263,027 research outputs found
«– Ikkje faen! eller: – Din pikk.» Ei feministisk undersøking av korleis dei ulike kvinnelege karakterane i Få meg på, for faen og Yt etter evne, få etter behov av Olaug Nilssen tematiserer forventningar til kvinnerolla.
No full textMålet med denne studien er å vise at Olaug Nilssen tematiserer forventningar til kvinnerolla i samfunnet gjennom dei kvinnelege karakterane i Få meg på, for faen (2005) og Yt etter evne, få etter behov (2020). Dette svarar eg på gjennom å analysere tre kvinnelege karakterar frå kvar roman, for så å drøfte om dei kan representere feminisme som ein raud tråd i forfattarskapen til Nilssen. Lesinga bygger på måten Simone de Beauvoir forstår kvinna som underlagt patriarkalske strukturar. Vidare brukar eg omgrep frå Sara Ahmed, klamme tema og eigenvilje, for å vise korleis Nilssen tematiserer desse strukturane. Eg brukar omgrep frå Rita Felski til å undersøke kva aspekt ved karakterane til Nilssen som kan appellere til lesaren, og korleis dette er knytt til den feministiske litteraturtradisjonen. Problemstillinga er: «Olaug Nilssen tematiserer forventningar til kvinnerolla i samfunnet gjennom dei kvinnelege karakterane sine i Få meg på, for faen og Yt etter evne, få etter behov.» Analysen viser at Nilssen gjer dette gjennom å skildre mange forskjellige, og vanlege kvinner på ein kvardagsleg måte. Ho brukar ofte ironi og humor, gjerne kombinert med burleske og parodiske skildringar. Ingen av dei kvinnelege karakterane har heilstøypte identitetar. At dei ikkje får til å vere kvinnelege nok, rettskafne nok, ærlege nok, bygger under lesinga av dei kvinnelege karakterane som del av eit feministisk prosjekt. Nilssen gir ikkje noko eintydig svar, og heller ikkje noka løysing, men rettar søkelyset mot hol i sjølvsagde sanningar rundt kvinnerolla
Dødsårsak og opprinnelse for alkefugler som strandet på Rogalandskysten i februar 2003
No full textAarvak, T. & Anker-Nilssen, T. 2005. Dødsårsak og opprinnelse for alkefugler som strandet på
Rogalandskysten i februar 2003. – NINA Rapport 95.
Etter en episode med massedød av sjøfugler tidlig i februar 2003 på kysten av Rogaland, ble et utvalg på 70 av de i alt 593 døde eller døende alkefuglene som ble registrert strandet undersøkt i henhold til internasjonalt standardiserte metoder for å fastslå deres dødsårsak, kjønnsog aldersfordeling, og geografiske opprinnelse. Selv om voksne fugler utgjorde mindre enn halvparten av utvalget, viste en sammenligning av deres vingelengder med de for levende voksenfugler i ulike kolonier at det mest sannsynlige opphavet til lomviene Uria aalge (63 % av ofrene), alkene Alca torda (3 %) og lundene Fratercula arctica (10 %) var kolonier i Skottland, for alke muligens også i Irland. Gjenfunn av ringmerkede fugler var viktig tilleggsinformasjon til denne vurderingen. Noen få fugler fra kolonier i Sørvest-Norge ble muligens også berørt. Alkekongene Alle alle (8 % av ofrene) tilhørte trolig nominat-underarten A. a. alle og stammet derfor mest sannsynlig fra Svalbard eller Øst-Grønland. Alle de undersøkte fuglene var ekstremt avmagret og hadde høyst sannsynlig omkommet av sult. En påfølgende episode med massedød i samme område litt senere i måneden (medregnet i den angitte artsfordelingen) skyldtes imidlertid et tilfelle av oljeforurensing, selv om den kan ha blitt forsterket av den generelt dårlige kondisjonen til fuglene i området. Sjøfugl, alkefugler, massedød, sult, oljesøl, biometri, bestandstilhørighet, seabirds, auks, wreck, starvation, oiling, morphometry, originsAarvak, T. & Anker-Nilssen, T. 2005. Cause of death and the origin of auks beached at the coast of Rogaland in February 2003. – NINA Rapport 95. 23 pp.
Following a seabird wreck in early February 2003 along the coast of Rogaland, SW Norway, a sample of 70 of the 593 dead or dying beached auks registered were examined using internationally standardised procedures to assess their cause of death, sex and age distributions, and geographical origins. Although fewer than half the birds were adults, comparing their wing lengths with those of live birds at different breeding sites identified the most likely origins of common guillemots Uria aalge (comprising 63 % of the toll), razorbills Alca torda (3 %) and Atlantic puffins Fratercula arctica (10 %) to be colonies in Scotland, for razorbills possibly also in Ireland. Recoveries of ringed birds corroborated this assessment. A few birds from colonies in SW Norway may also have been hit. The little auks Alle alle (8 % of the toll) appeared to belong to the nominate subspecies A. a. alle and most probably came from Svalbard or eastern Greenland. All birds examined were extremely emaciated and had most likely starved to death. However, another wreck in the same area later in the month (included in the species account) was caused by an oiling incident, even if its consequences might have been exacerbated by the generally poor condition of the birds present in the area
Change Detection in Marine Observatory Image Streams using Bi-Domain Feature Clustering
No full textMöller T, Nilssen I, Nattkemper TW. Change Detection in Marine Observatory Image Streams using Bi-Domain Feature Clustering. In: 2016 23rd International Conference on Pattern Recognition (ICPR). Piscataway, NJ: IEEE; 2016: 793-798
Kjønn i skrift : en analyse av romanene Få meg på, for faen og Vi har så korte armar av Olaug Nilssen
No full textUtgangspunktet for denne avhandlingen var min fascinasjon over det litterære språket til Olaug Nilssen. Jeg hadde et ønske om å komme nærmere dette språket, ved å studere noen av de mest fremtredende særtrekkene ved det. Dette originale og spesielle som beveger seg utover konvensjonene, denne språklige stilen som gir blaffen i vedtatte regler, og som heller skaper sine egne. Jeg hadde en formening om at det fantes en egen kvinnelig stemme i tekstene, en hypotese det kunne være interessant å se sammen med feministisk litteraturteori, som vektlegger nettopp stemmen i teksten.
Nilssen beveger seg vekk fra den litterære stilen som vi vanligvis forbinder med romansjangeren. Dette ser vi gjennom sjangereksperimenteringen og gjennom en utprøvende tilnærming til språket. Dette språket får dermed ubegrensede uttrykksmuligheter. Rent tematisk er det de kjente problemstillingene vi møter i tekstene. Det er hverdagsproblematikken som forbindes med det å være menneske som blir skildret. Den eksistensielle angsten, mindreverdighetskompleksene, ensomheten og usikkerheten. Nilssen sier ikke noe som aldri har blitt sagt før. Men det språklige uttrykket hennes er nytt og særegent. Hun formidler det på en annen måte, gjennom denne eksperimentelle tilnærmingen til språket, som gir handlingen en større dimensjon.
Olaug Nilssens tekster gjennom sin originalitet og kompleksitet rører ved etablerte oppfatninger både når det gjelder sjanger, språk og tekst. Jeg mener at måten hun bruker språket på, kan ses i sammenheng med den franske litteraturteoretikeren Hélène Cixous begrep ecriture féminine, som betyr kvinneskrift. Tekstene til Nilssen representerer også et språk som i en stor grad evner å utnytte symboliseringsmulighetene som finnes i det skriftlige uttrykket. Samtidig er dette et språk som hele tiden unndrar seg tolkning og en endelig fastholdelse. Og det er nettopp disse trekkene vi kan se i sammenheng med et kjønnet språk, et språk som uttrykker en flertydighet, gjennom en poetisk og fragmentert skrivemåte. Denne konklusjonen er også i samsvar med målet for avhandlingen, som var å se om det kunne være grunn til å si at det finnes et eget kvinnespråk i de to romanene til Nilssen.
En slik utvidet sjangerbruk får også konsekvenser for resepsjonen av tekstene. Språket impliserer en leser som må forholde seg til de samme spillereglene, eller kanskje det er mer riktig å si fraværet av spilleregler. Det blir et litterært møte, der en som leser kan vente seg nesten hva som helst av teksten. Dette byr på utfordringer. Samtidig som teksten gjennom sin komplekse struktur fremstår som svært åpen for tolkning, gjør denne formen at den også unndrar seg en fastholdelse og gjenstand for tolkning. Men gjennom dette grepet får teksten en større gjennomslagskraft, den krever mye, men den gir også mye tilbake
Praksis i utlandet - en stimulans til kraftfull refleksjon?
No full textDenne artikkelen fokuserer på lærerstudenters refleksjoner etter å ha hatt deler av praksisopplæringa i zambiske skoler. Empirien er 31 refleksjonstekster studentene skrev etter at de var tilbake i Norge. For å få fatt i essensen av studentenes opplevelser, hva de reflekterte over, ble tekstene først analysert gjennom en induktiv, åpen koding. Det ble identifisert fire fellestrekk: mangel på ressurser, lavt nivå på lesing og skriving, de mange språkene og hierarkisk kontroll. Neste steg i analysen var ei deduktiv tilnærming for å få tak i hvordan studentene reflekterte over erfaringene. Begrepet kraftfull refleksjon (Søndenå, 2004) ble brukt som analyseredskap. Fire ulike former for refleksjon ble identifisert: å utfordre det tatt-for-gitte, en utforskende tilnærming, argumentasjon ved hjelp av teori og å stille spørsmål ved mulige sammenhenger. Funnene gir grunnlag for å si at relativt kortvarige utenlandsopphold i utdanninga har verdi for personlig og profesjonell utvikling.publishedVersionThis article is downloaded from www.idunn.no. © 2015 Vivi Nilssen. This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY 4.0 License (http:// creativecommons.org/licenses/by/4.0/), allowing third parties to copy and redistribute the material in any medium or format and to remix, transform, and build upon the material for any purpose, even commercially, provided the original work is properly cited and states its license
Mot en spesialisert veilederrolle i Nav? En dokumentasjonsrapport
No full textDette notat er skrevet som en del av forskningsprosjektet «Nye yrkesroller i Navreformen» som inngår som modul 4 i den nasjonale evalueringen av Nav-reformen. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd.Den såkalte Nav-reformen ble vedtatt i Stortinget i 2002 og gjennomført i perioden 2006-2010. Reformen er den mest omfattende forvaltningsreformen som er gjennomført i Norge i nyere tid (Christensen & Lægreid 2010) og innebærer blant annet en sammenslåing av de tidligere statlige etatene aetat og trygdetaten samt en integrering av disse tjenestene og deler av den kommunale sosialtjenesten (minimum økonomisk sosialhjelp og økonomisk rådgivning) i lokale Nav-kontor. Et sentralt element i Nav-reformen ligger i å etablere lokale Nav-kontor som skal dekke alle kommunene i Norge. Disse kontorene er basert på bindende partnerskap regulert av kontrakter mellom staten og den enkelte kommune. Partnerne har stor grad av frihet til selv å utforme organiseringen av kontorene innenfor en relativt vid rettslig ramme. De nye kontorene skal være lokale kontaktpunkter for velferdsmottakerne og dekke alle oppgavene til den nye arbeids- og velferdsadministrasjonen. Etableringen av kontorene gjenspeiler i stor grad en sentral ide bak Nav-reformen: å styrke forholdet mellom sosialpolitikken og arbeidsmarkedspolitikken i Norge (Ervik, Kildal og Nilssen 2009; Nilssen og Kildal 2009). Selv om Nav-reformen ofte betegnes som en rein forvaltningsreform, utgjør den sterke vektleggingen av arbeidslinjen og målet om arbeidsretting av velferdspolitikken et viktig sosialpolitisk fundament for de organisatoriske endringene som har funnet sted på dette feltet. Hovedproblemstillingene i dette arbeidet er knyttet til spørsmål om hvordan integreringen av tre ulike kunnskapssystemer foregår i praksis og i hvilken grad det utvikles et felles fundament for en ny yrkesrolle på de lokale Nav-kontorene. Dannelsen av en ny yrkesrolle vil på mange måter være en hovedutfordring og forutsetning for fremming av målene om arbeidsretting og brukerretting i den nye velferdspolitikken. Hvordan realiseringen av nye målsettinger og yrkesroller i velferdspolitikken forløper, vil derfor til syvende og sist være en hovedindikator på hvorvidt den organisatoriske integrasjonen i Nav har vært vellykket eller ikke. Denne undersøkelsen er en oppfølging av en intervjuundersøkelse ved fire lokale Nav-kontor som vi gjennomført i perioden 2008-2009. Her avdekket vi en rekke spenninger som var knyttet til forsøket på å integrere de tre tidligere etatene i en ny felles yrkesrolle blant annet med utgangspunkt i en generalistmodell (Helgøy, Kildal og Nilssen 2010, 2011). Vår studie var gjennomført i en periode da de lokale Nav-kontorene var relativt nye og i stor grad preget av å være i endring. Oppfølgingsintervjuene denne undersøkelsen bygger på er gjennomført 2 år etter den første runden. Nav er ennå en organisasjon i endring, men vår undersøkelse viser noen klare endringer de siste to årene, blant annet i retning av en re-spesialisering av kompetanseområder og etablering av en veilederolle med et relativt sterkt arbeids- og aktivitetsfokus. I dette notatet redegjør vi først for datagrunnlaget for undersøkelsen. Videre redegjør vi for våre to sentrale analytiske begreper for å undersøke yrkesroller, nemlig utøvelse av arbeidsoppgaver og organisering av arbeidsoppgaver. Deretter presenterer vi hovedfunn fra den første undersøkelsen, som gjennomgående vil bli drøftet mot våre funn fra den andre intervjuundersøkelsen. Vi har delt analysen opp i følgende i hovedavsnitt: først en del som analyserer utviklingen når det gjelder organisering i Nav kontoret, hvilke drivkrefter som ligger bak og hvilke konsekvenser organisering kan ha for yrkesrollen. Videre analyserer vi hvilke konsekvenser innføringen av den nye ordningen med arbeidsavklaringspenger har hatt for organiseringen og utføringen av arbeidsoppgaver ved kontorene. Så følger en del om hvordan ansatte mer direkte vurderer utviklingen av yrkesrollen i Nav før vi tar opp hvordan reformens tre målsettinger kan sies å slå inn og dominere yrkesrollen i ulik grad
Data-driven Long Term Change Analysis in Marine Observatory Image Streams
No full textMöller T, Nilssen I, Nattkemper TW. Data-driven Long Term Change Analysis in Marine Observatory Image Streams. In: 2016 ICPR 2nd Workshop on Computer Vision for Analysis of Underwater Imagery (CVAUI 2016) . Proceedings. Piscataway, NJ: IEEE; 2016: 13-18
I hvilken grad kan sosiologiske faktorer forklare ulikheter i selvmordsratene blant menn i Norges fylker?
No full textBakgrunn: Selvmord er et folkehelseproblem i Norge som årlig krever flere liv enn trafikkulykker. Det forekommer forskjeller mellom menns selvmordsrater i de ulike fylkene, videre er årsakene komplekse og mange. Oppgavens formål er å undersøke om sosiologiske faktorer kan være med å forklare fylkesvise ulikheter i forekomsten av selvmord.
Materiale og metode: Dette er en økologisk studie med aggregerte data på fylkesnivå. Disse er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Folkehelseinstituttet og Vinmonopolet. Poisson regresjonsanalyser har blitt utført i statistikkprogrammet Statistical Package for the Social Sciences (SPSS). Litteratur har blitt samlet inn fra ulike bibliotek og databaser.
Resultat: De multiple analysene viser en signifikant positiv assosiasjon mellom uføre- og selvmordsrater. I følge våre funn vil én prosents økning av uføretrygdede medføre 5,8 % økning i selvmordsraten (95 % KI: 1,032-1,084). En slik assosiasjon ble også funnet mellom separasjons- og selvmordsrater. Ved én enhets økning av separasjoner vil selvmordsraten øke med 4,2 % (95 % KI: 1,016-1,069). De univariate analysene viser at andre sosiologiske faktorer, slik som sivilstand, inntekt, utdanning, innleggelse i sykehus og straffbare handlinger også kan påvirke selvmordsratene. Konfunderende faktorer har blitt justert for.
Konklusjon:
Antall uføretrygdede og separasjoner i Norges fylker ser ut til å ha en innvirkning på selvmordsraten blant menn. Likevel kan ingen kausale sammenhenger trekkes på grunnlag av dette, funnene bør derfor studeres videre.
Nøkkelord: Selvmord, menn, Norges fylker, og sosiologiske faktorer
Selvrapportert alkoholbruk hos innsatte i tre norske fengsel
No full textBakgrunn: Mannlige innsatte i tre norske fengsel mottok i 2006, 2007 og 2008 skriftlig forespørsel om å delta i studien og fylle ut Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT) og Drug Use Disorders Identification Test (DUDIT) for å avdekke deres selvrapporterte alkohol- og rusproblemer. AUDIT ble brukt i sin helhet og DUDIT ble delvis benyttet. AUDIT ≥8 indikerer hasardiøst alkoholbruk, AUDIT ≥13 indikerer ifølge WHO et behandlingskrevende alkoholproblem og dersom AUDIT ≥20 bør man utredes og behandles hos spesialist.
Metode: Respondentene fikk utlevert et spørreskjema til utfylling. Det ble fylt ut på cellen eller i fellesområdet i fengslene. Deltakelse var frivillig og anonymisert. Det ble regnet gjennomsnittsscore på AUDIT i totalpopulasjonen og gruppevis.
Resultater: Totalt 391 personer som oppfylte inklusjonskriteriene deltok. Det er en deltakerprosent på 69,3 % Populasjonen hadde en gjennomsnittlig AUDIT-score på 13. Hele 42,7 % hadde en score på ≥13, og 25,32 % hadde en score på ≥ 20. Voldsdømte og respondenter uten fullført grunnskole scoret definitivt høyest.
Konklusjon: Studien indikerer at nesten halvparten av fengselspopulasjonen har behandlingskrevende alkoholproblematikk. En fjerdedel av populasjonen har alkoholproblemer som bør utredes og behandles hos spesialist i rusmedisin
Introduction of image-based water transparency descriptors to quantify marine snow and turbidity features. A study with data from a stationary observatory
No full textMöller T, Nilssen I, Nattkemper TW. Introduction of image-based water transparency descriptors to quantify marine snow and turbidity features. A study with data from a stationary observatory. Presented at the MIW 2014 - Marine Imaging Workshop, Southampton
- …
