1,722,860 research outputs found
IA-avtalen 2019–2022
No full textDen norske arbeidslivsmodellen har gitt gode resultater for sysselsetting, produktivitet, omstillingsevne og et lærende arbeidsliv. I Norge arbeider de fleste under gode og forsvarlige arbeidsforhold. På mange arbeidsplasser jobbes det godt og systematisk med å forebygge og redusere sykefravær og frafall, og mange tar også et stort samfunnsansvar ved å bidra til integrering og inkludering i arbeidslivet
Reddet finanskrisen den rødgrønne regjeringen i 2009?
Get PDFEt sentralt argument innen teorien om økonomisk stemmegivning, er at regjeringer blir belønnet med gjenvalg når økonomien utvikler seg positivt og straffes når økonomien utvikler seg negativt. Utfallet av de siste tre valgene i Norge synes å motsi dette. I 2001 og 2005 tapte regjeringen til tross for en sterk økonomisk utvikling. I 2009 ble regjeringen gjenvalgt til tross for finanskrisen. Vi argumenterer for at folks forventninger påvirker deres vurderinger, og at mediene spiller en avgjørende rolle når det gjelder å forme folks inntrykk av den økonomiske utviklingen og derigjennom forventningene til regjeringens innsats. I 2001 og 2005 hadde mange velgere forventninger ingen regjering kunne innfri. I 2009 opplevde regjeringen en «politisk nådetid»: velgernes forventninger til den økonomiske utviklingen var lavere enn det regjeringen hadde mulighet til å innfri. Det teoretiske argumentet underbygges av en empirisk analyse i to trinn. I første omgang gjennomføres en innholdsanalyse for å vise medienes bilde av den økonomiske utviklingen mellom høsten 2007 og valget i 2009. Resultatene viser at finanskrisen dominerte mediebildet i flere måneder. Funnet brukes til å modellere endringer i oppslutning om partiene mellom høsten 2007 og valget. ARIMA-analysen støtter argumentet om at finanskrisen endret styrkeforholdet mellom partiene tilstrekkelig til å sikre regjeringen gjenvalg.publishedVersionCreative Commons Attribution Non-Commercial License 4.
Reddet finanskrisen den rødgrønne regjeringen i 2009?
No full textEt sentralt argument innen teorien om økonomisk stemmegivning, er at regjeringer blir belønnet med gjenvalg når økonomien utvikler seg positivt og straffes når økonomien utvikler seg negativt. Utfallet av de siste tre valgene i Norge synes å motsi dette. I 2001 og 2005 tapte regjeringen til tross for en sterk økonomisk utvikling. I 2009 ble regjeringen gjenvalgt til tross for finanskrisen. Vi argumenterer for at folks forventninger påvirker deres vurderinger, og at mediene spiller en avgjørende rolle når det gjelder å forme folks inntrykk av den økonomiske utviklingen og derigjennom forventningene til regjeringens innsats. I 2001 og 2005 hadde mange velgere forventninger ingen regjering kunne innfri. I 2009 opplevde regjeringen en «politisk nådetid»: velgernes forventninger til den økonomiske utviklingen var lavere enn det regjeringen hadde mulighet til å innfri. Det teoretiske argumentet underbygges av en empirisk analyse i to trinn. I første omgang gjennomføres en innholdsanalyse for å vise medienes bilde av den økonomiske utviklingen mellom høsten 2007 og valget i 2009. Resultatene viser at finanskrisen dominerte mediebildet i flere måneder. Funnet brukes til å modellere endringer i oppslutning om partiene mellom høsten 2007 og valget. ARIMA-analysen støtter argumentet om at finanskrisen endret styrkeforholdet mellom partiene tilstrekkelig til å sikre regjeringen gjenvalg
I hierarkiets skygge? Nye dialogbaserte styringsordninger mellom regjeringen og fylkeskommunene
Get PDFI forbindelse med forvaltningsreformen som trer i kraft i 2010, får fylkeskommunene overført flere oppgaver. Oppgaveoverføringa vil gi grunnlag for økt samhandling og dialog mellom regjering og fylkeskommune. Ut fra dette vektla KS - kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon – to hovedformål med prosjektet: 1) Prosjektet skal frambringe kunnskap om eksisterende samhandling mellom regjeringen og fylkeskommunen. 2) Prosjektet skal utrede modeller for styrket samhandling mellom regjeringen og fylkeskommunene etter forvaltningsreformen.I hierarkiets skygge? Nye dialogbaserte styringsordninger mellom regjeringen og fylkeskommunenepublishedVersio
Stortingets rett til å instruere regjeringen.
No full textTema for oppgaven er om Stortingets anmodningsvedtak er rettslig bindende for regjeringen. Læren om slike instrukser vurderes først etter Grunnloven, deretter kriteriene for konstitusjonell sedvanerett
London-regjeringen og deportasjonen av de norske jødene
No full textMasteroppgaven tar for seg problemstillingen «hvilken informasjon hadde London-regjeringen om jødeforfølgelsen i Norge, og hva gjorde den for å berge jødene fra Norge?». Denne problemstillingen er av stor interesse, da dette er et tema fra okkupasjonstiden som er lite forsket på. Gjennom oppgaven prøver jeg å redegjøre for denne problemstillingen. Jeg har gjennom en empirisk forskningsmetode kartlagt hvilken informasjon London-regjeringen hadde om de antisemittiske tiltakene som ble gjennomført i Norge, og forsøkt å se på hva London-regjeringen gjorde for å berge de norske jødene. Oppgaven bygger på både primærkilder og sekundærkilder, der kildematerialet la grunnlaget for min drøfting. Jeg har gjennom nøye studie av Utenriksdepartementets arkivmappe «jødespørsmålet», funnet flere korrespondanser som viser at det ble forsøkt gjennomført to tiltak fra eksilregjeringens side for å berge de deporterte norske jødene. London-regjeringen tok blant annet kontakt med Det Internasjonale Røde Kors for å søke hjelp hos dem. Dette medførte en god del korrespondanse mellom eksilregjeringen og Det Internasjonale Røde Kors, hvor London-regjeringen bekreftet at de ville bidra med alt de kunne for å støtte Det Internasjonale Røde Kors’ arbeid for å berge de deporterte jødene. Det siste tiltaket som ble prøvd av eksilregjeringen var å få gjennomført en utveksling mellom de deporterte norske jødene og tyske krigsfanger. Det var spesielt gjennom sak 511 L. dette ble utprøvd. Utvekslingen ble derimot ikke gjennomført på grunn av et britisk avslag. Slik jeg tolker dette betyr det at London-regjeringen faktisk prøvde å gjennomføre tiltak for å berge de norske jødene som ble deportert av okkupasjonsmakten i 1942, selv med alle begrensningene som lå på en eksilregjering
Stortingets regjereri over regjeringen - En analyse av Stortingets anmodningsvedtak
No full textStortinget styrer regjeringen stadig oftere, gjennom såkalte anmodningsvedtak. Et anmodningsvedtak er en
instruks fra Stortinget til regjeringen, som innledes med formuleringen «Stortinget ber regjeringen…» Frem
til slutten av åttitallet fattet Stortinget et meget beskjedent antall slike vedtak per år. På slutten av 90-tallet
endret dette seg, og antallet økte drastisk. Etter 2013 har antallet anmodningsvedtak eksplodert ytterligere,
og det fattes nå 400-500 anmodningsvedtak per år. Denne praksisen blir ofte omtalt som
«stortingsregjereri», som er et begrep som innebærer at man kritiserer Stortinget for å drive med noe som
regjeringen burde få drive med i fred (Sejersted 2003, 281).
Med utgangspunkt i teori om politikkutforming, og forskning som viser at politikkutformingsprosessene har
blitt mer anarkistiske og tilsynelatende mindre rasjonelle, har jeg studert utviklingen i omfanget av, og
innholdet i, anmodningsvedtakene. Jeg har kodet innholdet i 1246 vedtakspunkter for å undersøke i hvilket
omfang og hvordan Stortingets anmodningsvedtak påvirker regjeringens handlingsrom til å utforme
offentlig politikk, og om dette har utviklet seg over tid. Min studie viser at Stortinget i omtrent en tredjedel av
alle anmodningsvedtakene instruerer regjeringen om hvilket virkemiddel den skal iverksette. Dette
begrenser regjeringens handlingsrom til å vurdere alternative tiltak. Det kan hevdes at dette kortslutter den
politikkutviklingsprosessen som utredningsinstruksen legger opp til, som krever at statsforvaltningen
identifiserer og konsekvensutreder alternative tiltak. Utredningsinstruksen er et av regjeringens viktigste
styringsverktøy: Gjennom å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, skal vi unngå sløsing
med ressurser.
Som påpekt i Nasjonalbudsjettet 2019 (Finansdepartementet 2018, 6), så blir det stadig viktigere å
gjennomgå offentlig ressursbruk og tilstrebe bedre bruk av skattebetalernes penger, for å sikre et
bærekraftig velferdssamfunn. Gitt dette behovet kan det argumenteres for at de folkevalgte bør bestrebe
seg på å gi regjering og forvaltning handlingsrom til å kunne vurdere og anbefale de tiltakene som
vurderes å gi størst samlede positive virkninger, i forhold til negative virkninger, for samfunnet. Dette skulle
tilsi at partiene på Stortinget er mer tilbakeholdne med å ta stilling til virkemiddelbruk, uten at det foreligger
en utredning og et forslag fra regjeringen
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
- …
