Omsorgsbiblioteket
Not a member yet
1761 research outputs found
Sort by
Modell for godt tilrettelagt hjemmetid og hjemmedød i Gjøvik kommune
Full text linkVi har gjennom mange år hatt ulike prosjekter innen palliasjon. Når vi nå skulle lage en modell for hjemmetid og hjemmedød var det nødvendig å samle sammen alle prosedyrene vi allerede hadde på plass. I tillegg samlet vi erfaringer fra det store tverrfaglige teamet. Vi lyttet til fastlegenes erfaringer og ønsker, og vi lyttet til sykepleierne på sykehuset sine tanker og ønsker for samarbeid rundet pasienten. Ikke minst lyttet vi til etterlatte sine erfaringer med hjemmedød.
Vi laget en hovedprosedyre og samlet alt i et prosesskart som også ble vår modell. Den inneholdt alt fra tidlig avklaring, ut fra sykehus eller sykehjem, tverrfaglig tilbud, hjemmetid og etter dødsfallet. Hvert kapittel hadde en klikkbar boks der all tekst og alle tilhørende prosedyrer kom frem.
Vi arbeidet mye med forhåndssamtaler for å inspirere personalet til å benytte det verktøyet. Samtidig gi de forståelse av at de spontane samtalene var viktig og at de skal dokumenteres som en forhåndssamtale.
Gjennom samtaler med etterlatte får vi tilbakemelding på at de har mye hjelp av hjemmetjenesten og at de er en trygghet for de. De som døde hjemme ville dø hjemme og etterlatte ville oppfylle deres ønske.
Modellen brukes en del og personalet gir uttrykk for en trygghet ved å ha alt samlet der. De vet at de kan finne det de lurer på.
Å innføre nye verktøy vet vi tar tid. Vi er på ingen måte i mål, men vi ser en liten endring i riktig retning. Det gir inspirasjon til å fortsette å jobbe med kompetanseheving
Organisasjonsmodell hjemmetid og hjemmedød i Karmøy kommune
No full textKarmøy kommune har gjennom tre år utviklet og implementert en organisasjonsmodell for hjemmetid og hjemmedød. Dette har vi gjort for å sikre at alle innbyggere i kommunen kan få tilbud om å dø hjemme dersom de ønsker det. Tilbudet gjelder uansett boform og tjenestenivå. I perioden har vi systematisk gått gjennom alle planlagte hjemmedød i kommunen for å avdekke utfordringer, og se hvor vi kan gjøre forbedringer. Vi har i tillegg leid inn Høgskulen på Vestlandet (HVL) til å lage en evaluering av prosjektet
Modellutvikling Hjemmetid og hjemmedød i Kongsberg kommune
No full textBakgrunn
Kongsberg kommune har jobbet systematisk med palliasjon over mange år, og har mange enkeltelementer som fungerer meget godt, men opplevde utfordringer med samhandling i etablerte systemer.
Metode
For å utvikle en helhetlig modell er prosjektet forankret politisk, i ledelsen i Kongsberg kommune og på Kongsberg sykehus. Etablert praksis ble kartlagt ved bruk av SPRINT-metoden for å identifisere sårbarhetspunkter. Prosjektgruppen, bestående av deltagere fra kommunen, sykehuset og bruker representant, utviklet en modell for god palliativ behandling med bedre samhandling. Vi brukte intervjuer og evalueringer underveis, arrangerte fagdager og sikret basiskompetanse i palliasjon ved bruk av Røykenmodellen KNIPS.
Resultat
Utfordringer som modellen har løst:
Manglet to-veis-kommunikasjon mellom kommunen og sykehus, for sein og manglende involvering av fastlegen og usikkerhet på hverandres tjenester. Det ble avdekket at omfanget av palliative pasienter er mye større enn antatt. Utvalgte diagnosegrupper vet vi om, men pasienter med palliative behov er langt flere og en økende gruppe.
Vi har utarbeidet og innført, en modell som identifiserer de palliative pasientene tidligere, har systematisk samarbeidsmøter der fastlegen inkluderes på et tidlig tidspunkt, og bruker to-veis-kommunikasjon mellom kommune og sykehus.
Konklusjon
Innføring av modellen har sikret systematisk identifisering og inkludering av pasienter i palliativ fase. Dette har bidratt til økt hjemmetid og det er flere som dør i eget hjem i Kongsberg kommune
Palliativt forløp i hjemmet - Prosjekt hjemmetid og hjemmedød i Trondheim kommune
Full text linkEn viktig målsetting i palliasjon er mye hjemmetid og hjemmedød til de som ønsker det, men i Norge er det få som dør hjemme. For at flere skal få mer hjemmetid og hjemmedød må pasientens ønske være kjent, helsepersonell må ha nødvendig kompetanse, det må være gode planer for symptomlindring, og god kommunikasjon mellom pasient, pårørende og helsepersonell.
Kommunalt palliativt team i Trondheim er et tilbud til hjemmeboende voksne med palliative behov uansett diagnose. Sammen med hjemmetjenestene i Trondheim har vi ønsket å kartlegge faktorer som er viktige for at flere skal få mer hjemmetid og kunne dø hjemme. På grunnlag av disse erfaringene og litteraturgjennomgang har vi utarbeidet en modell, et planleggingsverktøy, for palliativt forløp i hjemmet. Ved å ta i bruk verktøyet blir det enklere å finne informasjon som gir støtte til helsepersonell som skal gjennomføre forhåndssamtaler og legge planer som sikrer best mulig oppfølging av pasienten og pårørende. Modellen kan bidra til økt fokus på hjemmetid og økt bevissthet om at hjemmedød er mulig. Med en felles modell vil pasientene i Trondheim kommune få samme tilbud om palliativt forløp i hjemmet
Kompetansebehov hos sykepleiere i kommunale akutte døgnplasser (KAD) - En oppsummering av kunnskap
Full text linkDette er en kunnskapsoppsummering om kompetansebehov hos sykepleiere i kommunale akutte døgnplasser (KAD), basert på Arksey og O’Malleys metodiske rammeverk for scoping reviews. Oppsummeringen inkluderer 18 forsknings- og utviklingsarbeider fra perioden 2012–2024. Studiene er gjennomført i en norsk kontekst og belyser sykepleiekompetanse slik den praktiseres og utvikles innen KAD. Hensikten med oppsummeringen er å identifisere, beskrive og sammenfatte kunnskap om hvilken kompetanse sykepleiere trenger for å sikre faglig forsvarlig og helhetlig behandling i KAD. Den gir også oversikt over juridiske, politiske og faglige dokumenter som regulerer og legger føringer for kommunens ansvar for KAD.
De 18 inkluderte studiene viser at sykepleiere i KAD har et bredt ansvar for å vurdere og håndtere komplekse pasientforløp, ofte i situasjoner med begrenset tilgang på lege. Avansert klinisk kompetanse fremheves som avgjørende for å ivareta pasientsikkerhet og faglig kvalitet, spesielt i akutte og uforutsigbare situasjoner. Relasjonell og kommunikativ kompetanse beskrives som sentralt i møte med pasienter, pårørende og andre fagpersoner, og for å sikre god samhandling på tvers av tjenester. I tillegg viser flere av studiene at organisatorisk kompetanse er viktig for å sikre tydelige rutiner, informasjonsflyt og koordinering både internt i KAD og mellom ulike nivåer i helsetjenesten.
Litteraturgjennomgangen peker på betydelige variasjoner i sykepleiernes kompetanse og tilgang til opplæring. Flere studier etterlyser systematisk kompetanseheving, særlig innen avansert klinisk sykepleie, akuttmedisin, geriatri og psykisk helse. Det fremheves også behov for styrket opplæring i tverrfaglig samarbeid, ledelse og organisering. På tvers av studiene kommer det frem et klart behov for videre forskning på hvordan sykepleiernes kompetanse kan utvikles i møte med økende krav til kvalitet, samhandling og kompleksitet i kommunale helsetjenester
Modell for hjemmetid og hjemmedød
Full text linkUtviklingsprogrammet hjemmetid og hjemmedød (2021-2024)
Mange pasienter med alvorlig og livstruende sykdom og eldre i livets siste fase ønsker å få være mest mulig hjemme i kjente omgivelser, og også dø hjemme, med familie/pårørende rundt seg (NOU 2017:16 På liv og død og Meld. St. 24 (2019 - 2020) "Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve."). Å være hjemme kan bidra til trygghet og ro i livets siste fase.
Omtrent 40.000 personer dør per år i Norge på grunn av sykdom. Vi har ikke presise nasjonale tall for planlagte hjemmedødsfall. Omtrent 13 % dør i private hjem, 57 % i sykehjem eller liknende, og 30 % på sykehus (Dødsårsaksregisteret). Hvis vi ser bort fra dødsfallene i sykehjem, skjer omtrent 30 % av dødsfallene i private hjem, mens omtrent 70 % skjer i sykehus. Dette tyder på at det er et potensiale for å øke andelen planlagte hjemmedødsfall.
“Utviklingsprogrammet Hjemmetid og Hjemmedød (2021-2024) ble etablert for å bidra til at flere kan tilbringe mer tid hjemme og også få muligheten til å dø hjemme, dersom de og deres pårørende ønsker det. Utvalgte kommuner skulle utvikle modeller for hjemmetid og hjemmedød for personer i livets siste fase og deres pårørende, uavhengig av diagnose. Kommunene Gjøvik, Karmøy, Kongsberg og Trondheim deltok i utviklingsprogrammet. De fikk tilskudd fra Helsedirektoratet for å utvikle lokale modeller for hjemmetid og hjemmedød. Disse kommunene hadde gjennom tidligere utviklingsprosjekter opparbeidet seg erfaring og kompetanse innen lindrende omsorg. De ble derfor vurdert som godt rustet til å utvikle modeller for hjemmetid og hjemmedød som kunne være nyttige for andre kommuner.
Senter for omsorgsforskning (SOF) hadde på oppdrag fra Helsedirektoratet en rolle i å støtte kommunene gjennom utviklingsprosessen. Kommunene fikk bistand og prosessveiledning fra SOF. Kommunene fikk også delta på erfaringsseminarer i regi av programmet ved SOF.
Målet med å dele modellene og erfaringene fra utviklingsprogrammet er å inspirere andre kommuner til å utvikle sine egne lokale modeller for hjemmetid og hjemmedød. Ved å studere modellene kan kommunene tilpasse og utvikle modeller og løsninger som passer for deres lokale behov og ressurser
Universitetsykehjem i Agder – En arena for forskning, innovasjon og samarbeid om fremtidens helse- og omsorgstjenester. En utredning om muligheter for et universitetssykehjem ved Campus Grimstad
Full text linkHEIM - Hjemmetid/hjemmedød, evaluering av igangsatt modell for utvikling av de palliative tjenestene i Karmøy kommune
Full text linkBakgrunn: Ønske om å motta palliativ behandling og å dø hjemme, i stedet for i en helseinstitusjon, står sterkt både i nasjonal og internasjonal kontekst. Palliativ behandling tilbys for å forbedre livskvaliteten til personer med uhelbredelig sykdom ved å lindre lidelse gjennom tidlig identifisering og behandling av smerte og andre problemer. Politiske retningslinjer understreker at helsetjenesten skal tilrettelegge for at pasienter kan tilbringe mest mulig tid hjemme, og tilbys muligheten til å dø hjemme hvis de ønsker det. Samtidig rapporteres det om et underutnyttet potensiale i forhold til å tilrettelegge for hjemmetid og hjemmedød. Denne rapporten evaluerer implementeringen av en modell for hjemmetid og hjemmedød som ble utviklet og implementert i Karmøy kommune i 2023 med hensikt om å legge til rette for om lengst mulig hjemmetid, og eventuelt hjemmedød.
Hensikt: Rapportens hensikt var å evaluere den implementerte modellen for hjemmetid og hjemmedød i Karmøy kommune, og undersøke hvilke erfaringer prosjektgruppe, ledere og helsepersonell i kommunen har med utarbeidelse og implementering av modellen, og hvilken betydning den har hatt for praksis.
Metode: Rapporten anvendte et kvalitativt evalueringsdesign med fokusgruppeintervju. Deltakere i prosjektgruppen som hadde vært med på å utvikle modell for hjemmetid og hjemmedød, ledere og helsepersonell i hjemmetjenesten deltok i til sammen fire fokusgruppeintervju. Det innsamlede datamaterialet ble analysert i tråd med Braun og Clarkes’ (2006) tematiske analyse.
Funn: Det framkom fire tema fra analysen som beskriver erfaringer med utarbeidelse og implementering av modell for hjemmetid og hjemmedød, samt betydning for praksis: 1. Veien til målet: en modell om hjemmetid og hjemmedød; 2. Modell som bidrar til videreføring av fokus på forsvarlighet, trygghet og verdighet; 3. Modell som fremmer samarbeid internt og på tvers og 4. Fra arbeidsmodell til arbeidsverktøy: veien videre
Konklusjon: Modellen har forbedret samarbeid med, og koordinering av palliative tjenester både internt og på tvers av faggrupper. Implementering av modellen bidrar til å skape struktur og rammer, og har gitt økt fokus på hjemmetid og hjemmedød for pasienter med behov for palliasjon. Det er usikkert rundt om det er modellen i seg selv om har hatt denne «effekten». Det er varierende grad av usikkerhet og bevissthet blant helsepersonell når det gjelder å følge trinnene i modellen. For å øke muligheten for at modellen i større grad blir en integrert del av praksis, foreslås en operasjonalisering av de ulike trinnene i modellen, samt å videreutvikle Modell for hjemmetid og hjemmedød til å bli en interaktiv digital modell
Ledelse, pasientsikkerhetskultur og utelatt helse- og omsorgshjelp i sykehjem
Full text linkDenne rapporten er skrevet på oppdrag fra Helsedirektoratet og omhandler ledelse, pasientsikkerhet og utelatt helsehjelp i sykehjem. Rapporten er basert på et forskningsprosjekt som er gjennomført av Senter for omsorgsforskning (SOF) i perioden juni til desember 2023.
BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLINGER
Forskning viser at utelatt helse- og omsorgshjelp er vanlig i sykehjem, og at dette kan ha sammenheng med karakteristika ved sykehjemmene, de ansatte og pasientene. Mellomledere uttrykker både evne og vilje til å gjøre noe med utfordringene, men vi mangler kunnskap om hvilket reelt handlingsrom lederne innehar. Videre savnes mer kunnskap om sammenhenger mellom lederspenn, pasientsikkerhetskultur og utelatt helse- og omsorgshjelp i sykehjem. Følgende problemstillinger har vært styrende for arbeidet med denne rapporten:
1. Hvor høy er ledertettheten i norske sykehjem sammenlignet med barnehager, grunnskole, hjemmehjelp, og hjemmesykepleie?
2. Hvor stort er lederspennet blant førstelinjeledere i vårt utvalg av 40 norske sykehjem?
3. Hvilke sammenhenger kan identifiseres mellom karakteristika ved ansatte i sykehjem og deres opplevelser av pasientsikkerhetskultur?
4. Hvilke sammenhenger kan identifiseres mellom utelatt helse- og omsorgshjelp, lederspenn og pasientsikkerhetskultur i sykehjem?
5. Hvilke forhold erfarer mellomledere fremmer og hemmer deres muligheter for å bygge en kultur for åpenhet og læring i sykehjem?
METODE
For å svare på disse spørsmålene har vi brukt både kvantitativ (problemstilling 1–4) og kvalitativ metode (problemstilling 5). I den kvantitative delen av prosjektet har vi anvendt aggregerte registerdata fra KS’ PAI-register. I tillegg er den kvantitative delen basert på en tidligere spørreundersøkelse gjennomført blant pleiefaglig helsepersonell (N=657) i 40 sykehjem fra november 2021 til februar 2022, samt tall på lederspenn (for samme periode) innhentet fra sykehjemmene sommeren 2023. I spørreundersøkelsen anvendte vi subskalaene teamarbeids- og sikkerhetsklima i Safety Attitudes Questionnaire (SAQ) for å kartlegge ansattes opplevelser av pasientsikkerhetskultur.
Vi anvendte Basel Extent of Rationing of Nursing Care for nursing homes (BERNCA-NH) for å måle utelatt helse- og omsorgshjelp. Den kvalitative delen er basert på 13 individuelle intervjuer og fire fokusgruppeintervju med totalt 15 ledere, som ble gjennomført våren og sommeren 2022. Analysene for alle de fem problemstillingene ble hovedsakelig gjort høsten 2023.
RESULTATER
Nasjonale tall fra PAI-registeret viser at ledertettheten er betydelig lavere i sykehjem enn i barnehage og grunnskole. I sykehjem er det i gjennomsnitt 24 medarbeidere pr. leder når alle lederkategorier inkluderes, mens tallene for grunnskole og barnehage er henholdsvis 14 og 2. Grunnskole og barnehage har flere fagledere enn sykehjem, men også når denne lederkategorien holdes utenfor finner vi at det er flere medarbeidere pr. leder i sykehjem (27 i sykehjem, 22 i grunnskole og 10 i barnehage).
Kartleggingen av lederspenn i vårt utvalg av 40 sykehjem viste at førstelinjelederne hadde personalansvar for i gjennomsnitt 39 ansatte. Variasjonsbredden var stor (fra 12 til 146 ansatte pr. leder), men de fleste lederne (63 av 67) hadde ansvar for færre enn 50 ansatte. Resultater fra spørreundersøkelsen viser at pleiefaglig ansatte i sykehjemmene rapporterer varierende opplevelser av pasientsikkerhetskultur. Gjennomsnittskår på teamarbeids- og sikkerhetsklima var på henholdsvis 70,4 og 65,9 målt på en skala fra 1−100, hvor høy skår indikerer positiv holdning. Andelen positive svar, det vil si andelen av ansatte som skåret 75 eller høyere, var forholdsvis lav (43, 3% på teamarbeidsklima og 41,3 % på sikkerhetsklima.). Videre fant vi at de yngste ansatte, samt de med 3–5 års erfaring fra helsetjenesten og nåværende arbeidsplass, skåret i gjennomsnitt lavere på både teamarbeid- og sikkerhetsklima sammenliknet med ansatte i de øvrige aldersgruppene og de med kortere og lengre erfaring.
Vi fant ingen sammenheng mellom lederspenn og hvor ofte ansatte rapporterer utelatte oppgaver. Det var derimot tydelige sammenhenger mellom utelatt helse- og omsorgshjelp og ansattes opplevelser av pasientsikkerhetskultur, der lavere skår på sikkerhetsklima var relatert til høyere skår på samtlige områder av utelatte oppgaver. I tillegg var lavere skår på teamarbeidsklima relatert til høyere skår på utelatte oppgaver som omhandlet pleie ved behov og psykososial omsorg. Vi identifiserte også noen signifikante sammenhenger mellom utelatt helse- og omsorgshjelp og karakteristika ved ansatte, slik som kjønn, yrkesgruppe og erfaring fra helsetjenesten.
De kvalitative intervjuene med femten mellomledere i sykehjem viste at det var et felles ideal for lederne å bygge en kultur for åpenhet og læring i egen institusjon. Vi identifiserte to hovedstrategier for å få til en slik kulturbygging. Den ene strategien innebar å være tett på ansatte og avdelingshverdagen ved å delta aktivt, støtte, veilede og være tilgjengelig. Den andre strategien var å etablere fellesrom for refleksjon og læring gjennom jevnlige møter og muligheter for etter- og videreutdanning. Ansattes oppgaveprioritering og bevisstgjøring på risiko og avvik ble oppgitt som viktige tema. Forhold som lederne oppfattet som fremmende, var egen tilgjengelighet og kompetanse, tilgang på ressurspersoner (spisskompetanse), stabilitet i personalgruppen og at personalgruppen var variert sammensatt med hensyn til kjønn og alder. Hemmende forhold ble særlig satt i sammenheng med rammebetingelser som oppgavebelastning, økonomi og tilgang på kompetanse. Avdelingskulturen og den enkeltes lederstil kunne virke både fremmende og hemmende i dette arbeidet.
KONKLUSJONER OG AVSLUTTENDE BETRAKTNINGER
I Norge er det lav ledertetthet i sykehjem sammenlignet med andre kommunale sektorer. Sykehjemsektoren yter tjenester «24/7» med tilhørende døgnbasert bemanning, til forskjell fra barnehage- og grunnskolesektoren som yter dagtjenester. Det gjør at sykehjemmene må ha korps av ansatte også på kveld, helg og høytider; altså mange ansatte til sammen. Dette er like fullt ikke en plausibel forklaring på den lave ledertettheten i sykehjem. Sektorens kjente utfordringer knyttet til blant annet turnuslogistikk, rekruttering og kompetanse, mange assistenter og deltidsansatte, høyt sykefravær og vikarbruk utgjør faktorer som fordrer omfattende lederoppfølging.
Dette skulle etter vår vurdering tilsi relativ høy og ikke lav ledertetthet i sykehjemsektoren. Den relativt lave ledertettheten kan være et uttrykk for at sykehjemmene ikke har nådd fram eller blitt prioritert når det gjelder faglige og administrative lederfunksjoner. Det er trolig særlig lederfunksjoner på det faglige området som bør endres og styrkes dersom sykehjemsektoren skal nærme seg ledertettheten i oppvekstsektoren.
I utvalget av 40 sykehjem skåret ansatte betydelig lavere på teamarbeids- og sikkerhetsklima sammenlignet med andre norske studier som har brukt det samme spørreskjemaet ved sykehjem, hjemmetjenester, legevakt og legekontor. Den lave andelen positive svar knyttet til pasientsikkerhet indikerer at ansatte i sykehjemmene kan erfare at det er vanskelig å snakke om risiko og uønskede hendelser, og at de kan oppleve å få liten støtte fra sine team. Både lavt sikkerhetsklima og lavt teamarbeidsklima var relatert til høyere nivå av rapporterte utelatte oppgaver blant personalet. Dette indikerer at dess lavere grad av rapportert pasientsikkerhetskultur blant de ansatte, jo flere helse- og omsorgsoppgaver blir rapportert utelatt. Dette kan være grunnet i at pasientsikkerhet og kvalitet på pasientomsorgen avhenger av de samme mekanismene – som kompetanse, bemanning og en tydelig faglig ledelse.
Intervjudata fra mellomledere viste en tydelig ambisjon om å være tett på egne medarbeidere og å etablere fellesrom for refleksjon og læring, men oppgavebelastning, økonomi, tilgang på kompetanse og avdelingskulturen var utfordrende for å realisere ambisjonene. Lav ledertetthet i sykehjem, med påfølgende stort ansvarsområde, vanskeliggjør sykehjemledernes mulighetsrom for nærledelse og kulturbygging, med påfølgende potensielt negative konsekvenser for sykehjemspasientene. I tillegg vektla lederne betydningen av kontinuitet og stabilitet i personalgruppen. Det å bygge en god pasientsikkerhetskultur for sikker og trygg pasientbehandling i sykehjem fordrer kontinuitet blant personalet og tilstrekkelig antall ledere som muliggjør nærledelse både på det administrative og faglige området