Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Skattetrykk og offentlige utgifter: Norge sammenlignet med andre land
Full text linkNorge er blant landene i OECD med høyest skattetrykk. Rapporten viser tre mål for skattetrykket i
Norge, pluss noen mindre justeringer. Uavhengig av hvilket mål man velger, har skattetrykket hatt
en svakt fallende trend siden årtusenskiftet. Slik er det også for våre naboland. OECD-snittet har i
samme periode gått svakt opp. Forskjellen mellom de nordiske landene og resten av OECD har
derfor avtatt noe de siste 25 år. Nedgangen i skattetrykket i Norge skyldes først og fremst lavere
avgiftsinntekter, særlig fra motorvognavgifter.
Norges skattestruktur skiller seg ut. Staten har relativt lav andel personlig inntektsskatt og mer
selskapsskatt i skattestrukturen. Det må ses i sammenheng med at særskatten på petroleum faller
inn under selskapsskattene. Når vi holder skatt på petroleumsnæringen utenfor, er den norske
skattestrukturen likere andre land.
Formuesskatt, arveskatter og eiendomsskatter utgjør en liten del av skatteinntektene i Norge, til
sammen rundt 3 prosent av totalen. Dette er klart under Tyskland, Frankrike, USA og gjennomsnittet
i OECD, men på linje med andre nordiske land.
Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) er fritatt for inntektsskatt, og overskuddet tilfaller
staten i sin helhet. Driftsresultatet fra SDØE utgjør 30–40 pst. av statens samlede petroleums inntekter. Om man vil beregne samlede skatter og avgifter målt mot samlet BNP, bør man vurdere
om driftsresultatet i SDØE skal regnes med som en skatt, og dermed plusse den på i telleren. Dette
til tross for at driftsresultatet fra SDØE føres som eierutbytte, ikke skatt, i nasjonalregnskapet. I
praksis vil det ofte være hensiktsmessig å holde petroleum utenfor både i teller og nevner, og
dermed beregne skattetrykket for fastlandsøkonomien.
Eurostat har argumentert for at grunnrenteskattene på kraftproduksjon og havbruk skal
omdefineres fra å regnes som skatter til å være leie av naturressurs. Eurostats budskap er at
"ordinære skatter" er tvungne betalinger uten en direkte motytelse. Skatter på utnyttelse av
naturressurser kan derimot ses på som en betaling med motytelse. Hvis man omdefinerer disse til å
være leie av naturressurs, faller skattetrykket i Norge 0,9 prosentenheter i gjennomsnitt for
perioden 2020-2024, målt som andel av fastlands-BNP.
Skatt på sosiale ytelser som trygder kan betraktes som en formell transaksjon fra én statlig konto til
en annen. Derfor kan man argumentere for at disse bør tas ut ved beregninger av skattetrykket.
Gjør man det, faller skattetrykket i Norge og en del andre land. Det har ikke veldig mye å si for
rangeringen landene mellom. Men skattetrykket i Fastlands-Norge i femårsperioden 2017–2021
faller fra 43,5 prosent til 40,8 prosent. Det vil si at skatt på sosiale ytelser står for en liten, men ikke
neglisjerbar andel av det samlede skattetrykket i Norge
MOSART 7.5: Teknisk dokumentasjon
Full text linkDette notatet belyser MOSART i form av forutsetninger og implementering. MOSART er en dynamisk
mikrosimuleringsmodell for framskriving og analyse av framtidig arbeidstilbud, utdanningsnivå og
trygd.
Notatet vektlegger både operering og utvidelse av modellen
Norway’s net-zero emissions target for 2030: Too ambitious to be true?
Full text linkNorway has positioned itself as a climate policy forerunner by aiming to reach net-zero emissions
already by 2030. However, the net-zero ambition is not well-defined, not legally binding, nor
substantiated by action plans. In a first, interdisciplinary, analysis we scrutinise the net-zero concept
and discuss unilateral options. Second, we provide an economic analysis with a global computable
model, SNOW, of the costs and macroeconomic impacts of various policy scenarios. It explores how
the net-zero ambition interacts with other 2030 goals and quantifies the impacts of emphasising
domestic abatement and carbon removal measures vs. paying for emission mitigation abroad.
Finally, the 2030 results are revisited to assess how well they align with Norwegian and global
climate targets for 2050.
The main findings are that pursuing the net-zero ambition, on top of other binding 2030 goals
Norway is already committed to, will increase costs by 25-100% depending on the use of domestic
measures. On the margin, domestic measures are found to have only small, uncertain, and costly
mitigation potential, thus, buying international carbon credits will be inevitable. Besides being
significantly cheaper, carbon trading can have the potential benefits of developing the credit
markets and the individual projects’ qualities. Even if domestic measures can play but a modest part
in the net-zero strategy towards 2030, we identify several steps governments unilaterally can take
today to expand abatement opportunities towards mid-century. We also find measures that seem
cost-effective in pursuing 2030 goals but look less attractive against a global 2050 backdrop
Studentbyen Oslo: En gjennomgang av kjennetegn og studieforløp blant studenter i Oslo kommune
Full text linkFormålet med denne rapporten er å gi et innblikk i kjennetegn og studieforløp blant studenter i Oslo
kommune. Analysen går i detalj på kjennetegn ved aktive studenter, gjennomføring, frafall og
arbeidsmarkedsutfall etter endt utdanning. Vi sammenligner studentene ved de enkelte lære stedene i Oslo kommune med hverandre, og ser også tallene for Oslostudentene opp mot studenter
i andre utvalgte studiekommuner. Dette omfatter kommunene Bergen, Trondheim, Stavanger,
Kristiansand og Tromsø
Utdannings- og yrkeskarrierer for yrkesfagelever
Full text linkFormålet med denne rapporten er å se nærmere på utdannings- og yrkeskarrierer for elever på Vg2
helsearbeiderfag og Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag, for å se om de fortsetter i relevant høyere
utdanning og deretter i relevant arbeid. For å ha et større sammenligningsgrunnlag, ser den første
delen av rapporten i tillegg på elever ved ni andre Vg2-programområder.
Populasjonen består av totalt 19 759 elever fra ni ulike Vg2-programområder i 2016, der 83 prosent
har startet på videregående kort tid etter avsluttet grunnskole. Det er en noe større andel mannlige
enn kvinnelige elever i populasjonen totalt sett, men det er en stor overvekt av kvinnelige elever på
Vg2 helsearbeiderfag og Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag. Den høyeste andelen innvandrerelever
er blant elevene på Vg2 helsearbeiderfag.
Andelen som har fullført videregående med fagbrev i samme fag er lavest blant elevene fra Vg2
barne- og ungdomsarbeiderfag, og ligger på 35 prosent. Samtidig er det disse elevene som i størst
grad har tatt påbygg, samt begynt på og fullført høyere utdanning på universitets- og høgskolenivå.
Totalt sett er det en større andel av de kvinnelige elevene som både har startet på og fullført høyere
utdanning, sammenlignet med de mannlige elevene.
De aller fleste elevene er i arbeid i 2023, med en andel på 79 prosent. Det er 6 prosent som ikke
arbeider, men er i utdanning, mens de siste 15 prosentene verken er i arbeid eller i utdanning.
Blant de yngre elevene på Vg2 helsearbeiderfag er de aller fleste en del av den øvrige befolkningen,
mens over halvparten av de voksne elevene er innvandrere. Både de yngre og voksne elevene på
Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag tilhører hovedsakelig den øvrige befolkningen, men det er en
betydelig høyere andel innvandrere blant de voksne elevene sammenlignet med de yngre.
For elevene fra Vg2 helsearbeiderfag og Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag var det vanligst å ta
påbygg etter at Vg2 var fullført. Henholdsvis 29 og 30 prosent av elevene fra disse Vg2-program områdene har fullført påbygg og startet på en høyere utdanning. Av elevene fra Vg2 helsearbeider fag som har startet på høyere utdanning, er det 72 prosent som har fullført per 2023. For elevene
fra Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag er denne andelen 73 prosent.
Over halvparten av elevene fra Vg2 helsearbeiderfag som har startet på og fullført høyere
utdanning, valgte relevante utdanninger. Blant elevene fra Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag som
har startet på høyere utdanning, valgte under halvparten relevante utdanninger. Av elevene fra
dette Vg2-programområdet som har fullført en høyere utdanning per 2023, har derimot 57 prosent
valgt en relevant utdanning.
Av alle elevene fra Vg2 helsearbeiderfag i 2016 som er i arbeid i 2023, arbeider 70 prosent i
helsesektoren. For elevene fra Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag som er i arbeid i 2023 er andelen
som arbeider i opplæringssektoren lavere, og ligger på 43 prosent. Videre er det vanligere at elevene
fra Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag har fullført relevant høyere utdanning for Vg2 helsearbeider fag og arbeider i helsesektoren i 2023, enn omvendt. Ser man på elevene fra alle de ni utvalgte Vg2-
programområdene som ikke har oppnådd noen videregående sluttkompetanse, er det elevene fra
Vg2 helsearbeiderfag og Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag som har størst tilbøyelighet til å likevel
arbeide i henholdsvis helse- og opplæringssektoren
Kartlegging av mål på funksjonsnedsettelse i SSBs undersøkelser: Analyse, evaluering og brukertesting av spørsmål
Full text linkI første del av dette notatet beskriver vi statistikk og analyser av eksisterende data om personer med
funksjonsnedsettelse i SSBs undersøkelser. Et kapittel tar for seg Global Activity Limitation Indicator
(GALI), det vil si andelen personer med begrensninger i hverdagen pga. et helseproblem.
Resultatene varierer en del mellom undersøkelsene, men de har til felles at kvinner, middelaldrene
og eldre, og personer med lav sosioøkonomisk status, oftere rapporterer om begrensninger enn
andre.
Et kapittel ser nærmere på Washington Groups Short Set (WG-SS), seks spørsmål om funksjons vansker på ulike områder. Kapitlet ser også på hvem som fanges opp av WG-målet og sammenligner
det med hvem som fanges opp via GALI.
Videre er et kapittel viet overlapp mellom ulike mål på funksjonsnedsettelse som er brukt i SSBs
levekårsundersøkelser. Analysene viser at målene ikke fanger opp de samme gruppene. Rundt
halvparten av dem med begrensninger i hverdagen på grunn av helseproblemer (GALI) oppgir også
at de har en funksjonsnedsettelse, og under halvparten av de som har en funksjonsnedsettelse sier
at de har begrensninger i hverdagen på grunn av helse. Ser man på respondenter som har deltatt i
EU-SILC to år på rad, er det under halvparten av dem som oppgir å ha funksjonsnedsettelse ett år,
som svarer det samme året etter.
I andre del av dette notatet redegjør vi for et kvalitativt arbeid hvis formål har vært å fremskaffe
kunnskap om mål på personer med funksjonsnedsettelser i eksisterende utvalgsundersøkelser,
samt å teste nye spørsmål.
Først beskrives en systematisk ekspertevaluering av spørsmål som Statistisk sentralbyrå (SSB)
benytter i dag eller har benyttet tidligere. De fleste spørsmålene som brukes i SSB sine spørre undersøkelser er basert på to internasjonale standardiserte mål, som nevnt ovenfor: GALI og WG SS. I tillegg ser vi på enkeltspørsmål om funksjonsnedsettelser.
Dernest beskrives arbeidet med å avklare behov og planlegge brukertester. Vi gjennomførte ulike
former for kvalitative intervjuer med nøkkelpersoner som representerer grupper med ulike
perspektiver. Dette inkluderte fokusdialoger med forskere, fokusgrupper med statistikkbrukere, og
fokusgrupper med representanter fra medlemsorganisasjoner for personer med funksjons nedsettelser. En sentral observasjon fra de utforskende intervjuene er at behovet for mer og bedre
statistikk om personer med funksjonsnedsettelser er stort – spesielt om funksjonsnedsatte i
arbeidslivet, men også på andre arenaer.
Til slutt presenteres resultater fra brukertesting av eksisterende og nye spørsmål om funksjons nedsettelser. Spørsmålene ble testet i intervjuer med reelle respondenter. For å gjennomføre denne
testingen arrangerte vi både fokusgrupper og kognitive intervjuer
Tid brukt til friluftslivsaktiviteter
Full text linkFriluftsliv har en viktig kulturell og sosial posisjon i det norske samfunnet, og antas å henge positivt
sammen med helse og livskvalitet. I denne rapporten får vi kunnskap om hvor mye tid befolkningen
bruker på friluftsliv, og hvordan dette har utviklet seg over tid. Vi får også kunnskap om hvordan tid
til friluftsliv har utviklet seg sammenliknet med andre aktiviteter vi gjør i løpet av et døgn.
Befolkningen har helt fra 1970-tallet i gjennomsnitt brukt i overkant av en halv time daglig til
friluftsaktiviteter. Vi finner en økning i tid til fritid generelt fra 1971 til 2000, og spesielt fra 1971 til
1980, men deretter en liten nedgang i fritiden fra 2000 til 2022. Likevel finner vi en liten økning i
befolkningens tid til friluftsaktiviteter fra 2010 til 2022. Det samlede bildet er at friluftslivet – når
deltakelse måles i tid – står minst like sterkt nå som tidligere.
Spaserturer er den mest utbredte friluftsaktiviteten i befolkningen. Vi bruker mest tid på frilufts aktiviteter i helgene. Mesteparten av friluftslivet gjøres på ettermiddagstid mellom 17 og 20 i
ukedagene, mens det på helg, gjerne foregår på formiddagen. I løpet av året bruker vi mest tid på
friluftsaktiviteter i feriene, med en klar topp i juli måned.
Det er omtrent ingen kjønnsforskjeller i tid brukt på friluftsaktiviteter, mens vi ser i dataene våre at
det er de eldste i alderen 66–79 år som bruker mest tid på friluftsaktiviteter. I denne aldersgruppa
har mange gått av med pensjon, og det er mer tid tilgjengelig til både friluftsliv og andre fritids aktiviteter. Når vi ser på utviklingen i tid til fritid generelt, finner vi at kvinner jevnt over hatt litt
mindre fritid enn menn, men forskjellene var større i 1971 enn de er i dag. De yngste og eldste i
befolkningen har mest fritid på en gjennomsnittsdag, men det er samtidig blant 9-15 åringer, 16-24
åringer og 67-74 åringer at tid til fritid har blitt redusert mest.
Barn og unge bruker i overkant av 7 timer på fritid i 2022. Det har skjedd endringer i barn og unges
fritid, blant annet så ser vi at tid til å se på TV, leke og sosialt liv har gått ned, mens blant annet tid til
gaming og sosiale medier har økt i takt med at spillkonsoller og mobiletelefoner har blitt mer
tilgjengelig og vanlig. Tid til idretts- og friluftsaktiviteter har imidlertid også økt på de 20 årene vi har
målt barn og unges tidsbruk (9-15 åringer), og de bruker i underkant av 1 time til dette på en
gjennomsnittsdag. Vi ser at de yngste barna er de som deltar mest på organiserte fritidsaktiviteter.
Gutter bruker noe mer tid på friluftsaktiviteter enn jenter
Konjunkturtendenser for Møre og Romsdal: Prognoser basert på konjunkturtendensene fra desember 2024
Full text linkRapporten gir en oversikt over hovedtrekkene i status og kortsiktige perspektiver for norsk økonomi
på nasjonalt nivå, og en noe mer detaljert oversikt over status og kortsiktige perspektiver for
befolkning, arbeidsmarked og økonomisk utvikling i Møre og Romsdal.
Tallmaterialet som er lagt til grunn for de regionale beregningene i rapporten er basert på Statistisk
sentralbyrås «Konjunkturtendensene for norsk økonomi», publisert 13. desember 2024 i
Økonomiske analyser nr. 4/2024. Foreløpige nasjonalregnskapstall publisert 11. februar 2025 er
også beskrevet. De foreløpige nasjonalregnskapstallene er innarbeidet i teksten i hele rapporten.
I tillegg er det foretatt regionale virkningsberegninger av de fire scenarioene for USAs tollpolitikk
basert på de samme beregningene som ble foretatt for det nasjonale nivået og presentert i
Økonomiske analyser nr. 4/2024.
I rapporten er Møre og Romsdal definert ut fra de grenser fylket har hatt siden 1. januar 2020. En
kort beskrivelse av modellverktøyet som er benyttet på nasjonalt og regionalt nivå er gitt i vedlegg i
rapporten.
Prosjektet er finansiert av Sparebanken Møre
Yrkessykdommer: Dokumentasjon av et mulig datagrunnlag for en ny statistikk
Full text linkDet har over tid pågått et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå (SSB) og Arbeids- og
velferdsetaten (NAV) for å etablere et datagrunnlag knyttet til NAVs saksbehandling av meldinger om
yrkessykdom. Utgangspunktet for dette samarbeidet har vært ventede krav fra EU om rapportering
av yrkessykdomssaker. Fagmiljøer på arbeidsmiljøområdet har også meldt fra om et behov for en
offisiell statistikk om yrkessykdommer i Norge.
Yrkessykdomsbegrepet er nært knyttet til regelverket som NAV forvalter og vurderer meldinger om
yrkessykdommer etter. Det er egne regler for hvem som skal melde inn saker, hvilke sykdommer og
sykdomstilstander som kan anses som yrkessykdommer, og hvilke typer eksponeringer som gir
grunnlag for godkjent yrkessykdom.
Det finnes noen kilder til kunnskap om arbeidsrelatert sykdom i Norge, men ingen offisiell statistikk.
Arbeidstilsynets statistikk over meldinger om arbeidsrelatert sykdom og Finans Norges rapporter fra
DAYSY-registeret er to slike. Eurostat har over lengre tid drevet en frivillig pilotinnsamling av
opplysninger om yrkessykdommer fra enkelte medlemsland, og publiserer en EU-indeks over
yrkessykdommer, samt statistikk for enkelte land.
SSB har i forbindelse med dette notatet mottatt et foreløpig uttrekk av opplysninger fra NAVs
saksbehandling av meldinger om yrkessykdom, for årene 2022 og 2023. Uttrekket skulle brukes til å
vurdere muligheter for offisiell statistikk, og for rapportering til EU, men ikke til offisiell statistikk.
Variablene som er analysert i dette notatet er fødselsdato, kjønn, næring, diagnose, resultat
(godkjenning/ikke godkjenning) og vedtaksår (året saken ble ferdigbehandlet). Kvaliteten må heves
på enkelte variabler for at datamaterialet kan anvendes til offisiell statistikk. Det er ventet at type
eksponering skal rapporteres til Eurostat, men den variabelen inngikk ikke i materialet SSB fikk
tilgang til. Noen av utfordringene knyttet til datakvalitet kan forbedres med tilgang til
fødselsnummer på den enkelte sak. Fødselsnummer vil dessuten gjøre det mulig å knytte relevant
informasjon som yrke og statsborgerskap til den enkelte sak.
Notatet viser også eksempler på tabeller som kan inngå i en offisiell statistikk over yrkessykdommer.
Resultatene viser at seks av ti saker som er meldt inn til NAV blir godkjent, og at andelen er høyere
for menn enn for kvinner. Det er flest saker tilknyttet helse- og sosialtjenestene, og det er stor
variasjon i andel godkjente meldinger mellom næringsgruppene og i kjønnsfordelingen i de ulike
næringsgruppene. I perioden som SSB har hatt opplysninger om var det flest saker knyttet til covid 19. Det er også stor variasjon i andel godkjente saker mellom ulike sykdomsgrupper, og i
kjønnsfordelingen mellom sykdomsgruppene. Resultatene viser også at kvinner er noe yngre enn
menn når sakene blir ferdigbehandlet.
Offisiell statistikk over yrkessykdommer er avhengig av fortsatt dialog mellom SSB og NAV for
nødvendige avklaringer om datakvalitet og hvilke opplysninger som bør samles inn og leveres. For å
kunne benytte SSBs øvrige datakilder er det nødvendig å knytte et fødselsnummer til hver enkelt
sak. Det er også nødvendig å knytte informasjon om hvilken type eksponering som ledet til
sykdomstilstanden. Det er også relevant å trekke på etablerte samarbeidsforumer i det arbeidet, der
også andre fagetater er representert
Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2023
Full text linkAndelen sysselsatte flyktninger i alderen 15–66 år har vært synkende de siste årene. I 2023 var den
om lag 50 prosent, som var over 5 prosentpoeng lavere enn i 2021. Denne utviklingen skyldes den
store tilstrømningen av ukrainske flyktninger de siste to årene. Denne gruppen er tidlig i etablerings fasen, og et stort antall av dem vil dermed være utenfor arbeidsmarkedet og blant annet delta i
introduksjonsprogrammet. Da ukrainerne er den største flyktninggruppen i Norge i 2023, bidrar de
til å trekke ned prosentandelen sysselsatte flyktninger totalt. I hele befolkningen i samme alders gruppe var andelen sysselsatte på 74 prosent i 2023. I forhold til 2022 var det her en svak nedgang
på 0,2 prosentpoeng.
Flyktninger fra Myanmar og Sri Lanka hadde høyest sysselsetting i 2023. Begge grupper lå nesten på
nivå med befolkningen totalt. Disse to gruppene har hatt høy sysselsetting i en årrekke, og sist nevnte gruppe har lang botid i Norge. Ukrainske flyktninger hadde lavest sysselsetting, på om lag 15
prosent. Dette var omtrent på nivå med andre grupper som bosatte seg i 2022/2023. Deretter fulgte
flyktninger fra Syria med 43 prosent.
Sysselsettingen øker med botiden i Norge. Vi ser en markant økning i gruppene med botid opp til 10
år. Deretter stabiliserer nivået seg på litt over 60 prosent. Økningen er sterkere blant menn enn
kvinner. Botid øker sysselsettingen i alle landgrupper, men ikke i like stor grad hos alle. Forskjellene
gruppene imellom utjevnes ikke over tid.
Fullført videregående utdanning har stor betydning for sysselsettingen. Flyktninger med videre gående eller høyere utdanning tatt i Norge, har en sysselsetting omtrent som hele befolkningen på
samme utdanningsnivå. De med kun grunnskole har desidert lavest sysselsetting, så vel blant
flyktninger som i hele befolkningen. Da over 40 prosent av flyktningene har kun grunnskole, trekker
de sysselsettingsnivået blant flyktninger i alt en del ned.
Flyktninger hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 45 710 kroner i 4. kvartal 2023. Det var 13 460
kr mindre enn befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Flyktninger tjener i snitt mindre fordi mange
av de mest vanlige yrkene for innvandrere er preget av lave lønninger, uavhengig av innvandrings bakgrunn. En del flyktninger med lite arbeidserfaring og ansiennitet trekker også ned lønnsnivået.
Lønnsforskjellen økte mellom flyktninger og befolkningen uten innvandrerbakgrunn mellom 2020
og 2023. Blant annet fordi flere flyktninger har kommet i jobb i løpet av årene, og mange av de nye
jobbene har kommet i lavt lønnede yrker. Flyktninger har derimot økt gjennomsnittslønnen sin mer
enn befolkningen uten innvandrerbakgrunn blant de som var i jobb både i 2020 og i 2023