ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Remote Work and the Psychosocial Work Environment: The Role of Contact
Get PDFRemote work is fundamentally changing the organization of work, replacing the physical work environment of the office and creating a spatial distance between colleagues. This article inves-tigates the relationship between remote work frequency and three aspects of the psychosocial work environment (quantitative job demands, control, and social support) and to which extent the relationship is mediated by the frequency of contact with supervisors and co-workers. The Norlife Remote Work - Longitudinal Study (NorRemo-LS) of Norwegian employees (n = 2553) across four waves between February 2021 and September 2022 is analyzed using general structural equation modeling (GSEM).The results show that the extent of remote work is associated with increased schedule control. Remote work may diminish employee control and increase quantitative job demands if employees have less frequent contact with their supervisor. Less frequent contact with co-workers not only entails lower job control and less social support but also lower quantitative demands.publishedVersio
Autonomous Robot Navigation Using Deep Reinforcement Learning in Office Environments
Get PDFAutonomous mobile robots are increasingly being tasked with performing complex logistics operations in environments characterized by unpredictable layouts, dynamic obstacles, and limited infrastructure. In such settings—typified by modern warehouses and distribution centers—robots must navigate reliably and efficiently without relying on premapped routes, fixed waypoints, or extensive human oversight. This thesis explores whether deep reinforcement learning (RL) can serve as a fully standalone navigation paradigm, replacing both global planners and hand-crafted heuristics, by enabling an omnidirectional robot to discover robust navigation strategies solely through sensorimotor interaction.
We formulate the navigation problem as a Markov Decision Process in which the robot’s observations consist of 2D LiDAR sector readings, odometry-derived pose and velocity estimates, and the relative direction to its goal. Actions are continuous linear and angular velocity commands, permitting fine-grained control essential for maneuvering through narrow corridors and around obstacles. A dense, composite reward function is designed to simultaneously encourage progress toward intermediate subgoals and the final destination, penalize collisions and unsafe proximities, discourage inefficient motions (e.g., reversing or excessive turning), and grant substantial bonuses upon subgoal or final goal attainment. No external maps, cost-maps, or path planners inform the learning process—every aspect of navigation strategy emerges from this reward-driven exploration.
Two state-of-the-art continuous-control RL algorithms are implemented and rigorously compared. Proximal Policy Optimization (PPO) offers on-policy stability through a clipped surrogate objective and entropy regularization, while Deep Deterministic Policy Gradient (DDPG) employs an off-policy replay buffer augmented by an elite-sampling mechanism and Ornstein–Uhlenbeck exploration noise for sample-efficient learning. Both agents are trained in a custom Gazebo–ROS2 simulation that mimics warehouse-like environments with randomized obstacle placements for each episode. The goal position remained fixed within each training run; for any new target location, the agent was re-initialized and trained anew.
Experimental results demonstrate that DDPG rapidly converges to high-performance policies, achieving over 95% success on three distinct goal scenarios—including long, multi-turn detours and tight hallway passages—within 60 to 80 episodes. Its deterministic actor and replay-based learning enable the robot to recall and refine successful navigation trajectories, yielding smooth, direct paths and minimal collisions. PPO, by contrast, exhibits greater training stability but slower convergence: it ultimately succeeds in simpler corridor tasks yet fails to generalize to the most complex, multi-turn goal within 100 episodes, often becoming trapped or oscillating at tight corners due to its stochastic policy updates and shorter effective horizon.
These findings confirm that—and delineate how—deep reinforcement learning can alone produce robust, map-free navigation behaviors in dynamic, unstructured environments using minimal sensor inputs. We identify key factors underpinning this success, including reward shaping, algorithmic exploration strategies, and sensor abstraction via LiDAR sectorization. Finally, we discuss the remaining challenges for real-world deployment—such as sensor noise, dynamic obstacles, and sim-to-real transfer—and propose future directions involving memory-augmented policies, hybrid planning integrations, and richer sensor fusion to further enhance autonomy and reliability in practical applications
Samarbeid under press: Institusjonell samhandling mellom Oslo Krisesenter og offentlige etater før, under og etter COVID-19
Get PDFVold i nære relasjoner utgjør et alvorlig samfunnsproblem som stiller store krav til effektiv samhandling mellom ulike offentlige aktører. Denne masteroppgaven undersøker hvordan samarbeidet mellom Oslo Krisesenter og sentrale aktører som politi, NAV, barnevernet og helsevesenet har utviklet seg i perioden før, under og etter COVID-19-pandemien. Gjennom en dokumentanalyse av årsrapporter, samarbeidsavtaler og offentlige utredninger fra 2018 til 2023, analyseres hvordan pandemien påvirket samarbeidsstrukturene. Analysen fokuserer på fire temaer: formalisering av samarbeid, informasjonsflyt og kommunikasjon, ressursbruk og kapasitetsutfordringer, samt tverretatlig koordinering.
Funnene viser at pandemien førte til en økt digitalisering av hjelpetjenestene, med innføring av nye digitale møteplattformer og hjelpelinjer. Samarbeidet med NAV, helsevesenet og politiet ble styrket gjennom bedre risikovurderinger og raskere samhandling, selv om enkelte kommunikasjonsutfordringer vedvarte. Videre ble samarbeidet i økende grad formalisert gjennom nye avtaler og standardiserte rutiner, noe som bidro til en mer koordinert innsats for å beskytte voldsutsatte. Oppgaven konkluderer med at pandemien, til tross for store utfordringer, har ført til varige endringer i måten Oslo Krisesenter samhandler med andre aktører på, med potensielt positive effekter for fremtidig krisehåndtering
Kunnskap og kompetanser for en bærekraftig fremtid: En innholdsanalyse av bærekraftig utvikling i norske lærebøker for samfunnsfag på 7.trinn
Get PDFSammendrag
Denne masteroppgaven undersøker hvordan to lærebøker i samfunnsfag på 7. trinn, Arena 7
og Refleks 7, tilrettelegger for utvikling av kunnskap og kompetanser for bærekraftig
utvikling (BU). Studien bygger på en kvalitativ innholdsanalyse av lærebøkene og
lærerveiledningene, og benytter et egendefinert analyseverktøy utviklet med utgangspunkt i
teoretiske og empiriske perspektiver på bærekraftdimensjonene og -kompetanser.
Bærekraftkompetanser som systemtenkning, kritisk tekning, fremtidstenkning, kreativitet,
bærekraftverdier og handlingsevne på ulik nivåer er essensielle for å møte de komplekse
bærekraftsutfordringene (Bianchi et al., 2022). En målsetting med prosjektet har vært å lage
oversikt over bærekraftkompetanser som blir ansett som viktige i utdanning for bærekraftig
utvikling (UBU). Kompetansebegrepet er forstått som en sammensatt begrepet av kunnskap,
ferdighet og holdninger. Problemstillingen lyder derfor som følger: «Hvordan tilrettelegger to
lærebøker i samfunnsfag på 7. trinn for elevenes kunnskaper, ferdigheter og holdninger
knyttet til bærekraftig utvikling?».
Analysen viser at begge lærebøkene inkluderer de tre dimensjonene av bærekraftig utvikling
(Verdenskommisjonen, 1987), men med ulik vektlegging. Arena 7 fremhever
miljødimensjonen gjennom geografiske og historiske fortellinger, mens Refleks 7 gir en mer
balansert og eksplisitt fremstilling av dimensjonene.
Lærebøkene legger til rette for utvikling av flere bærekraftkompetanser, særlig system- og
kritisk tenkning, fremtidstenkning, verdibevissthet og handlekompetanse. De stimulerer til
refleksjon og etisk bevissthet, men har begrenset fokus på politisk handlingskompetanse og
samfunnskritiske perspektiver. Begge formidler i stor grad et systembevarende syn, hvor
løsninger på bærekraftsutfordringer knyttes til grønn teknologi og individuell adferdsendring,
framfor transformativ samfunnsomstilling og alternative modeller.
Oppsummert viser studien at Arena 7 og Refleks 7 har potensial til å fremme elevers
kunnskap og bærekraftkompetanser, men i hovedsak innenfor rammene av økologisk
modernisering. Et større fokus på systemkritikk og elevenes rolle som politiske aktører vil
kunne styrke lærebøkenes bidrag til en mer transformativ og handlingsorientert
bærekraftsundervisning
Exploring Play in Pediatric Palliative Care: A Scoping Review of Play Among Children Living With Life-Limiting and Life-Threatening Conditions
Get PDFAbstract:
Background: Children with life-limiting (LL) and life-threatening (LT) conditions often face reduced opportunities for play, despite its vital role in supporting coping, autonomy, emotional expression, and a sense of normalcy. Frequently overlooked in medical settings, play is a fundamental aspect of childhood. However, medical interventions commonly restrict or disrupt play. A holistic pediatric palliative care (PPC) approach should enhance quality of life (QoL) by addressing not only medical needs but also the broader psychosocial needs of children and families, including access to play. This scoping review aimed to explore existing research on play in the context of children living with LL/LT conditions.
Methods: A scoping review following the six-step approach of Arksey and O’Malley was undertaken. We searched six electronic databases to identify studies focusing on play in the context of LL/LT conditions in childhood. Inspired by content analysis by Ringnes & Thørrisen, we identified key categories relating to children living with LL/LT conditions and play.
Results: Seven reports were included. Six categories were identified: 1) Impact of play on children´s well-being, 2) Condition-related limitations on play participation, 3) Environment and equipment in play, 4) Social dynamics of play and play companions, 5) Facilitating and supporting play, and 6) Digital devices in play.
Conclusion: This scoping review identified seven reports on play in children with LL/LT conditions. Play supported well-being through emotional relief, normalcy, and communication. Most research focused on hospitals, though caregivers highlighted the need for play at home. Children valued any engaged playmate, including healthcare staff. Despite its importance, play remains under-researched, especially for children with complex needs. Future research should broaden the diagnostic scope and explore integration of play beyond hospital settings.
Keywords: Pediatric palliative care (PPC), play, well-being
Word count: 16 61
Kognitiv stimuleringsterapi (KST) til hjemmeboende personer med demens. En kvalitativ studie med sju gruppedeltakere.
Get PDFSammendrag:
Bakgrunn: Temaet i denne studien er kognitiv stimuleringsterapi (KST), en evidensbasert psykososial behandlingsmetode tilpasset personer med demens i mild til moderat fase. Sju hjemmeboende personer med demens som deltok i en KST-gruppe i regi av kommunal helsetjeneste ble intervjuet.
Formål: Å undersøke hvilken betydning deltakelse i en KST-gruppe kan ha for personer med demens og utforske deres opplevelser med KST som et behandlingstilbud. I tillegg sette søkelys på hva som skal til for å etablere en KST-gruppe i en kommunal kontekst.
Metode: Deltakende observasjoner og to gruppeintervjuer ble gjennomført. Funn fra observasjoner og intervjuer ble analysert med refleksiv tematisk analyse etter Braun og Clarkes modell i seks faser. Resultatene er knyttet til kjernebegrepene i aktivitetsvitenskapen; being, doing, becoming og belonging. Dette var en måte å belyse kontekstuelle og sosiokulturelle aspekter ved behandlingstilbudet.
Resultater: Deltakerne opplevde KST-sesjonene som engasjerende og interessante. De trivdes i gruppa og deltakelse medførte en følelse av gjensidig forståelse og tilhørighet. KST- gruppa ble utfordret av gruppelederne til å utføre varierte aktiviteter og samtidig var det mulig å dele erfaringer om livet før og etter demensdiagnosen. Dette virket positivt på selvfølelsen. Studien identifiserte flere kontekstuelle suksessfaktorer for etablering av en KST-gruppe. Disse var ledelsesforankring, egnede lokaler, motiverte deltakere, engasjerte pårørende og kompetente gruppeledere.
Konklusjon: Denne studien viser at deltakelse i en KST-gruppe ledet av kompetente gruppeledere synes å være betydningsfullt for hjemmeboende personer med demens (being). Dette fordi gruppedeltakerne tilbys en møteplass der de kan gjøre terapeutiske aktiviteter (doing), som har til hensikt å redusere symptomene ved demens, og i tillegg gir muligheter for støtte mellom likepersoner (belonging). Slik kan KST åpne opp for bearbeiding av utfordrende følelser som oppstår med å leve med demenssykdom (becoming). Deltakerne i denne studien opplevde KST som et meningsfullt behandlingstilbud det var verdt å delta i, og ansatte erfarte at det var både givende og mulig å drifte gruppa som et lavterskeltilbud.
Stikkord: Psykososial intervensjon, dagaktivitetssenter, aktivitet, aktivitetsvitenskap, egenverd
Decolonizing Language in Ghanaian schools: An Empirical Study of the Language in education Policy and its Implementation in the Northern Region of Ghana.
Get PDFColonialism changed the educational systems in Africa so tremendously that even today, foreign languages are given more importance than the native tongue in those systems. Despite gaining independence decades ago, Ghana still uses English as the primary language of instruction. As a result, this presence of English overshadows the rich variety of native languages in Ghana. The study aims to investigate the huge policy-practice paradox in Ghana's Northern Region. In particular, the research center focuses on the implementation of the National Accelerated Literacy Program (NALAP) that aims to promote literacy in the mother tongue apart from the acquisition of English.
The study uses a sequential explanatory mixed-methods approach to capture the voices of teachers, parents, officials, and legislators. The approach calls for surveys, interviews, focus groups, and methods of document analysis. It makes a difficult point clearer: the existence of laws protecting the place of indigenous languages in early education does not equate to the reality. The standstill of notable increase can thus be explained by the lack of resources, the poor preparation of instructors, the community’s belief that success only comes through English and changing aims of government.
Still, the studies also show a faint hope. When classes are taught in the mother tongue of the students, this will always happen in situations where communities participate, teachers are supported, and policies are consistently accompanied by actions. According to children, the benefits are better learning, a stronger identity, and more confidence. The result of this study shows that the language must be reframed as one of empowerment, belongingness, and national pride, rather than merely changing the curriculum in decolonizing education.
This study contributes to the broader dialogue on decolonization by demonstrating that educational language policies must go beyond symbolic significance and consider languages’ material functions. Making it possible for the right to educate our children in the tongues of their forebears essential for Ghana. More so for a number of other countries like Ghana which have been colonised. This not only aims at providing a more valuable education, but also at reaching a greater sense of freedom
Ofte er det ikke et valg, men heller et savn av noe En kvalitativ studie av familieterapeuters erfaringer og rolle i sosialfaglig arbeid med minoritetsfamilier der deres sønner er involvert i kriminelle miljøer
Get PDFSAMMENDRAG
Denne masteroppgaven løfter fram familieterapeuter sine erfaringer og rolle i møte med minoritetsfamilier der deres sønner er involvert i kriminelle miljøer. Problemstillingen som undersøkes er følgende: «Hvilke erfaringer har familieterapeuter i arbeid med minoritetsfamilier, der deres ungdom er involvert i kriminelle miljøer, og hvilken rolle har terapeutene i veiledning av disse familiene?». Studien har hatt som formål å undersøke familieterapeutenes erfaringer i møte med minoritetsetniske familier som er preget av kriminalitet og kulturelle forskjeller.
Ut ifra det kvalitative metodevalget er det gjennomført semistrukturerte dybdeintervjuer med fem familieterapeuter. Studien er forankret i teorier om makt, familieterapeutiske perspektiver og tilhørighet. Det teoretiske rammeverket belyser hvordan familieterapeuters rolle og forståelse formes av både individets og samfunnets kontekst.
Funnene i studien indikerer at familieterapeuter ofte befinner seg i et spenn mellom å anerkjenne foreldrene som kompetente omsorgspersoner. Samtidig som de har et mandat som utfører veiledning av foreldre eller familier med negative familiemønstre. Terapeutene løfter fram sine erfaringer knyttet til at de gjennom sin rolle opplever at arbeidet er preget av en maktassymmetri. De vektlegger klasseskiller som en viktig faktor i forståelsen av minoritetsfamilienes forutsetninger for å imøtekomme middelklassens standarder for godt foreldreskap. I tillegg indikerer funnene at strukturelle forhold som sosial, kulturell og økonomisk kapital kan skape fallgruver i forventningene som stilles til foreldrene. Det tas i liten grad hensyn til deres begrensede forutsetninger for å oppfylle disse forventningene. Samtidig viser studien at familieterapeuter må være bevisste både sin faglige rolle og posisjon i møte med minoritetsfamilier. En helhetlig og systemisk forståelse er avgjørende for å kunne bidra til reell endring og støtte i møte med minoritetsfamiliene
Elevens opplevelse av skolevegring
Get PDFSom siste del av masterforløpet for Grunnskolelærerutdanningen 1-7 har vi i løpet av denne våren utført vårt masterprosjekt i emnet spesialpedagogikk. Det overordnede temaet for vår masteroppgave er problematikken knyttet til skolevegring. I den forbindelse har vi forsøkt å besvare følgende problemstilling: «Hvilke faktorer rapporterer elever med skolevegring som påvirkende for deres vansker?». I forsøket på å besvare den har vi gjennomført en kvantitativ digital spørreundersøkelse. Vi henvendte oss til foresatte i en lukket facebook-gruppe for å rekruttere elever i grunnskolen (1.-7.trinn).
Videre har vi analysert resultatene, og fremstilt funnene grafisk. Dette dannet grunnlaget for oppgavens diskusjon, hvor vi har drøftet funnene opp mot relevant faglitteratur. Det teoretiske rammeverket tar utgangspunkt i hva tidligere forskning fremhever som påvirkende faktorer til skolevegring, både på nasjonal basis, men også internasjonal.
Hovedfunnene i vår studie peker mot at relasjoner i skolen er av særlig betydning for elever med skolevegring. Dette gjaldt både for lærer-elev-relasjonen og elev-elev-relasjonen. I det følgende kommer det også frem at lav opplevelse av mestring, høy forekomst av mobbing og emosjonelle vansker viser seg som påvirkende faktorer til skolevegring blant våre deltagere. Til tross for at faglitteraturen vektlegger forhold i hjemmet som en betydelig risikofaktor for utviklingen av skolevegring, synliggjør resultatene fra vår undersøkelse til at det nødvendigvis ikke alltid er tilfellet. Samlet sett samsvarer resultatene fra vår studie i stor grad med det faglitteraturen viser til
NÅR TEKNOLOGI MØTER PROFESJONSGRENSER: DIGITAL HJEMMEOPPFØLGING SOM ORGANISATORISK ENDRINGSPROSJEKT En casestudie ved Oslo universitetssykehus
Get PDFDigital hjemmeoppfølging (DHO) representerer et sentralt tiltak i digitaliseringen av
helsesektoren, og medfører endringer i etablerte praksiser, profesjonelle roller og
maktforhold. Denne studien undersøker hvordan ulike profesjonsgrupper ved Oslo
Universitetssykehus (OUS) opplever implementeringen av DHO, med særlig fokus på relasjonelle forhold, aktørinvolvering og motstand mot endring. Problemstillingen er: «Hvordan opplever ulike profesjonsgrupper implementeringen av digital hjemmeoppfølging ved Oslo Universitetssykehus, og hvilke former for motstand oppstår i denne prosessen?»
Studien er gjennomført som en kvalitativ casestudie basert på dybdeintervjuer med ansatte fra ulike profesjoner og poliklinikker som er involvert i DHO-implementeringen. Dataene er analysert tematisk for å avdekke sentrale mønstre og utfordringer knyttet til implementeringsprosessen. Analysen viser at motstand mot DHO i stor grad springer ut av opplevde maktforskyvninger, endrede profesjonsroller og manglende medvirkning i beslutningsprosesser. Motstanden handler ikke primært om teknologisk skepsis, men om organisatoriske og profesjonelle omveltninger som utfordrer etablerte arbeidsmåter og autonomi. Videre fremheves viktigheten av aktiv brukerinvolvering og samskaping mellom profesjoner for å bygge tillit og legitimitet rundt innovasjonen. Teknologien må sees som en del av en kontinuerlig utviklingsprosess som krever både organisatoriske og sosiale tilpasninger for å lykkes.
Funnene viser at DHO medfører endringer i arbeidsmetodene til både leger og sykepleiere. Legene uttrykker skepsis knyttet til ansvar, autonomi og faglig skjønn, mens sykepleierne istørre grad fremhever økt pasientkontakt og ansvar som positive aspekter. Manglende involvering i tjenesteutviklingen og uklare ansvarsforhold bidrar til motstand og usikkerhet, samtidig som det finnes et uutnyttet potensial for innovasjon og bedre samhandling.
Oppgaven konkluderer med at vellykket implementering av DHO krever reell
brukerinvolvering, tydelig rolleavklaring og en helhetlig forståelse av hvordan teknologien påvirker arbeidsoppgaver, profesjonsroller og maktbalanser. For å håndtere motstand og sikre varig forankring, må ansatte tas med i utvikling og innføring av tjenesten. Dette forutsetter ikke bare teknisk tilrettelegging, men også en kulturell og organisatorisk tilpasning i helsetjenesten