1,721,069 research outputs found
Bio-økonomiske aspekter ved elg : beite interaksjoner - fordeler og ulemper med tverrfaglig forskning
Full text linkInterdisciplinary research is a prerequisite for applied progress in natural resource management. Still, most relevant studies are done by economists alone, and not in collaboration with ecologists. I discuss the ideological reasons (PAPER I), and conclude that value-based practical compromises are inevitable for the two groups to team up. Our bio economic model for optimizing production of moose (Alces alces) versus timber (PAPER II) illustrates how the compromises can be implemented. It includes management restrictions based solely on ecology and/or ethics. These strongly influenced moose demography, but had negligible economic effects. Even with very favourable conditions for moose, timber was the main source of income (>69%) on a typical Norwegian forest property. The moose density (at intermediate to extreme damage levels) was kept 40-70% lower than if optimized without concern for tree browsing damage. Factors favouring moose were: a) a high market value of the hunt; b) lower proportion of pine in the forest; c) younger forest at start of planning period; d) lower soil fertility; and e) higher interest rate (not all relationships were linear). The model work revealed a broad need for empirical studies of moose fitness: forage interactions. To obtain large gradients in these data within the short PhD timeframe, we allocated field work spatially (twelve Norwegian ranges, 58°45’N-63°32’N), rather than temporally. The field work unintentionally provided an opportunity to compare how the two most-used methods for estimating ungulate diet apply to moose summer browse (PAPER III). Fecal analyses consistently deviated from field surveys of browsed vegetation, with lower diet content of birch (Betula spp.) and correspondingly higher contents of the more preferred browse species. Although we could not quantify each causative factor, fecal analyses apparently gave the less accurate diet depiction. The method is nevertheless needed to quantify forage other than browse, which may constitute a large part of moose summer diet (PAPER IV). Several moose studies have shown that species composition of available forage may affect consumption, but none yet as comprehensively as in paper IV. Most importantly, we found that selectivity for (and not just diet content of) birch was negatively related to availability of more preferred species such as rowan (Sorbus aucuparia). Also, browse selectivity was overall less pronounced in summer than in winter (selectivity for rowan decreased, while for birch it increased when going from winter to summer). These findings will have bearings on our evaluation of the quality of summer and winter ranges, respectively. A dominance of birch compared to rowan will e.g. to a larger extent make the winter range “less good” than it will for the summer range. Our study ranges turned out to comprise two ecologically distinct moose regions, which provided a unique opportunity to look closer at the ‘range quality hypothesis’ (PAPER V). This hypothesis states that moose with more preferred forage should have better fitness due to higher yields of energy and nutrients. Contrary, though, preferred species made up only 10% of the per capita browse availability in our high-fitness region, and 19% in the low-fitness region. Hence, abundant preferred forage is not a requirement for Scandinavian moose to obtain and maintain high fitness. In paper V, we also quantified what determined forage availability on these ranges, of which logging was the superior factor (e.g. 6.4 times as much birch shoot cm/m2 in young as in older forest, depending on soil fertility).
Recommendations: Three explicit research needs emerged from the thesis: 1) Determine what caused the low utilization of birch by the moose on our low-fitness ranges, apparently a fitness disadvantage; 2) Quantify the link between moose diet and moose fitness; 3) Establish long term studies of qualitative effects of moose browsing damage on timber trees. The thesis’ most important applied findings are: 1) Differential plant selectivity makes carrying capacity for moose equivocal, and cautions against extrapolating such data across ranges or seasons; 2) Logging activity ought to be integrated to the moose management; 3) On many ranges, even the less preferred forage should be included when monitoring moose browsing pressure.Tverrfaglig forskning er nødvendig for å oppnå en bedre forvaltning av naturressursene våre. Likevel blir de fleste relevante studier utført av økonomer alene, og ikke i samarbeid med økologer. Jeg har sett nærmere på de ideologiske grunnene (ARTIKKEL I), og konkluderer med at verdibaserte praktiske kompromiss er uunngåelige om de to gruppene skal samarbeide. Vår bio-økonomiske modell for å bestemme optimal produksjon av elg (Alces alces) versus tømmer (ARTIKKEL II) illustrerer hvordan kompromissene kan implementeres. Modellen innehar forvaltningsrestriksjoner basert helt og holdent på økologi og/eller etikk. Disse påvirket sterkt elgens demografi, men hadde minimal økonomisk effekt. Selv med gode forhold for elgjakt kom majoriteten av inntektene (>69%) på en typisk norsk skogeiendom fra tømmer. Tettheten av elg (ved middels til ekstremt skadenivå) ble holdt 40-70% lavere enn dersom optimalisert uten hensyn til beiteskade på tømmertrær. Faktorer som favoriserte elg var: a) høy markedsverdi på jakta; b) lav andel furu i skogen; c) yngre skog ved oppstart av planperioden; d) lav bonitet; og e) høy rente (ikke alle effekter var rettlinjet). Modellen avdekket et bredt behov for flere empiriske studier av forholdet mellom elgens beite og dens kondisjon. For å oppnå tilstrekkelig gradient i disse dataene innenfor den korte PhD tidsrammen, fordelte vi feltarbeidet romlig (tolv norske studieområder, 58°45’N 63°32’N), og ikke over tid. Arbeidet ga utilsiktet en mulighet for å sammenlikne de to metodene som er mest brukt for å estimere diett hos ville hjortedyr (ARTIKKEL III). Møkkanalyser avvek konsekvent fra felttaksering av beitet vegetasjon, med lavere diettinnhold av bjørk (Betula spp.) og tilsvarende høyere innhold av mer prefererte arter. Selv om vi ikke kunne kvantifisere hver medvirkende årsak, synes møkkanalysene å gi det minst presise bildet av den faktiske dietten. Metoden er likevel nødvendig for å estimere annet beite enn lauv og bar, hvilket kan utgjøre en betydelig andel av elgens sommerdiett (ARTIKKEL IV). Flere studier har vist at artssammensetning av tilgjengelige beiteplanter kan påvirke elgens utnyttelse, men ingen så omfattende som i artikkel IV. Vi fant bl.a. at elgens seleksjon for (og ikke bare bruk av) bjørk var negativt relatert til tilgangen på mer prefererte arter (eks. rogn, Sorbus aucuparia). Elgen viste også mindre uttalt seleksjon blant lauvartene om sommeren enn om vinteren (seleksjonen for rogn var lavere sommerstid, mens det for bjørk var motsatt). Dette vil ha betydning for hvordan vi evaluerer kvaliteten på hhv. sommer- og vinterbeitene. En dominans av bjørk sammenliknet med rogn vil f.eks. i større grad gjøre vinterbeitet ”mindre bra” enn det vil gjøre for sommerbeitet. Våre studieområder viste seg å utgjøre to beiteøkologisk adskilte regioner, og det ga en unik mulighet til å se nærmere på ’beitekvalitets-hypotesen’ (ARTIKKEL V). Denne sier at elg med mer preferert fór forventes å ha høyere kondisjon pga. mer effektivt utbytte av energi og næringsstoffer. Vi fant derimot at preferert lauv utgjorde kun 10% av kvistmengden tilgjengelig per dyr i regionen med høy elgkondisjon (øst for Oslofjorden), og 19% i regionen med lav elgkondisjon (vest for fjorden). Stor tilgang til preferert fòr er således ikke en nødvendighet for at Skandinavisk elg skal oppnå og opprettholde høy kondisjon. I artikkel V kvantifiserte vi også faktorer som bestemmer elgens fórtilgang i våre studieområder, og fant at hogst var den suverent viktigste faktoren (eks. 6.4 ganger så mye bjørkekvist i ung skog som den eldre skogen, avhengig av bonitet).
Anbefalinger: PhD-graden avdekket tre konkrete behov for videre forskning: 1) Bestemme årsakene til den lave utnyttelsen av bjørk i vest, tilsynelatende en ulempe for elgenes kondisjon; 2) Kvantifisere forholdet mellom elgens diett og dens kondisjon; 3) Etablere langtidsstudier på kvalitetsmessige effekter av beiteskader fra elg på tømmertrær. Gradens viktigste anvendte funn er: 1) Varierende seleksjon for beiteplanter gjør det vanskelig å måle bæreevne for elg, og data bør ikke uten videre overføres verken mellom områder eller mellom sesonger; 2) Skogbrukets hogstaktivitet må integreres i elgforvaltningen; 3) I mange områder bør elgens beitepress på også mindre prefererte, og ikke bare høyprefererte,
beiteplanter overvåkes
Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor Trondheim Storviltvald – Evaluering av bestandskondisjon og måloppnåelse i planperioden 2005-2009
Full text linkSolberg, E. J. 2009. Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor
Trondheim Storviltvald – Evaluering av bestandskondisjon og
måloppnåelse i planperioden 2005-2009. - NINA Rapport 525. 19
s. Omleggingen til mer lokalbasert viltforvaltning innbefatter at mye av ansvaret for den praktiske hjorteviltforvaltningen nå er overført til jaktrettshaverne under forutsetning av at disse har en kommunalt godkjent bestandsplan. Som et ledd i denne prosessen er det også meningen at valdet etter planperiodens slutt gjennomfører en evaluering av måloppnåelsen i planperioden. I denne rapporten har undertegnede evaluert elgbestanden og forvaltningen av denne innenfor Trondheim Storviltvald (TS). TS forvalter all utmark der det bedrives elgjakt i Trondheim kom-mune.
Elgbestanden i Trondheim er i svært god kondisjon. Slaktevektene er jevnt over høye for alle kjønns- og aldersgrupper, noe som tilsier at elgen vokser raskt, blir tidlig kjønnsmoden og ofte produserer mer enn en kalv i voksen alder. Dette stemmer overens med at mer enn 55 % av kyrne observeres med kalv i løpet av jakta og at mer enn 40 % av de produktive kyrne kommer med tvillingkalv.
Den høye bestandskondisjonen i Trondheim skyldes sannsynligvis høy produksjon av attrakti-ve beiteplanter og, inntil nylig, relativt moderat bestandstetthet. Høy og økende bestandstetthet tilsier dog at bestandskondisjonen vil synke på sikt. En svak nedgang i kalv- og åringsvekter er muligens starten på dette.
Forvaltningsmålene for TS i planperioden 2005-2009 ble kun delvis nådd. Bestandstettheten var større enn ønskelig ved planperiodens slutt og en større andel kyr enn planlagt var tilbake i vinterbestanden. I tillegg ble det påkjørt og drept flere elg i trafikken enn forutsatt. Avvikene fra forvaltningsmålene var imidlertid ikke store, noe som antyder at kun små justeringer skal til for å oppnå flere av målene.
Hovedårsaken til at ønsket bestandstetthet ikke ble nådd var at jakttrykket ble holdt for lavt. Høyere avskytning generelt og av kyr spesielt må til for å nå målene. Antallet påkjørte dyr er også høyt i forholdet til målet, men ikke spesielt høyt i forhold til kommunens trafikkbelastning. Vesentlige tiltak kan være nødvendig for å nå dette målet.
I plandokumentet gjengis også en rekke konkrete forvaltningsmål fremmet av Trondheim kommune. Kommunens ønsker med hensyn til slaktevekter og beitetrykk ble kun delvis nådd. Både ku- og oksekalver befinner seg i gjennomsnitt under et ønsket nivå på 75 kg. Dette målet er imidlertid svært ambisiøst, og det er sannsynlig at bestanden må halveres for å oppnå slike vekter. Det samme kan vise seg å være tilfelle med hensyn til beitegraden på ROS-artene (rogn, osp og selje/vier). Dagens beitetrykk på > 80 % er høyt over ønsket beitetrykk på < 40 % og en vesentlig bestandsreduksjon må påregnes for å nå dette målet.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse
Berglimyra og Klumplifjellet naturreservat i Lierne kommune, Nord-Trøndelag. Vurderinger av mulige tap i fremtidige jakt-inntekter
Full text linkSolberg, E. J. 2007. Berglimyra og Klumplifjellet naturreservat i Lierne kommune, Nord-Trøndelag. Vurderinger av mulige tap i fremtidige jakt-inntekter - NINA Rapport 277. 23 s.
Opprettelsen av Berglimyra og Klumplifjellet naturreservat i Lierne kommune i Nord-Trøndelag medfører at området ikke lenger kan utnyttes til tradisjonelle skogbruksformål. Dette har utløst et erstatningskrav for tapte jaktinntekter fra berørte private grunneiere. Undertegnede er av Staten v/Miljøverndepartementet bedt om å gjøre en skriftlig utredning av mulige tap i inntekter fra elgjakt i forbindelse med opprettelse av reservatet. Utredningen har hovedsakelig fokusert på antagelsene 1) at vernet skog har lavere produksjon av beiteplanter enn skog der det drives skogbruk - og dermed har lavere produksjon av elg - og 2) at jaktutøvelsen blir negativt påvirket av vernet. Angående punkt 1 må dette sees i lys av at elgen beveger seg over store områder og benytter habitater med forskjellige kvaliteter gjennom året, og med varierende kvalitet over tid. Det betyr at antallet elg som observeres eller felles i en kort periode på høsten ikke nødvendigvis er et utrykk for et begrenset områdes faktiske produksjon av elg nå eller i fremtiden. For å ta høyde for disse forholdene, er den fremtidige produksjonen av elg i reservatet vurdert med hensyn til i) mengden elg som det er mulig, eller ønskelig, å produsere innefor hele forvaltningsområdet (kommunen) over tid, ii) hvor mye det aktuelle området bidrar til denne produksjonen, og iii) i hvilken grad vern endrer det lokale bi-draget til produksjonen av elg: i) I Lierne har det vært en tredobling i avskytning av elg siden 1980, og det felles nå omkring 2,3 elg pr 10 km2, i gjennomsnitt. Dette er en relativt moderat avskytning i norsk sammenheng, men avspeiler det faktum at kommunen ligger høyt over havet, og av den grunn har lang vinter, kort vekstsesong, og forventet relativt lav produksjon av elgfôr. Samtidig observeres det høyt beitetrykk på attraktive elgbeiteplanter og synkende rekrutteringsrater, noe som antyder tilta-kende konkurranse om føderessursene. Denne konkurransen kan forventes å øke i framtiden når skogen i kommunen øker i alder og produksjonen av elgfôr synker. Med det som utgangs-punkt er det grovt anslått at den optimale avskytningen på lang sikt vil være omkring 1,8 elg pr 10 km2 i gjennomsnitt for kommunen. ii) Det antas at det er stor variasjon i planteproduksjon og snøforhold innen kommunen, noe som i sin tur påvirker gjennomsnittlig tetthet av elg over året. I områder med varierende topo-grafi vil gjerne lavereliggende områder ha høyest planteproduksjon, bedre levebetingelser og høyere tetthet av elg, som følge av kortere vintre, mindre snø og lengre vekstsesong. I tillegg vil variasjon i markas produksjonsevne påvirke produksjonen av viktige elgbeiteplanter og så-ledes produksjonen av elg. Berglimyra og Klumplifjellet naturreservat ligger høyt (grenser mot snaufjellet), har lavere andel produktive skog enn lavereliggende områder, og befinner seg i den delen av kommunen med mest næringsfattig berggrunn. Dette tilsier at reservatet neppe bidrar til produksjonen av elg med mer enn gjennomsnittet for hele kommunen (1,8 elg pr 10 km2). Lierne, Nord-Trøndelag, elg, jakt, naturreservat, konsekvensutrednin
Egenevaluering av overvåkingsprogrammet for elg
Full text linkSolberg, E. J. og Heim, M. 2006. Egenevaluering av overvåkingsprogrammet for elg. NINA Rapport 159. 18 s. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjennomført systematisk overvåking av elg i 7 overvåkingsområder i Norge siden 1991. Elgovervåkingen er en del av overvåkingsprogrammet for hjortevilt som finansieres av Direktoratet for naturforvaltning. Hensikten ved opprettelsen var at dette programmet skulle fungere som et økologisk varslingssystem som kunne gi grunnlag for å vurdere utviklingen i ville hjorteviltbestander og deres naturmiljø ved hjelp av enkle data innsamlet fra representative overvåkingsområder. I elgdelen ble det besluttet å overvåke variasjonen i bestandskondisjon eller -livskraft ved å samle inn individuelle data på alder, kjønn, slaktevekt og reproduksjonsforhold hos elg skutt under jakta. I denne rapporten evaluerer vi kort overvåkingsprogrammet for elg i lys av de siste 15 års erfaring. Spesiell fokus har vært rette mot 1) det innsamlede materialets evne til å avspeile endringer i bestandskondisjon, 2) i hvilken grad vi kan avklare årsaksforholdet bak de endringene som observeres og 3) hvilke endringer er nødvendig for å gjøre programmet mer presist i forhold til målsetningene. Vår samlede vurdering er at overvåkingsprogrammet for elg med en rimelig presisjon klarer å innfri hovedmålsetningen om å overvåke elgens bestandskondisjon i Norge. Styrken ved programmet er at det er billig i drift og at det er nært knyttet til brukernivået som følge av at primærdata innsamles av jegerne selv. På den annen side er variasjonen i deler av materialet påvirket av selektiv prøvetaking som følge av de valg som gjøres av den enkelte jeger under jakta (jegerseleksjon). Samtidig vil variasjon i jaktintensitet, jaktmetoder og andre begrensninger under jakta (eks. vekt/gevir-grenser) påvirke utvalget. I verste fall kan dette medføre at feilvariasjon tolkes som endringer i bestandskondisjon. Ved å kjenne begrensningene som følger av jegerseleksjon, er det likevel mulig å avklare i hvilken grad den observerte variasjonen skyldes endringer i bestandskondisjon. I tillegg til å spore endringer i bestandskondisjon, er det ønskelig å kunne si noe om årsaksforholdene bak endringene som observeres. Dette kan vi gjøre ved å sammenholde den observerte utviklingen med endringer i typiske årsaksvariabler som klima og bestandstetthet. En vesentlig mangel er imidlertid at vi ikke besitter informasjon om beiteforholdene. Dette vanskeliggjør våre muligheter til å avklare de langsiktige konsekvensene av varierende bestandstetthet på bestandskondisjonen og gjør programmet mindre egnet til å forutsi den framtidige utviklingen. Samtidig får vi ingen mål på betydningen av elgens beitetrykk på vegetasjonsgrunnlaget. For å bøte på dette foreslår vi å utvide overvåkingsprogrammet til å inkludere systematisk overvåking av vegetasjonen innenfor de enkelte overvåkingsområdene, med hovedvekt på elgbeiteforholdene. Vegetasjonsovervåking kan gjennomføres ved å tilføre programmet mer midler eller ved at midlene omfordeles innen programmet. Dagens erfaring er at ovariedata som innsamles og analyseres ikke gir tilstrekkelig informasjon til å forsvare kostnadene. Vi forslår derfor at innsamlingen av ovarier fra skutte kyr avsluttes eller at innsamlingsfrekvensen reduseres til for eksempel en gang hvert 5. år. De frigjorte midlene kan benyttes til vegetasjonsovervåking.© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivels
“Individual Variation in Site Fidelity of Moose”
Full text link1. Site fidelity, the tendency of animals to return to the same areas within or among the years can contribute to maximizing individual fitness by improving survival and reproduction. Seasonal and temporal variation of site fidelity is known, but studies regarding individual variation are rare. Knowledge about the extent of, and variation in, site fidelity is important for effective management of the moose population. For instance, knowing females with calves using the same area year after year can aid in conserving the targeted individuals and the calving site they use.
2. Here, I investigated the individual variation in site fidelity of the moose (Alces alces L.) in a multi-use landscape in Trøndelag, central Norway. I looked at how within and among-year site fidelity is influenced by an individual’s age, sex, reproductive status, and migratory tactics. For this, I calculated the level of site fidelity within seasons across years and among seasons within years of 82 individual GPS-marked moose from 2017 to 2021.
3. Site fidelity, measured both as the distance between seasonal ranges or range overlap, could be explained by individual characteristics, as well as season (between-year site fidelity only). The results of my study suggest that older aged moose exhibited higher site fidelity than younger ones. However, after accounting for age, there was no effect of sex. Also, migratory status (resident or long-distance migratory) did not affect the between-year site fidelity. Females with calves in two consecutive years had stronger site fidelity than females with calves in only one year, but this depended on age. This suggested older females with calves were more faithful than younger females without calves.
4. Synthesis and applications: The importance of age for site fidelity of moose suggests that the population age structure can be a crucial factor for the extent of site fidelity and thus the extent of optimal utilization of the landscape and its resources. Knowing this can help wildlife managers in the identification of important sites that certain age group use and provide guidance for future land use management. However, there is a need to evaluate how variations in environmental conditions including anthropogenic factors, affect the site fidelity of moose.
Hjorten i Osterøy kommune. Status, utviklingstrender og forslag til bestandsforvaltningen
Full text linkVeiberg, V., Solberg, E.J. 2021. Hjorten i Osterøy kommune – Status, utviklingstrender og forslag til bestandsforvaltningen. NINA Rapport 2024. Norsk institutt for naturforskning.
Osterøy kommune har bedt om en gjennomgang og vurdering av kommunens grunnlagsdata knyttet til hjortebestanden, og en evaluering av bestandens status og utviklingstrender. Kommunen har også bedt om anbefalinger knyttet til det forestående arbeidet med revisjon av de kommunale forvaltningsmålene for hjorteforvaltningen. Denne rapporten gir en sammenstilling av dette arbeidet.
Totalt sett har Osterøy kommune en tett hjortebestand, men med store lokale variasjoner. En økende fellingsprosent og flere signal fra sett hjort-dataen tyder på at bestanden i dag er i moderat vekst. Det må likevel understrekes at det hefter usikkerhet til denne konklusjonen. Dette skyldes primært at både avskytingsmønsteret og oppslutningen om sett hjort har endret seg vesentlig. Vektene for kalver og ettårige bukker viser likevel en positiv trendutvikling fra 2013 til 2020. For ettårige koller er det ingen tydelig utviklingstrend i denne perioden. Gjennomsnittlig totalbestand før jakt i perioden 2016-2020 ble estimert til ca. 1740 individer. Det årlige jaktuttaket representerte 22 % av bestanden før jaktstart. Basert på sett hjort-data fra utmarksjakt er det observert 1,6 koller per bukk i bestanden. Dette er en noe uventet skjev kjønnsstruktur sett i sammenheng med at det i løpet av de siste 15 år har blitt felt vesentlig flere eldre hunndyr enn eldre hanndyr i Osterøy kommune. Antall kalv sett per kolle i utmark har vist en svak nedgang gjennom perioden med tilgjengelige sett hjort-data. Både kjønnsforholdet og kalverekrutteringsindeksen er identisk med fylkesgjennomsnittet for Vestland fylke.
I 2020 ble det gjennomført en aldersanalyse av tilnærmet alle dyr som ble felt i løpet av den ordinære jaktperioden. I tillegg til å gi informasjon om faktisk alder for felte dyr, bidro undersøkelsen til å dokumentere omfanget av feil aldersklassifisering fra jegernes side. Feilklassifisering av alder var primært en utfordring knyttet til ettårige koller. Av de kollene som aldersanalysen viste var to år og eldre, var 12 % av disse klassifisert som ettåringer av jegerne. Aldersanalysen antyder at det er en gledelig stor andel eldre dyr i bukkesegmentet.
Antallet påkjørte hjort er høyere enn maksimumstallet satt i kommunens forvaltningsplan for hjort. De mest ulykkesutsatte områdene er godt kjent. Både ut fra samfunnsmessige og dyrevelferdsmessige hensyn bør det iverksettes målrettede tiltak for å redusere omfanget av hjortepåkjørsler.
Vår anbefaling av prioriterte tiltak for den kommende 3-5 års perioden er:
Øke den totale avskytingen for å stoppe bestandsveksten.
Øke uttaket av kalv for på å oppnå en mer kjønnsnøytralt beskatning av rekrutteringen
Redusere uttaket av ettårige bukker for å bidra til større rekruttering til kategorien eldre bukker.
Øke uttaket av koller ett år og eldre. Dette tiltaket anbefales både for å stoppe bestandsveksten, men også for å bidra til et jevnere kjønnsforhold.
Innføre fast innsamling av underkjever fra felte dyr. Dette for å bidra til større bevisstgjøring blant jegerne om betydningen av individdata fra felte dyr. Slik innsamling kan erstatte ordningen med stikkprøvekontroller, og en gjennomgang av kjevene vil bidra til å redusere feilrapporteringen av aldersklasser.
Gjennomføre en ny aldersanalyse av felte dyr om 3-5 år for å undersøke hvordan forvaltningstiltakene har påvirket aldersstrukturen blant eldre dyr.
Fortsette arbeidet med å stimulere til høy og stabil oppslutning om innsamling av sett hjort-data og opplysninger fra felte dyr.
Videreføre arbeidet for å stimulere til større vald/samarbeidsenheter og flere bestandsplaner. Alle vald/bestandsplaner med bestandsplaner bør forventes å ha full oppslutning om kommunens vedtatte innsamlingsrutiner av data og materiale fra felte dyr.
Etablere ulykkesforebyggende tiltak langs de vegstrekningene som i dag har flest hjortepåkjørsler
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
- …
