Omsorgsbiblioteket
Not a member yet
1761 research outputs found
Sort by
Selvmordsforebygging hos eldre i kommunale helse- og omsorgstjenester: En oppsummering av kunnskap
Full text linkDenne kunnskapsoppsummeringen identifiserer, beskriver og sammenfatter forsknings- og utviklingsarbeid som omhandler selvmordsrisiko og tiltak i kommunale helse- og omsorgstjenester for å forebygge selvmord hos eldre. Oppsummeringen gir også et overblikk over juridiske, faglige og politiske dokumenter som regulerer og gir føringer for selvmordsforebyggende arbeid i kommunale helse- og omsorgstjenester.
Kunnskapsoppsummeringen har fulgt de metodiske trinnene beskrevet for scoping reviews av Arksey og O’Malley (2005). Oppsummeringen inkluderer 28 publikasjoner, hvorav 21 er vitenskapelige artikler og 7 er andre typer faglige publikasjoner som beskriver forsknings- og utviklingsarbeid. De fleste (19) publikasjonene beskriver arbeid gjennomført med deltakere eller datainnsamling i Norge, mens seks av publikasjonene viser arbeid utført i Sverige og én i Danmark. I tillegg er det inkludert en internasjonal oversiktsartikkel og en europeisk populasjonsstudie, begge funnet relevante for skandinavisk kontekst. De vitenskapelige artiklene er publisert i tidsrommet 2018–2023.
De identifiserte studiene viser den økte sårbarheten for selvmord blant eldre og vektlegger viktigheten av å ta tak i unike utfordringer, inkludert fysisk og psykisk uhelse og sosioøkonomiske forhold. Publikasjonene understreker at helsepersonell rapporterer mangel på kunnskap om selvmordsforebygging, noe som viser et stort behov for opplæring og bevisstgjørende tiltak. Den oppsummerte kunnskapen peker også på behovet for å forbedre kommunikasjonen og dialogen mellom helsepersonell og eldre, for å kunne identifisere faresignaler og tilby tilstrekkelig eksistensiell støtte. For å møte disse utfordringene foreslås ulike tiltak, blant annet opplæringsprogrammer for helsepersonell, implementering av forebyggingsstrategier og bevisstgjøring om eksisterende hjelperessurser som Helsedirektoratets veiledningsmateriell. Samtidig understrekes viktigheten av å involvere og støtte pårørende og skape et mer inkluderende og støttende lokalmiljø for eldre, noe som motvirker ensomhet.
Resultatene viser at det er nødvendig å styrke det selvmordsforebyggende arbeidet blant eldre og iverksette tiltak som tar hensyn til deres spesifikke behov og utfordringer. Det trengs strategier som sikrer samarbeid mellom ulike aktører, inkludert helsepersonell, pårørende og samfunnet ellers, for å skape et tryggere og mer støttende miljø for eldre mennesker
Kartlegging av erfaringer med, og bruken av tildelingskontor i norske kommuner
Full text linkDette oppdraget fra Helsedirektoratet har til hensikt å kartlegge erfaringer med og bruken av tildelingskontor i norske kommuner. Vi vil gjennom oppdraget fremskaffe ny kunnskap om tildelingsprosesser knyttet til helse- og omsorgstjenester. Vår overordnede problemstilling har vært: Hvilke ulike organisatoriske modeller for tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester kan identifiseres, og hvilke logikker og praksiser skiller de ulike modellene fra hverandre? På hvilke måter former de ulike modellene arbeidsmåter som fremmer eller hemmer det å skape trygge, sammenhengende og likeverdige tjenester
Kunnskap om tiltak som kan bidra til økt tverrfaglighet i omsorgstjenesten – en hurtigoversikt over forskningslitteratur
Full text linkDenne kunnskapsoppsummeringen er skrevet av Senter for omsorgsforskning, midt, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratets behov for et kunnskapsgrunnlag ble løst ved å utføre en hurtigoversikt over forskningslitteraturen.
Overordnet hensikt med arbeidet har vært å oppsummere kunnskap om tiltak som kan bidra til økt tverrfaglighet i omsorgstjenesten (hjemmetjenesten, sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns bemanning), operasjonalisert i følgende forskningsspørsmål:
• Hvilke typer tiltak, beskrevet i litteraturen, kan bidra til økt tverrfaglighet?
• Hvilke effekter og erfaringer er rapportert om tiltak rettet mot økt tverrfaglighet?
Litteratursøket resulterte i inklusjon av 55 studier publisert i perioden 2012–2024. De fleste av studiene er gjennomført i Norge (n=27), men øvrige nordiske land er også representert: Sverige (n=14), Danmark (n=9), Finland (n=3) og Island (n=1). I tillegg er én studie gjennomført i tre land: Norge, Nederland og New Zealand. Majoriteten av studiene baserer seg på kvalitativ forskning og reflekterer fagpersonenes egne og til dels deres lederes erfaringer.
Analysen av innholdet i litteraturen identifiserte 16 underkategorier av tiltak, sortert i 3 hovedkategorier: Organisering (ledelse, koordinerende funksjoner, mandat, finansiering, sammensetning av team, samlokalisering); Opplæring (tverrfaglig opplæring på arbeidsplassen, tverrfaglige studentaktiviteter) og Arbeidsprosess (fysiske møter, jevnlige møtepunkt, felles kommunikasjonsplattform, kartleggingsverktøy, innovative arbeidsprosedyrer, bygge samarbeidskultur, brukerinvolvering, pasientforløp).
Resultatene viser et mangfold av tiltak som kan føre til økt tverrfaglighet, men også at tiltakene henger sammen og neppe er tilstrekkelig enkeltvis. Tolkningen av kunnskapsbidraget som helhet endte opp i tre sentrale tiltak som ses som essensielle for å øke tverrfagligheten i omsorgstjenesten. Disse tiltakene er ledelse og koordinering – både administrativt og faglig, muligheter for kommunikasjon – både i form av relasjoner og konkrete verktøy, og en forpliktelse mot felles mål – som styrkes gjennom brukerinvolvering
Forvaltning og tildeling av kommunalt tjenesteutviklingstilskudd – sett fra et Statsforvalter- og kommuneperspektiv
Full text linkDenne forprosjektrapporten er skrevet på oppdrag fra Helsedirektoratet og omhandler forvaltning og tildeling av kommunalt tjenesteutviklingstilskudd fra et Statsforvalter- og kommuneperspektiv. Rapporten er basert på et forskningsprosjekt som er gjennomført av Senter for omsorgsforskning (SOF), øst i perioden august 2023 til januar 2024.
BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLINGER
Målet med forprosjektet har vært å innhente informasjon om forvaltningen og tildelingen av kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet, tidligere kalt kompetanse- og innovasjonstilskuddet, i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er SF som forvalter tilskuddsordningen på vegne av Helsedirektoratet.
Etter avtale, og i samarbeid med Helsedirektoratet, er forprosjektet avgrenset til å gjelde innovasjons-/tjenesteutviklingsdelen av tilskuddet. Dette er fordi Helsedirektoratet primært har vært interessert i å få kunnskap om de innovative løsningene fra innovasjons-/tjenesteutviklingsprosjektene i helse- og omsorgstjenestene. Videre er forprosjektet avgrenset til året 2022.
I samarbeid med Helsedirektoratet har følgende problemstillinger blitt utarbeidet og vært styrende for forprosjektet:
1. Hvordan har Statsforvalteren prioritert tildeling av innovasjons-/tjenesteutviklingstilskudd?
2. Hva er førende for tildelingen av tilskuddet hos Statsforvalteren?
3. Hvilke prosjekter har fått kompetanse- og innovasjonstilskudd i kommunale helse- og omsorgstjenester i 2022?
4. Hva beveger seg innenfor de ulike rapporteringskategoriene, er det satsninger som går igjen på tvers av kommuner?
5. Hvilke aktører har vært delaktige i prosjektene
Sammenfatning av forskning gjort på anbefalinger for sykepleie til personer med frontotemporal demens i primærhelsetjenesten
Full text linkFørsteamanuensis Hege Rasmussen Eid ved Nord universitet har gjennomført en scoping review av internasjonal forskningslitteratur og nasjonale retningslinjer og behandlingsanbefalinger om anbefalt sykepleie ved frontotemporal demens (FTD). Bakgrunnen for forskningsoversikten var at det er gjort få originale og oppsummerende studier om sykepleie ved FTD i sykehjem eller i hjemmesykepleie. Målet var å identifisere, kartlegge og oppsummere kunnskapen for å kunne gi sykepleiere som arbeider med denne pasientgruppen, en oversikt samt å formidle kunnskapen til fremtidig forskning
Frivilligsentralen som utviklingsaktør - Evaluering av prosjektet ‘Aktive sammen – Barn, unge og familier’
Full text linkDenne rapporten oppsummerer og evaluerer gjennomføring av pilotprosjektet «Aktive sammen – Barn, unge og familier». Formålet med pilotprosjektet var å prøve ut metoden ‘Aktive sammen’ blant syv frivilligsentraler i samarbeid med kommuner, lag og foreninger i deres arbeid med å inkludere barn, unge og familier med utfordrende sosioøkonomisk bakgrunn i fritidsaktiviteter. . Metoden aktive sammen er utviklet av professor Jorunn H. Midsundstad ved Universitetet i Agder.
Pilotprosjektet hadde videre følgende delmål:
1. Økt aktivitet og deltakelse blant utsatte barn, unge og deres familier.
2. Økt innsikt i metoden ‘Aktive sammen’ med utvikling av (digitale)verktøy og opplæringsmuligheter.
3. Økt kunnskap om lavinntektsproblematikk og målene i fritidserklæringen.
Til tross for enkelte utfordringer knyttet til koronarestriksjoner og forsinkelser i tildelingsprosessen så kom alle de syv frivilligsentralene i gang med implementering og utprøving av arbeidsmetoden ‘Aktive sammen’ i løpet av prosjektperioden. Resultater fra evalueringen viste videre at arbeidsmetoden ble erfart som et nyttig og verdifullt verktøy i arbeidet med å inkludere og følge opp utsatte barn og unge i fritidsaktiviteter. Her ble spesielt tre forhold trukket frem. For det første så bidro arbeidsmetoden ‘Aktive sammen’ til å forenkle og systematisere det komplekse samarbeidet som ofte kreves for å inkludere og følge opp barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter. For det andre så synliggjorde metoden viktigheten av å etablere en solid «grunnmur» før arbeidsmetoden tas i bruk, noe som innebærer at man sørger for å gjøre metoden kjent, knytter kontakter og etablerer samarbeid med sentrale personer og sektorer som jobber opp mot barn og unge. For det tredje så tydeliggjorde metoden betydningen av å arbeide både på samfunnsnivå og individnivå for å lykkes i arbeidet med å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter.
Resultater fra evalueringen viste videre til en rekke faktorer som både så ut til å fremme og hemme arbeidet med metoden ‘Aktive sammen’. Blant de faktorene som så ut til å fremme arbeidet med metoden var:
• God lokalkunnskap og personlige kontaktnettverk
• Gode møteplasser for deling av kunnskap og erfaringer
• Samarbeide på flere nivåer
• Engasjerte medarbeidere som brenner for sårbare grupper
Utover koronarestriksjoner og forsinkelser i tildelingsprosessen så identifiserte evalueringen også flere faktorer som også så ut til å hemme og utfordre arbeidet med metoden ‘Aktive sammen’. Her pekte resultatene spesielt på følgende faktorer:
• Kort prosjektperiode begrenset til ett år
• Prosjektfinansiering rettet mot aktivitet og ikke drift av prosjektet
• Manglende opplæring i arbeidsmetoden
• Økt kompleksitet og kommunestørrelse
Sett opp mot målene med pilotprosjektet så vurderes prosjektets måloppnåelse som god. Gjennom prosjektet så ble metoden ‘Aktive sammen’ ble prøvd ut i alle de syv frivilligsentralene og resultater fra evalueringen viste at metoden så ut til å bidra til å forenkle og systematisere arbeidet med å inkludere utsatte barn og unge i fritidsaktiviteter blant kommuner og frivillige. I løpet av prosjektperioden ble etablert en rekke vellykkede samarbeid og ved prosjektavslutning hadde alle de syv frivilligsentralene rekruttert flere barn og unge med behov for inkludering i fritidsaktiviteter og flere av sentralene var godt i gang med å oppnå målet om å rekruttere 10-15 barn og unge til prosjektet. Mange av disse samarbeidene ble dessuten planlagt videreført også etter prosjektavslutning. Prosjektet bidro videre til økt kunnskap om arbeidsmetoden ‘Aktive sammen’, målene i fritidserklæringen og lavinntektsproblematikk
Pårørende til personer med demens sine erfaringer med bruk av velferdsteknologi i hjemmet
Full text linkTre engelske forskere, Vimal Siram, Crispin Jenkinson og Michele Peters, har gjen-nomført en systematisk litteraturstudie av internasjonal forskningslitteratur om pa -rørende til personer med demens sine erfaringer med bruk av velferdsteknologi i hjemmet