tilrettelegging for bruk av nyvunnet kompetanse, samt støtte gjennom mentorordninger, kan bidra til å øke mestringstroen blant førstelinjeledere. Dette kan igjen ha positive implikasjoner for rekruttering, turnover og kvaliteten på tjenestene i helse- og omsorgssektoren
Att närma sig sociomateriell komplexitet i yrkesdidaktiken med en känsla av sammanhang
No full textA complex, vocational school-based teaching practice with dual roles and contexts places demands on vocational teaching and the teaching materials involved. One of the challenges for vocational teachers is to teach with responsiveness to changes in working life. This study explores how vocational teachers enact and reflect on their sociomaterial teaching practice to enhance aspects of their student\u27s sense of coherence (SOC). Data includes observations and interviews with three vocational teachers, representing three different vocational programs in Sweden. In the analysis three themes are highlighted: i) Materials, ii) Connections to working life, and iii) Human relations and interaction. Findings show how applying SOC is understood as a way to navigate a sociomaterial complexity, here and now, in the vocational teaching practice. The paper contributes to a discussion on how vocational teachers constitute teaching materials from a wide range of materials. Contributions include increased knowledge about teaching materials in the vocational teaching practice
I gränslandet mellan yrkesdidaktik och specialpedagogik: Specialyrkesdidaktiska lärdomar från finländsk yrkesutbildning
Full text linkVocational teachers often face challenging teaching situations because vocational education groups include a large heterogeneity among students regarding their learning abilities, experiences, interests, and ambitions. This study focuses on the didactic aspects of teaching and the solutions that vocational teachers use when working with students with special educational needs. The article introduces the concept of special vocational didactics, a combination of vocational didactics and special education. Hiim and Hippe\u27s (2022) didactic relational model serves as the study\u27s theoretical perspective.
Data was collected through focus group discussions at a Finland-Swedish vocational educator. Three different groups with a total of 14 vocational teachers participated in the data collection. The data was analyzed using directed content analysis (Hsieh & Shannon, 2005). The results reveal a consensus among vocational teachers that all students need to meet the minimum goals regarding vocational knowledge. To achieve these goals, vocational teachers use a variety of special vocational didactic solutions at structural, group, and individual levels. Challenges also exist in the field. At the structural level, for example, vocational teachers prefer to collaborate with other staff to provide student support and would like to collaborate more than is currently practically and resource-wise possible. At the group level, teachers offer students structural support to help them understand the demands and expectations in their studies, thereby facilitating student learning. Large groups and groups with students who have vastly different levels of knowledge and experience are highlighted as particularly challenging. At the individual level, it is shown how vocational teachers meet students\u27 needs for support by individualizing tasks. The central results are discussed, and development opportunities and challenges are highlighted.Yrkeslärare står ofta inför en utmanande undervisningssituation eftersom yrkesutbildningens undervisningsgrupper inkluderar en stor heterogenitet bland de studerande med avseende på såväl studerandes inlärningsförmåga och erfarenheter som intressen och ambitioner. I föreliggande studie sätts fokus på de didaktiska aspekterna av undervisningen och de lösningar som yrkeslärare använder sig av i mötet med studerande som behöver stöd i studierna. I artikeln introduceras begreppet specialyrkesdidaktik, en kombination av yrkesdidaktik och specialpedagogik. Hiim och Hippes (2022) didaktiska relationsmodell fungerar som studiens teoretiska perspektiv.
Data samlades in genom fokusgruppsdiskussioner hos en finlandssvensk yrkesutbildare. Tre olika grupper med totalt 14 yrkeslärare deltog i datainsamlingen. Data har analyserats med hjälp av riktad innehållsanalys (Hsieh & Shannon, 2005). I resultaten framkommer en enighet bland yrkeslärarna om att alla studerande behöver nå upp till minimimål gällande de yrkesmässiga kunskaperna. För att nå dessa mål använder sig yrkeslärarna av varierade specialyrkesdidaktiska lösningar på struktur-, grupp och individnivå. Även utmaningar förekommer. På strukturnivå framkommer exempelvis att yrkeslärarna gärna samarbetar med övrig personal för att kunna erbjuda studerande stöd och att de gärna skulle samarbeta i större utsträckning än vad som i nuläget är praktiskt och resursmässigt möjligt. På gruppnivå identifieras bland annat hur lärarna erbjuder studerande ett strukturstöd för att studerande ska få översikt över krav och förväntningar i studierna och på så sätt tillrättalägger för studerandes lärande. Stora grupper och grupper med studerande som har kunnande och erfarenheter på väldigt olika nivå lyfts fram som särskilt utmanande. På individnivå framkommer exempelvis hur yrkeslärarna möter studerandes behov av stöd genom individualisering av uppgifter. De centrala resultaten diskuteras och utvecklingsmöjligheter samt utmaningar lyfts fram.Yrkeslärare står ofta inför en utmanade undervisningssituation i och med att yrkesutbildningens undervisningsgrupper inkluderar en stor heterogenitet bland de studerande med avseende på såväl studerandes inlärningsförmåga och erfarenheter som intressen och ambitioner. I föreliggande studiesätts fokus på de didaktiska aspekterna av undervisningen och de lösningar som yrkeslärare använder sig av i mötet med studerande som behöver stöd i studierna. I artikeln introduceras begreppet specialyrkesdidaktik, en kombination av yrkesdidaktik och specialpedagogik. Hiim och Hippes (2022) didaktiska relationsmodell fungerar som studiens teoretiska perspektiv.
Data samlades in genom fokusgruppsdiskussioner hon en finlandssvensk yrkesutbildare. Tre olika grupper med totalt 14 yrkeslärare deltog i datainsamlingen. Data har analyserat med hjälp av riktad innehållsanalys (Hsieh & Shannon, 2005). I resultaten framkommer en enighet bland yrkeslärarna om att alla studerande behöver nå upp till minimimål gällande de yrkesmässiga kunskaperna. För att nå dessa mål använder sig yrkeslärarna av en mångfald av specialyrkesdidaktiska lösningar på struktur-, grupp och individnivå. Även utmaningar förekommer. På strukturnivå framkommer exempelvis att yrkeslärarna gärna samarbetar med övrig personal för att kunna erbjuda studerande stöd och att de gärna skulle samarbeta i större utsträckning än vad som i nuläget är praktiskt och resursmässigt möjligt. På gruppnivå identifieras bland annat hur lärarna erbjuder studerande ett strukturstöd för att studerande ska få översikt över krav och förväntningar i studierna och på så sätt tillrättalägger för studerandes lärande. Stora grupper och grupper med studerande som har kunnande och erfarenheter på väldigt olika nivå lyfts fram som särskilt utmanande. På individnivå framkommer exempelvis hur yrkeslärarna möter studerandes behov av stöd genom individualisering av uppgifter. De centrala resultaten diskuteras och utvecklingsmöjligheter samt utmaningar lyfts fram
Från output till input: Strategier och förväntningar kring en förändrade fördelningsmodell i högre utbildning
Full text linkThis study examines the effects of changed resource allocation models for research funding at two faculties at a Swedish higher education institution. Previously, resources have been allocated based on performance-based indicators such as external research funding and publications, which has strengthened competition and differences between departments. The new model entails a shift from output- to input-oriented management, where grants are instead allocated based on the number of permanently employed researchers and lecturers. Through a qualitative analysis of 24 interviews with faculty, department heads and economists, the study highlights how this change affects strategic decisions, governance and the academic environment. The results show that respondents believe that the new models will increase predictability and enable long-term strategic planning, but at the same time raise questions about research incentives and academic excellence. The study contributes by presenting empirical examples of the handling of consequences of a governance on the output side and analysing the reasoning around changed governance.Denna studie undersöker effekterna av förändrade resursfördelningsmodeller för forskningsfinansiering vid två fakulteter vid ett svenskt lärosäte. Tidigare har resurser fördelats utifrån prestationsbaserade indikatorer såsom externa forskningsmedel och publikationer, vilket har förstärkt konkurrens och skillnader mellan institutioner. Den nya modellen innebär en förskjutning från output- till input-orienterad styrning, där anslag i stället allokeras baserat på antalet tillsvidareanställda forskare och lärare. Genom en kvalitativ analys av 24 intervjuer med fakultets-, institutionsledare och ekonomer, belyser studien hur denna förändring påverkar strategiska beslut, styrning och den akademiska miljön. Resultaten visar att respondenterna tror att de nya modellerna kommer öka förutsägbarheten och möjliggöra långsiktig strategisk planering, men samtidigt väcker förändringen av modellerna frågor om forskningsincitament och akademisk excellens. Studien bidrar genom att presentera empiriska exempel, på resonemang gällande konsekvenser av en styrning på output-sidan, och övervägande vid en förändring av styrning mot input-sidan
Om å selge på Finn.no: Flanere blant ting og skrift
Full text linkThis essay explores the notion of the superfluous, the act of writing, and the composition of academic texts. At its core stands the German philosopher Walter Benjamin (1892–1940), whose thought provides a guiding light throughout the work.
The superfluous is represented by objects listed for sale on the digital marketplace Finn.no. Among them: an old typewriter, herbarium sheets dated 1920, and a collection of bottle caps from the 1980s. The dialogue between these seemingly trivial items and Benjamin’s writings serves to illuminate how value is ascribed to things – and how shifts in perspective can transform our understanding of them. The essay adopts the ideal of the flâneur – one who observes the world with casual attentiveness, moving through it without a fixed route or destination.
Photo: Ingvard Bråten
A central aim of this text is to explore the possibilities of academic writing beyond conventional formats, particularly the IMRAD structure. Rather than bending the content to fit a predefined form, the form of the essay has been shaped by its content. In this way, the text operates on two levels: it reflects on dealing with the superfluous at the digital marketplace, while simultaneously experimenting with how academic writing itself can be composed.
Dette essayet handler om overflødige ting, det handler om skrift og det handler om å skrive en akademisk tekst. Den tyske filosofen Walter Benjamin (1892-1940) står sentralt for å belyse arbeidet.
De overflødige tingene er lagt ut for salg på den digitale markedsplassen Finn.no. Blant tingene som er solgt er en gammel skrivemaskin, ark fra et herbarium anno 1920 og en samling av flaskekorker fra 1980-tallet. Vekslingen mellom tingene som er lagt ut for salg og Benjamin sine skrifter illustrerer hvordan vi vurderer ting ulikt og hvordan forskjellige tilnærminger og ulike ståsted kan endre vår forståelse. Idealet for min tilnærming er flanørens, en som sorgløst kan betrakte noe før en kan gå videre, uten at reisens rute eller endepunkt er bestemt.
Det er en målsetnng for dette tekstarbeidet å utforske mulighetsrommet for akademiske tekster og utfordre den tradisjonelle IMRAD-strukturen. Teksten er gitt en form som søker å tilpasse seg innhold, framfor å la innholdet tilpasse seg en gitt form. Essayet opererer slik sett på to nivåer. Det handler om å selge på den digitale markedsplassen, med fokus på skrift (innholdet), samtidig som en utforsker hvordan teksten kan bygges opp rundt dette (formen).
Foto: Ingvard Bråten