3,150 research outputs found
Dagliglivsfotografier og verdensgjøring i Inuuteq Storchs Porcelain Souls
No full textInuuteq Storchs fotobok Porcelain Souls (2018) baserer seg på hans foreldres dagliglivsfotografier fra Kalaallit Nunaat
(Grønland) mellom slutten av 1960- og begynnelsen av 1980-tallet. Artikkelen beskriver motivene og montasjene i
fotoboken og spør på bakgrunn av nymaterialistisk teori hvordan fotografiene skaper en grønlandsk verden innenfra.
Videre argumenter artikkelen for at fotoboken på en særlig måte former en verden av forbindelser mellom mennesker, dyr, landskap og ting, samtidig som den skaper gjenkjennelseseffekt og følelsesmessige virkninger som påkaller en
engasjert, refleksiv og empatisk betrakter. Ved å appellere til egenmobilisering og alliansebygging forbinder Porcelain
Souls seg til de viktige selvstendiggjøringsprosessene som for tiden foregår i Grønland.Inuuteq Storch’s photobook Porcelain Souls (2018) is based on his parents’ vernacular photographs from Kalaallit
Nunaat (Greenland) recorded in a period between the late 1960s and early 1980s. This article describes the book’s
motifs and montages and asks based on new materialist theories how these photographs create a Greenlandic world
from within. Further, the author argues that the photobook in its special way creates a world of entanglements between
people, animals, landscapes, and things, and creates recognition and emotional effects that call for a committed, reflective, and empathetic viewer. Henceforth, Porcelain Souls intervenes in the important independence processes that
are currently taking place in Greenland by creating empowerment and build new alliances
Grensesnittets estetikk: Om mediekultur og subjektivitetsproduksjoni Matias Faldbakkens kunst og litteratur
No full textGrensesnittets estetikk. Om mediekultur og subjektivitetsproduksjon i Matias Faldbakkens kunst og litteraturer den første doktoravhandlingen om den norske kunstneren og forfatteren Matias Faldbakkens (1973–) arbeider. Avhandlingen er en undersøkelse av hvordan Faldbakkens produksjon tar opp i seg, intervenerer i og kommenterer det 21. århundrets digitale mediekultur. På et overordnet nivå tilbyr avhandlingen tre forskningsbidrag: 1) Den gir et nytt blikk på et av 00-tallets mest sentrale, norske kunstnerskap; 2) den tilbyr svar på spørsmålet om hvordan vår tids kunst og litteratur responderer på sine digitalteknologiske omgivelser; og 3) den viser hvordan litteraturvitenskapen kan delta i utforskingen av digitaliseringens kulturelle konsekvenser.
Avhandlingen argumenterer for at Faldbakkens romantrilogi, Skandinavisk misantropi (2001-2008), best forstås som en respons på det 21. århundrets digitale mediekultur, men at den overveiende kritiskteoretisk orienterte resepsjonen av Faldbakken så langt har manglet analytiske begreper til å kunne anskueliggjøre dette forholdet. Ved å sette Faldbakkens kunst og litteratur i dialog med nyere medieteori, viser avhandlingen at dette kunstnerskapets politiske moment ikke handler om hvordan kunsten skal kunne overskride eller undergrave det bestående, men om å kartlegge vilkårene for subjektivitetsproduksjon i en digital mediekultur.
Skal vi forstå et forfatterskap som Faldbakkens, må litteraturvitenskapen etablere tverrfaglige lesestrategier som kommuniserer med den mediekulturen forfatterskapet inngår i. Avhandlingen søker å imøtegå denne metodologiske utfordringen ved å gjøre ordet grensesnitt til analytisk begrep. Et grensesnitt betegner en relasjon mellom to sfærer/komponenter/størrelser, og avhandlingen undersøker tre former for grensesnitt hos Faldbakken: 1) Mediegrensesnitt: det format hvorigjennom sansedata kan innskrives i og/eller hentes ut fra et medium, forstått som en teknologi for lagring og overføring av informasjon. 2) Konseptuelt grensesnitt: idémessige sammenføringer av i utgangspunktet distinkte kategorier. 3) Sosialt grensesnitt: den erfaringsmessige relasjonen mellom et betraktende/lesende subjekt og et kunstverk. Avhandlingens metodologi går således ut på å beskrive sammenhenger og brytninger mellom de materialene/medieteknologiene som Faldbakken benytter seg av (mediegrensesnitt), de idéene som konfronterer hverandre på verkenes innholdsnivå (konseptuelle grensesnitt), og de relasjonene som verkene produserer til sine lesere/betraktere (sosiale grensesnitt).
Avhandlingens teoretiske og metodologiske fundament utvikles i kapitlene 1 og 2. Sentralt her står påstanden om at Faldbakkens praksis demonstrerer en ny forfattersubjektivitet, «Googleprofessoren», en forfatterfunksjon som ikke kan knyttes til romantikkens inderlige kunstnersubjekt, men som muliggjøres av de teknologiske, semiotiske og sosiale relasjonene som finner sted i interaksjonen mellom en forfatter og den nettverksbaserte datamaskinen. Avhandlingens hovedkorpus er romantrilogien Skandinavisk misantropi og kunstinstallasjonen Black Screen / Black Screen Book (2005), som analyseres i kapitlene 3–7. Kapittel 3 viser hvordan The Cocka Hola Company (2001) parodierer avantgardistiske og kritisk-teoretiske perspektiver samtidig som den beskriver subjektiveringsmekanismer i mediekulturens immaterielle produksjonssyklus. Kapittel 4 analyserer tekst–leser-relasjonen i Macht und Rebel (2002) og argumenterer for at romanens allegoriske impuls kan leses som en form for medial «ondskap», som også tematiseres i romanens handling. Kapittel 5 leser Unfun (2008) som et konseptuelt grensesnitt mellom roman og søkemotor og viser at tekstens komposisjon og karakterskildringer registrerer et epistemisk skifte fra nærvær/fravær til mønster/tilfeldighet. Kapittel 6 argumenterer for at trilogiens formoperasjoner avstedkommer visuelle kvaliteter som er symptomatiske for subjektets erfaring av digitalteknologiske mediegrensesnitt, og at trilogien således kan leses som en formmessig respons på endringer i bokkulturen. Kapittel 7 argumenterer for at verkene Black Screen og Black Screen Book registrerer en transformasjon av massen i 00-tallets mediekultur, og at de gjør betrakteren til eksempel på dette.
Avhandlingen undersøker Faldbakken fra et medieperspektiv, samtidig som den undersøker mediekulturen gjennom Faldbakkens verk. Ved å lese Faldbakken som en grensesnittkunstner søker avhandlingen å bidra til utviklingen av en metodologi for analyser av samtidslitteratur og samtidskunst i en digital mediekultur.The Aesthetic of the Interface. On Media Culture and Production of Subjectivity in the Art and Literature of Matias Faldbakkenis the first doctoral thesis on the Norwegian artist and author Matias Faldbakken (1973–). The thesis investigates how Faldbakken’s production incorporates, intervenes in, and comments upon the digital media culture of the 21st century. On a general level the thesis offers three research contributions: 1) It provides a new reading of one of the last decade’s most central Norwegian writers and artists; 2) it offers answers to the question of how contemporary art and literature respond to their media cultural surroundings; and 3), it demonstrates how literary studies can scrutinize the cultural impact of digitization.
The thesis argues that Faldbakken’s trilogy, Skandinavisk misantropi (Scandinavian Misanthropy) (2001–2008), is best understood as a response to the 21st century’s digital media culture, but that the critical-theoretically informed reception of Faldbakken has not had the analytical tools necessary to see this. By establishing dialogue between Faldbakken’s work and modern media theory, the dissertation shows that the politics of Faldbakken does not pertain to questions of art’s subversive/transgressive capacities, but to a mapping of the conditions for the production of subjectivity in a digital media culture.
In order to be sufficiently understood, Faldbakken’s authorship demands of the literary scholar that he or she mobilizes cross disciplinary reading strategies that are compatible with the media culture that Faldbakken’s oeuvre is part of. In order to meet such a methodological challenge, the thesis suggests that we deploy the word interface as an analytical concept. An interface designates a relation between two spheres/components/entities, and the thesis investigates three different interfaces in Faldbakken’s work: 1) Media interface: the format through which sensory data is inscribed in or received from a medium, understood as a technology for storing and transmitting information. 2) Conceptual interface: a linking of distinct categories (ideas or discourses). 3) Social interface: the relation between work and beholder/reader. The methodological effort of the thesis is thus to describe connections and conflicts between those materials or media technologies that Faldbakken uses (media interfaces), those ideas that confront each other on the content level of his works (conceptual interfaces), and those relations that are produced between a work and its beholder/reader (social interfaces).
The theoretical and methodological basis of the study is developed in chapters 1 and 2. A central claim here is that Faldbakken’s practice demonstrates a new author function that does not adhere to the genius artist-subjectivity of romanticism, but that is produced between the technological, semiotic, and social interaction between an author and the networked computer. The main body of the thesis, chapters 3–7, analyses Scandinavian Misanthropy and the art installation Black Screen / Black Screen Book (2005). Chapter 3 shows how The Cocka Hola Company (2001) parodies avant-gardist and critical-theoretical perspectives while simultaneously delineating the mechanisms of subjection in the media culture’s cycle of immaterial production. Chapter 4 analyses the text–reader-relation in Macht und Rebel (2002), and argues that the novel’s allegorical impulse can be read as a form of medial “evil” which is also described on the novel’s content level. Chapter 5 reads Unfun (2008) as a conceptual interface between novel and search engine, and the analysis shows how the text’s composition and characters register an epistemic shift from presence/absence to pattern/randomness. Chapter 6 claims that the trilogy’s formal operations generate visual qualities that are symptomatic of our every-day experiences with digital media interfaces, and that the trilogy as such can be read as a formal response to current changes in book culture. Chapter 7 argues that Black Screen / Black Screen Book register a transformation of the mass in the present media culture, and that the works incorporate the beholder as an example of such transformation.
The thesis thus explores Faldbakken from a media perspective while it also explores the media culture through the work of Faldbakken. By reading Faldbakken as an interface artist the thesis aims to contribute to the development of a methodology for analyzing contemporary literature and art in a digital media culture.PhD i språkvitenskapPhD in Language and Linguistic
Sammenheng mellom utforming, fart og vikepliktpraksis i ikke signalregulerte gangfelt
No full textDenne rapporten er utarbeidet innenfor Statens vegvesen sitt etatsprosjekt ”Nullvisjonen”, og omhandler forhold knyttet til utforming, fart, atferd og trafikksikkerhet i ikke signalregulerte gangfelt. I prosjektet ønsket en å kunne utnytte resultater fra studentarbeider ved NTNU. Omfanget av studentundersøkelser på dette feltet har av ulike årsaker blitt ganske begrenset. Innholdet har derfor i betydelig grad blitt utvidet i retning av en oppsummering av nyere norsk og utenlandsk litteratur på dette feltet. Det er lagt spesiell vekt på resultatene fra senere års omfattende gangfeltsstudier i Sverige, utført ved Statens väg- och transportforskningsinstitut (VTI) og ved Lunds Tekniska Högskola (LTH), der forfatteren av denne rapporten hadde et halvt års forskningsopphold 2006/07.
Interessen for ikke signalregulerte gangfelt har bakgrunn i at det er reist atskillig tvil om hvordan slike gangfelt virker inn på trafikksikkerheten. Lars Ekman ved LTH viste at oppmerkede, ikke signalregulerte gangfelt hadde høyere risiko enn om oppmerking ikke forelå, og at slike gangfelt dermed ikke lenger kunne betraktes som et trafikksikkerhetstiltak. Dette førte i sin tur til at de svenske vikepliktreglene knyttet til gangfelt ble endret i mai 2000, og at et stort antall kommuner fjernet en del av sine oppmerkede gangfelt. Også norske studier utført ved TØI og ved SINTEF reiste tvil om gangfeltenes sikkerhetsmessige betydning, samtidig som det ble dokumentert at tiltak som f eks midtrefuger, opphøying av gangfeltet og lignende ville bedre sikkerheten betydelig.
Periodiske tilstandsundersøkelser av vikepliktatferd i gangfelt, gjennomført av Statens vegvesen, viste videre at det er høyst variabelt hvordan vikeplikten for fotgjengere i/ved gangfelt fungerer i Norge. Dette forhold er ytterligere belyst gjennom en før/etter-studie utført av student Ingrid Hauan Hansen ved NTNU. Betydningen av kjøretøyenes fart inn mot gangfelt er et sentralt forhold i denne rapporten. Flere studier understreker at fartsnivået, gjerne uttrykt ved 85 %-fraktilen (de høye hastighetene), er avgjørende for det trafikksikkerhetsnivået en kan oppnå. Fartsnivået er også svært viktig for bilføreres og fotgjengeres gjensidige atferd i forhold til vikepliktreglene ved kryssingsstedene.
Med bakgrunn i de studiene som er dokumentert i denne rapporten, er det gjennomført en diskusjon omkring bruk og utforming av ikke signalregulerte gangfelt. Denne diskusjonen er gjennomført med bakgrunn i blant annet et inngangværende arbeid i Staten vegvesen med utarbeidelse av en egen veileder for utforming av gangfelt. Hovedkonklusjonene fra denne vurderingen er oppsummert nedenfor.
Fartsnivå på 40 km/t ved ikke signalregulerte gangfelt kan gi akseptable forhold for fotgjengerne
De refererte studiene bekrefter at ikke signalregulerte gangfelt i 50 km/t gir høy dødsrisiko ved påkjørsel av fotgjengere. Det fremgår også at bilførernes overholdelse av vikeplikten for fotgjengere i/ved gangfelt ved dette fartsnivået er dårlig, bare om lag 50 %. Dette innebærer at slike gangfelt i 50 km/t-sone kan inngi en overdrevet eller en falsk trygghetsfølelse.
Det har vært en generelt akseptert ”sannhet” er at 30 km/t er et meget kritisk fartsnivå der det er fare for konflikt (fare for påkjørsel) mellom et motorisert kjøretøy og en kryssende fotgjenger. Det som på mange måter er nytt her, er at et fartsnivå for de høye hastighetene (uttrykt ved 85 %-fraktilen) på 40 km/t eller lavere, også synes å kunne gi akseptable resultater. Flere undersøkelser tyder på at et fartsnivå på 40 km/t gir en dødsrisiko begrenset til om lag halvparten av det en finner for et tilsvarende fartsnivå 50 km/t. Det er også slik at hele 70 til 80 % av bilførerne overholder vikeplikten for fotgjengere ved fartsnivå i området 30 – 40 km/t, dvs langt høyere enn ved fartsgrensen er 50 km/t.
Fremkommelighet og fotgjengermengder
En hovedkonklusjon fra de svenske studiene er at etablering av oppmerket gangfelt i første rekke er et tiltak for å fremme fremkommeligheten for fotgjengerne. For et oppmerket gangfelt vil fremkommeligheten alltid vurderes som god, fordi bilførerne er pålagt vikeplikt for fotgjengerne. Denne vurderingen står ved lag, selv om ikke alle bilførere viker som de skal. Annerledes er det når en fotgjenger skal krysse en veg på et sted uten oppmerket gangfelt, f eks ved et såkalt ”tilrettelagt kryssingssted” der vanlige vikepliktsregler for gangfelt ikke gjelder. Dersom en her anlegger en refuge eller innsnevrer vegbredden på kryssingsstedet, vil en forkorte kryssingstid og nødvendig tid for kryssing. Fremkommeligheten vil da bedres selv uten et oppmerket gangfelt.
Det foreligger få studier som kan kaste lys over hvor stor fotgjengertrafikk en bør kreve for å etablere et oppmerket gangfelt. Det er imidlertid enighet om at en må ta spesielt hensyn til innslaget av fotgjengergrupper med særskilte behov. De svenske retningslinjene angir at behovet for et egnet kryssingssted (ikke nødvendigvis oppmerket) er angitt som stort ved fotgjengermengder over 50 fotgj/time i maksimaltimen, men også for fotgjengermengder i området 5 – 50 fotgj/time dersom det er stort innslag av fotgjengere innenfor gruppene barn, eldre eller funksjonshemmede. Det er imidlertid ingen anvisninger på når man bør anlegge et oppmerket gangfelt, og når man kan nøye seg med et tilrettelagt kryssingssted uten oppmerking.
En SINTEF-utredning om plassering og sikring av kryssingssteder for gående (gjennomført som en del av grunnlaget for SVV sin nye veileder) peker på at de foreslåtte grenseverdiene for fotgjengere i maksimaltimen er noe tilfeldig valgt. Det er derfor anbefalt at en gjennomfører en innsamling/registrering av kryssende fotgjengere pr time på ulike typer kryssingssteder for å få frem typiske verdier og variasjonsområder. SVVs forslag til veileder angir grenseverdier for etablering av gangfelt angitt innenfor området fra 10 fotgj/time til 30 fotgj/time. Det fremholdes samtidig at grunnlaget for disse lave verdiene er svakt.
Konklusjonen i denne rapporten er at en bør anvende høyere grenseverdier for fotgjengertrafikk i første omgang, slik at en heller kan legge grensene lavere når og dersom en har grunnlag for dette. For lave grenser i starten vil kunne føre til en mulig uønsket og vanskelig reverserbar etablering av mange nye oppmerkede gangfelt, uten at fremkommelighet og sikkerhet forbedres.
Tiltak for sikring av gangfelt
De refererte studiene viser at det er vesentlige sikkerhets- og atferdsgevinster ved å sikre oppmerkede gangfelt med fartsreduserende tiltak som holder de høye hastighetene (85 %-fraktilen) på et lavt nivå (30 – 40 km/t). En kan her anvende fysiske tiltak som f eks opphøyde gangfelt (30- eller 40-hump), innsnevring av kjørebanen, anlegg av refuge/trafikkøy og bruk av fartsputer. Slike tiltak har en godt dokumentert fartsreduserende virkning. Noen av disse tiltakene vil også gjøre kryssingsstrekningen kortere, og dermed lette forholdene for fotgjengerne. Alle disse tiltakene, unntatt opphøyd gangfelt, vil samtidig opprettholde god fremkommelighet for busser og utrykningskjøretøy. Fartsreduksjon av denne art gir lavere risiko for ulykker og død ved påkjørsel, og klart bedret overholdelse av vikeplikten for fotgjengere i gangfelt. Anbefaling om slike fysiske tiltak er godt innarbeidet i SVVs foreliggende forslag til gangfeltkriterier.
Hovedutfordringer
En viktig utfordring framover blir å utvikle gode kriterier for å fjerne, eventuelt sikre, eksisterende gangfelt. Det eksisterer i dag en rekke gangfelt i 50 km/t-soner, uten spesiell sikring. Resultatene dokumentert i denne rapporten tilsier at en enten må sikre disse (for å oppnå et lavt nok fartsnivå), alternativt fjerne dem eller etablere et ”tilrettelagt kryssingssted” uten oppmerking. I Sverige er en rekke gangfelt fjernet siden år 2000, men en har savnet klare kriterier for dette tiltaket. Dette har skapt mye debatt og unødvendig usikkerhet, noe en kunne unngått ved klarere kriterier.
En annen utfordring blir å utvikle gode kriterier for eventuell etablering av ”tilrettelagt kryssingssted”, dvs uten oppmerkning. Slike kryssingssteder vil gi god fremkommelighet, samtidig som de ikke inngir en falsk trygghetsfølelse grunnet i oppmerkingen og en for sterk tro på bilførerne overholder vikeplikten.
Til slutt skal nevnes mulige fordeler ved fartsgrense 40 km/t og fysiske tiltak som sikrer et denne grensen respekteres. Resultatene dokumentert i denne rapporten tilsier at en kan oppnå god sikkerhet og god overholdelse av vikeplikten, dersom en klarer å holde fartsnivået for de høye hastighetene nede på ca 40 km/t eller lavere. I mange tilfeller vil en fartsgrense på 30 km/t, i stedet for en eksisterende 50 km/t-grense, kunne anses som for lav i forhold til vegens eller gatens funksjon og utforming. I slike tilfeller vil en kunne oppnå en balansert og akseptabel løsning med gode forhold også for fotgjengere, dersom fartsnivået for de høye hastighetene begrenses til om lag 40 km/t. Dette kan være et egnet kompromiss, særlig i bysentra og for samleveger der en fartsgrense på 50 km/t gir for stor risiko, men hvor etablering av fartsgrense 30 km/t, inkludert nødvendige fysiske tiltak, til dels anses å gi for store ulemper, blant annet for kollektivtransport og utrykningskjøretøy. På slike steder må en i praksis balansere hensynet til sikkerhet og fremkommelighet både for fotgjengere, syklister, busstrafikk, utrykningskjøretøy og vanlig trafikk.This report is a part of the ”Zero Vision” project program of the Norwegian Public Roads Administration (NPRA). The report concentrates on aspects related to design, speed, road user behaviour and traffic safety at non-signalized pedestrian crossings. The original aim was to present results from projects carried out by students at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). For various reasons a very limited amount of studies related to these topics have been carried out. Because of this, the contents of this report have been directed towards a literature study of resent studies in Norway and other countries. Special weight has been put on the results of several comprehensive Swedish studies of pedestrian crossings, carried out by Swedish National Road and Transport Research Institute (VTI) and by Lund University, faculty of Engineering (LTH), where the author had a 6 months sabbatical stay 2006/07.
The resent interest for non-signalized pedestrian crossings has its background in studies raising doubt about the traffic safety effect of such crossings. Ekman at LTH showed that zebra marked, non-signalized pedestrian crossings had higher accident risk than if such marking did not exist. He concluded that such crossings should no longer be looked upon as a traffic safety measure. The effects of this were that the Swedish traffic rules related to such crossings were changed in May 2000, and that a large number of local communities removed many of their marked crossings. Norwegian studies carried out at TØI and at SINTEF also raised doubt about the traffic safety effect of such crossings. However, it was also shown that measures like central refuges, raised crossings and other physical measures would reduce the risk considerably.
Nationwide and periodic studies of road user behaviour at pedestrian crossings, carried out by NPRA, demonstrated that the give way rule for drivers approaching pedestrians in or at marked pedestrian crossings did not work properly. This was also shown quite clearly in a before-and-after study in a student project at NTNU.
The speed of vehicles approaching pedestrian crossings is a central focus point in this report. Several studies show that the speed level, described by the 85 % percentile (the high speeds), are decisive for the traffic safety level one can obtain. This speed level is also very important for how drivers and pedestrians behave in relation to the traffic rules for such crossings.
Based on the abovementioned studies, this report contains a discussion about how non-signalized pedestrian crossings are designed, and how this measure is applied generally. This discussion is also directed at an ongoing work at NPRA aimed at the development of a manual for design of pedestrian crossings. Main conclusions from this discussion are summarized below.
A speed level of 40 km/h seem to give acceptable conditions for pedestrians
One clear conclusion from several studies is that a speed level of 50 km/ at pedestrian crossings gives a high death risk when a pedestrian is hit by a car. It is also clear that only about 50 % of the drivers give way to pedestrians in or at the crossings in the way they are obliged to, according to the rules. The consequence of this is that pedestrian crossings can provide the pedestrians with an exaggerated or a false feeling of safety.
A generally accepted “truth” is that 30 km/h is a critical speed level where there is a danger of a conflict (collision risk) between a car and a crossing pedestrian. A rather new finding was that a speed level for the high speeds (85 % percentile) of 40 km/h or lower, seems to give acceptable results too. Several studies indicate that a corresponding speed level of 40 km/h gives a death risk of just half of what is found for a speed level of 50 km/h. In addition 70 – 80 % of the drivers complied with the give way rule at speed levels between 30 and 40 km/h, while the corresponding compliance was only around 50 % for speed limit 50 km/h.
Criteria related to pedestrian waiting time and number of pedestrians
A main conclusion from the Swedish studies is that implementation of marked pedestrian crossings above all is a measure to create good accessibility and low waiting time for the pedestrians. A marked crossing, where the drivers are obliged to give way for pedestrians, is always regarded to provide good conditions (low waiting times) for the pedestrians, even if some drivers do not give way. This is not the case when a pedestrian will cross at a so-called “adjusted crossing site”, that is a crossing site without any zebra markings, and where the drivers are not obliged to give way for pedestrians. However, waiting and crossing time at such places can be reduced by implementing a central refuge or by reducing the crossing distance by broadening the pavement at the crossing.
Few studies throw light upon a useful criteria related to necessary pedestrian volume (pedestrians/max hour – ped/max h) for implementation of a marked pedestrian crossing. It is generally agreed, however, that one has to take into account pedestrians with special needs (elderly people, children and disabled people). Swedish guidelines indicate a need for a suitable crossing site (“adjusted crossing site” or a marked crossing site) for pedestrian traffic volumes more than 50 ped/max h, but even for the interval 5 – 50 ped/max h when there is a significant number of pedestrians with special needs. The guidelines give no directions to when a marked crossing is needed or when an “adjusted crossing site” is sufficient.
A SINTEF study directed at localization of pedestrian crossings, and measures to secure a high safety level, concludes that the pedestrian volume levels applied in the draft of the new Norwegian guidelines are not founded on systematic and documented counts. Observations of typical pedestrian volumes and volume variations at various crossing types are therefore recommended.
A conclusion put forward in this report is that one ought to apply higher pedestrian volume levels as border criteria for implementation of a marked pedestrian crossing during the first years. In this way one can apply border criteria related to lower volumes later, when and if a better research basis for this has been established. Too low border criteria in the start might lead to an unwanted number of crossings which are difficult to remove later, without any traffic safety or pedestrian accessibility benefits.
Measures to improve traffic safety at pedestrian crossings
The studies referred to in this report demonstrate significant benefits related to traffic safety and road user behaviour if the level of “high speeds” (the 85 % percentile) can be kept low (30 – 40 km/h). It is well documented in research studies that this can be obtained with physical measures like raised crossings, reduced road width at the crossing, refuges in the middle of the road or with humps (30- or 40-humps or bus humps). Some of these measures will reduce the crossing distance for the pedestrians and the related waiting and crossing time. All the mentioned measures, except raised crossings and ordinary humps, will maintain good conditions for buses and emergency vehicles (fire, police and ambulances). A speed reduction down to 30 – 40 km/h will lead to significantly lower accident death risk for pedestrians and improved compliance to the give way rules at pedestrian crossings. The abovementioned measures to reduce speeds in this way are properly included in the draft of the coming Norwegian guidelines for design of pedestrian crossings.
Main future challenges
An important challenge will be to develop suitable criteria for removal or improvements of existing pedestrian crossings. There are a lot of marked pedestrian crossings in 50 km/h speed zones today, without any special physical measures. The results shown in this report points at three alternatives at such places - to apply measures which reduce the speeds, to remove the crossing or to establish a so-called “adjusted crossing site” (without any zebra marking). A lot of existing pedestrian crossings in Sweden have been removed since year 2000, but there has been a lack of clear criteria for applying this action. As a result of this, there has been much discussions and unnecessary doubt that could have been avoided if clear criteria existed.
Another challenge will be to develop good criteria for implementation of an “adjusted crossing site”. Such crossing sites will provide good crossing conditions. At the same time they will not create any false feeling of safety because of markings, and a too strong belief in a situation where all drivers comply with the give way rule.
Finally, it is important to emphasize the probable benefits of a speed limit of 40 km/h and physical measures to force the drivers to comply with this speed limit. The studies documented in this report point at high level of traffic safety and good compliance with the give way rule at marked crossings, if one manage to keep the high speeds (85 % percentile) down to 40 km/h or lower. In many places (town centers etc) a new speed limit of 30 km/h, instead of an existing speed limit of 50 km/h, will be regarded to be too low considering the design and function of a street. In such situations it is possible to obtain a balanced and acceptable solution, with good crossing and safety condition for pedestrians, if the level of the high speeds is limited to around 40 km/h. This can be a suitable compromise, especially in town centers and for main collector roads, where the accident risk related to 50 km/h is too high, but where 30 km/h, based on speed reducing humps, is regarded to create too many problems for emergency vehicles (fire, police and ambulances). In the real life, one has to balance the needs of pedestrians, cyclists, bus transport, emergency vehicles and ordinary vehicle traffic at such places
Sammenheng mellom utforming, fart og vikepliktpraksis i ikke signalregulerte gangfelt
No full textDenne rapporten er utarbeidet innenfor Statens vegvesen sitt etatsprosjekt ”Nullvisjonen”, og omhandler forhold knyttet til utforming, fart, atferd og trafikksikkerhet i ikke signalregulerte gangfelt. I prosjektet ønsket en å kunne utnytte resultater fra studentarbeider ved NTNU. Omfanget av studentundersøkelser på dette feltet har av ulike årsaker blitt ganske begrenset. Innholdet har derfor i betydelig grad blitt utvidet i retning av en oppsummering av nyere norsk og utenlandsk litteratur på dette feltet. Det er lagt spesiell vekt på resultatene fra senere års omfattende gangfeltsstudier i Sverige, utført ved Statens väg- och transportforskningsinstitut (VTI) og ved Lunds Tekniska Högskola (LTH), der forfatteren av denne rapporten hadde et halvt års forskningsopphold 2006/07. Interessen for ikke signalregulerte gangfelt har bakgrunn i at det er reist atskillig tvil om hvordan slike gangfelt virker inn på trafikksikkerheten. Lars Ekman ved LTH viste at oppmerkede, ikke signalregulerte gangfelt hadde høyere risiko enn om oppmerking ikke forelå, og at slike gangfelt dermed ikke lenger kunne betraktes som et trafikksikkerhetstiltak. Dette førte i sin tur til at de svenske vikepliktreglene knyttet til gangfelt ble endret i mai 2000, og at et stort antall kommuner fjernet en del av sine oppmerkede gangfelt. Også norske studier utført ved TØI og ved SINTEF reiste tvil om gangfeltenes sikkerhetsmessige betydning, samtidig som det ble dokumentert at tiltak som f eks midtrefuger, opphøying av gangfeltet og lignende ville bedre sikkerheten betydelig. Periodiske tilstandsundersøkelser av vikepliktatferd i gangfelt, gjennomført av Statens vegvesen, viste videre at det er høyst variabelt hvordan vikeplikten for fotgjengere i/ved gangfelt fungerer i Norge. Dette forhold er ytterligere belyst gjennom en før/etter-studie utført av student Ingrid Hauan Hansen ved NTNU. Betydningen av kjøretøyenes fart inn mot gangfelt er et sentralt forhold i denne rapporten. Flere studier understreker at fartsnivået, gjerne uttrykt ved 85 %-fraktilen (de høye hastighetene), er avgjørende for det trafikksikkerhetsnivået en kan oppnå. Fartsnivået er også svært viktig for bilføreres og fotgjengeres gjensidige atferd i forhold til vikepliktreglene ved kryssingsstedene. Med bakgrunn i de studiene som er dokumentert i denne rapporten, er det gjennomført en diskusjon omkring bruk og utforming av ikke signalregulerte gangfelt. Denne diskusjonen er gjennomført med bakgrunn i blant annet et inngangværende arbeid i Staten vegvesen med utarbeidelse av en egen veileder for utforming av gangfelt. Hovedkonklusjonene fra denne vurderingen er oppsummert nedenfor. Fartsnivå på 40 km/t ved ikke signalregulerte gangfelt kan gi akseptable forhold for fotgjengerne De refererte studiene bekrefter at ikke signalregulerte gangfelt i 50 km/t gir høy dødsrisiko ved påkjørsel av fotgjengere. Det fremgår også at bilførernes overholdelse av vikeplikten for fotgjengere i/ved gangfelt ved dette fartsnivået er dårlig, bare om lag 50 %. Dette innebærer at slike gangfelt i 50 km/t-sone kan inngi en overdrevet eller en falsk trygghetsfølelse. Det har vært en generelt akseptert ”sannhet” er at 30 km/t er et meget kritisk fartsnivå der det er fare for konflikt (fare for påkjørsel) mellom et motorisert kjøretøy og en kryssende fotgjenger. Det som på mange måter er nytt her, er at et fartsnivå for de høye hastighetene (uttrykt ved 85 %-fraktilen) på 40 km/t eller lavere, også synes å kunne gi akseptable resultater. Flere undersøkelser tyder på at et fartsnivå på 40 km/t gir en dødsrisiko begrenset til om lag halvparten av det en finner for et tilsvarende fartsnivå 50 km/t. Det er også slik at hele 70 til 80 % av bilførerne overholder vikeplikten for fotgjengere ved fartsnivå i området 30 – 40 km/t, dvs langt høyere enn ved fartsgrensen er 50 km/t. Fremkommelighet og fotgjengermengder En hovedkonklusjon fra de svenske studiene er at etablering av oppmerket gangfelt i første rekke er et tiltak for å fremme fremkommeligheten for fotgjengerne. For et oppmerket gangfelt vil fremkommeligheten alltid vurderes som god, fordi bilførerne er pålagt vikeplikt for fotgjengerne. Denne vurderingen står ved lag, selv om ikke alle bilførere viker som de skal. Annerledes er det når en fotgjenger skal krysse en veg på et sted uten oppmerket gangfelt, f eks ved et såkalt ”tilrettelagt kryssingssted” der vanlige vikepliktsregler for gangfelt ikke gjelder. Dersom en her anlegger en refuge eller innsnevrer vegbredden på kryssingsstedet, vil en forkorte kryssingstid og nødvendig tid for kryssing. Fremkommeligheten vil da bedres selv uten et oppmerket gangfelt. Det foreligger få studier som kan kaste lys over hvor stor fotgjengertrafikk en bør kreve for å etablere et oppmerket gangfelt. Det er imidlertid enighet om at en må ta spesielt hensyn til innslaget av fotgjengergrupper med særskilte behov. De svenske retningslinjene angir at behovet for et egnet kryssingssted (ikke nødvendigvis oppmerket) er angitt som stort ved fotgjengermengder over 50 fotgj/time i maksimaltimen, men også for fotgjengermengder i området 5 – 50 fotgj/time dersom det er stort innslag av fotgjengere innenfor gruppene barn, eldre eller funksjonshemmede. Det er imidlertid ingen anvisninger på når man bør anlegge et oppmerket gangfelt, og når man kan nøye seg med et tilrettelagt kryssingssted uten oppmerking. En SINTEF-utredning om plassering og sikring av kryssingssteder for gående (gjennomført som en del av grunnlaget for SVV sin nye veileder) peker på at de foreslåtte grenseverdiene for fotgjengere i maksimaltimen er noe tilfeldig valgt. Det er derfor anbefalt at en gjennomfører en innsamling/registrering av kryssende fotgjengere pr time på ulike typer kryssingssteder for å få frem typiske verdier og variasjonsområder. SVVs forslag til veileder angir grenseverdier for etablering av gangfelt angitt innenfor området fra 10 fotgj/time til 30 fotgj/time. Det fremholdes samtidig at grunnlaget for disse lave verdiene er svakt. Konklusjonen i denne rapporten er at en bør anvende høyere grenseverdier for fotgjengertrafikk i første omgang, slik at en heller kan legge grensene lavere når og dersom en har grunnlag for dette. For lave grenser i starten vil kunne føre til en mulig uønsket og vanskelig reverserbar etablering av mange nye oppmerkede gangfelt, uten at fremkommelighet og sikkerhet forbedres. Tiltak for sikring av gangfelt De refererte studiene viser at det er vesentlige sikkerhets- og atferdsgevinster ved å sikre oppmerkede gangfelt med fartsreduserende tiltak som holder de høye hastighetene (85 %-fraktilen) på et lavt nivå (30 – 40 km/t). En kan her anvende fysiske tiltak som f eks opphøyde gangfelt (30- eller 40-hump), innsnevring av kjørebanen, anlegg av refuge/trafikkøy og bruk av fartsputer. Slike tiltak har en godt dokumentert fartsreduserende virkning. Noen av disse tiltakene vil også gjøre kryssingsstrekningen kortere, og dermed lette forholdene for fotgjengerne. Alle disse tiltakene, unntatt opphøyd gangfelt, vil samtidig opprettholde god fremkommelighet for busser og utrykningskjøretøy. Fartsreduksjon av denne art gir lavere risiko for ulykker og død ved påkjørsel, og klart bedret overholdelse av vikeplikten for fotgjengere i gangfelt. Anbefaling om slike fysiske tiltak er godt innarbeidet i SVVs foreliggende forslag til gangfeltkriterier. Hovedutfordringer En viktig utfordring framover blir å utvikle gode kriterier for å fjerne, eventuelt sikre, eksisterende gangfelt. Det eksisterer i dag en rekke gangfelt i 50 km/t-soner, uten spesiell sikring. Resultatene dokumentert i denne rapporten tilsier at en enten må sikre disse (for å oppnå et lavt nok fartsnivå), alternativt fjerne dem eller etablere et ”tilrettelagt kryssingssted” uten oppmerking. I Sverige er en rekke gangfelt fjernet siden år 2000, men en har savnet klare kriterier for dette tiltaket. Dette har skapt mye debatt og unødvendig usikkerhet, noe en kunne unngått ved klarere kriterier. En annen utfordring blir å utvikle gode kriterier for eventuell etablering av ”tilrettelagt kryssingssted”, dvs uten oppmerkning. Slike kryssingssteder vil gi god fremkommelighet, samtidig som de ikke inngir en falsk trygghetsfølelse grunnet i oppmerkingen og en for sterk tro på bilførerne overholder vikeplikten. Til slutt skal nevnes mulige fordeler ved fartsgrense 40 km/t og fysiske tiltak som sikrer et denne grensen respekteres. Resultatene dokumentert i denne rapporten tilsier at en kan oppnå god sikkerhet og god overholdelse av vikeplikten, dersom en klarer å holde fartsnivået for de høye hastighetene nede på ca 40 km/t eller lavere. I mange tilfeller vil en fartsgrense på 30 km/t, i stedet for en eksisterende 50 km/t-grense, kunne anses som for lav i forhold til vegens eller gatens funksjon og utforming. I slike tilfeller vil en kunne oppnå en balansert og akseptabel løsning med gode forhold også for fotgjengere, dersom fartsnivået for de høye hastighetene begrenses til om lag 40 km/t. Dette kan være et egnet kompromiss, særlig i bysentra og for samleveger der en fartsgrense på 50 km/t gir for stor risiko, men hvor etablering av fartsgrense 30 km/t, inkludert nødvendige fysiske tiltak, til dels anses å gi for store ulemper, blant annet for kollektivtransport og utrykningskjøretøy. På slike steder må en i praksis balansere hensynet til sikkerhet og fremkommelighet både for fotgjengere, syklister, busstrafikk, utrykningskjøretøy og vanlig trafikk.This report is a part of the ”Zero Vision” project program of the Norwegian Public Roads Administration (NPRA). The report concentrates on aspects related to design, speed, road user behaviour and traffic safety at non-signalized pedestrian crossings. The original aim was to present results from projects carried out by students at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). For various reasons a very limited amount of studies related to these topics have been carried out. Because of this, the contents of this report have been directed towards a literature study of resent studies in Norway and other countries. Special weight has been put on the results of several comprehensive Swedish studies of pedestrian crossings, carried out by Swedish National Road and Transport Research Institute (VTI) and by Lund University, faculty of Engineering (LTH), where the author had a 6 months sabbatical stay 2006/07. The resent interest for non-signalized pedestrian crossings has its background in studies raising doubt about the traffic safety effect of such crossings. Ekman at LTH showed that zebra marked, non-signalized pedestrian crossings had higher accident risk than if such marking did not exist. He concluded that such crossings should no longer be looked upon as a traffic safety measure. The effects of this were that the Swedish traffic rules related to such crossings were changed in May 2000, and that a large number of local communities removed many of their marked crossings. Norwegian studies carried out at TØI and at SINTEF also raised doubt about the traffic safety effect of such crossings. However, it was also shown that measures like central refuges, raised crossings and other physical measures would reduce the risk considerably. Nationwide and periodic studies of road user behaviour at pedestrian crossings, carried out by NPRA, demonstrated that the give way rule for drivers approaching pedestrians in or at marked pedestrian crossings did not work properly. This was also shown quite clearly in a before-and-after study in a student project at NTNU. The speed of vehicles approaching pedestrian crossings is a central focus point in this report. Several studies show that the speed level, described by the 85 % percentile (the high speeds), are decisive for the traffic safety level one can obtain. This speed level is also very important for how drivers and pedestrians behave in relation to the traffic rules for such crossings. Based on the abovementioned studies, this report contains a discussion about how non-signalized pedestrian crossings are designed, and how this measure is applied generally. This discussion is also directed at an ongoing work at NPRA aimed at the development of a manual for design of pedestrian crossings. Main conclusions from this discussion are summarized below. A speed level of 40 km/h seem to give acceptable conditions for pedestrians One clear conclusion from several studies is that a speed level of 50 km/ at pedestrian crossings gives a high death risk when a pedestrian is hit by a car. It is also clear that only about 50 % of the drivers give way to pedestrians in or at the crossings in the way they are obliged to, according to the rules. The consequence of this is that pedestrian crossings can provide the pedestrians with an exaggerated or a false feeling of safety. A generally accepted “truth” is that 30 km/h is a critical speed level where there is a danger of a conflict (collision risk) between a car and a crossing pedestrian. A rather new finding was that a speed level for the high speeds (85 % percentile) of 40 km/h or lower, seems to give acceptable results too. Several studies indicate that a corresponding speed level of 40 km/h gives a death risk of just half of what is found for a speed level of 50 km/h. In addition 70 – 80 % of the drivers complied with the give way rule at speed levels between 30 and 40 km/h, while the corresponding compliance was only around 50 % for speed limit 50 km/h. Criteria related to pedestrian waiting time and number of pedestrians A main conclusion from the Swedish studies is that implementation of marked pedestrian crossings above all is a measure to create good accessibility and low waiting time for the pedestrians. A marked crossing, where the drivers are obliged to give way for pedestrians, is always regarded to provide good conditions (low waiting times) for the pedestrians, even if some drivers do not give way. This is not the case when a pedestrian will cross at a so-called “adjusted crossing site”, that is a crossing site without any zebra markings, and where the drivers are not obliged to give way for pedestrians. However, waiting and crossing time at such places can be reduced by implementing a central refuge or by reducing the crossing distance by broadening the pavement at the crossing. Few studies throw light upon a useful criteria related to necessary pedestrian volume (pedestrians/max hour – ped/max h) for implementation of a marked pedestrian crossing. It is generally agreed, however, that one has to take into account pedestrians with special needs (elderly people, children and disabled people). Swedish guidelines indicate a need for a suitable crossing site (“adjusted crossing site” or a marked crossing site) for pedestrian traffic volumes more than 50 ped/max h, but even for the interval 5 – 50 ped/max h when there is a significant number of pedestrians with special needs. The guidelines give no directions to when a marked crossing is needed or when an “adjusted crossing site” is sufficient. A SINTEF study directed at localization of pedestrian crossings, and measures to secure a high safety level, concludes that the pedestrian volume levels applied in the draft of the new Norwegian guidelines are not founded on systematic and documented counts. Observations of typical pedestrian volumes and volume variations at various crossing types are therefore recommended. A conclusion put forward in this report is that one ought to apply higher pedestrian volume levels as border criteria for implementation of a marked pedestrian crossing during the first years. In this way one can apply border criteria related to lower volumes later, when and if a better research basis for this has been established. Too low border criteria in the start might lead to an unwanted number of crossings which are difficult to remove later, without any traffic safety or pedestrian accessibility benefits. Measures to improve traffic safety at pedestrian crossings The studies referred to in this report demonstrate significant benefits related to traffic safety and road user behaviour if the level of “high speeds” (the 85 % percentile) can be kept low (30 – 40 km/h). It is well documented in research studies that this can be obtained with physical measures like raised crossings, reduced road width at the crossing, refuges in the middle of the road or with humps (30- or 40-humps or bus humps). Some of these measures will reduce the crossing distance for the pedestrians and the related waiting and crossing time. All the mentioned measures, except raised crossings and ordinary humps, will maintain good conditions for buses and emergency vehicles (fire, police and ambulances). A speed reduction down to 30 – 40 km/h will lead to significantly lower accident death risk for pedestrians and improved compliance to the give way rules at pedestrian crossings. The abovementioned measures to reduce speeds in this way are properly included in the draft of the coming Norwegian guidelines for design of pedestrian crossings. Main future challenges An important challenge will be to develop suitable criteria for removal or improvements of existing pedestrian crossings. There are a lot of marked pedestrian crossings in 50 km/h speed zones today, without any special physical measures. The results shown in this report points at three alternatives at such places - to apply measures which reduce the speeds, to remove the crossing or to establish a so-called “adjusted crossing site” (without any zebra marking). A lot of existing pedestrian crossings in Sweden have been removed since year 2000, but there has been a lack of clear criteria for applying this action. As a result of this, there has been much discussions and unnecessary doubt that could have been avoided if clear criteria existed. Another challenge will be to develop good criteria for implementation of an “adjusted crossing site”. Such crossing sites will provide good crossing conditions. At the same time they will not create any false feeling of safety because of markings, and a too strong belief in a situation where all drivers comply with the give way rule. Finally, it is important to emphasize the probable benefits of a speed limit of 40 km/h and physical measures to force the drivers to comply with this speed limit. The studies documented in this report point at high level of traffic safety and good compliance with the give way rule at marked crossings, if one manage to keep the high speeds (85 % percentile) down to 40 km/h or lower. In many places (town centers etc) a new speed limit of 30 km/h, instead of an existing speed limit of 50 km/h, will be regarded to be too low considering the design and function of a street. In such situations it is possible to obtain a balanced and acceptable solution, with good crossing and safety condition for pedestrians, if the level of the high speeds is limited to around 40 km/h. This can be a suitable compromise, especially in town centers and for main collector roads, where the accident risk related to 50 km/h is too high, but where 30 km/h, based on speed reducing humps, is regarded to create too many problems for emergency vehicles (fire, police and ambulances). In the real life, one has to balance the needs of pedestrians, cyclists, bus transport, emergency vehicles and ordinary vehicle traffic at such places
Fotografier i Emilie Demant Hatts bok Med Lapperne i Højfjeldet: Fotografiske møter, biografiske inskripsjoner og "våre" historier
No full textArtikkelen utforsker fotografier tatt av den danske kunstneren, fotografen og forfatteren Emilie Demant Hatt
(1873–1958). Fotografiene ble første gang publisert i 1913 i boka Med lapperne i højfjeldet. Gjennom ulike perspektiver
på bildene viser artikkelen hvordan det er mulig å se forbi den koloniale «overflaten» til bilder tatt av denne periodens
reisende og etnografer, og hvordan repatriering og kunstneriske reappropriasjoner kan aktivere bildenes innhold på
nye måter.
This article explores photographs taken by the Danish artist, photographer and author Emilie Demant Hatt
(1873–1958), first published in 1913 in the book Med Lapperne i Højfjeldet. Taking on different perspectives, these
images show how it is possible to look behind the colonial «surface» of images taken by former ethnographers and
travellers, and how repatriation and artistic reappropriations can activate the images’ content in new ways
Forholdet mellom fugler og vindmøller og andre lufthindringer. En litteraturoversikt
No full textNygård, T, Bevanger, K. & Reitan, O. 2008. Forholdet mellom fug-ler og vindmøller og andre lufthindringer. En litteraturoversikt. - NINA Rapport 413. 167 s.
Rapporten er en trykt versjon av en nettbasert referansedatabase om forholdet mellom fugl og flaggermus og vindmøller, kraftledninger, tårn, bygninger og andre lufthindringer. Den er en database som blir jevnilig oppdatert, og som er tilgjengelig over nettet via EndNote Web. Referansedatabasen inneholder i skrivende stund 1224 referanser til litteratur som omhandler denne problematikken. Databasen blir stadig utvidet etter hvert som ny litteratur blir tilgjengelig. Basen kan brukes som søkeverktøy mot andre litteraturdatabaser så som ISI Web of knowledge, Biosis og lignende, avhengig av brukertilgang. . I denne trykte utgaven er referansene sortert tematisk, deretter på trykkeår og forfatter. Basen har fått navnet ”Birdwind”. og oppdateres og administreres av NINA. Basen er ment som er verktøy som gjør det lettere å finne fram til relevant litteratur innenfor disse raskt voksende temaene. database, referanser, internett, EndNote web, fugl, flaggermus, vindmøller, vindkraft, kraftledninger, tårn, bygninger, gjerder, lufthindringer, radar, fugletrekk, kollisjoner, risiko, unnvikelse, økologiske effekter, avbøtende tiltak, litteratur, database, references, internet, EndNote Web, birds, bats, wind-farms, wind energy, turbines, utility structures, towers, buildings, fences, aerial obstacles, collisions, risk, radar, bird migration, avoidance, ecological effects, mitigation measures, literatureNygård, T., Bevanger, K. & Reitan, O. 2008. The relation between birds and wind turbines and other aerial obstacles. A literature survey. - NINA Report 413. 167 pp.
The report is a printed version of an internet-based reference database on the relation between birds and bats and aerial obstacles such as wind turbines, utility structures, towers and buildings. The database will be updated regularly, and is accessible via EndNote Web. At the date of printing it contains 1224 references on these topics. The database can also be used as a search engine for other databases such as ISI Web of knowledge, Biosis and others, depending on the access rights of the user.
In this printed version, the references are sorted by theme, thereafter by year of printing and author. The database is named “Birdwind”, and is administered and updated by NINA. The database is meant to be a tool that will make it easier to find relevant literature within these rapidly growing topics
Competing conventions: The Big Branders’ struggle to incorporate new quality conceptions in the Norwegian food market
No full textThe paper addresses recent changes in the Norwegian agrifood industry from the analytical perspective of quality conventions. Storper and Salais’ “worlds of production” plus Boltanski and Thévenots’ “orders of worth” are used as a basis for the empirical study. First, the paper discusses how the largest Norwegian branders try to strategically adapt to “novel” quality attributes like health-enhancing food, origin/terroir, environmental sustainability and ethics. Second, the paper investigates the companies’ quality signalling strategy: How are these “novel” qualities communicated to consumers? Multiple options are available: Do they attempt to systematically incorporate “novel qualities” into their private brand equity (“conventionalizing qualities”)? Do they prefer a co-labelling scheme with a third party control, or do they use any other measures for quality signalling? The paper thereby discusses how the largest Norwegian branders in the food sector cope with conflicting and competing quality conventions.Food quality, economics of convention., Food Consumption/Nutrition/Food Safety,
Jóga og núvitund í leikskóla : rafrænn jóga- og núvitundar gagnabanki fyrir leikskólakennara
No full textRitgerðin er 12 eininga lokaverkefni til B.Ed.-prófs í kennarafræðum við Háskólann á Akureyri. Höfundi þótti vanta aukinn aðgang að upplýsingum um jóga- og núvitund í leikskóla og því var ákveðið að útbúa rafrænan jóga- og núvitundar gagnabanka fyrir leikskólakennara. Gagnabankinn á að nýtast öllu starfsfólki leikskóla bæði í kennslu sem og í undirbúningstíma og inniheldur hann allskyns upplýsingar um jóga og núvitund, handteiknuð jógaspjöld, núvitundaræfingar og matsblað fyrir leikskólakennara. Það er í þeirra hlutverki að meta nám og líðan barna í leikskólum. Þessi ritgerð er fræðilegur bakgrunnur gagnabankans og er megin tilgangur hennar að varpa ljósi á ávinning jóga- og núvitundariðkun barna. Ákveðið var að fjalla bæði um jóga- og núvitund í verkefninu vegna þess hversu vel það fellur að hvor öðru. Jógastund inniheldur núvitund og að iðka núvitund getur falið í sér jóga. Í ritgerðinni verður fjallað um jóga sem hreyfingu og hvíldarstund fyrir börn, ávinning jóga en hann getur verið margvíslegur og að lokum jógastundina sjálfa en hún inniheldur ekki einungis jógastöður heldur einnig slökun, hugleiðslu og möntrur. Eins verður fjallað um núvitund, hvað felst í þeirri iðju, að vera í „núinu“ og hvernig núvitund er að skipa sér sess í íslensku leikskólastarfi. Í seinni hluta verkefnisins verður fjallað nánar um innihald gagnabankans, kveikju, uppsetningu og kennslufræðilega nálgun. Unnið verður út frá því að svara eftirfarandi spurningu: Hver er ávinningur jóga- og núvitundariðkun barna í leikskóla?This thesis is submitted for a B.Ed.- degree at the Faculty of Education in the University of Akureyri. The author thought important that Icelandic kindergarten teachers would have access to more information about yoga and mindfulness in early childhood education. For that reason, it was decided to make a yoga- and mindfulness database for kindergarten teachers. The database is supposed to benefit all kindergarten staff both in direct teaching with the children and to gather information while preparing teaching. The database includes a lot of information about yoga and mindfulness, hand-drawn yoga cards, mindfulness practices and an assessment sheet for kindergarten teachers. It’s their role to evaluate the children ‘s well-being and educational progress. This thesis is the theoretical background of the database, and its main purpose is to shine light on the benefits of yoga and mindfulness in kindergarten. It was decided to focus both on yoga and mindfulness in this thesis because how well it goes together. Yoga includes mindfulness and mindfulness practices can include yoga. The thesis will firstly, discuss yoga as physical exercise and rest time for children, the benefits of yoga and finally the yoga class itself and what it includes. Yoga class does not only include yoga poses, but it also includes relaxation, meditation, and word-chanting. Secondly, mindfulness will be discussed and how it is slowly progressing into the Icelandic kindergarten system. The second part of the thesis will focus on the database and what it includes, the idea behind it and the pedagogy methods. The point of the thesis is to answer this question: What are the benefits for children that take part in yoga- and mindfulness in kindergarten
Sjálfstjórnun barna og ungmenna: Staða þekkingar og þýðing fyrir skólastarf
No full textIn the past decade, there has been a vast increase in the interest and study of selfregulation among children and adolescents across the world. However, limited discussion has taken place about the nature and role of self-regulatory skills among practitioners and the public in Iceland and few studies have focused on the selfregulatory skills of Icelandic participants. The goal of the current article is to provide a comprehensive overview of the construct of self-regulation and related research in Icelandic. The article addresses the construct of self-regulation, describes the development of self-regulatory abilities across childhood and adolescence, discusses research that demonstrates the role of self-regulatory skills for various aspects of positive and problematic development, and considers the implications of current research for educators and other practitioners in Iceland. More specifically, the author reviews current theoretical conceptions of selfregulation and discusses some of the issues that such a young field of study is currently struggling with. There is still considerable debate about how to define the term self-regulation, which may partly be due to the fact that current research is based on different theoretical and empirical traditions, ranging from neuropsychology to educational studies. However, many definitions differentiate between “hot” (emotion) and “cold” (cognitive) self-regulation processes. But, in general, most definitions of self-regulation refer to the conscious control that a person has over his or her own emotions, thinking, and behaviors. The vast changes that occur in self-regulatory behaviors from birth through adolescence are described. During the first months of life, physiological, cognitive, and emotional processes are mostly regulated by the child’s caregiver. As an example, an infant cannot regulate his or her own emotional state (e.g., crying) without the support of a caregiver (e.g., stroking and holding). As the child grows older, regulation becomes increasingly internalized and he or she can better control his or her own emotional state and behaviors. By the time a child enters preschool, he or she has achieved considerable control over emotions (such as avoiding tantrums), cognition (such as maintaining attention), and behaviors (such as inhibiting a response). In adolescence, capacities for more complex, long-term regulatory processes, often labeled intentional self-regulation, continue to grow. Such an ability to regulate the self in accordance with distant, often abstract, goals, has been proposed to be a uniquely human trait that has contributed to the success of the species and which distinguishes the behaviors of people from other animals. When discussing changes in self-regulation in childhood and adolescence, the author considers the physical (e.g., brain development), psychological (e.g., self-identity), and contextual (e.g., parenting) processes that contribute to the development of self-regulatory skills. Findings of studies that provide links between self-regulatory behaviors and positive developmental outcomes, as well as problematic behaviors, are reviewed. In particular, a growing body of research, which shows that behavioral self-regulation is a crucial learning-related skill for early school adjustment, will be described. Consequent studies have also demonstrated that early self-regulatory skills contribute to academic success later in childhood and in adolescence. Although the study of self-regulation in adolescence is a less developed field than that of self-regulation among younger children, findings are discussed that provide an association between self-regulatory skills in adolescence, on one hand, and indicators of healthy development (e.g., academic performance) and problem behaviors (e.g., risk behaviors) on the other. In addition, recent studies on self-regulation that have been conducted with Icelandic children and youth will be reviewed. Special emphasis will be placed on describing the role of self-regulation for the successful adjustment to the school context and academic success. Studies providing evidence for the importance of self-regulatory skills for significant developmental outcomes, such as school adjustment and academic success, have led to an increased interest of policymakers in the U.S. and Europe in making the support of self-regulation a major goal of early childhood education. Furthermore, these studies have prompted the development of educational practices and interventions that support the development of children’s self-regulatory behaviors. The author discusses recent experimental research that describes interventions aimed at supporting self-regulatory skills of young children and provides support for the successful implementation of such interventions. Finally, the implications of the current article for applied work, especially for preschool education, and continuing research in Iceland are considered. It is the author’s hope that the article will promote understanding, among researchers, practitioners, and policy makers in Iceland, of the construct of self-regulation and its importance to the well-being of children and youth.Í greininni er fjallað um hugtakið sjálfstjórnun (e. self-regulation) sem felur í sér stjórnun tilfinninga, hugsunar og hegðunar. Sjálfstjórnun barna og unglinga er nýlegt rannsóknarsvið sem hefur vaxið ört erlendis á síðasta áratug en lítið hefur verið um umfjöllun og rannsóknir á þessu sviði á Íslandi. Í greininni er rætt um skilgreiningar á þessu yfirgripsmikla hugtaki, rannsóknir sem lýsa þroska slíkrar færni í barnæsku og á unglingsárum og mikilvægi sjálfstjórnunar fyrir annars konar þroska og getu, svo sem gengi í námi. Gefið er yfirlit yfir stöðu þekkingar á fræðasviðinu á Íslandi. Að lokum er íhugað hvaða þýðingu efni þessarar greinar kann að hafa fyrir skólastarf og áframhaldandi rannsóknir á Íslandi. Vonast er til að greinin auki skilning rannsakenda á Íslandi, starfsfólks á vettvangi og stefnumótandi aðila á hugtakinu sjálfstjórnun og mikilvægi slíkrar færni fyrir velferð barna og ungmenna
- …
