37115 research outputs found
Sort by
Bidialectal language representation and processing: Evidence from Norwegian ERPs
Full text linkThis study investigates bilectal grammatical representation and processing using three ERP reading experiments in two Norwegian dialect regions. Northern Norwegian bilectals were tested in two separate sessions in two written varieties: the local written standard (Bokmål, n = 83) and Northern Norwegian dialect writing (n = 68). The study included both non-contrastive gender (control) and dialect-specific number (target) agreement conditions. In grammatically incongruent number conditions, participants display contrasting processing profiles in both on-line and off-line measures (reversed P600 components and reversed grammaticality judgments). To further test the interaction between contrasting bilectal grammars in language processing, the Bokmål version of the experiment was also conducted in a second dialect region (Sunnmøre, n = 73) where the spoken dialect is grammatically aligned with Bokmål for both gender and number. In the Bokmål mode, compared to both the control group (Sunnmøre) and the control condition (gender agreement), Northern Norwegian participants in the target (number) condition show significantly attenuated ERPs and more gradient and less accurate grammaticality judgments, evidencing competition between distinct bilectal grammatical representations. The results further revealed significant individual differences in the degree of cross-dialectal influence between Bokmål and Northern Norwegian dialect modes, contingent on individual participants’ bilectal engagement and exposure. Together these results suggest that bilectalism is a proper sub-case of bilingualism: bilectals develop distinct grammatical representations for contrastive grammatical features in distinct L1 varieties with which they have sufficient engagement and exposure
Tillit er alt. Hvordan kommuniserer leder i en endringsprosess?
Full text linkTema for denne oppgaven er ledelseskommunikasjon. Formålet har vært å finne ut hvordan leder(e) i en valgt kommune benytter kommunikasjon som verktøy for å motivere og få med sine ansatte til å gjennomføre en endring. For å få til en slik endring er det nødvendig at alle ansatte, og da især mellomledere og nøkkelpersoner, forstår dagens situasjon og behovet for endring. Det er derfor viktig at lederne som skal lede endringen, er gode til å få med seg sine ansatte. Det krever engasjement og visjoner for fremtiden som deles og iverksettes i ansattgruppen. Det teoretiske utgangspunktet for oppgaven er teorier knyttet til kommunikasjon og mer spesifikt ledelses- og endringskommunikasjon. Teorien har til hensikt å forklare hva som må til for at en leder skal overbevise og få med seg ansatte i endringsprosessen.
Undersøkelsen er utformet som en kvalitativ casestudie, hvor vi ser på en liten del av organisasjonen helse- og omsorgstjeneste. Vi har plukket ut en møteserie hvor leder skal overbevise og inkludere mellomleder, som igjen skal formidle denne endringen til øvrige ansatte i tjenesten. Vi har brukt en triangulerende metode for å finne ut hvordan leder kommuniserer i en endringsprosess, der vi har observert tre møter som er tatt opp på video og analysert, og vi har intervjuet lederne og deltakerne før og etter møtene.
Funnene tyder på at lederne har en stabil og troverdig rolle for sine ansatte. Dette ser ut til å gi en fordel for lederne i deres forsøk på å få gjennomslag og vilje til endring. Videre viser funnene at ledere og medarbeidernes opplevelse av å bli inkludert har fungert godt. Leders kjennskap til kontekst og tilpasning av kommunikasjonsform har også vist seg å være vesentlig for gjennomføringsklimaet.
Nøkkelord: Kommunikasjon, endringsledelse, endringskommunikasjon, retorikk, møteledelse, og tillit
The gut resistome in infancy: A systematic review
Full text linkThe infant gut microbiome alongside the resistome play central roles in infants' health, with the composition of the microbiome strongly influencing the resistome, emphasizing the crucial interplay between microbial ecology and antimicrobial resistance. The neonatal resistome, the collection of ARG encoded by the gut microbiota, is influenced and derived from maternal and environmental origins. Recognition of these influences is crucial as they may impact maturation and cause dysbiotic states of the gut microbiome and resistome in infants. This study aims to review the existing literature on the impact of early life factors, such as antibiotics, gestational age (GA), delivery mode, feeding type, and geography, on how they influence and shape the infant gut resistome.
In our review, we collected evidence from a total of 18 metagenomics studies that reported findings on the infant resistome. The studies were conducted globally, encompassing a total of 2201 infants and 309 mothers. Our review included study designs with randomized control trials (RCTs), cohort studies, and cross-sectional studies.
Key findings indicate that the infant resistome is established mainly at birth, highly dynamic, and shaped by early life factors. Antibiotics appear to be a key driver of resistome composition, inflating the resistome burden, alongside modifiable factors such as Caesarean section (C-section), formula feeding, and low GA.
To conclude, reducing excessive antibiotic administration and promoting breastfeeding and vaginal delivery whenever possible may help limit the establishment of antimicrobial resistance during this critical neonatal period, consequently lowering the infants resistome burden.The infant gut microbiome alongside the resistome play central roles in infants' health, with the composition of the microbiome strongly influencing the resistome, emphasizing the crucial interplay between microbial ecology and antimicrobial resistance. The neonatal resistome, the collection of ARG encoded by the gut microbiota, is influenced and derived from maternal and environmental origins. Recognition of these influences is crucial as they may impact maturation and cause dysbiotic states of the gut microbiome and resistome in infants. This study aims to review the existing literature on the impact of early life factors, such as antibiotics, gestational age (GA), delivery mode, feeding type, and geography, on how they influence and shape the infant gut resistome.
In our review, we collected evidence from a total of 18 metagenomics studies that reported findings on the infant resistome. The studies were conducted globally, encompassing a total of 2201 infants and 309 mothers. Our review included study designs with randomized control trials (RCTs), cohort studies, and cross-sectional studies.
Key findings indicate that the infant resistome is established mainly at birth, highly dynamic, and shaped by early life factors. Antibiotics appear to be a key driver of resistome composition, inflating the resistome burden, alongside modifiable factors such as Caesarean section (C-section), formula feeding, and low GA.
To conclude, reducing excessive antibiotic administration and promoting breastfeeding and vaginal delivery whenever possible may help limit the establishment of antimicrobial resistance during this critical neonatal period, consequently lowering the infants resistome burden
«Aldri har jeg opplevd at noen roper jippi jeg er blitt IP-koordinator» Hvordan erfarer IP-koordinator sin rolleutøvelse innenfor i et spenningsfelt mellom samarbeid, ressurser og ansvar?
Full text linkDette masterprosjektet undersøker hvordan IP – koordinatorer erfarer og utøver sin rolle. Prosjektet er satt inn i en sosialkonstruksjonistisk ramme og det er presentert teoretiske perspektiver på samskaping og bærekraft. Relevante forskningsbidrag har formet prosjektets kunnskapsstatus.
Det er gjennomført 5 intervju med koordinatorer fra ulike steder og med ulike ansvarsgrupper, om har blitt analysert med en diskursanalytisk tilnærming.
Det ble identifisert tre diskurser koordinatorene spiller på i utformingen av sin rolle; en samarbeidsdiskurs, en ressursdiskurs og en ansvarsdiskurs
Beskrivelse og forståelse av perioden etter den umiddelbare alkoholabstinensfasen i moderne medisinsk litteratur - En scoping review
Full text linkDenne studien ble gjennomført for å kartlegge hvordan perioden etter den umiddelbare fysiske alkoholabstinensfasen, i denne teksten referert til som "Fenomenet", beskrives og forstås i moderne medisinsk litteratur. Da feltet er preget av stor variasjon i terminologi, ble en scoping review vurdert som mest hensiktsmessige metodiske tilnærming. Litteratursøk ble utført i MedLine for perioden 2005-2025 og resulterte i 184 treff. Manuell gjennomgang av disse, supplert med siteringskjeding, resulterte i et endelig utvalg på 25 artikler.
Tematisk analyse avdekket svært stor variasjon i hva de forskjellige forfatterne velger å kalle Fenomenet og ingen begrep utpeker seg som tydelig bredt akseptert. I tillegg er det verdt å merke at 7 av artiklene beskrev Fenomenet uten å tydelig eller konsekvent knytte det til et spesifikt begrep. Det synes å være bred enighet rundt hvilke symptomer en knytter til Fenomenet. Hyppigst beskrevet er angstssymptomer, depresjonssymptomer, russug (craving), negativ affekt og dysfori. Mange beskriver også søvnforstyrrelser, anhedoni, irritabilitet, kognitive vansker og utmattelse. Mindre konsensus er det om Fenomenets varighet; kun fem artikler angir et starttidspunkt, og ingen foreslår et tydelig sluttidspunkt. Det er også mye variasjon i forklaringsmodeller for Fenomenet. Blant de mer prominente er nevroadaptasjon og ubalanse i nevrotransmittersystemer (spesielt GABA og NMDA), samt rollen til negativ affekt og betydningen av komorbide psykiatriske lidelser. Som konsekvens av dette sprikende teoretiske grunnlaget er det også stor variasjon i forslag til medisinering og få tydelige behandlingsanbefalinger å finne.
Manglende enhetlig begrepsbruk og faglig konsensus har bidratt til at Fenomenet ikke har en formell diagnostisk klassifikasjon i hverken DSM-5 eller ICD-11. Dette til tross for at klinisk praksis i stor grad anerkjenner Fenomenets eksistens. Funnene understreker et tydelig behov for mer systematisk forståelse, klare definisjoner, robust forskning og bedre metoder for å skille symptomene fra komorbide tilstander
"Hvorfor lo alle nå?"
Full text linkDenne kvalitative undersøkelsen forsker gjennom fagpersoners forståelse og erfaringer på hvordan et hørselstap påvirker barn og unges psykiske helse.
Analysen avdekker flere sentrale funn. Funnene antyder at hørselstap gir betydelige utfordringer, både når det gjelder kommunikasjon og sosial inkludering. Videre viser funn at mange barn med hørselstap strever med å bli inkludert i utdannings- og sosiale miljøer, noe som kan føre til følelser av både isolasjon og ekskludering.
Det var en klar forståelse av viktigheten av inkluderingsarbeid, og det foreligger en bekymring for at dagens systemer ikke er tilstrekkelig tilpasset for å møte behovene til barn og ungdom med hørselstap. Inkluderingsarbeid viser seg å være svært viktig for større bevissthet knyttet til hørselstap, både for jevnaldrende og voksne rundt barna. Konsekvent bruk av hørselstekniske hjelpemidler, og tilgang på et godt støtteapparat så vel som å motta emosjonell støtte er viktige poeng som kommer frem i undersøkelsen.
Denne undersøkelsen avdekker også at mye av inkluderingsarbeidet knyttet til barn og unge med hørselstap er det barnet selv som står for. Dette kan føre til både fysisk og psykisk utmattelse. Barn med hørselstap behøver å møte andre barn med samme utfordring, noen som er lik de selv og forstår hva det innebærer å ha et sansetap
Spesialpedagogikk og inkludering i barnehagen: En dokumentanalyse av spesialpedagogisk arbeid og inkludering i tre kommuner
No full textFull text not availableDenne masteroppgaven undersøker hvordan inkludering av barn med behov for spesialpedagogisk hjelp synliggjøres i kommunale dokumenter og årsplaner i tre ulike kommuner. Ved hjelp av kvalitativ dokumentanalyse, sammenlignes tre kommuner med ulike modeller for organisering av spesialpedagogisk hjelp: faste spesialpedagoger, ordinært personale med støtte, og et ambulerende team.
Funnene viser at det er betydelige variasjoner i hvordan inkludering forstås og praktiseres. Kun noen dokumenter vektlegger inkludering som en helhetlig praksis som omfatter sosial, emosjonell og faglig deltakelse i den spesialpedagogiske støtten. Kommuner med faste spesialpedagoger kan se ut til å ha en mer integrert tilnærming, mens ambulerende team og bruk av ordinært personale kan mulig føre til større variasjoner i kvaliteten på tiltakene. Studien antyder et behov for at det er behov for tydelige kommunale retningslinjer, kompetanseheving, og en felles forståelse av inkluderingsbegrepet som bidrag til å sikre en helhetlig og inkluderende praksis for barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. Det fremkommer av undersøkelsen at det ser ut til å gjenstå et stort arbeid med å skulle sikre reel inkludering av barn med spesialpedagogisk behov ute i barnehagen- og noe av dette arbeidet kan ligge i manglende synliggjøring av inkludering av barn med spesialpedagogiske behov i overordnede kommunale dokumenter. Her bør det synliggjøres at inkludering ikke bare handler om fysisk tilstedeværelse, men også om å sikre barns opplevelse av tilhørighet, trivsel og mestring samt legge føringer for hvordan personalet skal kunne realisere dette i praksis. Videre forskning anbefales for å undersøke hvordan inkluderingspraksis oppleves av barna selv og deres foresatte
Lek i skolen
Full text linkMed Reform 97 begynte seksåringene på skolen og grunnskolen ble utvidet fra ni til ti år. Med mål om å kombinere det beste fra barnehage og skole skulle reformen bidra til en skolestart preget av lek og aktiviteter tilpasset de yngste barna. En evaluering av seksårsreformen har imidlertid slått fast at det er stor variasjon mellom skolene i hvor mye barna får leke, men på generell basis er det er mindre tid til lek og mer tid til undervisning sammenlignet med undersøkelser fra 2001 (Bjørnstad et al., 2024). Samtidig har timetallet økt, og siden 1990 har timetallet, målt i timer, økt tilsvarende to skoleår (Djupedal, 2022, s. 29). Fagmiljøet uttrykker bekymring for den reduserte vektleggingen av lek og hvilke konsekvenser dette kan få for barns trivsel og oppvekstsvilkår.
Studien bygger på en summativ innholdsanalyse kombinert med en praksisorientert dokumentanalyse av Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Analysen har gitt en forståelse av hvordan læreplanverket fremhever lek i verdigrunnlaget og i Fag- og timefordelingen fra 1. – 4. trinn.
Dokumentanalysen viser at læreplanen mangler en tydelig definisjon av lek. Lekens vage uttrykk i læreplanen skaper et bredt tolkningsrom, noe som overlater ansvaret for lekens uttrykk til skoleeiere og lærere. Analysen avdekker at flere formuleringer gjentar seg selv, noe som kan indikere at økningen av lekens uttrykk i LK20 kanskje ikke er så betydelig som først antatt. Selv om lek fremheves som nødvendig for trivsel og utvikling for de yngste barna, avdekker analysen at lek er helt fraværende i samfunnsfag, mat og helse og kunst og håndverk, fra 1. – 4. trinn. Analysen avdekker videre en overvekt av formuleringer som fastslår at elevene får leke med et formål om læring. Det er dermed svært få uttrykk som ivaretar barns egenmotiverte lek.Introducing Reform 97, six-year-olds began attending school, and the Norwegian primary school was extended from nine to ten years. The goal was to combine elements from kindergarten and school, with the aim of creating a start of school characterized by play and activities suited the youngest children in school. However, an evaluation of the reform has established that there is great variation between schools in how much children are allowed to play. On a general basis, there is less time for play and more time for teaching compared to surveys from 2001 (Bjørnstad et al., 2024). At the same time, the number of hours has increased, and since 1990, the total number of hours, measured in hours, has increased by the equivalent of two school years (Djupedal, 2022, p. 29). Teachers and researchers within social educational science are debating how this reduction in play may impact on children’s wellbeing and developmental conditions.
The study is based on a summative content analysis combined with a practice-oriented document analysis of the Norwegian school curriculum from 2020 (LK20). The study has provided insights into how play is conceptualized in the school curriculum.
The document analysis reveals that the curriculum lacks a clear definition of the concept of play. The vague representation of play in the curriculum creates a wide scope for interpretation leaving the responsibility for defining the role of play to school owners and teachers. The analysis uncovers several recurring formulations, which may indicate that the increased emphasis on play in LK20 is perhaps not as significant as initially assumed. The analysis also shows that play is entirely absent in subjects as social studies, food and health, and arts and crafts, from 1st to 4th grade. Furthermore, the analysis reveals a predominance of formulations that frame play in means to achieve learning objectives. As a result, there are very few expressions that safeguard children's self-motivated play
Elevutviklede begreper i naturfag: Innblikk i faglige forståelser og misoppfatninger
Full text linkDenne masteroppgaven er en kvalitativ studie gjennomført i to 9. klasser med fokus på begrepsutvikling i naturfag. Problemstillingen som ligger til grunn for studien er: På hvilken måte kan elevutviklede begreper fremheve elevenes forståelser og misoppfatninger innenfor temaet naturressurser og bærekraft?
Inspirasjonen til prosjektet springer ut fra tidligere forskning av Frøyland og Remmen (2020), der elever arbeidet med å knytte forenklede begreper til faglige begreper innen geologi. Vårt opprinnelige mål var å undersøke hvordan det å utvikle egne begreper til faglige begreper kunne støtte elevenes begrepsutvikling innen temaet naturressurser og bærekraft. Underveis i prosjektet erfarte vi imidlertid at datagrunnlaget ikke ga tilstrekkelig grunnlag for å vurdere endring i elevenes forståelse over tid. Fokuset i studien ble derfor justert mot å undersøke hvordan metoden med elevutviklede begreper kan synliggjøre elevenes faglige forståelser og misoppfatninger, og hvordan de samarbeider i utviklingen av begrepene.
Datamaterialet fra prosjektperioden består av lydopptak, skriftlige elevbesvarelser og observasjonslogger fra fem undervisningsøkter. Vi utviklet hele undervisningsopplegget selv, inkludert undervisningsmateriell og aktiviteter, og deltok i gjennomføringen som lærer og delvis deltakende observatør. Alle øktene ble analysert i etterkant, med særlig fokus på elevenes begrepsbruk, samarbeid og faglige misoppfatninger. Til støtte for analysen utviklet vi egne analyseverktøy basert på teori om domeneoverganger (Wellington & Osborne, 2001; Macken‐Horarik, 1998, 1996), samt samtaleteori (Mercer et al., 2009) og Hrepic et al. (2007) sin typologi for faglige misoppfatninger. Arbeidet kombinerte både deduktive og induktive tilnærminger, og vi videreutviklet flere av verktøyene underveis i møte med datamaterialet. Selv om økt 1 og 5 opprinnelig var tenkt som en før- og etter test for å undersøke begrepsutvikling, kunne ikke dataene sammenlignes direkte på grunn av ulik gjennomføring. Studien ble derfor vinklet mot å undersøke hvordan metoden med elevutviklede begreper kan synliggjøre elevenes faglige misoppfatninger og samhandlingsmønstre i gruppearbeid.
Gjennom analysen og drøftingen vurderer vi at metoden, hvor elevene utvikler egne begreper for de fagkorrekte begrepene i temaet naturressurser og bærekraft, kan støtte begrepsutvikling når undervisningen gir rom for tid, refleksjon og faglig støtte. Flere av de elevutviklede begrepene bar preg av kreativitet og forsøk på faglig meningsskaping, men mange av dem ble laget raskt og uten dypere forståelse. Gruppens samarbeid og bruk av koblingsstrategier, som hverdagslige analogier, definisjonsarbeid og synonymer, påvirket kvaliteten på begrepene. Videre vurderer vi at metoden kan fungere som et diagnostisk verktøy, ettersom den synliggjør ulike former for faglige misoppfatninger, som forenklinger, feil generaliseringer og begrepsblanding. Oppsummert tyder funnene på at metoden med elevutviklede begreper kan være en nyttig inngang til å aktivere elevenes forkunnskaper og få innsikt i både forståelser og misoppfatninger. Samtidig viser analysen at utbyttet avhenger av hvordan metoden brukes i praksis, og at det må legges til rette for videre bearbeiding og faglig oppfølging for at arbeidet med begrepene skal føre til varig forståelse
The linguistic construction of Swedish Arctic security strategy and how it reflects a neutral state identity: An analysis of how the wording in official documents constructs and positions Swedish Arctic security strategy before and after NATO membership
Full text linkThere is benefit for both decisionmakers and the field of peace and conflict studies as a whole to investigate the interplay between state identities and security strategies, in contrast to assuming the authority of self-help and anarchy in shaping state behaviour on the international arena. The growing importance of the Arctic region in world politics and the increasing prevalence of unilateral Arctic security narratives has created uncertainty as to what shape Swedish Arctic security strategy will take going forward and how its history of non-alignment will affect it. This thesis therefore examined how the Swedish Government’s approach to Arctic security strategy changed from before and after the accession to full NATO membership and in what ways the Government’s contemporary Arctic security strategy is reflective of a neutrality identity. By conducting a poststructuralist discourse analysis with a focus on locating nodal points and identifying subject positions in official documents from both before and after the Swedish accession to full NATO membership, in combination with a constructivist framework to interpret the findings. This study concluded that the Swedish Government has shifted its characterisation of Arctic security strategy from a primarily non-militaristic construction to emphasising militaristic aspects of security in the Arctic. Furthermore, the linguistic structure and the wording of the post-NATO documents indicates strong signs of the presence of a neutrality identity, however, to what extent the neutrality identity actually constrains the Swedish Arctic security strategy requires further research to determine