USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Tenkende klasserom i begynneropplæringen - Muligheter og utfordringer på førstetrinn
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan undervisningsmodellen det tenkende klasserommet kan fungere i matematikkundervisningen på førstetrinn. Metoden vektlegger blant annet selvstendig tenkning, samarbeid og utholdenhet gjennom arbeid med problemløsningsoppgaver – verdier som står sentralt i den reviderte læreplanen fra 2020. Gjennom et aksjonsforskningsprosjekt høsten 2024, fulgte vi 21 førsteklasseelever i en ukentlig økt i matematikk over fire uker, for å utforske hvilke muligheter og utfordringer som oppstår ved innføring av denne tilnærmingen.
Studien er kvalitativ og bygger på deltagende observasjon og videoobservasjon. Datainnsamlingen og analysen ble strukturert gjennom Gjort – Lært - Lurt – metoden, og funnene våre peker på tre hovedutfordringer: (1) Klasserommets fysiske utforming kan hemme utforskende og elevaktiv undervisning, blant annet grunnet trange forhold, visuelt støyende omgivelser og mye tilgjengelig materiale. (2) Elevenes korte konsentrasjonsspenn og behov for å utvikle samarbeidskompetanse stiller store krav til læreren, som må gripe inn raskt for å støtte tenkning og samhandling før oppmerksomheten glipper. (3) Tegning som representasjon oppleves meningsfullt av mange elever, men fungerer best når den er frivillig. Når tegning ble introdusert som et krav derimot, ble det mer herming og fokus på tegneprosessen enn det matematiske innholdet i oppgaven.
Vi konkluderer med at det tenkende klasserommet i matematikk har et stort potensial også i begynneropplæringen. Samtidig stiller metoden høye krav til læreren, særlig når det gjelder klasseledelse, tilrettelegging av klasserom og evne til å håndtere uforutsigbarhet i både grupper og læringsprosesser
Skoleledelsens aktive deltakelse i kollektive læringsprosesser - Lærernes læring og kompetanseutvikling i skolen
No full textDenne mastergradsavhandlingen tar for seg hvordan skoleledelsen kan imøtekomme ambisjonen om å gjøre en forskjell for sine elever gjennom lokalt utviklingsarbeid. Forskningen undersøker hvordan skoleledelsen, ved å delta aktivt i personalets kollektive læringsprosesser, kan fremme lærernes profesjonelle utvikling og øke skolens kapasitet for læring. Temaets aktualitet begrunnes i nyere forskning om betydningen av at kollektive læringsprosesser finner sted på det lokale nivået. Et særskilt fokus rettes mot skoleledelsens rolle og ansvar for at det i skolen kontinuerlig drives utviklingsarbeid. Tema og problemstilling begrunnes i forskning som antyder at det lokale nivåets profesjonalitet til å drive utviklingsarbeid synes å være utfordrende ved mange skoler. Problemstillingen i denne forskningen er:
Hvilken betydning har det at skoleledere er aktive i personalets kollektive læringsprosesser?
Metoden som benyttes er kvalitativ studie. Datainnsamlingen ble gjennomført ved brevmetoden. Et bredt utvalg informanter, med ulikt ansvarsforhold i tilknytning til skolen, sørget for omfattende datamateriale som la et viktig grunnlag for forskningen. Gjennom meningsfortetting som analysemetode, og frem og tilbakegang mellom empirien og teorien, kommer det frem omfattende funn. Faktorer som erfares som fremmende på de kollektive læringsprosessene gav disse kategoriene: tillit og psykologisk trygghet, ledelse som tar en aktiv rolle og ansvar, og kollektiv mestringstro. Det kommer også frem kategorier som vises til av informantene som hemmende: manglende lokal oversettelseskompetanse, lav kollektiv kapasitet, og løst koblede systemer.
Studien konkluderer med et behov for ledelse av kollektive læringsprosesser. Forskningens hovedfunn viser at skoleledelsens aktive deltakelse kan bidra til å begrense skillelinjene mellom ledelse og daglig praksis. På den måten blir læring noe personalet står sammen om. Oppgaven trekker frem en rekke forutsetninger som må være til stede når skoleledelsen deltar aktivt i personalets kollektive læringsprosesser. I drøftingen argumenteres det for at skoleledelsen kan fungere som oversettere av teoretiske perspektiver til en mer praksisnær forståelse. Erfaringer fra dette arbeidet forsterker at temaet for forskningen er svært relevant, aktuelt, og ikke minst gjenkjennbart i andre kontekster utenfor skolen. Forskningens bidrag er med på å presentere et godt grunnlag for videre utforskning av temaet.This master´s thesis deals with how school management can meet the ambition to make a difference for its students through local development work. The research examines how school management, by actively participating in the staff´s collective learning processes, can promote teachers´ professional development and increase the school´s capacity for learning. The topicality of the topic is justified by recent research on the importance of collective learning processes taking place at the local level. A special focus is directed towards the school management´s role and responsibility for ensuring that development work is carried out in schools continuously. The topic and research question are justified by research that suggest that the professionalism of the local level to conduct development work seems to be challenging at many schools. The research question is:
What significance does it have that school leaders are active in the staff´s collective learning processes?
The method used is a qualitative study. The data collection was carried out using the letter method. A wide range of informants, with different responsibilities in connection with the school, provided extensive data material that formed an important basis for the research. Through condensation of meaning as a method of analysis, and the back and forth between the empirical data and theory, extensive findings emerge. Factors that are perceived as promoting the collective learning processes resulted in these categories: trust and psychological safety, leadership that takes an active role and responsibility, and collective self-efficacy. Categories are also identified that are referred to by the informants as inhibiting: lack of local translation expertise, low collective capacity, and loosely linked systems.
The study concludes with a need for management of collective learning processes. The main findings of the research show that the active participation of school management can help to narrow the dividing lines between management and daily practice. In this way, learning becomes something the staff stand together on. The thesis highlights several prerequisites that must be present when the school management actively participates in the staff´s collective learning processes. In the discussion, it is argued that the school management can act as translators of theoretical perspectives to a more practice-oriented understanding. Experiences from this work reinforce that the topic of the research is highly relevant, current significance, and not least recognizable in other contexts outside school. The research´s contribution helps to present a good basis for further exploration of the topic
Differensiert undervisning i naturfag. En metode for tilpasset opplæring
No full textTilpasset opplæring (Opplæringslova, §11-1, 2024) er en lovfestet rettighet i den norske grunnskolen, og den gjeldende læreplanen (LK20) gir rom for praktisk arbeid i fagene. I klassen har læreren elever med ulikt læringspotensial, noe som fører til at det er ulike behov for tilpasninger. Denne masteroppgaven har som formål å undersøke hvordan praktisk arbeid som forsøk i naturfag på ungdomsskolen kan tilpasses gjennom differensiering, og på hvilken måte dette kan knyttes opp til elevenes ulike læringsbehov og motivasjon i faget. Det ble utarbeidet tre forskningsspørsmål. Forskningsspørsmålene er 1) Hvordan kan lærere imøtekomme elevenes ulike læringsbehov i naturfag?, 2) Hvordan påvirker bruk av praktiske aktiviteter som forsøk motivasjonen hos elever med ulike læringsforutsetninger? og 3) Hva kjennetegner en undervisningspraksis som både fremmer motivasjon og tar hensyn til elevenes ulike behov i naturfag?
I denne oppgaven er det benyttet to kvalitative metoder for datainnsamling: intervju og observasjon. Det ble gjennomført to intervjuer med en informant, og en observasjon av en klasse som gjennomførte et forsøk i naturfag. Det ble differensiert et undervisningsopplegg som ble brukt i forbindelse med observasjonen. Datamaterialet ble analysert ved en tematisk analyse, med en induktiv tilnærming. Temaene i analysen har blitt knyttet opp mot relevant teori og forskning. Ved tematisk analyse av dataene ble det fremstilt fem temaer: tilpasset opplæring, praktisk arbeid, planlegging og gjennomføring, refleksjoner og eget utviklingsarbeid.
Studien tyder på at differensiering av undervisningen er en sentral metode i arbeidet med å tilpasse opplæringen for elevene i naturfag. For at læreren skal kunne legge tilrette for elevenes ulike læringsbehov og motivasjon i faget, ble ulike faktorer trukket frem. Temaer i naturfag, praktisk arbeid med valg av forsøk, elevgruppen, muligheter og begrensninger ved praktisk arbeid som forsøk og differensiering er elementer som påvirker hvordan naturfagundervisningen kan tilpasses elevene gjennom forsøk. Lærerens eget utviklingsarbeid og kompetanse ble i tillegg sett på som avgjørende i differensieringsarbeidet. Selv om differensiering av naturfagforsøk er tidkrevende, og byr på muligheter og begrensninger, kommer det i denne studien frem at informanten er positiv til bruk av differensiering som metode i naturfagundervisningen når det benyttes praktisk arbeid som forsøk
Skjerm eller papir – Gjør det forskjell for skrivemotivasjonen hos 3. klassinger?
No full textI denne kvalitative masterstudien, gjennomført innenfor rammen av et aksjonslæringsprosjekt ved en barneskole på Østlandet, undersøker vi hvordan ulike skriveredskaper påvirker motivasjon, engasjement og kreativitet hos elever på 3. trinn. Studien søker å besvare følgende problemstilling: Hvilken betydning har skriveredskaper for elevenes motivasjon, engasjement og kreativitet i skriveoppgaver på 3. trinn?
For å belyse problemstillingen gjennomførte vi et undervisningsopplegg der elevene skrev en kreativ tekst to ganger, først med blyant og papir og deretter digitalt på nettbrett. Datamaterialet består av observasjonsnotater, elevenes tekster og egenevalueringer, og gir innsikt i hvordan elevene opplevde og responderte på de to ulike skriveformene.
Funnene viser at skriveredskapet påvirket elevenes inngang til skrivingen, arbeidsflyt og tekstproduksjon. Digital skriving førte til raskere oppstart og lengre tekster, og flere elever klarte å opprettholde struktur og avslutning. Håndskrift var mer krevende teknisk og resulterte ofte i kortere tekster, men noen elever opplevde det som en tryggere og mer konkret arbeidsform. Kreativitet kom til uttrykk i begge modaliteter, men med ulike virkemidler.
Elevenes preferanser varierte, men flertallet oppga at de likte best å skrive for hånd. Samtidig viste flere høyere teknisk mestring og glede i den digitale skriveøkten. Studien viser at skriveredskaper utløser ulike sider av elevenes skrivekompetanse, og at variasjon er avgjørende for å møte elevenes ulike behov. Funnene understreker viktigheten av å tilrettelegge for en fleksibel skriveopplæring som kombinerer både analoge og digitale verktøy, og som støtter elevenes utvikling både faglig og kreativt
Adopsjon av velferdsteknologi som digitalløsning i helse- og omsorgstjenesten: Helsepersonells erfaringer med nattlig digitalt kameratilsyn til beboer i sykehjemmet
No full textDenne studien undersøker helsearbeideres erfaringer med bruk av digital kamerabasert overvåkning under nattevakter i kommunale sykehjem, med en deskriptiv fenomenologisk tilnærming. Fokusgruppeintervjuer med et strategisk utvalg av tolv helsepersonell ble gjennomført ved to institusjoner for å få dypere innsikt i hvordan ansatte oppfatter og forholder seg til bruk av teknologien i nattjenesten. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse, og to hovedtemaer kom til syne: (1) opplevde fordeler, og (2) sentrale utfordringer ved bruk av digitalt kameratilsyn.
Blant fordelene trakk deltakerne frem økt trygghet for beboere og ansatte, forbedret tjenestekvalitet, mer effektiv ressursutnyttelse og bedre kommunikasjon med pårørende. Samtidig ble det identifisert flere utfordringer, som tekniske feil, begrenset lokal kapasitet til feilsøking, behov for økt digital kompetanse, og etiske dilemmaer knyttet til overvåkning av sårbare eldre. Deltakerne uttrykte særlig bekymring for hvordan teknologien påvirker helsepersonellets rolle, og om den fungerer som et supplement til eller en erstatning for menneskelig omsorg.
Funnene støtter videre bruk av teknologien, men avdekker også forbedringsområder knyttet til implementering, kompetanseheving og etisk forsvarlig praksis. Resultatene sammenfaller med Rogers’ (2003) begrep om "reinvention", som viser hvordan teknologi tilpasses og videreutvikles i praksisfeltet. Studien anbefaler etablering av digitale demonstrasjons- og kompetansesentre i samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, som Universitetet i Sørøst-Norge, og teknologileverandører. Slike sentre kan fungere som praksisnære læringsarenaer for utvikling av studenters teknologiske kompetanse i eldreomsorgen.
Nøkkelord: Velferdsteknologi, Digitalt tilsyn, sykehjem, helsepersonell og nattjeneste.This study explores healthcare workers’ experiences with the use of digital camera-based surveillance during night shifts in municipal nursing homes, using a descriptive phenomenological approach. Semi-structured focus group interviews were conducted with a strategic sample of twelve healthcare workers across two institutions to gain deeper insight into how staff perceive and respond to the implementation of this technology in night-time services. Thematic analysis revealed two main themes: (1) perceived benefits, including increased safety for residents and staff, improved service quality, more efficient resource use, and enhanced communication with relatives; and (2) key challenges, such as technical failures, limited local troubleshooting capacity, and a persistent need to strengthen staff’s digital competence.
Findings suggest that camera surveillance technology can support quality and sustainability in institutional elder care, while also highlighting critical areas for improvement in implementation, training, and ethical practice. The results align with Rogers’ (2003) concept of reinvention, illustrating how technology is adapted within practice settings to enhance service delivery. The study recommends that higher education institutions—such as the University of South-Eastern Norway—collaborate with technology providers to establish digital demonstration and training centers. These can serve as practice-oriented learning environments where students can explore and develop competencies in the use of surveillance technology in elderly care.
Keywords: Digital surveillance, nursing homes, healthcare workers and night shift
Identitet, prestasjonspress og psykisk helse i norsk ungdomslitteratur
No full textI denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan to norske ungdomsromaner: Bare spille ball (2019) av Michael Stilson og Jente (17) ikke savnet (2021) av Camilla Sandmo framstiller temaer som identitet, prestasjonspress og psykisk helse, og hvordan romanene kan anvendes til å støtte elevenes identitetsutvikling. Problemstillingen tar utgangspunkt i at ungdomslitteratur kan bidra til refleksjon omkring relevante og eksistensielle tema, og at skjønnlitteratur har en viktig plass i skolefagets danningsoppdrag.
Metodisk bygger oppgaven på en komparativ litteraturanalyse av de to romanene, med støtte i litteraturteori og fagdidaktisk teori. Det benyttes en hermeneutisk tilnærming, der forforståelse og fortolkning spiller en sentral rolle. Oppgaven tar særlig i bruk interseksjonalitet som teoretisk ramme for å belyse hvordan ulike sosiale kategorier – som kjønn, klasse og psykisk helse – krysser hverandre i karakterenes erfaringer. I tillegg anvendes leserorientert teori for å vurdere hvordan slike tekster kan møte elevene i klasserommet.
Analysens fokus er å undersøke om romanene framstiller temaene identitet, prestasjonspress og psykisk helse i lys av interseksjonalitet og teorier om identitet og psykisk helse. Bare spille ball (2019) skildrer hovedpersonen Fredriks opplevelse av presset i fotballmiljøet, hans lojalitetskonflikter og hans gradvise identitetsutvikling. Jente (17) ikke savnet (2021) formidler hovedpersonen Kristianes opplevelse av å stå utenfor, og hvordan romanens brudd med kronologi og perspektiv synliggjør Kristianes psykiske uhelse. Oppgaven viser hvordan interseksjonelle forhold preger karakterenes muligheter og livsvalg, og hvordan disse temaene kan gi innganger til arbeid med psykisk helse og livsmestring i norskfaget.
Avslutningsvis argumenterer oppgaven for at romanene egner seg godt didaktisk i undervisningen på ungdomstrinnet. De gir elevene mulighet til å reflektere over egne livserfaringer, og til å utvikle lese- og skrivekompetanse og etisk bevissthet. Skjønnlitteratur av denne typen kan dermed bidra til å styrke både faglig og personlig utvikling hos elevene i henhold til skjønnlitteraturens rolle i skolens styringsdokumenter
Assistenters erfaringer med læreres relasjonsarbeid for elever med ADHD i begynneropplæringen: En kvalitativ studie
No full textDenne mastergradsavhandlingen undersøker hvilke erfaringer assistenter i begynneropplæringen har med læreres tilrettelegging for relasjonsarbeid for elever som har ADHD. Målet med studien er å se hvilke tilrettelegginger lærere gjør for å etablere gode relasjoner for elever med ADHD, og hjelpe fremtidige lærere med konkrete eksempler nær knyttet til praksis. Antall elever med ADHD-diagnose har økt de siste årene, og det er derfor sentralt å se hvilke tiltak lærere gjør for relasjonsbygging, da elever med ADHD ofte strever med relasjoner. Studien har et kvalitativt forskningsdesign med en fenomenologisk tilnærming, og empirien er basert på fire semistrukturerte intervjuer med assistenter som har erfaring med å jobbe med elever med ADHD i begynneropplæringen. Assistentenes erfaringer kan gi et spennende utenfra-blikk på læreres tilrettelegginger, og gi oss ny forståelse av hvordan det praktiseres i skolen. Problemstillingen for masteren er: “Hvilke erfaringer har assistenter om læreres tilrettelegginger for relasjonsarbeid i begynneropplæringen, for elever med ADHD?”.
Intervjuene ble analysert av en stegvis-induktiv-deduktiv analysemetode, der assistentenes erfaringer belyste tre hovedtemaer: (1) lærerens relasjon til elever med ADHD, (2) læreres tilrettelegging for lærer-elev-relasjonen, og (3) læreres tilrettelegging for elev-elev-relasjonen. Hovedtemaene viser sentrale funn i empirien, der assistentene kom med erfaringer om store variasjoner i lærernes relasjonsarbeid for elever med ADHD. Enkelte lærere tar bevisste valg og konkrete tilrettelegginger, mens andre viser usikkerhet og mangel på både tid og kunnskap. Manglende tid og kunnskap om diagnosen erfares som utfordrende for lærere å tilrettelegge relasjonsarbeidet, og mye av ansvaret havner på assistentene. Funnene viser også til eksempler på positive lærer-assistent samarbeid, og konkrete tiltak som styrker relasjonen mellom lærer-elev og elev-elev.This master thesis examines teacher assistants (TAs) experience in the early years of primary school regarding how teachers facilitate relationships-building for students diagnosed with ADHD. The goal with this study is to see which measures teachers do, to establish positive relations for students with ADHD, and to provide future teachers with concrete examples closely related to practice. The number of students diagnosed with ADHD has increased in recent years, and it is therefore crucial to examine which measures teachers do for relationships-building, as students with ADHD often struggle with relationships. This study employs a qualitative research design with a phenomenological approach, and the empirical data is based on four semistructured interviews with TAs who have experience working with students diagnosed with ADHD in the early years of primary school. The TAs experiences can give valuable external perspective on how the teachers facilitate relationship-building, and provide us with a new understanding on current practices. The research question guiding this thesis is: “What experience do TAs have regarding teachers’ facilitation of relationship-building in the early years of primary education, for students diagnosed with ADHD?”.
The interviews were analysed using a stepwise inductive-deductive method. The TAs’ experiences highlighted three main themes: (1) the teacher’s relationship with students with ADHD, (2) teachers’ facilitation of the teacher-student relationships, and (3) teachers’ facilitation of the student-student relationships. These main themes reveal significant findings in the empirical data, where the TAs describe substantial variation in how teachers engage in relational work with students with ADHD. Some teachers make deliberate choices and implement concrete adaptations, while others appear uncertain and lack both time and knowledge. The lack of time and knowledge about the diagnosis are experienced as challenges for the teachers to facilitate relationship-building, often resulting in the relational responsibility transfers to the TAs. The findings also present examples of positive collaboration between teachers and TAs, and specific measures that strengthen both teacher-student and student-student relationships
Hva skal vi med barnehagen?
No full textDenne studien analyserer hvordan balansen mellom oppdragelse, danning og læring har utviklet seg i Rammeplan for barnehagen fra 1996, 2006 og 2017, og hvordan disse endringene reflekterer barnehagepolitiske føringer og ideologiske skifter. Rammeplan er en forskrift som regulerer barnehagens innhold og oppgaver i tråd med barnehageloven. Rammeplanen har gradvis beveget barnehagen fra en omsorgs- og tilsynsfunksjon mot en tydeligere pedagogisk og læringsorientert institusjon. Gjennom kritisk diskursanalyse undersøkes det hvordan språket og begreper i rammeplanene påvirker barnehagens mandat, kunnskapssyn og profesjonens handlingsrom. Studien viser at økte krav og forventninger til barnehagen ikke alltid samsvarer med bemanningssituasjonen og tilgjengelig kompetanse. Oppgaven belyser hvordan rammeplanen både legitimerer og utfordrer barnehagens rolle, og stiller spørsmål ved om barnehagen i dag først og fremst er et velferdstilbud eller en del av utdanningssystemet. Fordi Rammeplanen er det som legger føringer for barnehagens pedagogiske virksomhet, ønsker jeg derfor å se på hvordan språket rundt barnehagens mandat, formål, oppdragelse, danning og læring har endret seg i Rammeplan for barnehagen 1996, 2006 og 2017, og hvordan språket og formuleringer i planene er med på å legge føringer for barnehagens innhold, krav og ideologier.This study analyzes how the balance between upbringing, Bildung (danning), and learning has evolved in the Norwegian Framework Plan for Kindergartens from 1996, 2006 and 2017, and how these changes reflect political guidelines and ideological shifts in early childhood education policy. The Framework Plan is a regulation that governs the content and tasks of kindergarten in accordance with Kindergarten Act. The framework plan has gradually shifted the kindergarten’s role from primarily providing care and supervision to becoming a more pedagogically and learning-oriented institution. Through critical discourse analysis, the study examines how language and terminology in the framework plans influence the kindergarten’s mandate, views on knowledge, and the professional autonomy of staff. The findings reveal that increasing demands and expectations placed on kindergartens do not always align with staffing levels and available competence. The thesis highlights how the framework plan both legitimizes and challenges the role of kindergartens, raising the question of whether kindergartens today are primarily a welfare service or an integral part of the education system
Elevsamtaler under praktisk arbeid i naturfag
No full textHensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hva som kjennetegner elevsamtaler under praktisk arbeid i naturfag. Datamaterialet består av lydopptak av elevsamtaler og er hentet fra en undervisningsøkt hvor elever på femtetrinn gruppevis gjennomførte to ulike elevøvelser med FOF-struktur. For å analysere materialet er det gjort en blanding av teoridreven og konvensjonell tilnærming til innholdsanalyse. Den teoridrevne innholdsanalysen av språkbruk tar utgangspunkt i Kolstø og Stadler (2024) sin karakteristikk av vitenskapelig språk, hybridspråk og hverdagsspråk. Kodeboken utviklet av Ødegaard og kolleger (2011) gjennom Explora-prosjektet, blir brukt som utgangspunkt for den teoridrevne innholdsanalysen av kommunikasjonen i elevsamtalene.
Funnene viser at elevenes hverdagsspråk dominerer språkbruket i elevsamtalene. Samtalene preges også av hybridspråk, men inneholder svært lite bruk av vitenskapelig språk. Hverdagsspråket fungerer som en ressurs i læringssituasjonen og gjør det mulig for alle elevene å komme med relevante bidrag. Bruken av hybridspråk viser at elevene er på vei mot et naturvitenskapelig språk og illustrerer kreative måter å ordlegge seg på med utgangspunkt i elevenes egen kunnskap og erfaringer. Elevsamtalene bidrar til å forbinde elevenes egen hverdag og naturfagundervisningen. Den lille forekomsten av vitenskapelig språk antyder at språket i skolens naturfag ligger langt fra elevenes egne hverdagsspråk.
Kommunikasjonen har mange ulike funksjoner og bidrar i hovedsak til produktiv fremdrift i elevøvelsene. Elevene frembringer idéer og spørsmål som resulterer i parallelle undersøkelser til de intendert av det didaktiske designet. Elevene oppdager og oppklarer misforståelser gjennom å samtale med hverandre og med utgangspunkt i observasjoner. Uenighet fungerer stort sett som en drivkraft i elevsamtalene, men i kombinasjon med underkjennelse virker det destruktivt på fremdriften.
Nøkkelord: elevsamtaler, hverdagsspråk, hybridspråk, praktisk arbeid og kommunikasjon
Identifisering av elever med stort læringspotensial i ungdomsskolen
No full textHensikt: Det foreligger lite systematisert arbeid for å identifisere elever med stort læringspotensial i norske skoler. Manglende identifisering og tilrettelegging for denne elevgruppen gjør at elevene ikke får realisert læringspotensialet sitt, og beskrives av Jøsendalutvalget som et «tap for både individ og samfunn» (NOU 2016:14, s. 8). Elever som ikke blir identifisert tidlig, kan oppleve kjedsomhet og frustrasjon i møte med skolen og risikere å utvikle uheldige strategier og atferd som gjør de vanskeligere å identifisere (NOU 2016:14, s. 20). Formålet med denne litteraturgjennomgangen er å få økt kunnskap om sen identifisering av elever med stort læringspotensial. Smedsrud og Skogen (2016) skriver at skolen bør være identifiseringsarena for elever med stort læringspotensial, avhandlingen rettes derfor mot læreres arbeid med identifisering av denne elevgruppen. Problemstillingen er som følger: Hvordan kan lærere identifisere elever med stort læringspotensial i ungdomsskolen? I samarbeid med skolen, foresatte og pedagogisk-psykologisk tjeneste.
Metode: Metoden som er benyttet er en kvalitativ litteraturgjennomgang med systematisk tilnærming. Litteratursøket er gjennomført i fire databaser: Academic Search Elite, MEDLINE, ERIC og Teacher Reference Center. Dette ga et treff på 221 artikler. 16 artikler ble inkludert i avhandlingen og videre tematisk analysert.
Resultater: Gjennom den tematiske analysen identifiserte jeg fire hovedtemaer for identifisering: 1) Identifiseringsverktøy som kan operasjonaliseres av ungdomsskolelærere, eller i samarbeid med foresatte og PPT, 2) identifisering gjennom spesifikke fag eller evner, 3) identifisering av dobbelteksepsjonelle elever, 4) identifisering med vekt på å inkludere minoritetsgrupper.
Nøkkelord: stort læringspotensial, evnerik, sen identifisering, ungdomsskole, elever, dobbelteksepsjonellPurpose: There is limited systematic work on identifying student with high learning potential in Norwegian schools. The lack of identification and educational adaption for this group prevents students from realizing their potential, described by the Jøsendal Committee as a loss for both the individual and society (NOU, 2016.14, s. 8). Students who are not identified early may experience boredom and frustration in school, and may develop unhelpful coping strategies and behaviors that make them harder to identify (NOU, 2016:14, s. 20). The purpose of this literature review is to gain increased knowledge about late identification of students with high learning potential. Smedsrud and Skogen (2016) state that schools should serve as identification arenas for these students, accordingly this thesis focuses on teachers` work with identifying students. The research question is as follows: How can teachers identify students with high learning potential in secondary school (ages 12-16), in collaboration with the school, parents and educational psychological services?
Method: The method applied is a qualitative literature review with a systematic approach. The literature search was conducted in four databases: Academic Search Elite, MEDLINE, ERIC and Teacher Reference Center, resulting 221 articles. 16 articles were in the final review and thematically analyzed.
Results: Thematic analysis resulted in four main themes for identification: 1) Identification tools that can be operationalized by lower secondary teachers or in collaboration with parents and educational psychological services (PPT), 2) identification through specific subjects or abilities, 3) identification of twice-exceptional students, 4) identification aimed at including minority groups.
Keywords: gifted students, identification, talent, advanced learner, high potential, secondary school