1,295 research outputs found
Etwas aus teutscher Geschichte
ETWAS AUS TEUTSCHER GESCHICHTE
Etwas aus teutscher Geschichte ( - )
Cover ( - )
Titelseite ([1])
1. Heermann, Fürst der Cherusker, Rächer Teutscher Freiheit und Sprache, in der heiligen Winnefelds-Schlacht (1r)
Text ([3])
2. Othaher, Fürst der Rüger, demüthiget den lätsten Räuber-Sohn der Römlinge. (2r)
3. Bischof Wulfa lehrt seine Gothen Runer-Schrift (3r)
4. Alt-Franken kämpfen wie Stiere (4r)
5. Drey Schweizer Bauren verbünden sich wider adeliche Mensche-Plager. (5r)
6. Aedle Ungern verschwören sich für Marien Theresien und Iosefen II. (6r)
In diesem Verlag sind kürzlich nachstehende neue Schriften erschienen (28
Law Alumni Elect Officers (photograph)
Indiana University-Bloomington Law School Alumni recently elected officers. They are, seated from left, Tom McDonald, Bloomington, PresidentElect; Hugo C. Songer, Evansville, President; and standing, at left, Robert Garelick, Indianapolis, Treasurer; also standing, from left are Law Dean Sheldon Plager; Art Lotz, Assistant Dean; and Robert Stebbins, Associate Alumni Secretary
Law Alumni Elect Officers (photograph)
Indiana University-Bloomington Law School Alumni recently elected officers. They are, seated from left, Tom McDonald, Bloomington, PresidentElect; Hugo C. Songer, Evansville, President; and standing, at left, Robert Garelick, Indianapolis, Treasurer; also standing, from left are Law Dean Sheldon Plager; Art Lotz, Assistant Dean; and Robert Stebbins, Associate Alumni Secretary
Individual and Family Characteristics of Juvenile Sexual Offenders
Descriptive data on 100 juveniles seen for assessment and treatment at a nonprofit, community-based, outpatient treatment program for sexual abuse are presented. Prior physical and sexual abuse characteristics of the juvenile sexual offender (JSO) are discussed as well as the incidence of victimization and perpetration within the offender’s family. Statistically significant associations emerged for the following characteristics: (a) prior physical and sexual victimization of the offender and having another family member identified as a perpetrator of sexual abuse; (b) prior sexual victimization of the offender and prior sexual victimization of another family member; and (c) a history of sexual abuse of the offender and having a family member with prior sexual victimization
Inflammation and Sleep as Risk Factors for Psychological Distress During Adolescence. The influence of low-grade inflammation and sleep duration on psychological distress in girls and boys aged 15-18 years. The Fit Futures study
Background: Onset of depression and psychological distress increase dramatically during adolescence. In adults, research has indicated that low-grade inflammation and short sleep duration are risk factors for depression. Less research has been conducted on these risk factors in healthy adolescents.
Methods: This thesis explores associations between two respective exposures 1) five inflammatory markers and 2) sleep duration and psychological distress in upper-secondary school students from the Fit Futures, a prospective study with data from two time-points. Cross-sectional and prospective regression analyses were conducted to explore associations between the exposures and psychological distress. Additionally, we explored the moderating effects from body-fat percentage, physical activity, and sleep duration on the associations between inflammatory markers and psychological distress. We used change scores to explore whether changes in sleep duration were associated with changes in psychological distress.
Results: The overall results showed no cross-sectional associations between inflammatory markers and psychological distress in neither girls nor boys. In prospective analyses, there were found predictive value from CRP and TGF-α on psychological distress in boys. Further in boys, there was found interaction effects indicating that body fat percentage and physical activity moderated the effects from CRP on psychological distress, and that sleep duration moderated the effect from TWEAK on psychological distress. Regarding sleep duration as exposure, we found that increases in sleep duration predicted decreases in psychological distress in both girls and boys.
Conclusion: CRP and TGF-α had predictive value on psychological distress two years later in boys. We found significant effect-modifications in boys indicating that interventions to promote mental health during adolescence should focus on decreasing body fat percentage and increasing physical activity. Further, our results suggest that decreased sleep duration is a risk factor for increased psychological distress. Future studies should examine causality between the risk factors and psychological distress.Bakgrunn: Depresjon og psykiske plager (symptomer på angst og depresjon) øker drastisk i ungdomsalderen. Blant voksne er kronisk inflammasjon og kort søvnvarighet risikofaktorer for depresjon. Mindre forskning har blitt gjort på disse risikofaktorene blant frisk ungdom, hvor funnene har variert og det i liten grad vært justert for konfundering. Det er viktig å studere disse risikofaktorene for å få kunnskap relevant for forebygging av psykiske plager og depresjon.
Metoder: Denne doktorgraden utforsker sammenhenger mellom to eksponeringer 1) fem inflammasjonsmarkører og 2) søvnvarighet og utfallet psykiske plager hos elever på videregående skole fra Fit Futures studien, en prospektiv studie med data fra to måletidspunkter. Regresjonsanalyser gjort på tverrsnittsdata og prospektive data ble gjort for å utforske sammenhengene mellom eksponeringene og psykiske plager. I tillegg undersøkte vi om sammenhengen mellom inflammasjonsmarkører og psykiske plager ble moderert av fettprosent, fysisk aktivitet og søvnvarighet. Vi brukte endringsskårer for å utforske om endringer i søvnvarighet hang sammen med endringer i psykiske plager.
Resultater: Resultatene viste ingen tverrsnitt-sammenhenger mellom inflammasjonsmarkører og psykiske plager hos verken jenter eller gutter. I de prospektive analysene fant vi at CRP og TGF-α predikerte psykiske plager hos gutter. Vi fant også interaksjonseffekter som tyder på at fettprosent og fysisk aktivitet modererte effektene fra CRP på psykiske plager, og at søvn modererte effekten fra TWEAK på psykiske plager. Når det gjelder søvnvarighet, så fant vi at endringer i søvnvarighet predikerte endringer i psykiske plager hos både gutter og jenter. Økning i søvnvarighet predikerte reduksjon i psykiske plager for både jenter og gutter.
Konklusjon: Denne doktorgraden utforsket to risikofaktorer hos frisk ungdom, og inkluderte viktige konfundere. CRP og TGF-α predikerte psykiske plager to år senere hos gutter. Vi fant signifikante moderasjonseffekter hos gutter, som tyder på at intervensjoner for å promotere psykisk helse blant ungdom bør ta sikte på å redusere fettprosent og øke fysisk aktivitet. Videre tyder resultatene på at redusert søvnvarighet er en risikofaktor for psykiske plager. Derfor bør intervensjoner for å promotere psykisk helse blant ungdom vurdere å sette søkelys på økt søvnvarighet. Resultatene kan indikere at kronisk inflammasjon og kort søvnvarighet er risikofaktorer for psykiske plager hos ungdom, på samme måte som tidligere studier har vist blant voksne. Fremtidige studier bør utforske kausaliteten mellom risikofaktorene og psykiske plager
Use of the Delphi process in paediatric cataract management
Purpose: To identify areas of consensus and disagreement in the management of paediatric cataract using a modified Delphi approach among individuals recognised for publishing in this field. Design: A modified Delphi method. Participants International paediatric cataract experts with a publishing record in paediatric cataract management. Methods: The process consisted of three rounds of anonymous electronic questionnaires followed by a face-to-face meeting, followed by a fourth anonymous electronic questionnaire. The executive committee created questions to be used for the electronic questionnaires. Questions were designed to have unitbased, multiple choice or true-false answers. The questionnaire included issues related to the preoperative, intraoperative and postoperative management of paediatric cataract. Main outcome measure: Consensus based on 85% of panellists being in agreement for electronic questionnaires or 80% for the face-to-face meeting, and near consensus based on 70%. Results: Sixteen of 22 invited paediatric cataract surgeons agreed to participate. We arrived at consensus or near consensus for 85/108 (78.7%) questions and non-consensus for the remaining 23 (21.3%) questions. Conclusions: Those questions where consensus was not reached highlight areas of either poor evidence or contradicting evidence, and may help investigators identify possible research questions
Observation of the decay B-c(+/-) -> J/psi pi(+/-) and measurement of the B-c(+/-) mass
The B-c(+/-) meson is observed through the decay B-c(+/-) -> J/psi pi(+/-), in data corresponding to an integrated luminosity of 2.4 fb(-1) recorded by the Collider Detector at Fermilab II detector at the Fermilab Tevatron. A signal of 108 +/- 15 candidates is observed, with a significance that exceeds 8 sigma. The mass of the B-c(+/-) meson is measured to be 6275.6 +/- 2.9(stat) +/- 2.5(syst) MeV/c(2)
Survivors in their third decade after the North Sea oil rig disaster of 1980
Background and objective: In March 2010, a 30 years’ memorial assembly related to one of Norway’s worst disasters ever was held. The oil rig named after the Norwegian author, Alexander L. Kielland, capsized in the North Sea on the 27th March, 1980. Of the 212 men onboard, 89 survived. This doctoral thesis is a part of a larger longitudinal project which has been following-up the Norwegian survivors across four waves of data collections, in 1980, 1981, 1985 and 2007. A matched reference group of oil-rig workers from the same field, Ekofisk, was included in 1985. The objective of the present thesis was to study mental health outcomes after almost three decades of this civilian disaster.
Methods: Of the 75 Norwegian survivors in 1980, data sets from 70 were stored for the longitudinal analyses. In 2007, 57 survivors were still alive and traceable. Of these, 51 participated. Of the 92 men in the comparison group included in 1985, 62 took part in 2007. The study draws on self-reports collected at all four waves. Longitudinal measures covered posttraumatic stress (Impact of Event Scale; IES-15), general manifestations of stress (Posttraumatic Stress Scale; PTSS-10) as well as the detection of general mental health problems (General Health Questionnaire; GHQ-20). Included in the data collection of 2007 were a version of the General Health Questionnaire (GHQ-28), a personality inventory (NEO Five Factor Inventory; NEO-FFI), and a measure of positive psychological changes (Posttraumatic Growth Inventory; PTGI). Demographic information was also included.
Results: Five years after the North Sea oil rig disaster, the survivors clearly reported more suffering than the comparison group. In 2007, however, the difference had faded. A tendency to report more stress symptoms was still found for the survivors. Moreover, high stress scores in the very first days post disaster and a slow recovery during the initial weeks were both associated with long-term suffering.
When combining the initial recovery and the long-term course of mental health, four latent trajectories were identified: the resilient (61%), recovering (14%), chronic (11%), and relapsing (13%). The two thirds classified as resilient, showed a moderate starting point of stress. Subsequently, they had a rapid decline across the first eight weeks. Their long-term scores on mental health problems remained low. The trajectories of those in the recovery, chronic or relapse groups had initially high, stable stress scores, while their long-term course of mental health problems differed. A personality style with high scores on neuroticism was associated with the chronic and the relapsing trajectories.
Strong positive associations were found between reported posttraumatic growth and concurrent levels of posttraumatic stress 27 years post disaster. Weaker or no associations between growth and posttraumatic stress of the past were found. Decades after the disaster, general mental health problems coexisted with the higher levels of reported posttraumatic growth, but the associations were mediated by the concurrent posttraumatic symptoms.
Conclusions: Roughly two thirds of the survivors after the North-Sea oil rig disaster bounced back into adequate good mental health within the first two months. Another 14 % reported initial suffering, but recovered more slowly. Hence, in a long-term perspective three out of four remained mentally healthy. A minor part (24%) demonstrated chronic or relapsing courses of mental health problems. A high load of initial stress manifestations which did not decline during the first weeks, was associated with various patterns of suffering in the following three decades. Self-reports about posttraumatic growth after almost three decades did not indicate less mental suffering. Early screening may identify those who are at risk of long-term post-traumatic suffering. Etter Alexander L. Kielland ulykken på Ekofisk feltet 27.mars 1980, der 123 mennesker mistet livet, ble det erklært landesorg. Hendelsen er fortsatt blant de største katastrofer som har rammet Norge i fredstid. Nasjonale markeringer er siden blitt avholdt jevnlig i Stavanger, senest 30 års markeringen i mars 2010. Av de 212 oljearbeiderne ombord da plattformen gikk rundt, berget 89 livet. Denne avhandlinga er del av et større forskningsprosjekt som har fulgt de 75 norske overlevende i nesten 30 år. Det er benyttet intervjuer og/eller spørreskjema i 1980, 1981, 1985 og sist i 2007. En sammenligningsgruppe med 92 nordsjøansatte ble inkludert fra 1985; de var ikke med i ulykken.
Hensikten med denne avhandlinga er å belyse utviklinga av stress plager og den psykisk helse over et tidsrom på nesten tre tiår. Sammenhengen mellom tidlige reaksjoner og senere utfall er særlig vektlagt. Videre er angivelse av positive livsendringer undersøkt.
Kielland-undersøkelsene har fått høy oppslutning på grunn av stor velvilje fra de overlevende og fra sammenligningsgruppa. Av de 57 oppsporbare og gjenlevende norske overlevende i 2007 deltok 51 i en eller flere deler av undersøkelsen. Data fra 70 ble benyttet i analysene av forløpet over tid. I 2007 deltok 62 av 78 mulige fra sammenligningsgruppa.
Arbeidet som her presenteres omfatter tre vitenskaplige artikler. De bygger særlig på standardiserte spørreskjema om ulike typer stressplager, psykisk helse, personlighet og posttraumatisk vekst. I tillegg ble informasjon om alder, sivilstatus, arbeidsforhold og eventuelle senere katastrofer eller ulykker tatt med.
I 1985 viste de overlevende betydelig mer tegn på stress og psykiske plager enn sammenligningsgruppa. I 2007 var forskjellene mindre, men samlet sett var det fortsatt noe mer stressplager hos de overlevende. Høyt og vedvarende nivå av stress de første ukene rett etter ulykka viste seg å gi mer stress plager etter fem og 27 år.
Den psykiske helsa varierte over tid. Etter sine ulike forløp kunne de overlevende deles i fire grupper. De fleste (61%) kan karakteriseres som motstandsdyktige eller resiliente. De hadde noe stress plager i starten, men de forsvant ganske raskt etter ulykka. Senere hadde de få psykiske plager. De tre andre gruppene hadde høye, vedvarende stress plager rett etter ulykka, men i de neste tre tiårene var forløpene deres nokså forskjellige. En gruppe fikk gradvis mindre psykiske vansker; de ble bedre og bedre med tiden (14%). En annen gruppe ble stadig verre med tilbakefall (13%). Den tredje gruppa hadde kroniske, varige plager (11%). Personligheten til den enkelte påvirket også utfallet.
De som i 2007 uttrykte at Kielland-ulykken hadde ført til positive livsendringer, altså posttraumatisk vekst, var samtidig også sterkt psykisk plaget.
Avhandlinga viser at selv om Alexander L. Kielland ulykken gjorde inntrykk på de fleste overlevende i tiden like etter, kom om lag to tredjedeler seg nokså raskt. For et mindretall, ca en fjerdedel, satte hendelsen dypere spor. Deres psykiske helse var enten preget av tilbakefall eller kroniske plager. For å forebygge negative følger etter sivile katastrofer eller ulykker kan tidlig kartlegging og vurdering av stress-plager i den første tiden gi en nyttig pekepinn om hvem som står i fare på lengre sikt.PhD i klinisk medisi
The role of GRASP65 and GRASP55 in C-terminal valine-dependent transport to the cell surface of transmembrane proteins
The Golgi-matrix proteins GRASP65 and GRASP55 have recognized roles in maintaining the architecture of the Golgi complex, in mitotic progression and in unconventional protein secretion while, surprisingly, they have been shown to be dispensable for the transport of commonly used reporter cargo proteins along the secretory pathway. However, it is becoming increasingly clear that many trafficking machineries operate in a cargo-specific manner, thus we have investigated whether GRASPs may control the trafficking of selected classes of cargoes. We have taken into consideration the C-terminal valine bearing receptors CD8 and Frizzled4 that we show bind directly to the PDZ domains of GRASP65 and GRASP55. We demonstrate that both GRASPs are needed sequentially for the efficient transport to and through the Golgi complex of these receptors, thus highlighting a novel role for the GRASPs in membrane trafficking. Our results open new perspectives for our understanding of the regulation of surface expression of a class of membrane proteins, and suggests the causal mechanisms of a dominant form of autosomal human familial exudative vitreoretinopathy that arises from Frizzled4 mutation involving its C-terminal valine
Survivors in their third decade after the North Sea oil rig disaster of 1980
Background and objective: In March 2010, a 30 years’ memorial assembly related to one of Norway’s worst disasters ever was held. The oil rig named after the Norwegian author, Alexander L. Kielland, capsized in the North Sea on the 27th March, 1980. Of the 212 men onboard, 89 survived. This doctoral thesis is a part of a larger longitudinal project which has been following-up the Norwegian survivors across four waves of data collections, in 1980, 1981, 1985 and 2007. A matched reference group of oil-rig workers from the same field, Ekofisk, was included in 1985. The objective of the present thesis was to study mental health outcomes after almost three decades of this civilian disaster. Methods: Of the 75 Norwegian survivors in 1980, data sets from 70 were stored for the longitudinal analyses. In 2007, 57 survivors were still alive and traceable. Of these, 51 participated. Of the 92 men in the comparison group included in 1985, 62 took part in 2007. The study draws on self-reports collected at all four waves. Longitudinal measures covered posttraumatic stress (Impact of Event Scale; IES-15), general manifestations of stress (Posttraumatic Stress Scale; PTSS-10) as well as the detection of general mental health problems (General Health Questionnaire; GHQ-20). Included in the data collection of 2007 were a version of the General Health Questionnaire (GHQ-28), a personality inventory (NEO Five Factor Inventory; NEO-FFI), and a measure of positive psychological changes (Posttraumatic Growth Inventory; PTGI). Demographic information was also included. Results: Five years after the North Sea oil rig disaster, the survivors clearly reported more suffering than the comparison group. In 2007, however, the difference had faded. A tendency to report more stress symptoms was still found for the survivors. Moreover, high stress scores in the very first days post disaster and a slow recovery during the initial weeks were both associated with long-term suffering. When combining the initial recovery and the long-term course of mental health, four latent trajectories were identified: the resilient (61%), recovering (14%), chronic (11%), and relapsing (13%). The two thirds classified as resilient, showed a moderate starting point of stress. Subsequently, they had a rapid decline across the first eight weeks. Their long-term scores on mental health problems remained low. The trajectories of those in the recovery, chronic or relapse groups had initially high, stable stress scores, while their long-term course of mental health problems differed. A personality style with high scores on neuroticism was associated with the chronic and the relapsing trajectories. Strong positive associations were found between reported posttraumatic growth and concurrent levels of posttraumatic stress 27 years post disaster. Weaker or no associations between growth and posttraumatic stress of the past were found. Decades after the disaster, general mental health problems coexisted with the higher levels of reported posttraumatic growth, but the associations were mediated by the concurrent posttraumatic symptoms. Conclusions: Roughly two thirds of the survivors after the North-Sea oil rig disaster bounced back into adequate good mental health within the first two months. Another 14 % reported initial suffering, but recovered more slowly. Hence, in a long-term perspective three out of four remained mentally healthy. A minor part (24%) demonstrated chronic or relapsing courses of mental health problems. A high load of initial stress manifestations which did not decline during the first weeks, was associated with various patterns of suffering in the following three decades. Self-reports about posttraumatic growth after almost three decades did not indicate less mental suffering. Early screening may identify those who are at risk of long-term post-traumatic suffering. Etter Alexander L. Kielland ulykken på Ekofisk feltet 27.mars 1980, der 123 mennesker mistet livet, ble det erklært landesorg. Hendelsen er fortsatt blant de største katastrofer som har rammet Norge i fredstid. Nasjonale markeringer er siden blitt avholdt jevnlig i Stavanger, senest 30 års markeringen i mars 2010. Av de 212 oljearbeiderne ombord da plattformen gikk rundt, berget 89 livet. Denne avhandlinga er del av et større forskningsprosjekt som har fulgt de 75 norske overlevende i nesten 30 år. Det er benyttet intervjuer og/eller spørreskjema i 1980, 1981, 1985 og sist i 2007. En sammenligningsgruppe med 92 nordsjøansatte ble inkludert fra 1985; de var ikke med i ulykken. Hensikten med denne avhandlinga er å belyse utviklinga av stress plager og den psykisk helse over et tidsrom på nesten tre tiår. Sammenhengen mellom tidlige reaksjoner og senere utfall er særlig vektlagt. Videre er angivelse av positive livsendringer undersøkt. Kielland-undersøkelsene har fått høy oppslutning på grunn av stor velvilje fra de overlevende og fra sammenligningsgruppa. Av de 57 oppsporbare og gjenlevende norske overlevende i 2007 deltok 51 i en eller flere deler av undersøkelsen. Data fra 70 ble benyttet i analysene av forløpet over tid. I 2007 deltok 62 av 78 mulige fra sammenligningsgruppa. Arbeidet som her presenteres omfatter tre vitenskaplige artikler. De bygger særlig på standardiserte spørreskjema om ulike typer stressplager, psykisk helse, personlighet og posttraumatisk vekst. I tillegg ble informasjon om alder, sivilstatus, arbeidsforhold og eventuelle senere katastrofer eller ulykker tatt med. I 1985 viste de overlevende betydelig mer tegn på stress og psykiske plager enn sammenligningsgruppa. I 2007 var forskjellene mindre, men samlet sett var det fortsatt noe mer stressplager hos de overlevende. Høyt og vedvarende nivå av stress de første ukene rett etter ulykka viste seg å gi mer stress plager etter fem og 27 år. Den psykiske helsa varierte over tid. Etter sine ulike forløp kunne de overlevende deles i fire grupper. De fleste (61%) kan karakteriseres som motstandsdyktige eller resiliente. De hadde noe stress plager i starten, men de forsvant ganske raskt etter ulykka. Senere hadde de få psykiske plager. De tre andre gruppene hadde høye, vedvarende stress plager rett etter ulykka, men i de neste tre tiårene var forløpene deres nokså forskjellige. En gruppe fikk gradvis mindre psykiske vansker; de ble bedre og bedre med tiden (14%). En annen gruppe ble stadig verre med tilbakefall (13%). Den tredje gruppa hadde kroniske, varige plager (11%). Personligheten til den enkelte påvirket også utfallet. De som i 2007 uttrykte at Kielland-ulykken hadde ført til positive livsendringer, altså posttraumatisk vekst, var samtidig også sterkt psykisk plaget. Avhandlinga viser at selv om Alexander L. Kielland ulykken gjorde inntrykk på de fleste overlevende i tiden like etter, kom om lag to tredjedeler seg nokså raskt. For et mindretall, ca en fjerdedel, satte hendelsen dypere spor. Deres psykiske helse var enten preget av tilbakefall eller kroniske plager. For å forebygge negative følger etter sivile katastrofer eller ulykker kan tidlig kartlegging og vurdering av stress-plager i den første tiden gi en nyttig pekepinn om hvem som står i fare på lengre sikt
- …
