Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Insights into nature-based tourism and recreation in Norway: Preliminary results from EU grant project 101113401 — 2022-NO-EGD on recreation-related services in Ecosystem Accounting
Full text linkThe objectives of this EU grant project (101113401- 2022-NO-EGD) have been to i) improve the
knowledge base for modelling ecosystem services, (ii) investigate the statistical base for developing
ecosystem accounts for nature-based tourism and recreation, both on the supply and use of the
ecosystem service, and iii) to evaluate different valuation methods for nature-based tourism and
recreation. This report addresses the results of Work Package 3 (objectives ii and iii) and aims to
produce estimates of ecosystem accounts in line with the EU Regulation No 2024/3024 on
environmental economic accounts.
Extensive work has been undertaken to meet the objectives outlined in the EU grant application,
particularly in evaluating various methods, both for physical measurement and monetary valuation,
and subsequently developing new statistics on nature-based tourism and recreation. After assessing
potential methods for physical measurement, we opted to create a new survey given the weaknesses
demonstrated by evaluated data sources and existing statistics for measuring recreation-related
ecosystem services. The survey, which serves as the primary output of Work Package 3, provides
valuable data on recreational activities and overnight stays in Norway, offering insight into the
frequency, types and geographical distribution of recreation-related ecosystem services. By
connecting the activities to specific ecosystem types using maps, the survey enhances the
understanding of the ecosystem’s contribution to recreation-related services and has the potential to
inform policy decisions both at a regional and national level. Regarding monetary valuation, we opted
to include a module in the survey following a travel cost model structure, including questions on
consumer expenditures.
The survey was conducted in November 2024, and most questions refer to activities done in late
summer and autumn 2024. The preliminary results demonstrate that coastal areas and archipelagos,
high mountain areas and forests are the most visited ecosystem types for overnight stays, while
forests, open landscapes and high mountain areas are the most visited for same-day trips. The data
collected demonstrated that most of the expenses were reported for food and accommodation.
The results from the survey will help to improve the accuracy of tourism data and to bridge gaps in
existing statistics towards a more comprehensive understanding of nature-based tourism and
recreational patterns. Drawing on experiences from other ongoing projects in Norway, valuable
contributions to research on monetary valuation methods will be made with the exploration of a
relatively new application of the travel cost model. The integration of spatial data can provide useful
insight into site choice behaviour following the travel cost model through multi-site recreation models.
Several challenges and limitations were encountered during the survey development, such as
addressing seasonal variations, ensuring limitation of recall bias and delimitation of key concepts. The
plan forward is to hopefully collect data quarterly, which will make up for some of these challenges,
especially regarding seasonal fluctuations. Despite the limitations, the project offers a novel
foundation for future research on ecosystem accounting and policy development in Norway for
nature-based tourism and recreation. Moving forward we plan on improving the survey based on
experiences from this project
Levekårsundersøkinga for studentar 2021: Impact case
Full text linkImpact cases blir brukt av mange forskingsinstitusjonar for å synleggjere korleis og på kva måte
forsking har innverknad på politikk, næringsliv, samfunnsliv, helse og miljø. Statistisk sentralbyrå
(SSB) har som målsetting å levere forsking og analyser som skal være til nytte for forvaltninga,
Stortinget, partane i arbeidslivet og allmennheita.
Denne impact casen tek føre seg levekårsundersøkinga for studentar. Levekårsundersøkinga for
studentar er ei spørjeundersøking som har vorte gjennomført med ujamne mellomrom sidan 1998,
og siste runde vart gjennomført i 2021. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har
finansiert undersøkinga. Dette notatet viser korleis levekårsundersøkinga for studentar (2021) har
vorte nytta i tida etterpå
Potensielle effekter på sysselsetting av økt bruk av generativ kunstig intelligens
Full text linkFormålet med dette notatet er å skissere det mulige automatiseringspotensialet for sysselsetting i
norsk økonomi som følge av større bruk av generativ kunstig intelligens. De potensielle effektene for
automatisering anslås basert på sysselsettingstall for 2024 delt etter yrke og utdanning, samt gjennom
en justering av framskrevet etterspørsel etter arbeidskraft delt etter utdanning mot 2050.Arbeidet med notatet er finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir)
Forskermobilitet i akademia
Full text linkDenne analysen undersøker mobilitetsmønstre blant forskere med doktorgrad i akademia for 2012-
og 2015-kohortene, med særlig vekt på deres bevegelser innad i akademia og mellom sektorer. I
akademia inngår forskere fra universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og helseforetak.
Datagrunnlaget er hentet fra SSBs Forskerpersonalregister, sysselsettingsstatistikk og A-ordningen.
Resultatene viser tydelige forskjeller mellom kohortene, fagområdene og ulike karrierefaser,
samtidig som det kommer frem at akademia er en stabil destinasjon for flertallet gjennom store
deler av karrieren.
For 2012-kohorten, er 64 prosent fortsatt i akademia i 2023. Tilsvarende andel for 2015-kohorten er
72 prosent. Forskerne som forblir i akademia utgjør en betydelig andel, 59 prosent i 2012-kohorten
og 68 prosent i 2015-kohorten har blitt i akademia gjennom hele perioden. Mobilitet ut av akademia
er med andre ord relativt begrenset, og blant de som forlater sektoren, returnerer bare rundt 11–18
prosent innen 2023.
Forskere tidlig i karrieren, med 0–5 år siden disputas, har noe bevegelse ut av akademia. Dette
gjelder spesielt til utlandet eller ukjent sektor. For 2012-kohorten var 12 prosent innom
utlandet/ukjent, og 42 prosent av disse ble værende der frem til 2023. For 2015-kohorten var
andelen noe lavere, med 10 prosent som dro ut, hvorav 40 prosent ikke vendte tilbake. Flertallet av
disse forskerne har internasjonal bakgrunn, ofte fra Europa og Asia, og er i stor grad i stillinger som
postdoktorer før de forlater landet.
Privat sektor fremstår som en stabil, men relativt liten endelig destinasjon for forskere som forlater
akademia. Rundt 8 prosent av forskerne i begge kohorter var i privat sektor i 2023, og få av de som
beveger seg dit returnerer til akademia (0,5–1 prosent). Flertallet blir værende i privat sektor, med
75 prosent i 2012-kohorten og 81 prosent i 2015-kohorten som ikke vender tilbake til akademia.
Offentlig sektor utgjør en tilsvarende liten, men stabil andel, med 6–7 prosent av forskerne registrert
her i 2023. Samtidig er returandelen til akademia noe høyere fra offentlig sektor sammenlignet med
privat sektor.
Forskjeller mellom fagområdene er tydelige i mobilitetsmønstrene. Humaniora og
samfunnsvitenskap har den høyeste andelen forskere som forblir i akademia, med 74 prosent for
2015-kohorten ved 2023. Matematikk, teknologi og landbruk preges av høy internasjonal mobilitet
og har den største andelen forskere med utenlandsk doktorgrad (30 prosent i 2015-kohorten).
Medisin og helsefag skiller seg ut med en stabil intern mobilitet.
Det er også tydelige variasjoner i mobilitet knyttet til hvor lenge det er siden forskerne disputerte.
Gruppen med 0–5 år siden disputas viser større fleksibilitet og er mer internasjonalt mobile. For
2012-kohorten var 12 prosent innom utlandet/ukjent, sammenlignet med lavere andeler i de eldre
kohortene. Samtidig forblir 70–73 prosent av de nyutdannede i akademia. For forskere med 6–10 år
siden disputas øker stabiliteten i akademia, med 76–78 prosent som fortsatt er i sektoren, mens
karriereutviklingen gjenspeiles i en større andel stillinger som har blitt førsteamanuensis (28–29
prosent) og professor (20 prosent). Blant forskere med mer enn 10 år siden disputas er stabiliteten
høyest, men andelen som forblir i akademia synker noe til 56–67 prosent på grunn av pensjonering
(15–25 prosent).
Samlet sett viser analysen at akademia er en stabil karrierevei for forskere, med høy grad av
kontinuitet og begrenset mobilitet ut av sektoren. Samtidig reflekterer mobiliteten både strukturelle
faktorer som internasjonalisering og individuelle karrierevalg, der særlig yngre forskere tidlig
utforsker muligheter internasjonalt før de eventuelt returnerer til akademia
Innvandring og inntektsulikhet i Norge (1993-2022)
Full text linkDenne rapporten undersøker sammenhengen mellom innvandring og inntektsulikhet i Norge i perioden
1993–2022. Antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i befolkningen har økt fra 193 095
i 1993 til 1 025 175 i 2022. Vi deler personer med innvandringsbakgrunn inn i tre landgrupper, mens øvrige
havner i kategorien for ikke-innvandrere. Vi gjennomfører tre analyser: a) beregning av ulikhet med og uten
personer med innvandringsbakgrunn, b) dekomponering av ulikhet innad i og mellom landgrupper og c) en
undersøkelse av den isolerte effekten av endring i andelen fra de ulike landgruppene siden 1993.
Betydningen av å ekskludere innvandrere fra beregningen av Gini-koeffisienten for husholdningsinntekt
etter skatt har økt i perioden. Ekskluderer vi innvandrere fra beregningene blir Gini-koeffisienten i dag
omlag 1,5 prosentpoeng lavere sammenliknet med 0,5 prosent i 2005. I alle våre analyser finner vi at det
er ulikhet innad i landgruppene, og ikke mellom, som driver mesteparten av nivået til Gini-koeffisienten,
selv om mellom-komponenten har vært økende. Vi finner også at økningen i andelen innvandrere fra
bredt definerte landgrupper isolert sett har ført til en økning i ulikhet målt ved Gini-koeffisienten for
husholdningsinntekt etter skatt på omtrent 1 prosentpoeng siden 1993. Til sammenlikning økte Gini koeffisienten for husholdningsinntekt etter skatt med 2 prosentpoeng fra 1993 til 2022.
Ser vi på markedsinntekt eller på husholdninger i Oslo kommune separat finner vi et mer variert bilde av
innvandreres betydning for inntektsulikhet, men hovedkonklusjonen for disse analysene er at endringer i
inntekter innad og mellom innvandrergruppene, snarere enn selve størrelsen på gruppene, er den viktigste
forklaringen på endringen i inntektsulikhet siden 1993.
Denne rapporten tar ikke hensyn til virkningene økt innvandring kan ha hatt på inntekt og sysselsetting
hos andre grupper. Analysen gir derfor ikke et fullstendig bilde av hvordan innvandring har påvirket
inntektsulikhet i Norge.
Retting: En tidligere utgave av rapporten benyttet begrepene første- og andregenerasjonsinnvandrere.
Dette er nå rettet til henholdsvis innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. I tillegg er en kodefeil
i klassifiseringen av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre rettet. Dette har implikasjoner for
antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i den deskriptive statistikken, men ingen eller
minimal innvirkning på analysen. Navnene på tidsseriene i figur 5.1, figur B.3 og figur C.4 er også byttet om
Eksport av naturgass i gassform – justert metode: Beregning av pris, verdi og mengde
Full text linkNotatet beskriver justert metode for beregning av mengdetall, gasspriser og estimering av
eksportverdi for naturgass i gassform. Gassprisene beregnes implisitt ved hjelp av eksportverdi og
eksportert volum til det enkelte land. Dessuten beskrives internasjonale retningslinjer som gjelder
for utenrikshandelsstatistikk, og sammenhenger mellom utenrikshandel og nasjonalregnskap.
Kapittel 1 er et introduksjonskapittel med generell bakgrunnsinformasjon om naturgass og de store
revisjonene i 2021-2022. Kapittel 2 tar for seg mengdedata for naturgass, der det blant annet
redegjøres for forskjellene mellom naturgass i gassform og våtgasser. Videre belyses utfordringer
knyttet til måling av korrekt volum i statistikken. I kapittel 3 beskrives faktorer som påvirker
gassprisen og historikk rundt gasshuber. Vi beskriver også hvordan gassprisene fastsettes.
I kapittel 4 er den justerte metoden for innsamling av data for eksportert gassvolum beskrevet.
Metoden innebærer forbedringer i datainnsamlingen i det den bidrar til å justere ned noe av
våtgassandelen i eksportvolumet. Dessuten gir metoden bedre samsvar mellom volumene Gassco
og rettighetshaverne rapporterer, noe som er viktig for å få gode estimater på de landspesifikke
prisene.
Kapittel 5 omhandler endelige priser og eksportverdi. Med den justerte metoden, tatt i bruk i 2024,
økes antall rapporterende rettighetshavere fra fem til ti, og det tas i bruk landsspesifikke gasspriser i
stedet for gjennomsnittspriser. Revisjonene i eksportverdi skyldes hovedsakelig forskjeller i
prisgrunnlaget mellom foreløpige tall, basert på day-ahead-priser, og endelige tall, som også
inkluderer blant annet month-ahead og quarter-ahead-priser. Problemet med store revisjoner må
derfor løses på andre måter. Revisjonenes størrelse påvirkes av eksportens fordeling på ulike land.
Prisjusteringer for land med store gassvolumer har større effekt enn for land med lavere volum, noe
som kan føre til både større og mindre revisjoner enn tidligere metode. I kapittel 6 beskrives
metoden for estimering av foreløpige tall etter tidligere og justert metode.
Den justerte metoden innebærer flere forbedringer, som flere rapportører, mer presise mengdetall
og bruk av landspesifikke priser. Hyppigheten av revisjoner skal også økes, som beskrevet i kapittel
9. Dermed blir revisjoner i fremtiden et mindre problem for nasjonalregnskapet. Utenrikshandel
publiserer tall månedlig, mens nasjonalregnskapet har kvartalsvise og årlige publiseringer, og kan
derfor motta endelige tall før publisering
Foreldrebetaling i barnehager, januar 2025
Full text linkStatistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører en årlig undersøkelse av foreldrebetalingen for fulltids opphold i private og kommunale barnehager. Undersøkelsen er nå basert på en totaltelling av
barnehagene i landet, samt detaljert rapportering fra alle landets kommuner.
1. mai 2015 ble det innført en ny nasjonal ordning for foreldrebetalingen i barnehager. Denne
ordningen skal sikre at ingen husholdninger bruker mer enn 6 prosent av deres samlede inntekt på
en barnehageplass, opp til en gitt maksimalsats. Per januar 2025 er denne maksimalsatsen satt til
2 000 kroner. Ordningen gjelder for både private og kommunale barnehager.
I januar 2025 var gjennomsnittlig månedlig betaling, inkludert friplasser, 1 664 kroner for en
barnehageplass. I tillegg krevde barnehagene inn i gjennomsnitt 409 kroner per barn for å dekke
kostpenger og andre utgifter. I gjennomsnitt krever private barnehager inn mer kostpenger og
andre tilleggsutgifter enn kommunale barnehager.
Et års fulltidsopphold i norske barnehager, inkludert kostpenger og andre tilleggsutgifter, kostet på
landsbasis i gjennomsnitt 22 803 kroner i januar 2025. Dette er 28,1 prosent lavere enn på samme
tid i 2024. Nedgangen kommer i hovedsak av at den nasjonale maksimalsatsen ble redusert fra
3 000 til 2 000 kroner med virkning fra 1. august 2024. I de minst sentrale kommunene ble
maksimalsatsen samtidig redusert til 1 500 kroner. Den samlede nedgangen ble noe dempet av at
gjennomsnittlig betalte kostpenger og tilleggsutgifter økte 7,8 prosent i perioden
Husholdningenes finansregnskap for 2024: Finansielle sektorregnskaper
Full text linkHusholdningene styrket sin finansielle stilling ifølge finansregnskapet for 2024. Den finansielle
nettoformuen fortsetter å øke, etter å ha økt kraftig de fire foregående årene. Den sesongjusterte
nettofordringsraten steg fra 84 prosent av disponibel inntekt ved utgangen av 2019 til 126 prosent
ved utgangen av 2024. Dette reflekterer at verdien av husholdningenes finansielle nettoformue har
vokst mye raskere enn sektorens disponible inntekt i løpet av 5-årsperioden.
Hovedbildet kan forklares av både høye nettogevinster og høye nettofinansinvesteringer. I 2024
utgjorde nettogevinstene hele 315 milliarder kroner, mens nettofinansinvesteringene er beregnet til
50 milliarder kroner. Husholdningenes nettofinansinvesteringer i 5-årsperioden er beregnet
vesentlig høyere enn de gjennomsnittlige nettofinansinvesteringene per år i 23-årsperioden fra og
med 2002 til og med 2024. Utviklingen kan forklares av finansielle investeringer på et høyt nivå og
moderat gjeldsvekst, særlig i siste del av 5-årsperioden.
Det er bankinnskudd og verdipapirfondsandeler som skiller seg ut blant investeringene.
Bankinnskuddene økte med rekordhøye transaksjoner under de to pandemiårene 2020 og 2021,
mens nettotegningen av verdipapirfond har økt kraftig mot slutten av 5-årsperioden. Investeringen i
verdipapirfond var på hele 56 milliarder kroner i 2024, som er godt over gjennomsnittet i den siste
5-årsperioden som er anslått til 33 milliarder kroner per år. Det foreligger få indikasjoner på at
husholdningene har trukket på oppsparte reserver, for eksempel for å finansiere forbruksutgifter.
Etter to år med svært moderat gjeldsvekst tiltok gjeldsveksten noe i 2024. Vekstratene i den siste 3-
årsperioden er imidlertid beregnet vesentlig lavere enn den gjennomsnittlige vekstraten per år i 23-
årsperioden. Gjeldsveksten gjenspeiles av den sesongjusterte gjeldsraten som ble redusert med
mer enn 8 prosentpoeng i 2024. Gjeldsraten har falt fra 242,1 prosent av disponibel inntekt ved
utgangen av 2. halvår 2021 til 221,9 prosent ved utgangen av 2024. Utviklingen i raten indikerer at
husholdenes gjeldsbyrde er redusert i betydelig grad de siste 2,5 årene.
Renteoppgangen de siste årene fikk fullt gjennomslag i husholdningenes rentekostnader i 2024. Vi
må tilbake til desember 2008 for å finne en rente på lån fra banker og kredittforetak som er høyere
enn lånerenten i desember i fjor. Husholdningenes rentebelastning overfor banksektoren økte fra
9,8 prosent av disponibel inntekt i 2023 til 10,9 prosent i 2024. Indikatoren ligger nå betydelig
høyere enn gjennomsnittet for den siste 15-årsperioden fra og med 2010 til og med 2024 som er
anslått til 6,7 prosent av disponibel inntekt per år.
I 2024 ble det gjennomført en tallrevisjon av tidsserier i husholdningenes finansregnskap. De
viktigste revisjonene inkluderer verdien av fast eiendom i utlandet, som ble reklassifisert fra andre
fordringer til annen egenkapital; verdien av utenlandske husholdningers eiendom i Norge som ble
flyttet fra annen gjeld på husholdningenes balanse til annen egenkapital på private ikke-finansielle
foretaks balanse; og en oppjustering av husholdningenes lån til private ikke-finansielle foretak som
skyldes oppdatert informasjon om fordringsforholdet. Transaksjonene i pensjonsforsikring ble også
nedjustert. Årsaken er at g-regulering av pensjonsbeholdningene i offentlig tjenestepensjons ordninger er blitt reklassifisert fra å være transaksjon til å bli verdiendring.
Det er også foretatt en ny vurdering av klassifiseringen av kortsiktige og langsiktige lån fra bankene.
Dette har endret avgrensningen av korte lån i forhold mot lange lån for låntakerne fra og med 1.
kvartal 2018, men problemstillingen påvirker ikke makrobildet for husholdningene
Dokumentasjon av LOTTE-Barn for 2025: En simuleringsmodell for proveny- og fordelingseffekter av endringer i foreldrebetaling i barnehage
Full text linkFormålet med dette notatet er å beskrive etableringen av en oppdatert simuleringsmodell for
proveny- og fordelingseffekter av endringer i systemet for foreldrebetaling i barnehage (LOTTE Barn).
Modellen benytter hele populasjonen av småbarnsfamilier bosatt i Norge. I likhet med tidligere
registerbaserte modellversjoner (Lian mfl. 2017 og Larsen mfl. 2024) anvender LOTTE-Barn for 2025
registerdata fra Inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger og er tett knyttet til skatte beregningsmodellen LOTTE-Skatt (Hansen mfl. 2008 og Jia mfl. 2024). LOTTE-Skatt beregner
proveny- og fordelingseffekter av endringer i regelverket for skatter og overføringer, mens LOTTE Barn beregner tilsvarende effekter for endringer i regelverket for foreldrebetaling i barnehage. I
likhet med LOTTE-Skatt beregner LOTTE-Barn kun direkte effekter, dvs. effekter av å endre regel verket gitt at personer ikke endrer adferden på grunn av regelendringen.
Barnehagedeltakelse er ikke observert i registerdata på husholdningsnivå, men må bestemmes ut
ifra annen informasjon i dataene. I en tidligere versjon av LOTTE-Barn, dokumentert i Lian mfl.
(2017), ble foreldrefradrag brukt for å tilordne barnehageplass. Med dagens høye nivå på
barnehagedekning samt økende antall gratisplasser, har vi i denne og i forrige modellversjon
(Larsen mfl. 2024) valgt å kun bruke barnets alder for de eldste barna og mottak av kontantstøtte for
de yngste barna til å tilordne barnehageplass til det enkelte barn.
Vi beregner netto foreldrebetaling i barnehage for hver familie som brutto foreldrebetaling
eksklusive kostpenger fratrukket stønad til barnetilsyn og skattereduksjonen ved foreldrefradrag. Vi
viser hvordan brutto og netto barnehageutgifter fordeler seg etter kjennetegn ved husholdningen,
som antall barn, forsørgerstatus og inntektsnivå. Videre viser vi flere eksempler på hvordan
modellen kan brukes til å gi informasjon om proveny- og fordelingseffekter av ulike endringer i
regelverket for foreldrebetaling.
Datagrunnlaget i denne versjonen av LOTTE-Barn bygger på registerdata for kalenderåret 2022, der
husholdningenes inntekter er fremført til 2025. Som referanse benytter vi regelverket for
foreldrebetaling i barnehage for barnehageåret 2025/2026 som er gjeldende fra 1. august 2025
Drivere bak utviklingen i fattigdom blant barn
Full text linkFormålet med denne rapporten er å analysere hvilke faktorer som har bidratt til økt barnefattigdom
i perioden 2010 - 2022. Rapporten beskriver hvordan barnefattigdom varierer med sosio demografiske kjennetegn og hvordan endringer i befolkningens sammensetning bidrar til
utviklingen i fattigdom blant barn. Vi viser at andelen fattige er særlig høy blant innvandrerfamilier
som er flyktninger eller som har bakgrunn fra land i Afrika eller vest i Asia. Videre er det høy risiko
for å være fattig blant familier med enslige foreldre, mange barn, eller der foreldrene har lavt eller
ukjent utdanningsnivå.
Rapporten viser at endringer over tid i størrelsen på ulike sosiodemografiske grupper forklarer
rundt halvparten av økningen i andelen barn i fattige familier mellom 2010 og 2022 (sammen setningseffekter). Særlig har høy innvandring bidratt vesentlig til økningen, mens økt utdanningsnivå
har dempet økningen. Den andre halvparten av økningen i barnefattigdom kommer av økt andel
fattige innenfor ulike sosiodemografiske grupper.
Videre viser vi at det er en klar sammenheng mellom lav yrkesdeltakelse og fattigdom. Yrkes deltakelsen økte imidlertid mellom 2010 og 2022 innen mange sosiodemografiske grupper, så økt
barnefattigdom kan i liten grad forklares av endringer i yrkesdeltakelsen. Derimot finner vi at
overføringene til hushold med lave yrkesinntekter, som er avhengige av betydelige overføringer, i
gjennomsnitt utvikler seg svakere enn inntektene ellers i samfunnet.
Rapporten diskuterer også hvordan bokostnader, inflasjon og renter påvirker de fattige familiene