USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Assistenters erfaringer med læreres relasjonsarbeid for elever med ADHD i begynneropplæringen: En kvalitativ studie
No full textDenne mastergradsavhandlingen undersøker hvilke erfaringer assistenter i begynneropplæringen har med læreres tilrettelegging for relasjonsarbeid for elever som har ADHD. Målet med studien er å se hvilke tilrettelegginger lærere gjør for å etablere gode relasjoner for elever med ADHD, og hjelpe fremtidige lærere med konkrete eksempler nær knyttet til praksis. Antall elever med ADHD-diagnose har økt de siste årene, og det er derfor sentralt å se hvilke tiltak lærere gjør for relasjonsbygging, da elever med ADHD ofte strever med relasjoner. Studien har et kvalitativt forskningsdesign med en fenomenologisk tilnærming, og empirien er basert på fire semistrukturerte intervjuer med assistenter som har erfaring med å jobbe med elever med ADHD i begynneropplæringen. Assistentenes erfaringer kan gi et spennende utenfra-blikk på læreres tilrettelegginger, og gi oss ny forståelse av hvordan det praktiseres i skolen. Problemstillingen for masteren er: “Hvilke erfaringer har assistenter om læreres tilrettelegginger for relasjonsarbeid i begynneropplæringen, for elever med ADHD?”.
Intervjuene ble analysert av en stegvis-induktiv-deduktiv analysemetode, der assistentenes erfaringer belyste tre hovedtemaer: (1) lærerens relasjon til elever med ADHD, (2) læreres tilrettelegging for lærer-elev-relasjonen, og (3) læreres tilrettelegging for elev-elev-relasjonen. Hovedtemaene viser sentrale funn i empirien, der assistentene kom med erfaringer om store variasjoner i lærernes relasjonsarbeid for elever med ADHD. Enkelte lærere tar bevisste valg og konkrete tilrettelegginger, mens andre viser usikkerhet og mangel på både tid og kunnskap. Manglende tid og kunnskap om diagnosen erfares som utfordrende for lærere å tilrettelegge relasjonsarbeidet, og mye av ansvaret havner på assistentene. Funnene viser også til eksempler på positive lærer-assistent samarbeid, og konkrete tiltak som styrker relasjonen mellom lærer-elev og elev-elev.This master thesis examines teacher assistants (TAs) experience in the early years of primary school regarding how teachers facilitate relationships-building for students diagnosed with ADHD. The goal with this study is to see which measures teachers do, to establish positive relations for students with ADHD, and to provide future teachers with concrete examples closely related to practice. The number of students diagnosed with ADHD has increased in recent years, and it is therefore crucial to examine which measures teachers do for relationships-building, as students with ADHD often struggle with relationships. This study employs a qualitative research design with a phenomenological approach, and the empirical data is based on four semistructured interviews with TAs who have experience working with students diagnosed with ADHD in the early years of primary school. The TAs experiences can give valuable external perspective on how the teachers facilitate relationship-building, and provide us with a new understanding on current practices. The research question guiding this thesis is: “What experience do TAs have regarding teachers’ facilitation of relationship-building in the early years of primary education, for students diagnosed with ADHD?”.
The interviews were analysed using a stepwise inductive-deductive method. The TAs’ experiences highlighted three main themes: (1) the teacher’s relationship with students with ADHD, (2) teachers’ facilitation of the teacher-student relationships, and (3) teachers’ facilitation of the student-student relationships. These main themes reveal significant findings in the empirical data, where the TAs describe substantial variation in how teachers engage in relational work with students with ADHD. Some teachers make deliberate choices and implement concrete adaptations, while others appear uncertain and lack both time and knowledge. The lack of time and knowledge about the diagnosis are experienced as challenges for the teachers to facilitate relationship-building, often resulting in the relational responsibility transfers to the TAs. The findings also present examples of positive collaboration between teachers and TAs, and specific measures that strengthen both teacher-student and student-student relationships
Hva skal vi med barnehagen?
No full textDenne studien analyserer hvordan balansen mellom oppdragelse, danning og læring har utviklet seg i Rammeplan for barnehagen fra 1996, 2006 og 2017, og hvordan disse endringene reflekterer barnehagepolitiske føringer og ideologiske skifter. Rammeplan er en forskrift som regulerer barnehagens innhold og oppgaver i tråd med barnehageloven. Rammeplanen har gradvis beveget barnehagen fra en omsorgs- og tilsynsfunksjon mot en tydeligere pedagogisk og læringsorientert institusjon. Gjennom kritisk diskursanalyse undersøkes det hvordan språket og begreper i rammeplanene påvirker barnehagens mandat, kunnskapssyn og profesjonens handlingsrom. Studien viser at økte krav og forventninger til barnehagen ikke alltid samsvarer med bemanningssituasjonen og tilgjengelig kompetanse. Oppgaven belyser hvordan rammeplanen både legitimerer og utfordrer barnehagens rolle, og stiller spørsmål ved om barnehagen i dag først og fremst er et velferdstilbud eller en del av utdanningssystemet. Fordi Rammeplanen er det som legger føringer for barnehagens pedagogiske virksomhet, ønsker jeg derfor å se på hvordan språket rundt barnehagens mandat, formål, oppdragelse, danning og læring har endret seg i Rammeplan for barnehagen 1996, 2006 og 2017, og hvordan språket og formuleringer i planene er med på å legge føringer for barnehagens innhold, krav og ideologier.This study analyzes how the balance between upbringing, Bildung (danning), and learning has evolved in the Norwegian Framework Plan for Kindergartens from 1996, 2006 and 2017, and how these changes reflect political guidelines and ideological shifts in early childhood education policy. The Framework Plan is a regulation that governs the content and tasks of kindergarten in accordance with Kindergarten Act. The framework plan has gradually shifted the kindergarten’s role from primarily providing care and supervision to becoming a more pedagogically and learning-oriented institution. Through critical discourse analysis, the study examines how language and terminology in the framework plans influence the kindergarten’s mandate, views on knowledge, and the professional autonomy of staff. The findings reveal that increasing demands and expectations placed on kindergartens do not always align with staffing levels and available competence. The thesis highlights how the framework plan both legitimizes and challenges the role of kindergartens, raising the question of whether kindergartens today are primarily a welfare service or an integral part of the education system
Elevsamtaler under praktisk arbeid i naturfag
No full textHensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hva som kjennetegner elevsamtaler under praktisk arbeid i naturfag. Datamaterialet består av lydopptak av elevsamtaler og er hentet fra en undervisningsøkt hvor elever på femtetrinn gruppevis gjennomførte to ulike elevøvelser med FOF-struktur. For å analysere materialet er det gjort en blanding av teoridreven og konvensjonell tilnærming til innholdsanalyse. Den teoridrevne innholdsanalysen av språkbruk tar utgangspunkt i Kolstø og Stadler (2024) sin karakteristikk av vitenskapelig språk, hybridspråk og hverdagsspråk. Kodeboken utviklet av Ødegaard og kolleger (2011) gjennom Explora-prosjektet, blir brukt som utgangspunkt for den teoridrevne innholdsanalysen av kommunikasjonen i elevsamtalene.
Funnene viser at elevenes hverdagsspråk dominerer språkbruket i elevsamtalene. Samtalene preges også av hybridspråk, men inneholder svært lite bruk av vitenskapelig språk. Hverdagsspråket fungerer som en ressurs i læringssituasjonen og gjør det mulig for alle elevene å komme med relevante bidrag. Bruken av hybridspråk viser at elevene er på vei mot et naturvitenskapelig språk og illustrerer kreative måter å ordlegge seg på med utgangspunkt i elevenes egen kunnskap og erfaringer. Elevsamtalene bidrar til å forbinde elevenes egen hverdag og naturfagundervisningen. Den lille forekomsten av vitenskapelig språk antyder at språket i skolens naturfag ligger langt fra elevenes egne hverdagsspråk.
Kommunikasjonen har mange ulike funksjoner og bidrar i hovedsak til produktiv fremdrift i elevøvelsene. Elevene frembringer idéer og spørsmål som resulterer i parallelle undersøkelser til de intendert av det didaktiske designet. Elevene oppdager og oppklarer misforståelser gjennom å samtale med hverandre og med utgangspunkt i observasjoner. Uenighet fungerer stort sett som en drivkraft i elevsamtalene, men i kombinasjon med underkjennelse virker det destruktivt på fremdriften.
Nøkkelord: elevsamtaler, hverdagsspråk, hybridspråk, praktisk arbeid og kommunikasjon
Identifisering av elever med stort læringspotensial i ungdomsskolen
No full textHensikt: Det foreligger lite systematisert arbeid for å identifisere elever med stort læringspotensial i norske skoler. Manglende identifisering og tilrettelegging for denne elevgruppen gjør at elevene ikke får realisert læringspotensialet sitt, og beskrives av Jøsendalutvalget som et «tap for både individ og samfunn» (NOU 2016:14, s. 8). Elever som ikke blir identifisert tidlig, kan oppleve kjedsomhet og frustrasjon i møte med skolen og risikere å utvikle uheldige strategier og atferd som gjør de vanskeligere å identifisere (NOU 2016:14, s. 20). Formålet med denne litteraturgjennomgangen er å få økt kunnskap om sen identifisering av elever med stort læringspotensial. Smedsrud og Skogen (2016) skriver at skolen bør være identifiseringsarena for elever med stort læringspotensial, avhandlingen rettes derfor mot læreres arbeid med identifisering av denne elevgruppen. Problemstillingen er som følger: Hvordan kan lærere identifisere elever med stort læringspotensial i ungdomsskolen? I samarbeid med skolen, foresatte og pedagogisk-psykologisk tjeneste.
Metode: Metoden som er benyttet er en kvalitativ litteraturgjennomgang med systematisk tilnærming. Litteratursøket er gjennomført i fire databaser: Academic Search Elite, MEDLINE, ERIC og Teacher Reference Center. Dette ga et treff på 221 artikler. 16 artikler ble inkludert i avhandlingen og videre tematisk analysert.
Resultater: Gjennom den tematiske analysen identifiserte jeg fire hovedtemaer for identifisering: 1) Identifiseringsverktøy som kan operasjonaliseres av ungdomsskolelærere, eller i samarbeid med foresatte og PPT, 2) identifisering gjennom spesifikke fag eller evner, 3) identifisering av dobbelteksepsjonelle elever, 4) identifisering med vekt på å inkludere minoritetsgrupper.
Nøkkelord: stort læringspotensial, evnerik, sen identifisering, ungdomsskole, elever, dobbelteksepsjonellPurpose: There is limited systematic work on identifying student with high learning potential in Norwegian schools. The lack of identification and educational adaption for this group prevents students from realizing their potential, described by the Jøsendal Committee as a loss for both the individual and society (NOU, 2016.14, s. 8). Students who are not identified early may experience boredom and frustration in school, and may develop unhelpful coping strategies and behaviors that make them harder to identify (NOU, 2016:14, s. 20). The purpose of this literature review is to gain increased knowledge about late identification of students with high learning potential. Smedsrud and Skogen (2016) state that schools should serve as identification arenas for these students, accordingly this thesis focuses on teachers` work with identifying students. The research question is as follows: How can teachers identify students with high learning potential in secondary school (ages 12-16), in collaboration with the school, parents and educational psychological services?
Method: The method applied is a qualitative literature review with a systematic approach. The literature search was conducted in four databases: Academic Search Elite, MEDLINE, ERIC and Teacher Reference Center, resulting 221 articles. 16 articles were in the final review and thematically analyzed.
Results: Thematic analysis resulted in four main themes for identification: 1) Identification tools that can be operationalized by lower secondary teachers or in collaboration with parents and educational psychological services (PPT), 2) identification through specific subjects or abilities, 3) identification of twice-exceptional students, 4) identification aimed at including minority groups.
Keywords: gifted students, identification, talent, advanced learner, high potential, secondary school
Tilrettelegging i et inkluderende læringsmiljø
No full textI denne masteroppgaven utforsker jeg tilrettelegging og inkludering for barn og unge med særskilte behov, og hvilke utfordringer som kan knyttes til dette. Oppgaven undersøker PP-rådgiveres erfaringer og opplevelser, knyttet til den nye opplæringsloven som tredde i kraft 01.08.2024. Dette er en kvalitativ undersøkelse, der to PP-rådgivere har bidratt til å belyse temaet gjennom denne problemstillingen:
Hvordan opplever PP-tjenesten at arbeidet med tilrettelegging og inkludering er for barn med særskilte behov etter den nye opplæringsloven?
Formålet med denne masteroppgaven er å sette søkelys på tilrettelegging i et inkluderende fellesskap for barn og unge med særskilte behov, med særlig vekt på hvordan lovendringen er med å fremme eller hemme et slikt arbeid. Jeg har sett på tidligere forskning på feltet, med særlig vekt på Nordahl-rapporten, og hvordan Lev Vygotskys (1896-1934) sosiokulturelle teori og David Mitchells ti faktorer i skolen kan sees i lys av dette. Oppgaven tar for seg hvordan inkludering og tilrettelegging har vært praktisert gjennom tidene og frem til nå. Dette, sammen med lovverket og endringen i PP-tjenestens mandat, bygger grunnlaget for diskusjonen.
Gjennom studiens diskusjon viser funnene og litteraturen at det kan brukes ulike metoder og arbeidsmåter for å fremme en mer inkluderende praksis, gjennom individuelle og kollektive tilrettelegginger. Studien viser at det krever god ledelse og riktig kunnskap for å utføre dette i praksis, både for PP-rådgiverne, men også for de ansatte i skolen. Dersom hele laget rundt eleven klarer å arbeide godt mot et inkluderende fellesskap vil det være noe som er verdifullt for alle barn. Å føle seg inkludert og som en del av et fellesskap vil kunne gi stor effekt, både for den enkelte og for samfunnet
Strategier fra arbeidere og arbeidsgiver i Folldalskonflikten 1929 - 1931
Get PDFFoldal Verk omfattet gruvedrift i Folldal i flere hundre år. Verket var en hjørnesteinsbedrift i bygda med mer enn 200 ansatte, og førte til stor befolkningsvekst i en liten bygd. I sin andre driftsperiode fra 1907 til 1993 gikk bedriften og dets arbeidere gjennom flere arbeidskonflikter som førte til korte og lange streiker. Denne masteroppgaven tar for seg den lengste av konfliktene, fra 1929 til 1931 og strategiene som ble ført i den. I denne oppgaven tok jeg for meg å undersøke strategier som ble benyttet av arbeidere og arbeidsgiver under streiken på Foldal Verk i 1929 – 1931.
Foldalskonflikten besto av nesten 2 år med streik fra sine organiserte arbeidere, samtidig satte direktøren Worm Lund inn streikebrytere i deres sted for å holde driften gående. Samtidig tok Arbeidernes Landsorganisasjon stor del da de satte i gang sympatistreiker og blokader i flere bedrifter i landet. Spørsmålet om konflikten handlet om tariffordningen eller organisasjonsrett ble diskutert med varierende svar. Foldalskonflikten førte til flere rettsaker og ble tatt opp underveis og etter streiken, og kan påståes å være en av grunnene til at hovedavtalen i 1935 kom til.
For å svare på problemstillingen har arkivene til Foldal Verk blitt brukt sammen med relevant litteratur om mellomkrigstiden og arbeiderbevegelsen. Målet med denne oppgaven har vært å sette konflikten i Folldal inn i historien som en viktig begivenhet som påvirket ikke bare et lokalt samfunn men også større på ett nasjonalt nivå. Det har også vært mål å forstå hvilken strategi som betydde mest for utfallet av konflikten, og hvordan situasjonen ble sett på med et juridisk syn. For å til slutt utforske tankene om konflikten faktisk handlet om organisasjonsrett som det har blitt påstått
Pedagogers arbeid med sosioemosjonell utvikling hos barnehagebarn
Get PDFFormålet med denne masteroppgaven var å undersøke hvordan pedagoger i barnehagen arbeider med å støtte barns sosioemosjonelle utvikling, med et særlig fokus på barn med svake språkferdigheter. Hensikten har vært å kartlegge både universelle samt mer målrettede og spesialpedagogiske tilnærminger som benyttes i norske barnehager for å fremme emosjonell og sosial fungering kompetanse hos barn.
Studien er forankret i et fenomenologisk og hermeneutisk perspektiv, som vektlegger pedagogers erfaringsbaserte forståelser og fortolkninger av disse. Det empiriske grunnlaget er basert på kvalitative, semistrukturerte intervjuer med pedagoger fra ulike barnehager. Informantene representerer en forholdsvis lik formell kompetanse, men noe variasjon i erfaringsbakgrunn og geografisk og kulturell kontekst. Denne variasjonen bidrar med et bredere spekter av refleksjoner rundt sosioemosjonell utvikling hos barn med ulike språkforutsetninger. Datamaterialet er analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse, inspirert av Braun & Clarke (2022), med mål om å identifisere meningsbærende mønstre og tema.
Analysen viser at pedagogene arbeider med sosioemosjonell støtte i hovedsak som en universell og integrert del av den generelle barnehagepraksisen samt gjennom noe mer spesifikke tiltak rettet mot barn med svake språkferdigheter. Fem hovedområder ble identifisert som særlig sentrale; lek, veiledning, modellering, visualisering og språkstimulering.
Lek løftes frem som en grunnleggende arena for sosioemosjonell og språklig utvikling. Pedagogene erfarer at barn med svake språkferdigheter har en økt risiko for å ekskluderes fra fellesskapet i samspill og lek. Målrettet støtte knyttet til lek fremstår derfor som avgjørende for at disse barna skal få delta og utvikle sosiale ferdigheter. Visualisering og konkretisering benyttes for å kompensere for begrenset språkforståelse. Språkstimulering et gjennomgående fokus i hverdagen, og det fremheves hvordan språkutvikling og emosjonell utvikling er tett sammenvevd.
Pedagogene viser til tverrfaglig samarbeid, styringsdokumenter og drøfting i et profesjonelt læringsfellesskap internt i barnehagen som førende for valg av deres tilnærmingsmåter. Videre viser funnene at pedagogene legger stor vekt på veiledning, modellering og språklig støtte i sin tilnærming til barna med svake språkferdigheter.The purpose of this master's thesis was to examine how early childhood educators in Norwegian kindergartens support children's socio-emotional development, with a particular focus on children with limited language skills. The aim was to explore both universal and more targeted, special educational approaches employed to promote emotional competence and social functioning in children.
The study is grounded in a phenomenological and hermeneutic perspective, emphasizing educators' experience-based understandings and interpretations. The empirical foundation consists of qualitative, semi-structured interviews with educators from various kindergartens. While the informants share a relatively similar formal qualification level, they differ somewhat in terms of professional experience and geographical and cultural context. This variation contributes to a broader spectrum of reflections on socio-emotional development among children with different language prerequisites. The data were analysed using reflexive thematic analysis, inspired by Braun & Clarke (2022), with the aim of identifying meaningful patterns and themes.
The analysis shows that educators primarily approach socio-emotional support as a universal and integrated part of general kindergarten practice, while also implementing more specific strategies aimed at children with weak language skills. Five key focus areas emerged: play, guidance, modelling, visualization, and language stimulation.
Play is highlighted as a fundamental arena for both socio-emotional and language development. Educators experience that children with limited language skills are at increased risk of being excluded from peer interaction and play. Targeted support in play contexts thus appears crucial for enabling these children to participate and develop social skills. Visualization and concretization strategies are used to compensate for limited language comprehension. Language stimulation is a consistent focus in daily routines, and educators emphasize the close interconnection between language development and emotional development.
The educators refer to interdisciplinary collaboration, guiding policy documents, and discussions within a professional learning community as key influences on their pedagogical approaches. Furthermore, the findings show that the educators place significant emphasis on guidance, modelling, and language support when working with children who have weak language skills
"En ivrig fædrelandstjæner": Statsråd Niels Aalls patriotisme og nettverk i årene 1807-1814
Get PDFKjøpmannen og politikeren Niels Aall (1769-1854) bodde i Skien, og ble i 1814beskrevet av Christian Frederik som «en ivrig fædrelandstjæner». Han var engasjert i politikken gjennom krigsårene 1807-1814, og hadde flere viktige oppgaver i regjeringen til Christian Frederik mellom mars og november 1814. Denne oppgaven tar utgangspunkt i tekstmaterialet Niels Aall etterlot seg og analyserer brev fra perioden 1807-1814, og Niels Aalls egen bok om året 1814 Niels Aalls Erindringer fra 1814: egenhændige Optegnelser fra hans Virksomhet som Statsraad (1911), for å analysere hva Niels Aall kan fortelle oss om den politiske kulturen i 1814.
Tematikken i oppgaven er patriotisme, nettverk og rykter. Gjennom tekstene etter Niels Aall har jeg forsøkt å utheve hvordan Niels Aalls patriotisme kom til uttrykk for å drøfte hva som motiverte Niels Aall. Dette spørsmålet er særlig av interesse da Niels Aall og hans yngre bror Jacob Aall (1773-1844) var på samme side politisk i året 1809, men i året 1814 støttet de hver sin motpart. For å forklare dette har jeg forsøkt å fremvise ulikheter i deres patriotiske verdier.
Nettverksanalyse blir benyttet for å svare på to spørsmål. I første rekke er det av interesse hvem Niels Aall korresponderte med og hvem som var hans nettverk, men det er også interessant å observere hvor korrespondentene befant seg. Noen av de Niels Aall korresponderte mest med befant seg i Christiania og i København, de to politiske sentrene i Danmark-Norge, som er relevant i diskusjon om hvilke områder som var politisk periferi i 1814.
Ulike rykter dukket opp i arbeidet med kildene, og i denne oppgaven har jeg forsøkt å vise hva rykter kan fortelle oss som uttrykk på tvers av samfunnslag, ettersom rykter var uttrykk for syn på samtiden, blant annet i form av frykt eller håp
Fysisk aktivitet og inkluderende læringsmiljø: Prosjektrapport
Get PDFBakgrunn: Den negative utviklingen i elevenes lese- og regneferdigheter, samt økt forekomst av mobbing, ensomhet og utenforskap i skolen, krever tiltak for at flere elever skal lære mer samt oppleve skolen som mer inkluderende. Fysisk aktiv læring er en læringsaktivitet som har stort potensiale for å møte begge disse behovene hos elevene, men lærere rapporterer at forståelsen for og opplæringen i konseptet må bedres.
Formål: videreutvikle FAL som læringsprosess i teorifag i grunnskolen for å bidra til mer inkluderende klassemiljø og styrkede relasjoner elev-elev og lærer-elev.
Metode: To skoler med lærere som hadde mer enn fire års erfaring i bruk av FAL ved prosjektstart, ble inkludert i studien. Aktivitetsnivå og innhold av FAL i 37 FAL-økter i 1.klasse, 5.klasse og 8.klasse (n=58) ble kartlagt gjennom akselerometer og strukturert observasjon. Elevers opplevelse av FAL ble observert gjennom deltakende observasjon og feltnotater om fire 2.klassingers kroppslige uttrykk i FAL-økter fra en to-ukersperiode. Empiri på lærernes perspektiver på FAL og skolevegring (n=3) ble samlet inn gjennom kvalitative dybdeintervju. I tillegg ble det benyttet samarbeidsbasert aksjonsforskningsdesign med «det tredje rommet» som tilnærming for å utvikle en helhetlig forståelse for FAL. I dette arbeidet deltok tre lærere, en skoleleder og to forskere på møter mellom mars 2022 og mars 2023.
Resultater: Kartleggingen av fysisk aktivitet viste at cirka 68% av FAL-øktene var uten bevegelse, mens 23% var lavintensiv fysisk aktivitet og 19% var moderat-til-høyintensiv fysisk aktivitet. Den høyeste intensiteten på FAL-øktene ble målt når aktivitetene ble gjennomført utendørs, i gymsal og/eller i trapper. Hovedbevegelsen i FAL var gange og løp, og majoriteten av aktivitetene ble organisert som ikke-kompetitive gruppeoppgaver. Observasjoner av elevers kroppslige uttrykk i FAL-øktene ble beskrevet i narrativ om kroppslige, romlige og relasjonelle opplevelser. Intervjuer med lærere viste at de anerkjente at deres tilrettelegging i FAL kunne øke motivasjon for deltakelse i undervisningen blant elever som sliter med skolevegring, og at lærerne gjennom FAL kunne understøtte autonomi, kompetanse og tilhørighet blant særlig disse elevene. Feltobservasjoner viste uklare skillelinjer mellom pedagogikk benyttet i FAL og pedagogikk benyttet ved andre undervisningsformer, men det er særlig strukturen i “teacher-learning” prosessen som er det sentrale pedagogiske aspektet i FAL. Gjennom seks møter i “det tredje rommet” ble en modell for FAL utviklet. Denne modellen består av 12 aspekter fordelt på de tre områdene “planlegging”, “organisering” og “evaluering”. Selv om FAL generelt oppleves som inkluderende for både elever og lærere, observerte vi at særlig elever i store kropper og som tydelig viser kroppslig utrygghet og misnøye ofte trakk seg vekk fra FAL-øvelsene. Blikk og vurderinger på kropp fra medelever, ofte ikke synlig for lærer, fremsto også som en katalysator for at disse elevene trakk seg vekk fra læringssituasjonen.
Diskusjon og konklusjon: Funn fra studien viste at selve intensitetsfokuset på den fysiske aktiviteten kan tones ned og at fag og pensum bør ligge til grunn for valg av bevegelsesformer, intensitetsnivå, organiseringsformer og arena for FAL. Til tross for høy kompetanse i FAL blant lærerne, er det viktig å ha mer oppmerksomhet rundt de elevene som per i dag ikke opplever FAL som inkluderende og trygge læringsaktiviteter. FAL-modellen som ble utviklet i prosjektet må testes ut og evalueres i et variert utvalg av barne- og ungdomsskoler, slik at den kan optimaliseres som verktøy for lærere.publishedVersio
Maritime Workforce Transition: Competence and Training Needs in Maritime Electrification and Zero-Emission Transition
Get PDFDenne oppgaven undersøker hvordan elektrifisering i maritim sektor påvirker kompetansebehov og opplæring blant arbeidstakere og interessenter. Gjennom kvalitative intervjuer med norske havner og en fergeoperatør avdekkes hvilke utfordringer og barrierer som finnes ved overgangen til elektriske fartøy. Studien viser et økende behov for digital og teknisk kompetanse, samtidig som mangelen på standardiserte opplæringsprogrammer og klare internasjonale regler skaper usikkerhet. Oppgaven foreslår bedre samarbeid om utdanning, tydeligere kommunikasjonsstrategier og internasjonal standardisering for å sikre en rettferdig og effektiv overgang