USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Bildenes betydning i ABC-bøker. En kvalitativ og multimodal lærebokanalyse av bildedimensjonen i SALTO 1a og Fabel1
No full textEn av de første lærebøkene som møter elevene i første klasse er ABC-boka. ABC-boka er en lærebok som skal støtte den første leseopplæringen, og er helt ulik andre lærebøker. ABC-bøkene skal ha øvetekster for elever på alle stadier i leseopplæringa, samtidig som den skal skape både leseglede og forventinger til framtidige lesetekster (Skjelbred, 2021, s. 115). I denne masteroppgaven vil jeg gjennom en multimodal lærebokanalyse studere hvordan to ulike ABC-bøker legger opp til utvikling av multimodal tekstkompetanse hos elever i første klasse.
Metoden som er benyttet i masteroppgaven er en kvalitativ og multimodal lærebokanalyse med hovedvekt på bildedimensjonen. Metoden egner seg godt til nærlesing av illustrasjonene på hvert enkelt bokstavoppslag, men også til å se på bildedimensjonen i hele ABC-boka. Med utgangspunkt i utvalgskriteriene som presenteres inngående i 3.4.1 og personlige referanser, valgte jeg ut SALTO 1a fra Gyldendal og Fabel1 fra Ascehoug. Videre ble det valgt ut to bokstavoppslag fra hvert av læreverkene til næranalyse i tillegg til å se på helheten. Analysen ble gjennomført systematisk med et egenkomponert analyseskjema. Hovedkategoriene i analyseskjema er: Bildeanalyse og analyse av verbalteksten, multimodalt samspill, bilde som kontekstuell og motiverende støtte for lesing og literacyaktiviteter.
Funn fra analysen viser for det første at begge ABC-bøkene har innholdsrike illustrasjoner. For det andre viser analysen at begge ABC-bøkene er gode utgangspunkt for å arbeide med å utvikle elevens multimodale tekstkompetanse, men på ulike måter og i variert grad. I drøftingen pekes det på at læreverkene er sparsomme med å legge opp til arbeide med bildematerialet i boka, og at enn savner mer vekt på bildenes egenverdi. Denne tendensen med at arbeid med bildematerialet er implisitt gjelder begge læreverkene, det ene læreverket i større grad enn det andre. Dette krever at læreren har kunnskap om å inkludere arbeid med bildematerialet i sin egen metodikk i klasserommet (Hopperstad, 2005b, s. 69)
Escape Room i naturfag: Utvikling av elevers faglige og ikke faglige kompetanser
No full textI løp av de siste ti årene har Escape Room blitt mer og mer populært å ta i bruk som en undervisningsform i skolen. Forskningen på undervisningsbasert Escape Room er relativ ny, og det er nokså lite forskning gjort på bruken av Escape Room i naturfag på grunnskolen. Formålet med denne masteroppgaven er å se på hvordan et Escape Room i naturfag kan bli brukt som en undervisnings- og vurderingsform til å synligjøre elevers faglige og ikke faglige ferdigheter og kompetanser i naturfag. I lys av denne problemstillingen, ble det designet et naturfaglig Escape Room som ble gjennomført med to elevgrupper i 9. trinn, og datamaterialet er samlet gjennom observasjoner av det gjennomførte Escape Room, gruppeintervjuer med elever, samt intervju av ikke-observerende lærer.
Gjennom en abduktiv analyse av datamaterialet kom det frem at Escape Room fremmer flere ulike kompetanser hos elevene, både deres naturfaglige kompetanser, men mest synes ble de ikke-faglige og mer overordnede kompetanser, som blant annet samarbeid, kommunikasjon og kritisk tenkning. Dette er såkalte kompetanser for det 21. århundre
«Fortell oss hvordan du vurderer en elev og vi kan fortelle deg din relasjonskvalitet til samme elev»
No full textI denne kvantitative studien har det blitt undersøkt om lærerens oppfattelse av relasjonskvalitet har sammenheng med vurderingen av elevens arbeidsinnsats og oppførsel i mellomtrinnet og ungdomskolen. Oppførsel og arbeidsinnsats ble i det store bildet vurdert til et nokså høyt nivå hos elevene i studien, som var gjort på 16 byskoler. Datasettet kommer ifra utviklingsprosjektet «Gode lærer- elev relasjoner» som ble gjennomført i Norge fra 2013-2017 (NSD, 2013, prosjektnummer 34107).
I hovedfunnene kan man se sammenhenger med subjektivitet i vurderingssituasjoner. Dette kom til uttrykk ved at lærere vurderte elevene med god oppførsel og høy arbeidsinnsats i samsvar ved at de hadde høy grad av nærhet i relasjonen til eleven. Og i de tilfellene hvor lærerne hadde vurdert en lavere arbeidsinnsats og oppførsel hos elevene, fulgte dette opp ved at elevene var vurdert med lavere oppførsel og nærhet. Relasjonen kan indikere en styrende faktor i vurderingen av elevene gjennom lærerens perspektiver og dermed er det viktig for lærere å være bevisste på hvordan egen relasjonskvalitet kan påvirke vurderinger.
Vi har gjennom denne masteravhandlingen fått innsikt i at lærerne bør være bevisst egne subjektive oppfatninger og at de kan farge vurderingen av elever, uavhengig av elevens faktiske prestasjoner (Brandmiller et al., 2024; Hornstra et al., 2018; Lynnebakke et al., 2024; Reiling et al., 2024; Vonheim, 2014). Gode lærer- elev relasjoner utgjør en viktig innvirkning for elevenes trivsel og motivasjon for å ønske å gå på skolen (Amundsen & Møller, 2022). Det at skolen oppleves som kjedelig og at trivselen synker kan tyde på at elever ikke blir drevet av indre motivasjon når det kommer til undervisning. Når elever får delta mer aktivt i læringsprosessen, kan det bidra til å sikre indre motivasjon (Bakken, 2024; Diseth, 2019).This quantitative study investigates whether teachers’ perceptions of relational quality are associated with their evaluations of pupils’ effort and behaviour in upper primary and lower secondary school. The study, conducted at 16 urban schools, found that pupils generally demonstrated high levels of effort and appropriate behaviour.
The collection of related sets of information is derived from the development project “Gode lærer-elevrelasjoner” executed in Norway from 2013-2017 (NSD, 2013, project number 34107).
The main findings revealed elements of subjectivity in teachers’ evaluation practices. This was evident in the way teachers associated strong teacher-pupil relationships with high levels of effort and good behavior. Similarly, in cases where the teacher-pupil relationship were perceived as poorer, so were the pupil behavior and efforts. The relationship may indicate a guiding factor in the assessment of students through the teacher's perspectives, and therefore it is important for teachers to be aware of how the quality of their own relationships can influence assessments.
This master’s thesis provides insight into how teacher-pupil relationships may influence pupil evaluations, and that teachers should be mindful of these factors regardless of the pupil’s actual efforts (Brandmiller et al., 2024; Hornstra et al., 2018; Lynnebakke et al., 2024; Reiling et al., 2024; Vonheim, 2014).
Positive teacher-pupil relationships significantly impact pupils’ well-being and motivation to attend school (Amundsen & Møller, 2022). School appearing boring and contentment declining in pupils may indicate the lack of inner motivation regarding tuition. When pupils are given the opportunity to actively participate in the learning process, inner motivation may be the result (Bakken, 2024; Diseth, 2019)
Opplevelser av samlivsbrudd i barnelitteraturen – nye muligheter eller en framstilling av tragedie?
No full textTema for denne masteroppgaven er barnebøker som handler om samlivsbrudd. Denne oppgaven er en analyse av tre barnebøker der hovedpersonen opplever at foreldrene går fra hverandre, og de går fra å bo sammen med hele familien i ett hjem til en samværsordning der man bor i to hjem.
Det er barnets opplevelse av samlivsbruddet og denne nye bosituasjonen som jeg analyserer. Bøkene som analyseres er «Annenhver uke» av Heidi Linde (2019), «Frøet» av Charlotte Bråthen og illustrert av Rune Markhus (2013) og «Krigen» av Kaja Dahle og illustrert av Kaia Dahle Nyhus (2013). Disse bøkene utvalgt fordi vi finner ulike følelser og opplevelser av det å ha foreldre som ikke bor sammen lenger.
Problemstillingen jeg ønsker å finne svaret på er «hvordan framstilles barnets opplevelse og følelser rundt foreldrenes samlivsbrudd i tre ulike barnebøker?» For å finne svar på dette stiller jeg tre forskningsspørsmål. Forskningsspørsmålene er 1) «hvordan framstilles barnets følelser og opplevelse rundt samlivsbruddet i denne boka?», 2) «hvordan framstilles karakterene og relasjonen mellom dem?» og 3) «hvordan tematiserer bøkene den nye situasjonen?»
Bøkene blir analysert gjennom fire analysekategorier: fortelleren og synsvinkel, barne- og voksenleser, dramaturgi og personskildring
Tenkende klasserom i begynneropplæringen - Muligheter og utfordringer på førstetrinn
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan undervisningsmodellen det tenkende klasserommet kan fungere i matematikkundervisningen på førstetrinn. Metoden vektlegger blant annet selvstendig tenkning, samarbeid og utholdenhet gjennom arbeid med problemløsningsoppgaver – verdier som står sentralt i den reviderte læreplanen fra 2020. Gjennom et aksjonsforskningsprosjekt høsten 2024, fulgte vi 21 førsteklasseelever i en ukentlig økt i matematikk over fire uker, for å utforske hvilke muligheter og utfordringer som oppstår ved innføring av denne tilnærmingen.
Studien er kvalitativ og bygger på deltagende observasjon og videoobservasjon. Datainnsamlingen og analysen ble strukturert gjennom Gjort – Lært - Lurt – metoden, og funnene våre peker på tre hovedutfordringer: (1) Klasserommets fysiske utforming kan hemme utforskende og elevaktiv undervisning, blant annet grunnet trange forhold, visuelt støyende omgivelser og mye tilgjengelig materiale. (2) Elevenes korte konsentrasjonsspenn og behov for å utvikle samarbeidskompetanse stiller store krav til læreren, som må gripe inn raskt for å støtte tenkning og samhandling før oppmerksomheten glipper. (3) Tegning som representasjon oppleves meningsfullt av mange elever, men fungerer best når den er frivillig. Når tegning ble introdusert som et krav derimot, ble det mer herming og fokus på tegneprosessen enn det matematiske innholdet i oppgaven.
Vi konkluderer med at det tenkende klasserommet i matematikk har et stort potensial også i begynneropplæringen. Samtidig stiller metoden høye krav til læreren, særlig når det gjelder klasseledelse, tilrettelegging av klasserom og evne til å håndtere uforutsigbarhet i både grupper og læringsprosesser
Skoleledelsens aktive deltakelse i kollektive læringsprosesser - Lærernes læring og kompetanseutvikling i skolen
No full textDenne mastergradsavhandlingen tar for seg hvordan skoleledelsen kan imøtekomme ambisjonen om å gjøre en forskjell for sine elever gjennom lokalt utviklingsarbeid. Forskningen undersøker hvordan skoleledelsen, ved å delta aktivt i personalets kollektive læringsprosesser, kan fremme lærernes profesjonelle utvikling og øke skolens kapasitet for læring. Temaets aktualitet begrunnes i nyere forskning om betydningen av at kollektive læringsprosesser finner sted på det lokale nivået. Et særskilt fokus rettes mot skoleledelsens rolle og ansvar for at det i skolen kontinuerlig drives utviklingsarbeid. Tema og problemstilling begrunnes i forskning som antyder at det lokale nivåets profesjonalitet til å drive utviklingsarbeid synes å være utfordrende ved mange skoler. Problemstillingen i denne forskningen er:
Hvilken betydning har det at skoleledere er aktive i personalets kollektive læringsprosesser?
Metoden som benyttes er kvalitativ studie. Datainnsamlingen ble gjennomført ved brevmetoden. Et bredt utvalg informanter, med ulikt ansvarsforhold i tilknytning til skolen, sørget for omfattende datamateriale som la et viktig grunnlag for forskningen. Gjennom meningsfortetting som analysemetode, og frem og tilbakegang mellom empirien og teorien, kommer det frem omfattende funn. Faktorer som erfares som fremmende på de kollektive læringsprosessene gav disse kategoriene: tillit og psykologisk trygghet, ledelse som tar en aktiv rolle og ansvar, og kollektiv mestringstro. Det kommer også frem kategorier som vises til av informantene som hemmende: manglende lokal oversettelseskompetanse, lav kollektiv kapasitet, og løst koblede systemer.
Studien konkluderer med et behov for ledelse av kollektive læringsprosesser. Forskningens hovedfunn viser at skoleledelsens aktive deltakelse kan bidra til å begrense skillelinjene mellom ledelse og daglig praksis. På den måten blir læring noe personalet står sammen om. Oppgaven trekker frem en rekke forutsetninger som må være til stede når skoleledelsen deltar aktivt i personalets kollektive læringsprosesser. I drøftingen argumenteres det for at skoleledelsen kan fungere som oversettere av teoretiske perspektiver til en mer praksisnær forståelse. Erfaringer fra dette arbeidet forsterker at temaet for forskningen er svært relevant, aktuelt, og ikke minst gjenkjennbart i andre kontekster utenfor skolen. Forskningens bidrag er med på å presentere et godt grunnlag for videre utforskning av temaet.This master´s thesis deals with how school management can meet the ambition to make a difference for its students through local development work. The research examines how school management, by actively participating in the staff´s collective learning processes, can promote teachers´ professional development and increase the school´s capacity for learning. The topicality of the topic is justified by recent research on the importance of collective learning processes taking place at the local level. A special focus is directed towards the school management´s role and responsibility for ensuring that development work is carried out in schools continuously. The topic and research question are justified by research that suggest that the professionalism of the local level to conduct development work seems to be challenging at many schools. The research question is:
What significance does it have that school leaders are active in the staff´s collective learning processes?
The method used is a qualitative study. The data collection was carried out using the letter method. A wide range of informants, with different responsibilities in connection with the school, provided extensive data material that formed an important basis for the research. Through condensation of meaning as a method of analysis, and the back and forth between the empirical data and theory, extensive findings emerge. Factors that are perceived as promoting the collective learning processes resulted in these categories: trust and psychological safety, leadership that takes an active role and responsibility, and collective self-efficacy. Categories are also identified that are referred to by the informants as inhibiting: lack of local translation expertise, low collective capacity, and loosely linked systems.
The study concludes with a need for management of collective learning processes. The main findings of the research show that the active participation of school management can help to narrow the dividing lines between management and daily practice. In this way, learning becomes something the staff stand together on. The thesis highlights several prerequisites that must be present when the school management actively participates in the staff´s collective learning processes. In the discussion, it is argued that the school management can act as translators of theoretical perspectives to a more practice-oriented understanding. Experiences from this work reinforce that the topic of the research is highly relevant, current significance, and not least recognizable in other contexts outside school. The research´s contribution helps to present a good basis for further exploration of the topic
Differensiert undervisning i naturfag. En metode for tilpasset opplæring
No full textTilpasset opplæring (Opplæringslova, §11-1, 2024) er en lovfestet rettighet i den norske grunnskolen, og den gjeldende læreplanen (LK20) gir rom for praktisk arbeid i fagene. I klassen har læreren elever med ulikt læringspotensial, noe som fører til at det er ulike behov for tilpasninger. Denne masteroppgaven har som formål å undersøke hvordan praktisk arbeid som forsøk i naturfag på ungdomsskolen kan tilpasses gjennom differensiering, og på hvilken måte dette kan knyttes opp til elevenes ulike læringsbehov og motivasjon i faget. Det ble utarbeidet tre forskningsspørsmål. Forskningsspørsmålene er 1) Hvordan kan lærere imøtekomme elevenes ulike læringsbehov i naturfag?, 2) Hvordan påvirker bruk av praktiske aktiviteter som forsøk motivasjonen hos elever med ulike læringsforutsetninger? og 3) Hva kjennetegner en undervisningspraksis som både fremmer motivasjon og tar hensyn til elevenes ulike behov i naturfag?
I denne oppgaven er det benyttet to kvalitative metoder for datainnsamling: intervju og observasjon. Det ble gjennomført to intervjuer med en informant, og en observasjon av en klasse som gjennomførte et forsøk i naturfag. Det ble differensiert et undervisningsopplegg som ble brukt i forbindelse med observasjonen. Datamaterialet ble analysert ved en tematisk analyse, med en induktiv tilnærming. Temaene i analysen har blitt knyttet opp mot relevant teori og forskning. Ved tematisk analyse av dataene ble det fremstilt fem temaer: tilpasset opplæring, praktisk arbeid, planlegging og gjennomføring, refleksjoner og eget utviklingsarbeid.
Studien tyder på at differensiering av undervisningen er en sentral metode i arbeidet med å tilpasse opplæringen for elevene i naturfag. For at læreren skal kunne legge tilrette for elevenes ulike læringsbehov og motivasjon i faget, ble ulike faktorer trukket frem. Temaer i naturfag, praktisk arbeid med valg av forsøk, elevgruppen, muligheter og begrensninger ved praktisk arbeid som forsøk og differensiering er elementer som påvirker hvordan naturfagundervisningen kan tilpasses elevene gjennom forsøk. Lærerens eget utviklingsarbeid og kompetanse ble i tillegg sett på som avgjørende i differensieringsarbeidet. Selv om differensiering av naturfagforsøk er tidkrevende, og byr på muligheter og begrensninger, kommer det i denne studien frem at informanten er positiv til bruk av differensiering som metode i naturfagundervisningen når det benyttes praktisk arbeid som forsøk
Skjerm eller papir – Gjør det forskjell for skrivemotivasjonen hos 3. klassinger?
No full textI denne kvalitative masterstudien, gjennomført innenfor rammen av et aksjonslæringsprosjekt ved en barneskole på Østlandet, undersøker vi hvordan ulike skriveredskaper påvirker motivasjon, engasjement og kreativitet hos elever på 3. trinn. Studien søker å besvare følgende problemstilling: Hvilken betydning har skriveredskaper for elevenes motivasjon, engasjement og kreativitet i skriveoppgaver på 3. trinn?
For å belyse problemstillingen gjennomførte vi et undervisningsopplegg der elevene skrev en kreativ tekst to ganger, først med blyant og papir og deretter digitalt på nettbrett. Datamaterialet består av observasjonsnotater, elevenes tekster og egenevalueringer, og gir innsikt i hvordan elevene opplevde og responderte på de to ulike skriveformene.
Funnene viser at skriveredskapet påvirket elevenes inngang til skrivingen, arbeidsflyt og tekstproduksjon. Digital skriving førte til raskere oppstart og lengre tekster, og flere elever klarte å opprettholde struktur og avslutning. Håndskrift var mer krevende teknisk og resulterte ofte i kortere tekster, men noen elever opplevde det som en tryggere og mer konkret arbeidsform. Kreativitet kom til uttrykk i begge modaliteter, men med ulike virkemidler.
Elevenes preferanser varierte, men flertallet oppga at de likte best å skrive for hånd. Samtidig viste flere høyere teknisk mestring og glede i den digitale skriveøkten. Studien viser at skriveredskaper utløser ulike sider av elevenes skrivekompetanse, og at variasjon er avgjørende for å møte elevenes ulike behov. Funnene understreker viktigheten av å tilrettelegge for en fleksibel skriveopplæring som kombinerer både analoge og digitale verktøy, og som støtter elevenes utvikling både faglig og kreativt
Adopsjon av velferdsteknologi som digitalløsning i helse- og omsorgstjenesten: Helsepersonells erfaringer med nattlig digitalt kameratilsyn til beboer i sykehjemmet
No full textDenne studien undersøker helsearbeideres erfaringer med bruk av digital kamerabasert overvåkning under nattevakter i kommunale sykehjem, med en deskriptiv fenomenologisk tilnærming. Fokusgruppeintervjuer med et strategisk utvalg av tolv helsepersonell ble gjennomført ved to institusjoner for å få dypere innsikt i hvordan ansatte oppfatter og forholder seg til bruk av teknologien i nattjenesten. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse, og to hovedtemaer kom til syne: (1) opplevde fordeler, og (2) sentrale utfordringer ved bruk av digitalt kameratilsyn.
Blant fordelene trakk deltakerne frem økt trygghet for beboere og ansatte, forbedret tjenestekvalitet, mer effektiv ressursutnyttelse og bedre kommunikasjon med pårørende. Samtidig ble det identifisert flere utfordringer, som tekniske feil, begrenset lokal kapasitet til feilsøking, behov for økt digital kompetanse, og etiske dilemmaer knyttet til overvåkning av sårbare eldre. Deltakerne uttrykte særlig bekymring for hvordan teknologien påvirker helsepersonellets rolle, og om den fungerer som et supplement til eller en erstatning for menneskelig omsorg.
Funnene støtter videre bruk av teknologien, men avdekker også forbedringsområder knyttet til implementering, kompetanseheving og etisk forsvarlig praksis. Resultatene sammenfaller med Rogers’ (2003) begrep om "reinvention", som viser hvordan teknologi tilpasses og videreutvikles i praksisfeltet. Studien anbefaler etablering av digitale demonstrasjons- og kompetansesentre i samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, som Universitetet i Sørøst-Norge, og teknologileverandører. Slike sentre kan fungere som praksisnære læringsarenaer for utvikling av studenters teknologiske kompetanse i eldreomsorgen.
Nøkkelord: Velferdsteknologi, Digitalt tilsyn, sykehjem, helsepersonell og nattjeneste.This study explores healthcare workers’ experiences with the use of digital camera-based surveillance during night shifts in municipal nursing homes, using a descriptive phenomenological approach. Semi-structured focus group interviews were conducted with a strategic sample of twelve healthcare workers across two institutions to gain deeper insight into how staff perceive and respond to the implementation of this technology in night-time services. Thematic analysis revealed two main themes: (1) perceived benefits, including increased safety for residents and staff, improved service quality, more efficient resource use, and enhanced communication with relatives; and (2) key challenges, such as technical failures, limited local troubleshooting capacity, and a persistent need to strengthen staff’s digital competence.
Findings suggest that camera surveillance technology can support quality and sustainability in institutional elder care, while also highlighting critical areas for improvement in implementation, training, and ethical practice. The results align with Rogers’ (2003) concept of reinvention, illustrating how technology is adapted within practice settings to enhance service delivery. The study recommends that higher education institutions—such as the University of South-Eastern Norway—collaborate with technology providers to establish digital demonstration and training centers. These can serve as practice-oriented learning environments where students can explore and develop competencies in the use of surveillance technology in elderly care.
Keywords: Digital surveillance, nursing homes, healthcare workers and night shift
Identitet, prestasjonspress og psykisk helse i norsk ungdomslitteratur
No full textI denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan to norske ungdomsromaner: Bare spille ball (2019) av Michael Stilson og Jente (17) ikke savnet (2021) av Camilla Sandmo framstiller temaer som identitet, prestasjonspress og psykisk helse, og hvordan romanene kan anvendes til å støtte elevenes identitetsutvikling. Problemstillingen tar utgangspunkt i at ungdomslitteratur kan bidra til refleksjon omkring relevante og eksistensielle tema, og at skjønnlitteratur har en viktig plass i skolefagets danningsoppdrag.
Metodisk bygger oppgaven på en komparativ litteraturanalyse av de to romanene, med støtte i litteraturteori og fagdidaktisk teori. Det benyttes en hermeneutisk tilnærming, der forforståelse og fortolkning spiller en sentral rolle. Oppgaven tar særlig i bruk interseksjonalitet som teoretisk ramme for å belyse hvordan ulike sosiale kategorier – som kjønn, klasse og psykisk helse – krysser hverandre i karakterenes erfaringer. I tillegg anvendes leserorientert teori for å vurdere hvordan slike tekster kan møte elevene i klasserommet.
Analysens fokus er å undersøke om romanene framstiller temaene identitet, prestasjonspress og psykisk helse i lys av interseksjonalitet og teorier om identitet og psykisk helse. Bare spille ball (2019) skildrer hovedpersonen Fredriks opplevelse av presset i fotballmiljøet, hans lojalitetskonflikter og hans gradvise identitetsutvikling. Jente (17) ikke savnet (2021) formidler hovedpersonen Kristianes opplevelse av å stå utenfor, og hvordan romanens brudd med kronologi og perspektiv synliggjør Kristianes psykiske uhelse. Oppgaven viser hvordan interseksjonelle forhold preger karakterenes muligheter og livsvalg, og hvordan disse temaene kan gi innganger til arbeid med psykisk helse og livsmestring i norskfaget.
Avslutningsvis argumenterer oppgaven for at romanene egner seg godt didaktisk i undervisningen på ungdomstrinnet. De gir elevene mulighet til å reflektere over egne livserfaringer, og til å utvikle lese- og skrivekompetanse og etisk bevissthet. Skjønnlitteratur av denne typen kan dermed bidra til å styrke både faglig og personlig utvikling hos elevene i henhold til skjønnlitteraturens rolle i skolens styringsdokumenter