1,720,966 research outputs found
Kunst og håndverk i møte med matte, naturfag og spesialpedagogikk
Get PDFDenne masteroppgaven er en post-kvalitativ studie om tverrfaglige samarbeid som igangsetter, for planlegging og utvikling av et didaktisk design med arkitektur basert på konseptet med åpne oppgaver. Hensikten med studien er å undersøke hvordan profesjonelle læringsfellesskap, på tvers av fagretninger, kan utfylle hverandre i forbindelse med utvikling av et didaktisk design for en elevgruppe på ungdomstrinnet.
Oppgaven bygger på følgende problemstilling: «Hvordan kan en A/R/Tografisk tilnærming i et tverrfaglig samarbeid, basert på konseptet åpne oppgaver, bidra til utvikling av et didaktisk design i arkitektur?». Problemstillingen undersøkes gjennom disse forskningsspørsmålene: «På hvilken måte har mitt individuelle skapende arbeid dannet et grunnlag for utarbeidelsen av en prosjektbeskrivelse med arkitektur?», og «Hvordan kan et samarbeid mellom en kunst og håndverkslærer, med kompetanse i matte, naturfag og spesialpedagogikk, og meg som masterstudent i kunst og håndverk, utforske og videreutvikle et didaktisk design?».
Masteroppgaven tar utgangpunkt i posthumanisme som vitenskapsteoretisk posisjonering, med A/R/Tografi som utvalgt metodologi. Gjennom A/R/Tografisk undersøkelse har jeg hatt mulighet til å generere empiri gjennom tre identiteter: som kunstner, forsker og lærer. Det didaktiske aspektet har fått en sentral rolle i denne oppgaven, noe som har bidratt til valget om å inkludere en lærer som medforsker i studien. Sammen med læreren og alene, har forskningsmaterialet blitt generert gjennom utviklingsarbeid, flersanselige samtaler og kunstneriske multimodale uttrykk. Jeg har skapt en prosjektbeskrivelse i møte med ikke-menneskelige materialer, som har dannet grunnlaget for utviklingen av det didaktiske designet med læreren. I vårt profesjonelle læringsfellesskap har vi utvekslet ord og kroppsspråk, samtidig som vi har berørt og blitt berørt av materialene, diskurser og hverandres kropper. I arbeidet med denne studien, har jeg laget visualiseringer som illustrasjoner og video, for å kaste nytt lys på datamaterialet. Både mitt skapende arbeid, og utviklingen av det didaktiske designet med læreren, analyseres ved bruk av det posthumanistiske verktøyet diffraktiv analyse.
I drøftingen går jeg inn på jeg hvordan mitt eget skapende arbeid har fungert som en igangsetter for det didaktiske designet. Videre i drøftingen zoomer jeg ut og kaster lys på hvordan både kunst og håndverk, matte og naturfag, med innspill av spesialpedagogikk, har hatt en innvirkning i det didaktiske designet. Gjennom utarbeidelsen av denne oppgaven, har jeg tro på at studien kan belyse hvordan profesjonelle læringsfellesskap, på tvers av fagretninger, kan bygge opp under skaperglede, engasjement og utforskertrang for både lærere og elever!This master thesis is a post-qualitative study on how interdisciplinary collaboration can initiate the planning and development of an architecturally themed didactive design in Arts and Crafts, which is based on the concept of open-ended assignments. The purpose of this thesis is to examine how professional learning communities, across different disciplines, may complement each other in the development of a didactic design for a group of pupils on the lower secondary level.
The thesis is centered around the following question: “How can an A/R/Tographical approach in an interdisciplinary collaboration, built on the concept of open-ended assignments, contribute to the development of a didactic design based on architecture?”. This question is furthered examined through these two research questions: “In what way has my individual creative work formed a basis for the preparation of a project description with architecture?”, and “How can a collaboration between an Arts and Craft teacher, with expertise in Math, Science and Special Education, and me, a master student in Arts & Crafts, explore and further develop a didactic design?”.
The scientific theoretical position of this master thesis is posthuman, with A/R/Tography as the selected methodology. Through the A/R/Tographic examination, I have had the opportunity to generate empirical data through three identities: as an artist, researcher and teacher.
The didactic aspect had been given a central role in this thesis. This has contributed to the choice to include a teacher as co-researcher in the study. Together with the teacher and by working alone, the research material has been generated through development(al) work, multi-sensory conversations, and artistic multimodal expressions. I started by creating a project description through the intra-acting with non-human materials, which formed the basis for the further development of the didactic design with the teacher, which was shared with the pupils.
In our professional learning community, we have communicated through the exchanging of word and body language. Simultaneously, we have touched and have been touched by the materials, discourses, and each other´s bodies. In work on this study, I have made visualizations such as illustrations and video to shed new light on the data material. Both my creative work, and the development of the didactic design with the teacher, are analyzed using the post humanistic tool, diffractive analysis. In the discussion part of the thesis, I try to investigate how my own creative work has functioned as a generator towards the didactic design. Additionally, I have zoomed out and attempted to shed light on how both Arts and Crafts, Math and Science, with input from special education, have had an impact on the didactic design.
Through the preparations of this thesis, I believe that the study can give insight into how professional learning communities, across disciplines, can encourage creative joy, commitment, and the urge to explore both teacher and students
Kunst og håndverk i møte med matte, naturfag og spesialpedagogikk
No full textDenne masteroppgaven er en post-kvalitativ studie om tverrfaglige samarbeid som igangsetter, for planlegging og utvikling av et didaktisk design med arkitektur basert på konseptet med åpne oppgaver. Hensikten med studien er å undersøke hvordan profesjonelle læringsfellesskap, på tvers av fagretninger, kan utfylle hverandre i forbindelse med utvikling av et didaktisk design for en elevgruppe på ungdomstrinnet.
Oppgaven bygger på følgende problemstilling: «Hvordan kan en A/R/Tografisk tilnærming i et tverrfaglig samarbeid, basert på konseptet åpne oppgaver, bidra til utvikling av et didaktisk design i arkitektur?». Problemstillingen undersøkes gjennom disse forskningsspørsmålene: «På hvilken måte har mitt individuelle skapende arbeid dannet et grunnlag for utarbeidelsen av en prosjektbeskrivelse med arkitektur?», og «Hvordan kan et samarbeid mellom en kunst og håndverkslærer, med kompetanse i matte, naturfag og spesialpedagogikk, og meg som masterstudent i kunst og håndverk, utforske og videreutvikle et didaktisk design?».
Masteroppgaven tar utgangpunkt i posthumanisme som vitenskapsteoretisk posisjonering, med A/R/Tografi som utvalgt metodologi. Gjennom A/R/Tografisk undersøkelse har jeg hatt mulighet til å generere empiri gjennom tre identiteter: som kunstner, forsker og lærer. Det didaktiske aspektet har fått en sentral rolle i denne oppgaven, noe som har bidratt til valget om å inkludere en lærer som medforsker i studien. Sammen med læreren og alene, har forskningsmaterialet blitt generert gjennom utviklingsarbeid, flersanselige samtaler og kunstneriske multimodale uttrykk. Jeg har skapt en prosjektbeskrivelse i møte med ikke-menneskelige materialer, som har dannet grunnlaget for utviklingen av det didaktiske designet med læreren. I vårt profesjonelle læringsfellesskap har vi utvekslet ord og kroppsspråk, samtidig som vi har berørt og blitt berørt av materialene, diskurser og hverandres kropper. I arbeidet med denne studien, har jeg laget visualiseringer som illustrasjoner og video, for å kaste nytt lys på datamaterialet. Både mitt skapende arbeid, og utviklingen av det didaktiske designet med læreren, analyseres ved bruk av det posthumanistiske verktøyet diffraktiv analyse.
I drøftingen går jeg inn på jeg hvordan mitt eget skapende arbeid har fungert som en igangsetter for det didaktiske designet. Videre i drøftingen zoomer jeg ut og kaster lys på hvordan både kunst og håndverk, matte og naturfag, med innspill av spesialpedagogikk, har hatt en innvirkning i det didaktiske designet. Gjennom utarbeidelsen av denne oppgaven, har jeg tro på at studien kan belyse hvordan profesjonelle læringsfellesskap, på tvers av fagretninger, kan bygge opp under skaperglede, engasjement og utforskertrang for både lærere og elever
Learning to unlearn - Tracing Failures Within Arts-Based Participatory Research
No full textIn this article, I trace my own research practice in a process of unlearning from an individual self-reflexive approach. Striving towards a more participatory and collective approach, I turn my attention to relational aspects between people, materials and discourses, and give them a central role in knowledge production as I move and find myself being moved in and out of apparently incommensurable paradigms: the qualitative and the post-qualitative; the humanist and the post-humanist; the post-humanist and the decolonial. I will unpack some of the emerging challenges, tensions and potentials as a becoming researcher pushing against boundaries in a space of conventional academic expectations within my researcher education.
 
Learning to unlearn - Tracing Failures Within Arts-Based Participatory Research
Get PDFIn this article, I trace my own research practice in a process of unlearning from an individual self-reflexive approach. Striving towards a more participatory and collective approach, I turn my attention to relational aspects between people, materials and discourses, and give them a central role in knowledge production as I move and find myself being moved in and out of apparently incommensurable paradigms: the qualitative and the post-qualitative; the humanist and the post-humanist; the post-humanist and the decolonial. I will unpack some of the emerging challenges, tensions and potentials as a becoming researcher pushing against boundaries in a space of conventional academic expectations within my researcher education.
 
Tverrfaglig lærersamarbeid i Kulturdag - En narrativ studie av fortellinger om å delta som kulturskolelærer og grunnskolelærer i pilotprosjektet Kulturdag
Get PDFDenne studien har undersøkt samarbeid mellom lærere i kulturskolen og lærere i grunnskolen. Hensikten med studien har vært å utvikle kunnskap om tverrfaglig samarbeid mellom kulturskole og grunnskole på lærernivå, for å forstå hvilke forståelser om tverrfaglig samarbeid, kunst og læring som møtes i et tverrfaglig lærersamarbeid i pilotprosjektet Kulturdag i Trondheim kommune. Kulturdag er et nytt samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommunale kulturskole (TKK) og grunnskolen i Trondheim kommune som ble innført som pilotprosjekt skoleåret 2019/2020, med det formål om å blant annet øke elevrekrutteringen til TKK. Kulturdag ved den enkelte grunnskole er lokalt tilpasset de ønsker og behov grunnskolen har, der kulturskolen prøver å møte disse behovene etter deres evne og tilgjengelige ressurser.
Det teoretiske rammeverket for studien tar utgangspunkt i Glavin og Erdals (2018) suksesskriterier og mulige hindre for tverrfaglige samarbeid i kommune-Norge. Videre blir det gjort rede for modernistiske og postmodernistiske syn på kunstdidaktikk (Aure, 2013), og kognitive, estetiske og kroppslige tilnærminger til læring (Løvlie, 1999; Merleau-Ponty, 2002/1962; Piaget, 1950). Studien plasserer seg i et hermeneutisk-fenomenologisk vitenskapssyn, og har gjennom et narrativt, sensorisk etnografisk forskningsdesign (Pink, 2015; Riessman, 2008) undersøkt hvilke fortellinger som fortelles om å delta som lærer i pilotprosjektet Kulturdag. Datamaterialet ble generert gjennom forskningsdeltakernes deltakelse på refleksjonsverksteder med samtaletegning, utfylle et refleksjonsskriv og forskerens visuelle og skriftlige logg fra feltarbeidet.
Gjennom en hermeneutisk og tematisk narrativ lesing av datamaterialet har jeg identifisert fortellinger om at kulturskolelæreren og grunnskolelæreren i begynnelsen av et samarbeid tar ansvar for områder det er forventet at den personen skal ha kompetanse på. Kulturskolelæreren tar rollen som fageksperten, mens grunnskolelæren tar rollen som eleveksperten. Videre viser studien viktigheten av å sette av tid for lærere fra kulturskolen og grunnskolen til å planlegge i felleskap og utveksle erfaringer og kompetanse. Ved å ikke sette av god nok tid til erfaringsutveksling får ikke kulturskolelæreren og grunnskolelæreren delt sine kompetanser med hverandre, eller avklart hvilken rolle Kulturdag skal ha i læreres og elevers skolehverdag.This thesis has investigated a collaboration between teachers in the kulturskole and teachers in the elementary school. The thesis aims to develop knowledge about interdisciplinary collaboration between teachers in kulturskole and elementary school, in order to understand which different views on interdisciplinary collaboration, art, and learning meet in an interdisciplinary teacher collaboration in the pilot project Kulturdag in Trondheim municipality. Kulturdag is a new collaboration project between Trondheim kommunale kulturskole (TKK) and the elementary schools in the municipality of Trondheim, introduced as a pilot project in the school year 2019/2020, where one of the project’s aims is increasing the student recruitment to TKK. Kulturdag at each elementary school is locally adapted to the wishes and requirements of the elementary school, where the kulturskole tries to meet these needs according to their ability and available resources.
The theoretical framework of the thesis uses Glavin and Erdal's (2018) different criteria of success and barriers in interdisciplinary collaborations in municipalities of Norway. Furthermore, the thesis’ theoretical framework explains modernistic and postmodernistic views on art didactics (Aure, 2013), and cognitive, aesthetic, and embodied approaches to learning (Løvlie, 1999; Merleau-Ponty, 2002/1962; Piaget, 1950). The thesis takes on a hermeneutic-phenomenological scientific view,and investigates through a narrative and sensory ethnographic research design (Pink, 2015; Riessman, 2008), which stories are told about participating as a teacher in the pilot project Kulturdag. The thesis’ empirical material was generated through the research participants' participation in workshops with conversation-drawing, completing a reflection letter, and the researcher's visual and written log from the field work.
Through a hermeneutic and thematic narrative reading of the empirical material, I have identified stories which explain that, at the beginning of a collaboration, the teacher in kulturskole and the teacher in elementary school each take on responsibility for those areas in which they are expected to have competence. The teacher in kulturskole takes on the role of an expert in the subject matter, while the elementary school teacher takes on the role of an expert in pedagogy. Furthermore, the thesis has identified an importance in setting aside time for teachers from kulturskole and elementary school to plan and exchange experiences and competence. By not setting aside enough time for the teachers exchange of experience, the teachers from kulturskole and elementary school do not get to share their competences with each other or clarify what role Kulturdag should play in the pupils’ education
Møter gjennom mønster i filt. Narrativ og poetisk dokumentasjon som utgangspunkt for og pådriver i kunstdidaktisk praksis i en helsekontekst
Get PDFI denne artikkelen søkes det, fra et kunstdidaktisk perspektiv, å belyse forbindelser mellom kunstpraksis og utvidet omsorgsarbeid i en helsekontekst. Hensikten er, gjennom å beskrive, analysere og konstruere kjennetegn ved praksis, å bidra med kunnskap om hvordan en relasjonell og sosialt orientert kunstpraksis konstitueres med demente beboere og helsepersonell over tid på to sykehjem. Forskningsspørsmålet tar for seg hvordan narrativ og poetisk dokumentasjon påvirker didaktiske valg og hvilken betydning det får i utviklingen av kunstnerens praksis. I artikkelen resonneres det med at en gjennomgående og systematisk bruk av narrativ og poetisk dokumentasjon fører til en refleksiv kunstdidaktisk praksis som åpner for affektive møter gjennom materialer, integrering av levd kropp og aktørenes mulighet til å være i det kommende sammen. Disse aspektene forståes som vitale kvaliteter som kan ha overføringsverdi til sansebaserte strategier i et utvidet omsorgsarbeid. Kunstnerens dokumentasjonspraksis løftes fram som en strategi for å lyssette den etiske dimensjonen når personer med redusert eller manglende samtykkekompetanse inkluderes i kunstpraksis. I en refleksiv forskningsprosess som har en kunstledet, narrativ og praksisledet tilnærming utforskes visuelle metoder. Resultatene av studien formidles både som teoretisering i artikkelform og gjennom utprøving av undervisningsopplegg for sykepleiere, helsefagarbeidere og studenter med fokus på samarbeid mellom aktører i helsefeltet, forskeren og kunstneren
Deltakende kunstnere på en pedagogisk arena - En dialogbasert studie som ser på hvordan relasjonelle aspekter utgjør rammeverk for kunstdidaktisk utøvelse
Get PDFHensikten med studien er å undersøke og bidra med kunnskap om hvordan kunstpraksis i en pedagogisk kontekst kan utvikles. Empirisk materiale genereres gjennom Tenthaus Oslos virksomhet, et selvorganisert kunstnerdrevet initiativ, i samarbeid med grunnskoleavdeling for minoritetsspråklig ungdom ved Sofienberg videregående skole. Forskningsprosjektet har vokst fram på bakgrunn av refleksjoner etter mange år som kunstlærer og gjennom en relasjonelt fundert kunstpraksis og. I studien spør jeg, fra et kunstnerperspektiv, hvordan en inkluderende og integrert kunstpraksis konstitueres og hvordan relasjonelle aspekt kan få betydning for kunstmøtenes læringspotensial.
Metodologisk utvikles forskningen innenfor rammene av en aletisk hermeneutikk og en kunstinfluert holdning til kvalitativ forskning. Prosessen har en abduktiv, interaktiv og praksisnær tilnærming med fokus på kollaborative aspekt mellom forsker og forskningsdeltakere i ulike faser. Empirisk materiale genereres gjennom semistrukturerte intervju, dekonstruerende dialog, rhizomatisk samskriving og deltakende observasjon. Studien foreslår poetisk dokumentasjon som verktøy for å skape distanse i forskning der forskerens nærhet til forskningsfelt og forskningsdeltakere er bærende element.
Tid, rom og utveksling identifiseres i materialet som sentrale didaktiske komponenter i en delt estetisk praksis der tillit og nærhet ser ut til å være avgjørende både i forhold til utviklingen av relasjonen lærer-kunstner og elev-kunstner. Den organiske prosessen løftes fram som et kjennetegn for å utvikle en didaktikk på kunstens premisser og balanserer kunstnerisk og pedagogisk forankring. Et kritisk moment for utviklingen av potensialet i møtet mellom de to sektorene ser ut til å være intensivering av utveksling på ulike nivåer mellom lærer og kunstner. Innrammet av relasjonelle aspekter tolkes kunstmøtene basert på samhandling gjennom praktisk erfaring som en katalysator for å utvikle kulturell kompetanse gjennom meningsskaping. Studien diskuterer i en videre forstand hvordan kunstmøter i en pedagogisk kontekst kan utgjøre medborgerskap-som-praksis.My research project aims to analyse the relationships created between a relational/socially engaged art-practice occurring in a specific pedagogical environment and more general pedagogic, and social, endeavours. It also seeks to develop strategies to help create a reflective dialogue between the artists and those more directly involved in the pedagogical context in which the art-practice is taking place. Having been teaching art at an art college for some years and in a relational art-practice my research project originated in my reflections on such involvements and in my desire to more deeply explore the encounters between pedagogical and artistic processes to enable these to be more clearly articulated.
The empirical material for this project will be gathered from an artist-run project space for contemporary art (Tenthaus Oslo) that gives pupils attending secondary school for minority speaking youth at Sofienberg High School an opportunity to experience art at first hand thereby gaining not only practical experience but the ability to critically reflect. The study will connect hermeneutic research rationale to art informed enquiry and will explore a dialogic framework that involves an understanding of qualitative research as an interconnected and mutually influential series of dialogic processes.
Time, space and exchange are identified in the material as central didactic components in a shared aesthetic practice where trust and empathy are crucial to the development of a didactic, which balances both pedagogic and artistic requirements. A crucial point for allowing art education to develop from being regarded as simply one of many other curriculum subjects, to being acknowledged as a means of enabling the aesthetic dimension of other subjects to be fully appreciated, is that there must be an intensification of exchange between teachers and the artist and that this must occur on many different levels. The study interprets the art meetings in Tenthaus Oslo as a catalyst, which enables the development of cultural competence through meaning making. Such art meetings can clearly have an impact on interactions between an individual and the wider society and the study discusses how such interactions in a pedagogical context such as described above, can be understood as citizenship-as-practice
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Dekoloniale vindkast i kunstpedagogisk praksis
Get PDFDenne masteroppgaven er en kritisk undersøkelse av min mangeårige profesjonsutøvelse og mitt arbeid i en Reggio Emilia-inspirert praksis. Gjennom forskningen leter jeg etter min kvenske, forstummede tilhørighet og undersøker hvilken betydning denne kunnskapen kan få i kunstpedagogisk praksis i barnehagen og i akademisk forskningspraksis.
Studien er forankret i et dekolonialt rammeverk, hvor marginaliserte kunnskapsformer løftes frem. Jeg er påvirket av Samuli Paulaharjus blikk og omsorg for den kvenske kulturen. I dialog med teoretikere som Linda Tuhiwai Smith, Rolando Vázquez og Liisa Rávná Finbog utforsker jeg hvordan kunstpedagogikk kan åpne for det relasjonelle, situerte og kroppslige - og for kunnskapsformer som bærer spor av tapt språk og gjør motstand mot koloniale strukturer. Arbeidet mitt er også inspirert av postkvalitative tilnærminger, som skaper rom for utforskende og ikke-lineær forskning. Her tenker jeg med sentrale begrep fra Karen Barad og Donna Haraway.
Gjennom metoden storytelling, både visuell og skriftlig, vokser kritiske og poetiske spørsmål frem. Teksten veves frem sirkulært – den følger vinden, og utfordrer den tradisjonelle akademiske IMRAD strukturen. Den stopper når noe fester seg i magen, og den snur hvis sporene forsvinner. Når bevegelsene følges, åpnes rom for ny kunnskap.
I arbeidet har jeg sett hvordan Reggio Emilias kunnskapssyn er forankret i en vestlig forståelse av kunnskap og kunst. Dette blir særlig tydelig i praksiser med pedagogisk dokumentasjon og prosjektarbeid, der barns uttrykk ofte vurderes ut fra det som kan dokumenteres og kategoriseres. Samtidig har jeg erfart at Reggio Emilia-inspirert kunstpedagogikk har potensiale til å romme andre former for viten – der det som lever i kroppen, i stillheten og i relasjonene, også kan anerkjennes som kunnskap. Gjennom mine egne og barnehagebarns møter med naturen har jeg drøftet hvordan bærekraft, som en form for (b)Ære-kraft, kan forstås som en levende praksis med etiske og åndelige dimensjoner. forskningen har jeg også forstått at min kvenske arv har blitt båret mellom generasjoner gjennom materialitet og hverdagslig gjøremål. Denne innsikten har åpnet for en forståelse av kunstpedagogikk som inkluderer både det sanselige, relasjonelle og det som ikke lar seg dokumentere.publishedVersio
- …
