Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Sliterordning i folketrygden: Analyse av alternative utforminger
Rapporten analyserer økonomiske og fordelingsmessige konsekvenser av å innføre et slitertillegg i
folketrygden, basert på modellen fra privat sektor. Kapittel 1 introduserer regelverket for sliter tillegget, som innebærer at personer med lang yrkeskarriere i belastende yrker skal få et tillegg til
alderspensjonen. Vilkårene inkluderer minimum 1 G i pensjonsgivende inntekt året før uttak og en
øvre inntektsgrense for å kvalifisere. Kapittel 2 beskriver hvordan beregningene er gjort med
MOSART-modellen, som tar hensyn til befolkningsutvikling, arbeidsmarked og trygdehistorikk.
Kapittel 3 presenterer hovedresultatene. Den direkte effekten av slitertillegget er en økning i
pensjonsutgiftene på rundt 0,8 milliarder kroner årlig innen 2060 og om lag 1,8 milliarder kroner i et
scenario der individene avstår fra å delta i arbeidslivet med små inntekter under 1 G som resulterer
i tap av slitertillegget. Sterkere atferdsendringer kan øke kostnadene betraktelig hvis flere velger å
gå av tidligere fra arbeidslivet.
Kapittel 4 utforsker et alternativ der slitertillegget ikke er knyttet til en fast aldersgrense, men i
stedet til den alderen individet kvalifiserer for alderspensjon. Dette alternativet fanger opp flere
personer i lavinntektsyrker og med avbrudd i arbeidskarrieren, som ofte har størst behov for
tillegget. Modellen viser at dette øker antall mottakere fra 100 000 til 190 000 innen 2060, og øker
kostnadene til 3,4 milliarder kroner. Likevel treffer ordningen da en mer sårbar gruppe, som ellers
kunne falt utenfor.
Kapittel 5 konkluderer med at en sliterordning kan være en treffsikker sosialpolitisk reform, men at
utformingen har store budsjettmessige konsekvenser. Alternativet med individuell kvalifiserings alder gir bedre målretting, men øker utgiftene betydelig
Tidsbruksundersøkelsen 2022: Dokumentasjonsrapport
Fra oktober 2022 til oktober 2023 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en ny undersøkelse om
befolkningens tidsbruk, tolv år etter forrige undersøkelse i 2010. Undersøkelsen ble første gang
gjennomført i 1971, og har siden vært gjennomført omtrent en gang hvert tiende år.
Tidsbruksundersøkelsen er en kartlegging av folks gjøremål og samværsmønster. Undersøkelsens
hovedformål er å gi en samlet oversikt over hvor mye tid folk bruker på ulike gjøremål, når de
utfører dem, hvor de utfører dem og hvem de er sammen med. Tidsbruksundersøkelsen 2022
bestod av et webskjema og en dagboksdel, der respondenten førte opp alle aktiviteter og hvem de
var sammen med i to fastsatte døgn.
Til undersøkelsen ble det trukket et landsrepresentativt utvalg på 8 864 personer i alderen 9 til 79
år. Av disse var 23 personer utenfor målpopulasjonen, slik at bruttoutvalget var på 8841 personer. I
forbindelse med utvalgstrekkingen ble det også fastlagt hvilke to påfølgende dager den enkelte
skulle føre sin tidsbruk for. Føringsdagene ble tildelt tilfeldig og på en slik måte at like mange skulle
føre hver dag. Føringsdagene var i utgangspunktet faste, men det var mulig å forskyve førings perioden til tilsvarende dager en eller flere uker fram i tid.
Undersøkelsen pågikk over 12 måneder, med oppstart 10 oktober 2022 og siste føringsdag 9
oktober 2023. Av bruttoutvalget fikk vi svar fra 3077 personer. Vi fikk høyest svarprosent i alders gruppen 9-15 år og lavest svarprosent i aldersgruppen 67 til 79 år. Det var også forskjeller etter
utdanningsnivå. Personer med utdanning på høyskole- og universistetsnivå deltok i større grad enn
personer med lavere utdanning.
For å vurdere om det er skjevheter i utvalget, har vi sammenlignet fordelingen i brutto- og netto utvalget for utvalgte kjennemerker. Det er justert for slike skjevheter gjennom frafallsvekting.
Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register. Før intervjuet kobles det til
opplysninger om utdanning, bosted og informasjon om husholdningen. I etterkant kobles det til
informasjon om inntektsopplysninger, opplysninger om yrke og næring, ytterligere husholdnings informasjon, mm. I september 2024 ble det publisert resultater fra Tidsbruksundersøkelsen 2022 på
ssb.no. Data fra Tidsbruksundersøkelsen, som kan benyttes av forskere og studenter er tilgjengelig
på sikt.no
Beregning av bokostnader: En kartlegging av SSBs datakilder med informasjon om bokostnader og fremgangsmåter for å beregne bokostnader
Statistisk sentralbyrå har kartlagt norske husholdningers bokostnader gjennom ulike datakilder,
blant annet i utvalgsundersøkelser som Levekårsundersøkelsen EU-SILC og Forbruksundersøkelsen.
Disse undersøkelsene gir pålitelige anslag for husholdningenes bokostnader på nasjonalt nivå, men
har begrensninger på lavere geografiske nivåer og for mindre grupper i befolkningen. Dette knytter
seg til utvalgsskjevhet og -usikkerhet.
Statistiske registre dekker hele befolkningen og muliggjør analyser av små grupper i befolkningen.
Utfordringen er at det i dag ikke eksisterer fullstendige registerdata om husholdningenes
bokostnader. Det finnes flere datakilder i SSB med informasjon om enkeltkostnader som
renteutgifter, renteutvikling, strømpriser og kommunale avgifter. Derfor har flere sett på måter å
beregne bokostnader for hele befolkningen ved å kombinere datakilder.
Dette notatet undersøker hvilke datakilder Statistisk sentralbyrå har tilgjengelig for å kartlegge
norske husholdningers bokostnader. Videre vurderes fremgangsmåter som tidligere har blitt brukt
for å beregne bokostnader på befolkningsnivå. Notatet søker å gi et bedre kunnskapsgrunnlag for
hvordan man kan og bør beregne boutgifter på en helhetlig og presis måte. Sentrale spørsmål
inkluderer: Hvilke datakilder og fremgangsmåter har blitt benyttet for å kartlegge befolkningens
boutgifter? Hvilke svakheter og styrker har de ulike datakildene og fremgangsmåtene?
Kapittel 2 beskriver relevante datakilder med informasjon om bolig og bokostnader i SSB. Dette
inkludert utvalgsundersøkelser, statistiske registre og kommune-stat-rapportering (KOSTRA).
Kapittel 3 gjennomgår ulike operasjonaliseringer av bokostnader som ligger til grunn for tidligere
beregninger av bokostnader og det som publiseres i offisiell statistikk.
Kapittel 4 presenterer deskriptiv statistikk om bokostnader fra utvalgsundersøkelsene
Levekårsundersøkelsen EU-SILC og Forbruksundersøkelsen. Disse dataene gir en viktig
referanseramme for senere beregninger.
Kapittel 5 beskriver populasjonen bokostnader blir beregnet for – husholdninger i
Boforholdsregisteret (2023). Kapittelet drøfter styrker og svakheter ved å bruke dette registeret som
utgangspunkt for bokostnadsberegninger.
Kapittel 6 gjennomgår tidligere fremgangsmåter SSB har brukt for å beregne bokostnader på
befolkningsnivå. Noen fremgangsmåter baserer seg på regresjonsmodeller fra en enkelt
utvalgsundersøkelse koblet til Boforholdsregisteret, mens andre kombinerer flere datakilder.
Formålet med disse tidligere beregningene har vært å identifisere grupper med høye boutgifter i
forhold til inntekt, bostøtteberettigede, vanskeligstilte på boligmarkedet og til å utvikle nye
fattigdomsmål.
Kapittel 7 oppsummerer funnene i notatet knyttet til sentrale datakilder, vurdering av beregnede
mål for bokostnader opp mot selvrapporterte bokostnader i utvalgsundersøkelser. Videre
diskuteres usikkerhet knyttet til beregningene. Til slutt skisseres mulige veier videre for utviklingen
av bokostnadsstatistikk
Monitor for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området. 2025: Demografi, utdanning, sysselsetting, lønn og inntekt
Arbeidsinnvandrere tilfører det norske samfunnet verdifull kompetanse og bidrar til å dekke behov
for arbeidskraft i en rekke sektorer. Norge har en lang historie med arbeidsinnvandring, og i denne
rapporten ser vi nærmere på arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS og deres familietilknyttede.
I perioden fra 1990 til 2023 innvandret 76 000 personer fra land utenfor EØS til Norge med arbeid
som registrert innvandringsgrunn. Per 1. januar 2024 var 52 prosent av disse fortsatt bosatt i landet.
De største gruppene kommer fra Storbritannia, India, Serbia og USA.
Til sammen innvandret 31 000 familietilknyttede til arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området i årene 1990 til 2023. Av disse var 57 prosent fortsatt bosatt i landet ved inngangen til 2024.
Dette tilsvarer i gjennomsnitt 0,44 familiemedlemmer per bosatt arbeidsinnvandrer fra land utenfor
EØS. Blant de familietilknyttede er kvinner i flertall, og utgjør 70 prosent av gruppen. Familietilknyttede har statsborgerskap fra over 150 land, med flest fra India, Serbia, Filippinene, Kina og
Russland.
Arbeidsinnvandrere og deres familietilknyttede fra land utenfor EØS-området er høyt utdannende –
rundt tre av fire arbeidsinnvandrere i alderen 25-66 år har utdanning på universitets- og høgskole-nivå. Arbeidsinnvandrere har i større grad oppnådd universitets- og høgskolenivå enn deres
familietilknyttede. Unge familietilknyttede til arbeidsinnvandrere gjør det bra i grunnskolen og
videregående skole. Ni av ti som begynte på videregående for første gang i 2017/2018 fullførte
videregående opplæring.
Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS har den høyeste sysselsettingen av alle grupper med en
andel på 83 prosent. Dette er 3 prosentpoeng over nivået i befolkningen eksklusive innvandrere. De
har over 62 prosent sysselsatt i akademiske- og høyskoleyrker. Dette er 14 prosentpoeng høyere
enn blant lønnstakere eksklusive innvandrere og mer enn dobbelt så høyt som hos innvandrere i alt.
Yrkesgruppene undervisningsyrker, ingeniører, realister, sivilingeniører mv. samt IKT-rådgivere er de
største. Til sammen sysselsetter disse yrkesgruppene 43 prosent av arbeidsinnvandrerne fra land
utenfor EØS.
Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS hadde høyest gjennomsnittlig månedslønn på 66 210 kr i
4. kvartal 2023. De tjente rundt 12 prosent mer enn både innvandrere fra EU-landene før 2004 og
befolkningen utenom innvandrere. Lønnsnivået for arbeidsinnvandrere utenfor EØS henger
sammen med det høye utdanningsnivået. De er dermed overrepresentert i yrker og næringer med
høyere lønninger, uavhengig av innvandrerbakgrunn.
Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS har ofte høye husholdningsinntekter og inntektsnivået
øker med botiden i Norge. Det aller meste av husholdningsinntekten kommer fra yrkesinntekter, og
det er relativt lite bruk av ulike velferdsordninger. Flere land har en overrepresentasjon av arbeids-innvandrere øverst i inntektsfordelingen, men det er store variasjoner i andelen med vedvarende
lavinntekt. Blant de med botid under fem år finner vi høye lavinntektsandeler i alle grupper, og langt
høyere enn i hele den jevnaldrende befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Med økt botid faller
lavinntektsandelen mye i de aller fleste grupper
MOSART 7.5.: Datagrunnlag
Dette notatet gir en detaljert og fullstendig oversikt over de data som benyttes i MOSART. Det vises
hvilke kilder disse hentes fra og hvordan de bearbeides til utgangspopulasjoner for bruk i modellen.
Siktemålet med notatet er at det skal gi en komplett forklaring av denne prosessen
Measuring the asset value of petroleum resources in Norway
From an accounting perspective, this paper presents formally the detailed implementation
procedure by applying the net present value (NPV) method to measuring the asset value of
Norwegian petroleum resources for the period 1970-2021. A variety of concrete implementation
issues are addressed, and alternative solutions are suggested accordingly.
By means of the residual value method, ex-post, or historically realized, resource rents are estimated
for the period 1970-2020, from which a long-term average real unit resource rent is derived and
then used as a predicted future real unit resource rent. Together with a predicted future production
profile, at the beginning of 2021, the asset value of Norwegian petroleum resources is estimated in
both current and constant prices for 2021. Using the calculated 2021 asset value and based on ex post annual resource rent for the period 1970-2020, the asset value at the beginning of each year
during the period 1970-2020 is also estimated.
Sensitivity analysis is conducted with respect to the choice of rate of return to produced capital and
discount rate, indicating that the estimated asset value is more sensitive to the choice of discount
rate than to that of rate of return. For each chosen rate of return, when the discount rate increases
by a constant margin, the estimated asset value decreases, but the marginal effect is decreasing. In
addition, the differences by using the different rate of return are also decreasing.
The estimation of petroleum asset value by applying the NPV method is based on a number of
assumptions, leading to uncertainties to the final estimates. This observation justifies the need for
further international corporation in harmonizing the way the key assumptions are made for such
compilations.
Although the final decision about the compilation of petroleum asset value as official statistics is still
pending in Norway, for example, as regards the choice of specific and detailed implementation
procedure, including the choice of rate of return and discount rate, a number of preferences and
recommendations drawn from this paper are tentatively given in the end
Ukrainere og andre grupper kommet gjennom masseflukt
I denne rapporten ser vi på ukrainske flyktninger som kom i perioden fra etter den fullskala
invasjonen av Ukraina i februar 2022 til utgangen av 2023. Denne gruppen, som utgjorde 63 400
personer, blir sammenlignet med tre tidligere grupper som har ankommet gjennom såkalt
«masseflukt», dvs. som en del av en større strøm av flyktninger over et kort tidsrom: bosniere,
kosovere og syrere. Med utgangspunkt i registerdata ser vi på sammensetningen og graden av
gjenutvandring blant gruppene. For ukrainerne ser vi også på bosetningsmønsteret for de som
fortsatt var bosatt per 1.1.2025.
Det er til dels store forskjeller mellom de fire «massefluktgruppene». Mens den jevne alders- og
kjønnssammensetningen blant bosnierne tyder på ankomst av hele familier, hadde de andre
gruppene skjevere profiler. Mens kosoverne til dels også synes å ha kommet som familier, var det
en overvekt av barn og unge menn. Overrepresentasjonen av unge menn er enda tydeligere blant
syrerne, og få var 60 år eller eldre blant disse. Ukrainerne skiller seg ut fra de andre «masseflukt gruppene» ved å domineres av kvinner, spesielt i tretti- og begynnelsen av førtiårene, og barn.
Konsekvensene av utreiserestriksjonene for menn i «stridsfør» alder i Ukraina er tydelig: andelene
menn i aldersgruppene mellom 18 og 60 år var langt mindre enn blant kvinner. Vi ser samtidig at 17-
årige gutter er overrepresentert blant ukrainske barn, og at de utgjorde en stadig større del av de
som ble bosatt i løpet av 2023.
Også med hensyn til utdanningsnivå ved innvandring er det store ulikheter. En del bosniere hadde
relativt høy utdanning, mens mange kosovere og særlig syrere kun hadde grunnskoleutdanning.
Ukrainerne skiller seg igjen ut ved at svært mange hadde utdanning på høyskole-/universitetsnivå.
Ekskluderer vi personene vi mangler utdanningsnivå for, ser vi at over halvparten av ukrainerne som
var 16 år eller eldre hadde utdanning på dette nivået, uansett kjønn.
Vi ser store variasjoner i gjenutvandringen i gruppene, som først og fremst kan tilskrives ulik
varighet på konfliktene i opprinnelseslandene. Størst utvandring ser vi blant kosovere, der bortfallet
av oppholdsgrunnlaget etter konflikten endte i 1999 gjorde at mange, nesten to tredjedeler, dro.
Blant bosniere og særlig syrere, der konflikten varte lenger eller har pågått fram til nylig, har
gjenutvandringen vært mindre. Ukrainere ligner så langt mest på bosniere, ved at om lag en tiendel
har utvandret. I gruppene med betydelig utvandring, ser vi at det er visse alders- og utdannings forskjeller, ved at flere av de med kun grunnskole og personer i de eldre aldersgruppene
gjenutvandrer. Blant ukrainerne er det en tendens til at færre gutter i tenårene drar.
Ukrainerne som fortsatt bodde i Norge per 1.1.2025 var svært spredt bosatt, både sammenlignet
med totalbefolkningen og med ukrainske innvandrere som var bosatt i Norge før den fullskala
invasjonen. Mange bodde i kommuner med lav sentralitet og få i de aller største bykommunene.
I rapporten ser vi også på integreringen av bosniere, kosovere og syrere. Dette måles gjennom
indikatorer på sysselsetting, overgang til norsk statsborgerskap og deltakelse i kommunevalgene i
2019 og 2023. For personer som kom som barn, ser vi på oppnådd utdanningsnivå og partnervalg.
Bosnierne utmerker seg som å generelt sett ha høyest sysselsetting og mest konsistent, om enn
relativt lav, valgdeltakelse. Det er også relativt sett flere av bosnierne som kom som barn som har
høyere utdanning som voksne og som velger en partner med annen landbakgrunn. Vi ser dessuten
at utfallene innad i gruppene henger sammen med utdanningsnivå, kjønn og alder ved innvandring.
Vi trekker avslutningsvis noen paralleller fra resultatene til ukrainernes framtid i Norge. Det generelt
høye utdanningsnivået gjør at ukrainerne ligner mest på bosnierne, som i stor grad er integrert i
arbeidsmarkedet og utdanningssystemet. Hvordan integreringen av ukrainerne forløper seg vil
imidlertid avhenge av flere forhold, blant annet tidsperspektivet på konflikten, samt størrelsen og
trekkene ved gjenutvandringen
Lærermangel – forskning og framskrivinger. Impact case forskning
Impact cases blir brukt av mange forskningsinstitusjoner for å synliggjøre hvordan og på hvilken
måte forskning får innvirkning på politikk, næringsliv, samfunnsliv, helse og miljø. SSB har som
målsetting å levere forskning og analyser som skal være til nytte for forvaltningen, Stortinget,
partene i arbeidslivet og allmenheten. For å synliggjøre hvordan og i hvilken grad SSB leverer på
dette området, har vi tatt i bruk impact cases basert på aktiviteten i forskningsavdelingen.
Dette notatet beskriver hvordan LÆRERMOD-framskrivingene og forskning knyttet til tilbud og
etterspørsel for lærere har blitt brukt av beslutningstaker og påvirket den offentlige debatten
Matching Efficiency and The Composition of the Unemployed
This paper studies how compositional changes among the unemployed and the matching efficiency in
the labor market affects the matching process between establishments and job seekers in Norway. We
use an aggregate matching function which takes into account dispersion across local labor markets, and
allow for variation in search intensity among the unemployed. Using detailed micro-data on individuals
and establishments for the period 2001–2024, we find that the decreasing matching efficiency in the
labor market over the period 2007–2019 was driven by a increased dispersion of matching rates across
local labor markets due to differential labor market conditions, and not a change in the allocation of
unemployed across different local labor markets with inherently different matching efficiencies
Nurses' education, employment, and heterogeneous effects of admission
Shortage of skilled healthcare workers is a global challenge. In this paper, we study applicants to
Norwegian nursing programs. Mapping out their educational and employment trajectories, we find
that a substantial share of admitted applicants never complete nursing or work as nurses, but also
that many rejected applicants reapply and complete later. Thus, the effect of admitting an applicant
on the applicant's completion or labor supply as a nurse is much smaller than one-to-one. Using
admission discontinuities, we study the heterogeneous effects of admission on enrollment,
completion, and subsequent labor market outcomes. We find indications that the effect of
admission is smaller for men than for women, highlighting a possible conflict between the goals of
more nurses and gender balance in nursing