Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Welfare Effects of Pension Reforms
Full text linkThis paper investigates the welfare effects of two types of pension reforms aimed at addressing challenges due
to aging populations. The study uses a framework by Kolsrud et al. (2024), decomposing welfare into consump tion smoothing and fiscal externality effects. Norwegian administrative data is used to study the welfare effects
of two reforms. The first is a hypothetical budget-neutral reform steepening pension incentives, which rewards
late retirees. The second is the 2011 Norwegian old-age pension flexibility reform. We find that the first (hypo thetical) reform is regressive. Based on consumption differences, such a reform incurs substantial consumption
smoothing costs and results in significant overall welfare costs (0.4–0.5 NOK per 1 NOK transferred), highlighting
the negative welfare impact of heavily penalizing early retirement. Conversely, the 2011 Norwegian old-age pen sion flexibility reform, which lowered the eligibility age (from age 67 to age 62) had a near-zero effect on total
labor supply. Quasi-experimental evidence suggests this reform shifted the consumption distribution upwards
and resulted in welfare gains, estimated at around NOK 138,000 per affected individual
A novel multivariate composite estimator for the Labour Force Survey
Full text linkThis paper introduces a novel multivariate composite estimator for the Labour Force Survey (LFS).
Unlike the univariate composite estimators used in some countries, the multivariate estimator takes
into account the different probabilities of transitioning between labour market categories, such as
employment, unemployment, or non-participation in the labour force. By directly estimating all
categories, it avoids residual determination issues, where one category is estimated as the
difference between the total population and the sum of others. The multivariate approach improves
the accuracy of the population estimates for each category. Additionally, the paper introduces a
method to account for time-varying biases associated with how long the respondents have
participated in the survey, explicitly incorporating wave-specific effects and their evolution over
time
The SSI Recruitment Field Test in Norway: Documentation Report 2024
Full text linkThis report documents the activities carried out by Statistics Norway as part of the WP2.1 SSI
Recruitment Experiment Survey in Norway, under the 2023–2025 Smart Survey Implementation
ESSnet grant. The primary aim of the field test and related activities was to evaluate different
methods for recruiting participants to a smart survey, focusing on the use of telephone interviewers
(CATI) and login solutions with different levels of assumed trust. The survey engaged 1 973
households, testing with and without interviewer-led recruitment in combinations with self reporting via SMS links directly or the national Altinn platform. Additionally, the survey was
supplemented by a Post-Q survey, in-depth interviews with participants and drop-outs, and a
workshop with the telephone interviewers.
The results from the field test indicate that CATI recruitment significantly increased response rates,
nearly doubling participation compared to self-administered modes without interviewers. However,
response rates were notably low among seniors and individuals with lower education levels. The
field test also highlighted the trade-offs between ease of use and security: SMS with hyper link to
survey being the most user-friendly solution, while the Altinn platform the more secure, associated
with greater trust. When interviewers were involved, response rates were similar across the two
login methods. However, in the absence of interviewers, SMS links delivered the highest response
rates compared to Altinn. Response bias tend to increase without interviewers, particularly for
Altinn.
From the user experience of the participants, we learned that the use of app technology and receipt
scanning were well-received, except by the oldest age group, who are less familiar with technology.
The contact strategy effectively legitimized the survey across all age groups, though usability issues
were noted with saving the progressive web application (PWA) on mobile home screens, which
caused uncertainty and may have contributed to survey dropout. When asked, users did not express
a clear preference for login methods, though security measures such as national ID-Porten/BankID
were expected. We also note that telephone interviewers took on a larger role than traditionally, in
verifying authenticity, motivating respondents, and providing support, and were especially
appreciated by seniors.
The interviewers noted that Statistics Norway's strong reputation was a key motivator for
participation. However, the survey’s complexity and high response burden, along with concerns
about security and opening hyperlinks, especially for seniors, negatively impacted completion rates.
Despite the app’s generally high usability, interviewers suggested making the app available in app
store to enhance trust. The multi-channel contact strategy1 proved effective, although respondents
often overlooked information and instructions. Interviewers emphasized that their support was
instrumental in reducing dropouts and that their cohesive, small team structure allowed for efficient
technical support and follow-up. While the back-office system ensured smooth coordination,
improvements to the Service Desk's response time and accuracy were recommended.
Drawing from the field test and the qualitative insights form the users; future surveys should
prioritize maintaining interviewer support and a secure login solution. Additionally, efforts should
continue to simplify survey and enhance application further to ensure participation rates, improve
data quality, and to maintain Statistics Norway’s trust within society
Holdninger til innvandrere og innvandring 2025
Full text linkResultatene fra årets undersøkelse om holdninger til innvandrere og innvandring viser
gjennomgående noe mindre positive holdninger sammenlignet med fjorårets undersøkelse. Også i
fjor var det mindre positive holdninger sammenlignet med året før, og dermed har det vært en
nedgang to år på rad.
Over tid har det imidlertid vært en økning i positive holdninger, som nådde en topp i 2023. Dette var
året etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, og holdningene i undersøkelsen kunne da blant
annet sees som et uttrykk for sympati med ukrainske flyktninger og en vilje til å ta imot dem her i
Norge. Både i 2022 og 2023 var det en langt større andel som ga uttrykk for at de burde bli lettere
for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, sammenlignet med andelen som mente det
burde bli vanskeligere. I årets undersøkelse er det langt flere som mener at det bør bli vanskeligere
heller enn lettere. At holdningene er blitt mindre positive de to siste årene, kan sees på som en
«normalisering», og at holdningene som uttrykkes er på tilnærmet samme nivå som før krigen i
Ukraina.
Til tross for nedgangen de to siste årene, har likevel det store flertallet av respondenter positive
holdninger. De fleste er enige i at innvandrere bidrar positivt i norsk arbeidsliv og til det kulturelle
livet i Norge. Et mindretall mener at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger eller at de
er en kilde til utrygghet. Omtrent like mange er enige som uenige i at innvandrer bør bestrebe seg
på å bli så like nordmenn som mulig. I hele perioden fra 2002 til 2025 har undersøkelsen vist stor
støtte til at innvandrere bør likebehandles i arbeidslivet, og at de bør ha samme muligheter til arbeid
som nordmenn.
Kontakten med innvandrere fortsetter å øke, og et stort flertall har kontakt med innvandrere på én
eller flere arenaer. Kontakten foregår i størst grad på jobb, blant venner og kjente og i nabolaget, og
det er vanlig å ha daglig eller ukentlig kontakt. De fleste vurderer denne kontakten med innvandrere
som hovedsakelig positiv.
Holdninger til innvandrere og innvandring varierer etter bakgrunnskjennetegn ved respondentene,
som kjønn, alder, utdanning etc. Over tid er sammenhengen mellom disse bakgrunnsfaktorene og
holdninger nokså stabile. Kvinner, yngre og studenter er ofte mer positive enn menn, eldre,
trygdede og pensjonister. I tidligere undersøkelser har vi sett at menn har vært mer positive enn
kvinner når det gjelder spørsmål om innvandrere i arbeidslivet. I årets undersøkelse ser vi derimot
at menn er noe mindre positive enn tidligere, og at kvinner uttrykker mer positive holdninger også
på dette området.
De klareste sammenhengene ser vi mellom holdninger og graden av kontakt og utdanningsnivå.
Disse kjennetegnene synes også å være viktige bakenforliggende faktorer for en del av forskjellene
vi ser for andre kjennetegn.
Bruttoutvalget til denne undersøkelsen er trukket for å så langt som mulig gi et statistisk
representativt utvalg av målpopulasjonen. På grunn av frafall kan det oppstå skjevheter i
nettoutvalget. Dette kompenseres ved å bruke frafallsvekter basert på kjønn, alder og utdanning.
Kapittel 2 gir en nærmere beskrivelse av datagrunnlaget. I kapittel 3 ser vi på noen hendelser og
utviklingstrender i samfunnet som kan tenkes å påvirke holdninger til innvandrere og innvandring i
årets undersøkelse. Kapittel 4 presenterer hovedresultater fra undersøkelsen, med vekt på de
langsiktige endringene som har skjedd i perioden fra 2002 til 2025. I kapittel 5 tar vi for oss
endringer fra i fjor, med fokus på de endringene som er statistisk signifikante. I kapittel 6 ser vi
nærmere på holdninger etter bakgrunnskjennemerker ved respondentene. Her ser vi både på
bivariate og multivariate sammenhenger
Hvordan går det med voksne i grunnskoleopplæring? En undersøkelse av progresjonen fra et skoleår til det neste
Full text linkDenne rapporten kartlegger voksne i grunnskoleopplæring i skoleåret 2022/2023 og undersøker hva
som kjennetegner deltakerne som viser progresjon og overgang til videregående opplæring og
arbeid året etter.
Grunnlaget er den individbaserte statistikken over voksne i grunnskoleopplæring som ble publisert
for første gang i mars 2024. Den viser at 8 150 personer deltok i grunnskoleopplæring for voksne i
skoleåret 2022/2023, etter en innrapportering fra alle landets kommuner og opplæringssentre med
ansvar for grunnskoleopplæring for voksne.
Syv av ti var kvinner med innvandrerbakgrunn. De resterende var hovedsakelig menn med
innvandrerbakgrunn. Åtte av ti deltakere var i alderen 20 til 49 år, men de kvinnelige deltakerne
hadde en høyere gjennomsnittsalder enn mennene. Majoriteten hadde bodd i Norge i mindre enn
10 år, hvor 3 år var den vanligste botiden.
Mange deltakere kommer fra land som kan tilsi at de har kommet til Norge som flyktninger. Tre av ti
deltakere var fra Syria, og Syria hadde dessuten den jevneste kjønnsbalansen blant de 15 vanligste
landbakgrunnene. Kongo, Eritrea og Afghanistan var også blant de tre vanligste landbakgrunnene.
Relativt få av deltakerne kommer fra Ukraina sammenlignet med hvor mange flyktninger som har
kommet til Norge fra Ukraina de siste årene.
Omtrent halvparten av deltakerne var fortsatt i grunnskoleopplæring skoleåret etter. Deltakere fra
Sør-Sudan var gruppen som i størst grad fortsatt gikk i grunnskoleopplæring, mens deltakere fra
Ukraina var gruppen som i størst grad ikke lenger gikk i grunnskoleopplæring etter ett år.
Syv av ti av de som har gått i modulstrukturert opplæring over de to skoleårene hadde progresjon
fra det ene året til det andre. Spesielt alderen på deltakerne kan se ut til å ha tydelig sammenheng
med progresjonen fra en modul til den neste. En større andel av deltakerne i grunnskoleopplæring
som samtidig var registrert som deltakere i introduksjonsprogrammet hadde progresjon fra det ene
skoleåret til det andre, sammenlignet med hele populasjonen.
Av de som fullførte modul 4 skoleåret 2022/2023 var omtrent halvparten av dem registrert i
videregående opplæring høsten etter. Hele ni av ti deltakere i alderen 16 til 19 år i denne gruppen
begynte i videregående skole etter fullføring av modul 4, mens det samme gjaldt for under
halvparten av deltakerne i aldersgruppene over 30 år. Blant de fem vanligste landbakgrunnene, var
det deltakere med landbakgrunn fra Kongo som hadde den høyeste andelen i videregående skole
etter fullføring av modul 4, mens den laveste andelen hadde deltakere fra Somalia.
Av 8 150 deltakere i grunnskoleopplæring for voksne i skoleåret 2022/2023, var det 2 599 som ikke
fortsatt var i grunnskole eller videregående opplæring. Av deltakerne som ikke var i opplæring, var
syv av ti ikke sysselsatte høsten 2023. Det vil si at 1 855 ikke var registrert i jobb eller utdanning ett
år etter grunnskoleopplæring, noe som tilsvarer 23 prosent av alle deltakerne. Det er en
overrepresentasjon av deltakere i aldersgruppen 50 år og eldre som var inaktive ett år etter
deltakelsen i grunnskoleopplæring. Deltakere fra landbakgrunnene Syria og Somalia skiller seg også
ut fra resten av populasjonen i denne sammenhengen.
Det var en større andel av mennene enn kvinnene som var registrert som sysselsatte blant alle
deltakerne i skoleåret 2022/2023. Det var også en større andel av mennene utenfor opplæring
2023/2024 som var sysselsatte sammenlignet med kvinnene. Finnmark var det fylket hvor størst
andel deltakere utenfor opplæring var sysselsatte sammenlignet med resten av landet
Statsstøtte til foretak i vanskeligheter
Full text linkStatsstøtte til foretak i økonomiske vanskeligheter kan bidra til å binde arbeidskraft og kapital i foretak
som ikke er levedyktige på lang sikt. Formålet med denne rapporten er å undersøke betydningen av det
EU-rettslige forbudet mot å yte statsstøtte til «foretak i vanskeligheter» (FIV). Forbudet er ment å hindre
at statsstøtte bidrar til å opprettholde foretak som ikke er levedyktige på lang sikt. Det er imidlertid uklart
om kriteriene i forbudet er egnet til å skille mellom foretak som er i midlertidige vanskeligheter, men som
kan være produktive i framtiden, og foretak som ikke er levedyktige uten statsstøtte.
Denne rapporten dokumenterer omfanget og kjennetegnene til foretak i vanskeligheter, vurderer om
dagens kriterier er godt egnet til å identifisere foretak som er i vedvarende økonomiske vanskeligheter og
undersøker om forbudet fører til at tilskuddsmidler vris mot foretak som gir systematisk lavere gevinster
per krone i støtte.
Samlet sett viser resultatene i denne analysen at forbudet i stor grad forhindrer at foretak med lave
profittmarginer og lav sannsynlighet for overlevelse mottar støtte. Forbudet går imidlertid på bekostning
av en del foretak som er truffet av regelverket, men som kun er i midlertidige økonomiske vansker.
Dersom det er store gevinster ved å subsidiere foretak i midlertidige økonomiske vansker, kan forbudet
være kostbart fordi det vrir støtten vekk fra foretakene der den har størst effekt. Vi finner imidlertid ikke
tegn til at støtte til foretak i vanskeligheter gir større effekter per krone enn støtte til øvrige foretak for de
tilskuddsordningene vi undersøker
Byggekostnadsindeks for veganlegg og kostnadsindeks for drift og vedlikehold av veger. Vektgrunnlag 2025: Dokumentasjon av kostnadsundersøkelsen og vektgrunnlaget
Full text linkIndeksene for veganlegg og drift og vedlikehold av veger er såkalte «input prisindekser», og måler
prisutviklingen på innsatsfaktorene knyttet til produksjon og vedlikehold av veganlegg. Pris endringene på arbeidskraft, maskiner ekskl. fører, transport inkl. fører, materialer, energikilder og
andre kostnader vektes sammen til en indeks. Vektene blir revidert med ca. 15-20 års intervall, sist i
2004.
I forbindelse med oppdatering av vektene, har SSB i nært samarbeid med sentrale aktører i
bransjen, bl.a. Skanska, Veidekke og Mesta, gjennomført en kostnadsundersøkelse. Arbeidet ble
fulgt opp av en referansegruppe med representanter fra Statens Vegvesen (SVV), Entreprenør foreningen – Bygg og Anlegg (EBA), NCC, Bane NOR, Norsk Lastebileier-Forbund (NLF),
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Skanska, Veidekke og Mesta.
Kostnadsfordelingen mellom arbeidsprosessene bygger på anbud og kalkyler for en rekke
veganlegg, prosjektert og bygget i perioden fra 2013 til 2018. Videre blir kostnadsfordelingen
mellom innsatsfaktorene og tilhørende representantvarer basert på gjennomsnittstall fra
entreprenører og underentreprenører. I tillegg benyttes regnskapstall fra både drift- og
byggherresiden i SVV.
Sammenlignet med det gamle vektgrunnlaget for veganlegg, viser undersøkelsens resultater
betydelig reduksjon i maskinenes kostnadsandel. Forholdet mellom vinterdrift av veger og drift
unntatt vinterdrift endres betydelig, i stor grad fordi det er utelukkende vegdriftskontrakter som
ligger til grunn, mens tilleggskontrakter, slik som f.eks. vegoppmerking, rekkverk- og
tunnelvedlikehold, utelates.
Det er gjennomført en rekke endringer knyttet til indeksen for drift og vedlikehold av veger. Blant
annet har delindeksen for vinterdrift av veger blitt plassert under en ny delindeks for drift og
vedlikehold av veger unntatt asfaltering. Videre er en ny delindeks for drift av veger unntatt vinterdrift
innført.
Bransjen i dag preges av et mindre innslag av utførelsesentrepriser sammenliknet med total entrepriser, hvor entreprenør har ansvaret for både utførelsen og prosjektering, enn før. Dette
medfører blant annet høyere funksjonærkostnader nå enn tidligere. Det nye vektgrunnlaget tar
hensyn til endringen ved å skille ut prosjektering som en egen prosess.
Vektgrunnlaget har også blitt utvidet med en rekke nye representantvarer. Varene som ikke lenger
er aktuelle, er faset ut, og nye prisdatakilder er tatt i bruk. Transportkostnadene reguleres nå både
etter SSBs kostnadsindeks for vare- og lastebiltransport og kostnadsindeks for innenriks sjøfart.
SSBs arbeidskraftkostnadsindeks som ligger til grunn for beregning av arbeidskraftkostnadene, er
nå oppdatert med nye komponenter og avgrensinger. Energikildene plasseres nå i egen innsats faktorgruppe, hvor aktuelle representantvarer, både eksisterende og nye, blir samlet.
Videre har elementærindeksberegningen blitt endret fra Carli til Jevons formel
Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet 2005-2021
Full text linkIntroduksjonsordningen, som ble innført i 2004, omfatter både introduksjonsprogrammet og
introduksjonsstønaden. Ordningen reguleres av integreringsloven, som i 2021 erstattet
introduksjonsloven fra 2003. Det nye lovverket medførte en rekke endringer, med en målsetting om
tidlig integrering av de nyankomne flyktningene via gode språkkunnskaper og formelle
kvalifikasjoner. For personer som fikk oppholdstillatelse før 1. januar 2021 gjelder fremdeles den
gamle introduksjonsloven.
Populasjonen i denne rapporten omfatter alle som har deltatt i introduksjonsprogrammet fra 2005
til og med 2021. Totalt sett har om lag 70 000 personer gjennomført programmet i denne perioden,
og av disse var fremdeles 94 prosent bosatt i landet ved utgangen av 2022. Mer enn halvparten av
deltakerne i denne tidsperioden har kommet fra Eritrea, Syria og Somalia. Fra 2017 til 2021 var det
syrere som dominerte blant de som gjennomførte introduksjonsprogrammet.
De tidligere deltakerne i introduksjonsprogrammet er en sammensatt gruppe. Det er store
forskjeller mellom avgangskohortene i den lange perioden vi studerer i denne rapporten. Både
landbakgrunn, kjønnsfordeling og alder varierer fra kohort til kohort, og dette påvirker resultatene
som oppnås på arbeidsmarkedet etter programslutt. Andelen sysselsatte varierer mellom
avgangskohortene, og det er relativt store forskjeller mellom kvinner og menn. Utdanningsnivået er
generelt lavt, og hele syv av ti har kun fullført grunnskole eller videregående skole.
61 prosent av alle som hadde avsluttet introduksjonsprogrammet i perioden 2005-2021, var
sysselsatt i 2022. Andelen varierer fra kohort til kohort, og høyest gjennomsnitt (65 prosent) finner vi
for dem som avsluttet i 2013, dvs. ni år før måletidspunktet i 2022. For samtlige kohorter øker
andelen sysselsatte i årene etter avsluttet introduksjonsprogram, men veksten er avtagende og
flater ut etter åtte til ti år. For kvinner er sysselsettingsandelen klart lavere enn for menn, men
forskjellene minker jo lengre tid det går etter avsluttet program.
Inntektsnivået til de tidligere deltakerne i introduksjonsordningen er relativt lavt, og det utgjør ca. 62
prosent av det generelle inntektsnivået i befolkningen i sammenlignbar alder. I tillegg lever nær
halvparten av de tidligere deltakerne i introduksjonsprogrammet i husholdninger med vedvarende
lavinntekt, mot bare 9 prosent i befolkningen. Men vi finner likevel en inntektsforbedring etter hvert
som tiden går etter avsluttet introduksjonsprogram, og etter 12 års botid har inntektsnivået økt til
nær 70 prosent av nivået i den sammenlignbare befolkningen. Med økt botid øker også graden av
økonomisk selvhjulpenhet – flere og flere har inntekt fra arbeid som viktigste inntektskilde.
Det er imidlertid store inntektsforskjeller etter landbakgrunn. Personer med bakgrunn fra Myanmar,
Eritrea og Etiopia klarer seg for eksempel langt bedre enn personer med bakgrunn fra Syria, Irak og
Somalia. Dette gjelder både med tanke på inntektsnivå, grad av økonomisk selvhjulpenhet og andel
med vedvarende lavinntekt.
Fire av ti som deltok i introduksjonsprogrammet i perioden mellom 2005 og 2021, hadde i 2022
flyttet etter programslutt. Sekundærflyttingen blant tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet
er relativt lav de første årene etter programslutt, men øker med botiden. Introduksjonsprogrammet
har medvirket til å gi personer med flyktningbakgrunn en sterkere tilknytning til sin første
bosettingskommune. Blant de som har flyttet er andel i arbeid og utdanning om lag 2 prosentpoeng
høyere sammenlignet med de som ikke har flyttet, og forskjellen øker noe med botiden etter
avsluttet introduksjonsprogram
Innovation outcomes of public R&D support: A new approach to identifying output additionality
Full text linkWhat difference does government support of business R&D make to the rate of innovation?
Addressing this important question has deep theoretical roots and broadening practical applications
in OECD countries. The analysis of output additionality has been hampered by incomplete data
combined with adaption of problematic methodologies. In this light, we contribute to the formative
literature in three main ways: we analyze comprehensive panel data of Norwegian enterprises over
a 20-year period; we include trademarks and industrial designs as well as patents to broaden
measures of innovation output; and we apply machine learning methods to estimate treatment
effect functions, thereby addressing the problem of a practically unlimited number of potential
confounding factors. Our findings support and elaborate earlier work that fiscal stimulus tends to
have greatest impact on previously non-innovative firms. The impact of support measures, alone or
in combination, is on the extensive rather than intensive margin. For previously R&D-active firms,
our results indicate that public support has low additionality and even risks crowding-out private
financing of R&D
Estimering av leieinntekter fra næringseiendom: Oppdatert med tall for 2023
Full text linkFormålet med publikasjonen er å gi en dokumentasjon av siste estimering SSB har utført for å
beregne leieinntekter fra næringseiendom i Norge basert på en modell. Data er basert på innrap porterte leieinntekter fra næringseiendom til Skatteetaten i perioden fra og med 2014 til og med
2023. Modellen beregner gjennomsnittlige leieinntekter pr. kvadratmeter for næringseiendom,
avhengig av størrelse, geografisk plassering og hovedfunksjon til eiendommen