1,336 research outputs found
En uhørt historie : Norsk døvemuseum som del av døves identitetskonstruksjon
No full textEn uhørt historie. Norsk Døvemuseum som del av døves identitetskonstruksjon.
I denne oppgaven søker jeg å forstå Norsk Døvemuseums betydning for døve og døves kultur. Hensikten er å avdekke hvordan Norsk Døvemuseum er et uttrykk for døves identitetskonstruksjon. Det gjør jeg gjennom en analyse av utstillingen på museet og intervjuer med museets ildsjeler og medlemmer av døvemiljøet.
Jeg tar blant annet utgangspunkt i gjenstandene som erindringsgjenstander. Ting vekker minner og ting inngår som erindringen av fortiden. Noen av gjenstandene blir også tolket som nøkkelsymboler for den kulturen de skal representere.
Norsk Døvemuseum er et museum som ligger i Trondheim. Museet er startet av døvemiljøet, men er nå en del av Trøndelag Folkemuseum. Ildsjelenes syn på historie og museet er uttrykk for den organiske historieforståelsen, mens Trøndelag Folkemuseum representerer den genealogiske tilnærmingen. På den måten kan man si at museet går fra å ha et organisk til å ha et genealogisk perspektiv. Skillelinjene i synet på museet er imidlertid ikke bare mellom profesjonelle og amatører, men også mellom den personlige tilnærmingen og døveorganisasjonens politiske tilnærming, mellom eldre og yngre.
Viktige funn i avhandlingen er at Døvemuseet er en del av en generell døvekamp og at Døvemuseet uttrykker seg gjennom en kulturdiskurs og er en del av denne. Både døvekampen og kulturdiskursen handler om en endret bevissthet og endret døveidentitet. Museet er samtidig et produkt av denne kampen og uttrykker døves nye selvforståelse.
I oppgaven har jeg vist hvordan museet er viktig for ildsjelene og den enkelte døve ved å vise til deres opplevelse av museet som preget av gjenkjennelse og tilknytning. Ildsjelenes engasjement kan tolkes som del av en felles døvekamp. Museet er også det en viktig kampsak for døves organisasjoner og representanter.
De tre tingene jeg definerer som innholdet i identitetsbegrepet, historie, språk og sosial interaksjon, er pågående prosesser på museet. Museet er med på å skape identitet fordi det er et sted historie formidles, gjennom utstillingen og gjennom samtalene på kafeen. De tre aspektene ved identiteten virker sammen på Norsk Døvemuseum. Ved å komme sammen formidles minnene og historien, gjennom deres eget språk, tegnspråket. Døvemuseet er derfor en del av døves identitetsbygging
Arbeidsmotivasjon hos fagarbeidere i byggebransjen
No full textDenne oppgaven tar for seg arbeidsmotivasjon hos fagarbeidere i byggeprosjekter. Formålet med oppgaven var å undersøke hvilke faktorer som har innvirkning på fagarbeidernes arbeidsmotivasjon, og hvordan faktorene kan brukes som verktøy for å øke denne. Fagarbeidere ved et byggeprosjekt i Trondheim er benyttet som informanter for å representere bransjen. Oppgaven er basert på en litteraturstudie, samt en casestudie med dybdeintervjuer.
Følgende forskningsspørsmål (FS) er forsøkt besvart:
1. Hvilke faktorer knyttet til arbeidsmotivasjon vektlegges i litteraturen?
2. Hva motiverer fagarbeidere i byggeprosjekter?
3. Hvilke faktorer er de viktigste for fagarbeidernes arbeidsmotivasjon?
4. Hvordan brukes motivasjonsfaktorer som verktøy for å motivere fagarbeiderne i byggeprosjekter?
Litteraturstudien ga et innblikk i aktuell forskning innen feltene motivasjon og arbeidsmotivasjon, både generelt og i byggebransjen spesielt. Casestudien er gjennomført som en single-case-study, der ett byggeprosjekt i Trondheim er undersøkt. Åtte informanter er intervjuet, bestående av seks tømrere og deres bas og formann.
Gjennom litteraturstudien kom det frem en liste med aktuelle motivasjonsfaktorer, som ble inkludert i intervjuguiden for fagarbeiderne. Gjennom casestudien kom det frem at det er mange motivasjonsfaktorer som har påvirkning på fagarbeidernes arbeidsmotivasjon. De viktigste faktorene ble funnet å være akkord som lønnssystem, arbeidsmiljø og indre motivasjon i form av mestringsfølelse.
Tiltakene som ble funnet å være viktigst for å øke arbeidsmotivasjonen til fagarbeiderne, var god kommunikasjon mellom fagarbeiderne og anleggsledelsen, felles lunsj, planlegging og tilrettelegging, samt sosiale arrangementer utenfor arbeidstid.
Basert på funnene i denne oppgaven, kan det trekkes tre konklusjoner: (1) Akkord som lønnssystem er svært motiverende dersom fagarbeiderne involveres i planlegging og beslutningstaking, og anleggsledelsen sørger for god tilrettelegging i prosjektet; (2) Arbeidsmiljøet er en svært viktig motivasjonsfaktor for fagarbeiderne. Dette kan styrkes ved felles lunsj, gjensidig respekt mellom fagarbeiderne og ledelsen, og sosiale arrangementer utenfor arbeidstid; (3) Mestringsfølelse er en viktig faktor for fagarbeidere i byggeprosjekter, som øker deres indre motivasjon. Den indre motivasjonen må pleies gjennom tilrettelegging for å motivere seg selv, samt gjennom ytre faktorer som eksempelvis utfordrende arbeidsoppgaver.
Fordi akkord som lønnssystem ble ansett som den viktigste motivasjonsfaktoren for fagarbeiderne, er planlegging og tilrettelegging det viktigste motivasjonsarbeidet ledelsen kan gjøre. Involvering av fagarbeiderne ved hjelp av tiltak som ukentlige driftsmøter er også svært viktig, for å øke fagarbeidernes indre motivasjon og størrelsen på akkorden
Arbeidsmotivasjon hos fagarbeidere i byggebransjen
No full textDenne oppgaven tar for seg arbeidsmotivasjon hos fagarbeidere i byggeprosjekter. Formålet med oppgaven var å undersøke hvilke faktorer som har innvirkning på fagarbeidernes arbeidsmotivasjon, og hvordan faktorene kan brukes som verktøy for å øke denne. Fagarbeidere ved et byggeprosjekt i Trondheim er benyttet som informanter for å representere bransjen. Oppgaven er basert på en litteraturstudie, samt en casestudie med dybdeintervjuer.
Følgende forskningsspørsmål (FS) er forsøkt besvart:
1. Hvilke faktorer knyttet til arbeidsmotivasjon vektlegges i litteraturen?
2. Hva motiverer fagarbeidere i byggeprosjekter?
3. Hvilke faktorer er de viktigste for fagarbeidernes arbeidsmotivasjon?
4. Hvordan brukes motivasjonsfaktorer som verktøy for å motivere fagarbeiderne i byggeprosjekter?
Litteraturstudien ga et innblikk i aktuell forskning innen feltene motivasjon og arbeidsmotivasjon, både generelt og i byggebransjen spesielt. Casestudien er gjennomført som en single-case-study, der ett byggeprosjekt i Trondheim er undersøkt. Åtte informanter er intervjuet, bestående av seks tømrere og deres bas og formann.
Gjennom litteraturstudien kom det frem en liste med aktuelle motivasjonsfaktorer, som ble inkludert i intervjuguiden for fagarbeiderne. Gjennom casestudien kom det frem at det er mange motivasjonsfaktorer som har påvirkning på fagarbeidernes arbeidsmotivasjon. De viktigste faktorene ble funnet å være akkord som lønnssystem, arbeidsmiljø og indre motivasjon i form av mestringsfølelse.
Tiltakene som ble funnet å være viktigst for å øke arbeidsmotivasjonen til fagarbeiderne, var god kommunikasjon mellom fagarbeiderne og anleggsledelsen, felles lunsj, planlegging og tilrettelegging, samt sosiale arrangementer utenfor arbeidstid.
Basert på funnene i denne oppgaven, kan det trekkes tre konklusjoner: (1) Akkord som lønnssystem er svært motiverende dersom fagarbeiderne involveres i planlegging og beslutningstaking, og anleggsledelsen sørger for god tilrettelegging i prosjektet; (2) Arbeidsmiljøet er en svært viktig motivasjonsfaktor for fagarbeiderne. Dette kan styrkes ved felles lunsj, gjensidig respekt mellom fagarbeiderne og ledelsen, og sosiale arrangementer utenfor arbeidstid; (3) Mestringsfølelse er en viktig faktor for fagarbeidere i byggeprosjekter, som øker deres indre motivasjon. Den indre motivasjonen må pleies gjennom tilrettelegging for å motivere seg selv, samt gjennom ytre faktorer som eksempelvis utfordrende arbeidsoppgaver.
Fordi akkord som lønnssystem ble ansett som den viktigste motivasjonsfaktoren for fagarbeiderne, er planlegging og tilrettelegging det viktigste motivasjonsarbeidet ledelsen kan gjøre. Involvering av fagarbeiderne ved hjelp av tiltak som ukentlige driftsmøter er også svært viktig, for å øke fagarbeidernes indre motivasjon og størrelsen på akkorden
Epikrise med farmasøytnotat fra St. Olavs Hospital - når informasjonen fram? Intervju av hoftebruddspasienter
No full textSammendrag Bakgrunn: Kliniske farmasøyter er en del av tverrfaglig team i Fast-track hoftebruddsprosjekt ved ortopedisk avdeling, St. Olavs Hospital. Farmasøytene utfører samstemming, legemiddelgjennomganger og skriver et eget notat i epikrisen til pasientene med fullstendig legemiddelliste, presisering og forklaring av alle legemiddelendringer. I tillegg blir det gitt anbefalinger om tiltak/oppfølging av andre legemiddelrelaterte problemer som ikke har vært aktuelle å gjennomføre mens pasienten har vært inneliggende på sykehuset. Hensikt: Hovedhensikten med denne studien var å undersøke om farmasøytnotatet har påvirket pasientenes legemiddelbehandling. Dette ble gjort ved å spørre pasientene selv. I tillegg ønsket man å se på hvordan pasientene har opplevd tiden etter hoftebruddet med tanke på effekter og bivirkninger av legemiddelbehandlingen. Hovedfokus ble lagt på smertebehandling, effekt på fordøyelse, og legemidler som er kjent for å øke risikoen for fall, inkludert antikolinerge legemidler. Metode: Det ble utført pasientintervjuer hjemme hos hoftebruddspasienter noen uker etter utskrivelse fra sykehuset. Hjemmebesøkene bestod av et legemiddelintervju og en pasientsamtale om pasientenes opplevelse av legemiddelbehandlingen etter sykehusoppholdet. Det ble utarbeidet en intervjuguide, et semistrukturert skjema, for å samle inn data. Resultat: Totalt 19 pasienter ble intervjuet, derav én pasient per telefon. Gjennomsnittsalder var 79 år og 58 % var kvinner. 37 % av pasientene hadde vært hos fastlegen sin etter hoftebruddet. Epikrisenotatene fra farmasøyt inneholdt 8,1 legemiddelrelaterte problemer (LRP) per pasient i gjennomsnitt, og 70 % av disse var helt eller delvis fulgt opp etter utskrivelsen. Det var store differanser mellom ulike typer av LRP. Blant de største gruppene, «Behov for tillegg av legemiddel» (1a), «Unødvendig legemiddel» (1b) og «Behov for/manglende monitorering av effekt og toksisitet av legemidler» (6a) er under halvparten fulgt opp i gruppe 1a og 6a, mens 90 % er fulgt opp i gruppe 1b. Mange pasienter har treg fordøyelse og varierende grad av smerte og de har liten kunnskap om forebygging av forstoppelse og smerte. Antall fallegemidler har endret seg lite siden hoftebruddet. Konklusjon: Denne studien viser at anbefalinger som gjelder vurdering av nye legemidler og videre oppfølging med blodprøver i liten grad er fulgt opp. Anbefalinger om seponering av legemidler i farmasøytnotatet blir ofte fulgt opp både hos de som har vært og ikke har vært hos fastlegen. Færre pasienter enn antatt hadde vært hos fastlegen sin etter hoftebruddet. Pasientene opplever fortsatt problemer flere uker etter hoftebruddet innenfor områder med stort fokus i hoftebruddsprosjektet (smerte og fordøyelse).
Renseproblematikk knyttet til historiske tekstiler med metalltråder : belyst ved en sammenlignende studie av syv rensemetoder benyttet på et silketekstil med kobberbaserte metalltråder tvunnet rundt en bomullskjerne
No full textMaterialgruppen i denne oppgaven er tekstiler med metalltråder og omhandler renseproblematikken som er knyttet til dette gjenstandsmaterialet. Materialsammensetningen i slike tekstiler varierer stort. Forsøksmaterialet som er undersøkt og benyttet som testmateriale i prosjektet er nærmere bestemt et silketekstil med messing- og kobberbaserte metalltråder tvunnet rundt en kjernetråd av bomull.
Problemstillingen for oppgaven er å avdekke hvilke rensemetoder som kan være egnet for tekstiler av silke og/eller bomull som inneholder metalltråder av messing eller kobber, og hvilke metoder man bør unngå.
En sentral del av oppgaven går ut på å kartlegge hvilke rensemetoder som blir benyttet i nordiske museer i dag og hvilke metoder som virker lovende for fremtidig forskning. Dette er avdekket gjennom en spørreundersøkelse utført blant nordiske museer og konserverings-institusjoner.
Ut fra svarene på spørreundersøkelsen og påfølgende korrespondanse med konservatorer er syv rensemetoder benyttet i eksperimentelle forsøk på originalmaterialet. Forsøkene omfatter rensing med Nd:YAG og Er:YAG laser, rensing med vann og Synperonic A7, rensing med vann, etanol og ammoniakk, rensing med white sprit-løsning, samt rensing med EDTA-løsning og potensialstyrt elektrolyse. Det ble tatt sikte på å inkludere et større utvalg av rensemetoder, både mekaniske og kjemiske, for å få et godt sammenligningsgrunnlag for å evaluere resultatene.
Det viktigste kildegrunnlaget for å besvare og klargjøre problemstillingen i denne oppgaven er studiet av forsøksmaterialet før og etter rensing med ulike metoder. Eventuelle visuelle, fysiske, kjemiske eller mekaniske endringer i forsøksmaterialene som følge av rensingen ble dokumentert gjennom kvalitative og kvantitative målinger og analyser.
Resultatene av renseforsøkene viser at få av rensemetodene oppfyller alle se satte kriteriene for en egnet metode, og at valget av rensemetode på mange måter avhenger mest av hva som er målet med en eventuell rensing. Basert på de resultatene som foreligger er to metoder anbefalt for bruk og eventuell videre forskning, mens to metoder er anbefalt å unngå som rensemetoder for tekstiler med kobberbaserte metalltråder
Room temperature structures beyond 1.5 Å by serial femtosecond crystallography
No full textabstract: About 2.5 × 10[superscript 6] snapshots on microcrystals of photoactive yellow protein (PYP) from a recent serial femtosecond crystallographic (SFX) experiment were reanalyzed to maximum resolution. The resolution is pushed to 1.46 Å, and a PYP structural model is refined at that resolution. The result is compared to other PYP models determined at atomic resolution around 1 Å and better at the synchrotron. By comparing subtleties such as individual isotropic temperature factors and hydrogen bond lengths, we were able to assess the quality of the SFX data at that resolution. We also show that the determination of anisotropic temperature factor ellipsoids starts to become feasible with the SFX data at resolutions better than 1.5 Å.The final version of this article, as published in Structural Dynamics, can be viewed online at: http://aca.scitation.org/doi/10.1063/1.491990
Legemiddelgjennomganger i sykehjem og hjemmebasert omsorg i Trondheim
No full textArtikkelen beskriver et utviklingsprosjekt hvor hensikten var å undersøke om IMM-metoden (Integrated Medicines Management) for legemiddelgjennomgang er anvendbar i sykehjem og hjemmetjeneste, samt å identifisere seleksjonskriterier for hvilke pasienter som kan ha nytte av legemiddelgjennomganger
Studentaktive Læringsformer for å Fremme Dyplæring i Høyspenningsteknikk
No full textThe Nordic Journal of STEM Education licenses all content of the journal under a Creative Commons Attribution (CC-BY) licence. This means, among other things, that anyone is free to copy and distribute the content, as long as they give proper credit to the author(s) and the journal. For further information, see Creative Commons website for human readable or lawyer readable versions.Denne studien baserer seg på perspektiver rundt dyplæring. Det søkes å vise hvordan mer tudentaktive læringsformer kan skape mere robuste læringspraksiser som igjen muliggjør dyplæring. Studien søker å vise at en slik studentaktiv intensivering kan være en måte å gjøre undervisningen mer samstemt på. I studien har vi gjort tiltak for å gjøre undervisningen i emnet høyspenningsteknikk mer samstemt ved å inkludere nye, studentaktive læringsformer.Uttalelser fra studentene tyder på at varierte læringsformer var motiverende og at denne studentaktive læringsformen pekte i retning av dypere læring. Dette kunne imidlertid ikke dokumenteres på eksamensresultatene, noe som kan tyde på at neste skritt er å jobbe med vurderingsformen, slik at emnet blir ytterligere samstemt, og studentene i enda større grad blir
oppmuntret til å velge dyplæringsstrategier.publishedVersio
Å tegne i Naturfagsundervisningen
No full textHensikten med denne studien er å undersøke muligheter og utfordringer knyttet til det å tegne i naturfag. Dette blir studert i en undervisningsøkt som der elevene skal tegne en modell av drivhuseffekten. Undervisningsopplegget er blitt planlagt av meg og naturfagslæreren for klassen. Planleggingen av undervisningen tar utgangspunkt i Tytler et al. (2013) sine prinsipper for representasjonsbasert undervisning. Denne masteroppgaven har som mål å belyse problemstillingen: hvilke utfordringer og muligheter er det når elever arbeider med å tegne modeller i naturfagundervisningen? For å samle inn data er det blitt brukt video- og observasjon og elevproduktene fra timen er blitt samlet inn. Studien er en kvalitativ utviklingsstudiet, der to elevgrupper sitt arbeid med å tegne en modell blir studert. Det er videre blitt gjennomført en interaksjonsanalyse av samtalene elevene hadde og en analyse av elevene sin tegneprosess.
Funnene fra studien viser at elevene har en utvikling av forståelsen i arbeid med tegningen. Utover i tegneprosessen har elevene mer og mer fokus på den naturvitenskaplige forklaringen. Dette gjelder både i samtalene til elevene og hvordan tegningen utvikler seg. Denne utviklinger skjer ved at elevene interagere med hverandre og tegningen, og dette fungerer som en drivkraft for å få komme videre i arbeidet. Videre viser funnene at elevene har vansker med å vite hvor de skal starte med modellen og hva de skal inkludere i modellen. Flere av elevene bruker også mye tid til å fargelegge tegningen sin.This thesis aims to investigate the opportunities and challenges related to drawing in sciences. The research is conducted during a classroom activity where the students are asked to draw a model of the greenhouse effect. The teaching plan is planned by the author and the teacher of the natural science class and departs from Tytler et al. (2013) principles of teaching based on representations. This thesis aims to answer the following research question: which challenges and opportunities occurs when students work with drawing their own models in science classes? The empirical data gathering methods consist of video, observation, and the models made by the students during the class. The study is a qualitative development study, where the drawing of models by two different groups of students have been analyzed. Further, an interaction analysis of the conversations between students during the class and an analysis of the drawing process has been conducted.
The findings show that the students experience a development in their understanding when drawing. Furthermore, the study indicates that the students gain an increased focus on the scientific explanation. This development occurs through interaction between the students related to the drawing and acts as a driving force to move forward in their work. The study further shows that students experience struggles related to how they are supposed to start drawing the model and what they should include. A considerable portion of the students also spends a significant amount of time coloring their drawings
Using Author Profiling to Determine the Age Group of an Author
No full textDenne masteroppgaven utforsker hvordan fastslå aldersgruppen til en forfatter. I hovedsak om forfatteren er et barn, som vil si under 18 år, eller voksen, 25 år og oppover. Videre er målet å undersøke hvilke tekstlige trekk som best korrelerer med alderen til en forfatter, over flere genrer. Til slutt, vil vi utforske om det vil være tilstrekkelig å kun bruke en felles modell for å predikere alderen over flere domener, eller om hver enkelt genre trenger en individuell modell. For å få svar på disse spørsmålene, har datasett fra tidligere forsking innenfor feltet forfatterprofilering, blitt samlet inn. Disse datasettene inneholder bloggdata, sosial mediatekster og Twitterdata. Videre har flere eksperimenter blitt utført på disse datasettene, der vi brukte maskinlærings algoritmer ofte brukt til klassifisering, samt ofte brukte språkgjenkjennelsesmetoder. Eksperimentene som ble utført ble gjort på individuelle datasett, i tillegg til kombinerte datasett.
Resultatene viser at det er mulig å fastslå aldersgruppen til forfattere basert på hvordan de skriver, med relativ høy treffsikkerhet. Videre viser også resultatene fra eksperimentene at lineær kernel SVM (Support Vector Machine) produserte de beste resultatene, med tanke på treffsikkerhet, presisjon og recall score, og den kombinerte verdien. Det erflere tekstlige trekk som ernyttige til å skille tekstene fra de forskjellige aldersgruppene og genere fra hverandre. Noen av disse er TF-IDF (Term Frequency - Inverse Document Frequency), LIWC (Linguistic Inquiry and Word Count), n-grams, PoS (Part of Speech) tagging og frekvensen stilistiske språklige trekk. Til slutt, viser resultatene at modellene som er trent på kombinerte sett med genre, gjorde det betraktelig dårligere enn modeller som bare var trent på individuelle domener.This thesis investigates how to determine the age group of an author, mainly if the author is a child, below the age of 18, or an adult, above the age of 25. Furthermore, the goal is to explore which textual features across different genres best correlate with the age of an author. Lastly, we want to investigate if a single model would be sufficient to predict age across various genres, or if the different domains need an individual model. To answer these questions, several data sets, previously used in author profiling research, have been collected. The data sets gathered contain blog texts, social media data and Twitter data. Furthermore, numerous experiments are implemented using commonly used machine learning classification algorithms and language recognition methods. The experiments are performed on individual genre data sets, as well as combined domains.
The results showed that it is possible to determine the age group of authors with relative accuracy, based on how they write. Results also reveal that the linear kernel SVM (Support Vector Machine) produces the best results throughout the experiments, in regards to overall prediction accuracy, precision and recall score, and the combined measure. Moreover, some of the textual features that are effective in distinguishing text written by the different age groups across the genres are TF-IDF (Term Frequency - Inverse Document Frequency), LIWC (Linguistic Inquiry and Word Count), n-grams, PoS (Part of Speech) tagging and stylistic language frequencies. Additionally, the results show that the models that are trained on a combined set of genres underperformed compared to models that trained only on a single domain
- …
