USN Open Archive (University of South-Eastern Norway)
Not a member yet
11306 research outputs found
Sort by
Tilrettelegging i et inkluderende læringsmiljø
No full textI denne masteroppgaven utforsker jeg tilrettelegging og inkludering for barn og unge med særskilte behov, og hvilke utfordringer som kan knyttes til dette. Oppgaven undersøker PP-rådgiveres erfaringer og opplevelser, knyttet til den nye opplæringsloven som tredde i kraft 01.08.2024. Dette er en kvalitativ undersøkelse, der to PP-rådgivere har bidratt til å belyse temaet gjennom denne problemstillingen:
Hvordan opplever PP-tjenesten at arbeidet med tilrettelegging og inkludering er for barn med særskilte behov etter den nye opplæringsloven?
Formålet med denne masteroppgaven er å sette søkelys på tilrettelegging i et inkluderende fellesskap for barn og unge med særskilte behov, med særlig vekt på hvordan lovendringen er med å fremme eller hemme et slikt arbeid. Jeg har sett på tidligere forskning på feltet, med særlig vekt på Nordahl-rapporten, og hvordan Lev Vygotskys (1896-1934) sosiokulturelle teori og David Mitchells ti faktorer i skolen kan sees i lys av dette. Oppgaven tar for seg hvordan inkludering og tilrettelegging har vært praktisert gjennom tidene og frem til nå. Dette, sammen med lovverket og endringen i PP-tjenestens mandat, bygger grunnlaget for diskusjonen.
Gjennom studiens diskusjon viser funnene og litteraturen at det kan brukes ulike metoder og arbeidsmåter for å fremme en mer inkluderende praksis, gjennom individuelle og kollektive tilrettelegginger. Studien viser at det krever god ledelse og riktig kunnskap for å utføre dette i praksis, både for PP-rådgiverne, men også for de ansatte i skolen. Dersom hele laget rundt eleven klarer å arbeide godt mot et inkluderende fellesskap vil det være noe som er verdifullt for alle barn. Å føle seg inkludert og som en del av et fellesskap vil kunne gi stor effekt, både for den enkelte og for samfunnet
Strategier fra arbeidere og arbeidsgiver i Folldalskonflikten 1929 - 1931
Full text linkFoldal Verk omfattet gruvedrift i Folldal i flere hundre år. Verket var en hjørnesteinsbedrift i bygda med mer enn 200 ansatte, og førte til stor befolkningsvekst i en liten bygd. I sin andre driftsperiode fra 1907 til 1993 gikk bedriften og dets arbeidere gjennom flere arbeidskonflikter som førte til korte og lange streiker. Denne masteroppgaven tar for seg den lengste av konfliktene, fra 1929 til 1931 og strategiene som ble ført i den. I denne oppgaven tok jeg for meg å undersøke strategier som ble benyttet av arbeidere og arbeidsgiver under streiken på Foldal Verk i 1929 – 1931.
Foldalskonflikten besto av nesten 2 år med streik fra sine organiserte arbeidere, samtidig satte direktøren Worm Lund inn streikebrytere i deres sted for å holde driften gående. Samtidig tok Arbeidernes Landsorganisasjon stor del da de satte i gang sympatistreiker og blokader i flere bedrifter i landet. Spørsmålet om konflikten handlet om tariffordningen eller organisasjonsrett ble diskutert med varierende svar. Foldalskonflikten førte til flere rettsaker og ble tatt opp underveis og etter streiken, og kan påståes å være en av grunnene til at hovedavtalen i 1935 kom til.
For å svare på problemstillingen har arkivene til Foldal Verk blitt brukt sammen med relevant litteratur om mellomkrigstiden og arbeiderbevegelsen. Målet med denne oppgaven har vært å sette konflikten i Folldal inn i historien som en viktig begivenhet som påvirket ikke bare et lokalt samfunn men også større på ett nasjonalt nivå. Det har også vært mål å forstå hvilken strategi som betydde mest for utfallet av konflikten, og hvordan situasjonen ble sett på med et juridisk syn. For å til slutt utforske tankene om konflikten faktisk handlet om organisasjonsrett som det har blitt påstått
Pedagogers arbeid med sosioemosjonell utvikling hos barnehagebarn
Full text linkFormålet med denne masteroppgaven var å undersøke hvordan pedagoger i barnehagen arbeider med å støtte barns sosioemosjonelle utvikling, med et særlig fokus på barn med svake språkferdigheter. Hensikten har vært å kartlegge både universelle samt mer målrettede og spesialpedagogiske tilnærminger som benyttes i norske barnehager for å fremme emosjonell og sosial fungering kompetanse hos barn.
Studien er forankret i et fenomenologisk og hermeneutisk perspektiv, som vektlegger pedagogers erfaringsbaserte forståelser og fortolkninger av disse. Det empiriske grunnlaget er basert på kvalitative, semistrukturerte intervjuer med pedagoger fra ulike barnehager. Informantene representerer en forholdsvis lik formell kompetanse, men noe variasjon i erfaringsbakgrunn og geografisk og kulturell kontekst. Denne variasjonen bidrar med et bredere spekter av refleksjoner rundt sosioemosjonell utvikling hos barn med ulike språkforutsetninger. Datamaterialet er analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse, inspirert av Braun & Clarke (2022), med mål om å identifisere meningsbærende mønstre og tema.
Analysen viser at pedagogene arbeider med sosioemosjonell støtte i hovedsak som en universell og integrert del av den generelle barnehagepraksisen samt gjennom noe mer spesifikke tiltak rettet mot barn med svake språkferdigheter. Fem hovedområder ble identifisert som særlig sentrale; lek, veiledning, modellering, visualisering og språkstimulering.
Lek løftes frem som en grunnleggende arena for sosioemosjonell og språklig utvikling. Pedagogene erfarer at barn med svake språkferdigheter har en økt risiko for å ekskluderes fra fellesskapet i samspill og lek. Målrettet støtte knyttet til lek fremstår derfor som avgjørende for at disse barna skal få delta og utvikle sosiale ferdigheter. Visualisering og konkretisering benyttes for å kompensere for begrenset språkforståelse. Språkstimulering et gjennomgående fokus i hverdagen, og det fremheves hvordan språkutvikling og emosjonell utvikling er tett sammenvevd.
Pedagogene viser til tverrfaglig samarbeid, styringsdokumenter og drøfting i et profesjonelt læringsfellesskap internt i barnehagen som førende for valg av deres tilnærmingsmåter. Videre viser funnene at pedagogene legger stor vekt på veiledning, modellering og språklig støtte i sin tilnærming til barna med svake språkferdigheter.The purpose of this master's thesis was to examine how early childhood educators in Norwegian kindergartens support children's socio-emotional development, with a particular focus on children with limited language skills. The aim was to explore both universal and more targeted, special educational approaches employed to promote emotional competence and social functioning in children.
The study is grounded in a phenomenological and hermeneutic perspective, emphasizing educators' experience-based understandings and interpretations. The empirical foundation consists of qualitative, semi-structured interviews with educators from various kindergartens. While the informants share a relatively similar formal qualification level, they differ somewhat in terms of professional experience and geographical and cultural context. This variation contributes to a broader spectrum of reflections on socio-emotional development among children with different language prerequisites. The data were analysed using reflexive thematic analysis, inspired by Braun & Clarke (2022), with the aim of identifying meaningful patterns and themes.
The analysis shows that educators primarily approach socio-emotional support as a universal and integrated part of general kindergarten practice, while also implementing more specific strategies aimed at children with weak language skills. Five key focus areas emerged: play, guidance, modelling, visualization, and language stimulation.
Play is highlighted as a fundamental arena for both socio-emotional and language development. Educators experience that children with limited language skills are at increased risk of being excluded from peer interaction and play. Targeted support in play contexts thus appears crucial for enabling these children to participate and develop social skills. Visualization and concretization strategies are used to compensate for limited language comprehension. Language stimulation is a consistent focus in daily routines, and educators emphasize the close interconnection between language development and emotional development.
The educators refer to interdisciplinary collaboration, guiding policy documents, and discussions within a professional learning community as key influences on their pedagogical approaches. Furthermore, the findings show that the educators place significant emphasis on guidance, modelling, and language support when working with children who have weak language skills
"En ivrig fædrelandstjæner": Statsråd Niels Aalls patriotisme og nettverk i årene 1807-1814
Full text linkKjøpmannen og politikeren Niels Aall (1769-1854) bodde i Skien, og ble i 1814beskrevet av Christian Frederik som «en ivrig fædrelandstjæner». Han var engasjert i politikken gjennom krigsårene 1807-1814, og hadde flere viktige oppgaver i regjeringen til Christian Frederik mellom mars og november 1814. Denne oppgaven tar utgangspunkt i tekstmaterialet Niels Aall etterlot seg og analyserer brev fra perioden 1807-1814, og Niels Aalls egen bok om året 1814 Niels Aalls Erindringer fra 1814: egenhændige Optegnelser fra hans Virksomhet som Statsraad (1911), for å analysere hva Niels Aall kan fortelle oss om den politiske kulturen i 1814.
Tematikken i oppgaven er patriotisme, nettverk og rykter. Gjennom tekstene etter Niels Aall har jeg forsøkt å utheve hvordan Niels Aalls patriotisme kom til uttrykk for å drøfte hva som motiverte Niels Aall. Dette spørsmålet er særlig av interesse da Niels Aall og hans yngre bror Jacob Aall (1773-1844) var på samme side politisk i året 1809, men i året 1814 støttet de hver sin motpart. For å forklare dette har jeg forsøkt å fremvise ulikheter i deres patriotiske verdier.
Nettverksanalyse blir benyttet for å svare på to spørsmål. I første rekke er det av interesse hvem Niels Aall korresponderte med og hvem som var hans nettverk, men det er også interessant å observere hvor korrespondentene befant seg. Noen av de Niels Aall korresponderte mest med befant seg i Christiania og i København, de to politiske sentrene i Danmark-Norge, som er relevant i diskusjon om hvilke områder som var politisk periferi i 1814.
Ulike rykter dukket opp i arbeidet med kildene, og i denne oppgaven har jeg forsøkt å vise hva rykter kan fortelle oss som uttrykk på tvers av samfunnslag, ettersom rykter var uttrykk for syn på samtiden, blant annet i form av frykt eller håp
Fysisk aktivitet og inkluderende læringsmiljø: Prosjektrapport
Full text linkBakgrunn: Den negative utviklingen i elevenes lese- og regneferdigheter, samt økt forekomst av mobbing, ensomhet og utenforskap i skolen, krever tiltak for at flere elever skal lære mer samt oppleve skolen som mer inkluderende. Fysisk aktiv læring er en læringsaktivitet som har stort potensiale for å møte begge disse behovene hos elevene, men lærere rapporterer at forståelsen for og opplæringen i konseptet må bedres.
Formål: videreutvikle FAL som læringsprosess i teorifag i grunnskolen for å bidra til mer inkluderende klassemiljø og styrkede relasjoner elev-elev og lærer-elev.
Metode: To skoler med lærere som hadde mer enn fire års erfaring i bruk av FAL ved prosjektstart, ble inkludert i studien. Aktivitetsnivå og innhold av FAL i 37 FAL-økter i 1.klasse, 5.klasse og 8.klasse (n=58) ble kartlagt gjennom akselerometer og strukturert observasjon. Elevers opplevelse av FAL ble observert gjennom deltakende observasjon og feltnotater om fire 2.klassingers kroppslige uttrykk i FAL-økter fra en to-ukersperiode. Empiri på lærernes perspektiver på FAL og skolevegring (n=3) ble samlet inn gjennom kvalitative dybdeintervju. I tillegg ble det benyttet samarbeidsbasert aksjonsforskningsdesign med «det tredje rommet» som tilnærming for å utvikle en helhetlig forståelse for FAL. I dette arbeidet deltok tre lærere, en skoleleder og to forskere på møter mellom mars 2022 og mars 2023.
Resultater: Kartleggingen av fysisk aktivitet viste at cirka 68% av FAL-øktene var uten bevegelse, mens 23% var lavintensiv fysisk aktivitet og 19% var moderat-til-høyintensiv fysisk aktivitet. Den høyeste intensiteten på FAL-øktene ble målt når aktivitetene ble gjennomført utendørs, i gymsal og/eller i trapper. Hovedbevegelsen i FAL var gange og løp, og majoriteten av aktivitetene ble organisert som ikke-kompetitive gruppeoppgaver. Observasjoner av elevers kroppslige uttrykk i FAL-øktene ble beskrevet i narrativ om kroppslige, romlige og relasjonelle opplevelser. Intervjuer med lærere viste at de anerkjente at deres tilrettelegging i FAL kunne øke motivasjon for deltakelse i undervisningen blant elever som sliter med skolevegring, og at lærerne gjennom FAL kunne understøtte autonomi, kompetanse og tilhørighet blant særlig disse elevene. Feltobservasjoner viste uklare skillelinjer mellom pedagogikk benyttet i FAL og pedagogikk benyttet ved andre undervisningsformer, men det er særlig strukturen i “teacher-learning” prosessen som er det sentrale pedagogiske aspektet i FAL. Gjennom seks møter i “det tredje rommet” ble en modell for FAL utviklet. Denne modellen består av 12 aspekter fordelt på de tre områdene “planlegging”, “organisering” og “evaluering”. Selv om FAL generelt oppleves som inkluderende for både elever og lærere, observerte vi at særlig elever i store kropper og som tydelig viser kroppslig utrygghet og misnøye ofte trakk seg vekk fra FAL-øvelsene. Blikk og vurderinger på kropp fra medelever, ofte ikke synlig for lærer, fremsto også som en katalysator for at disse elevene trakk seg vekk fra læringssituasjonen.
Diskusjon og konklusjon: Funn fra studien viste at selve intensitetsfokuset på den fysiske aktiviteten kan tones ned og at fag og pensum bør ligge til grunn for valg av bevegelsesformer, intensitetsnivå, organiseringsformer og arena for FAL. Til tross for høy kompetanse i FAL blant lærerne, er det viktig å ha mer oppmerksomhet rundt de elevene som per i dag ikke opplever FAL som inkluderende og trygge læringsaktiviteter. FAL-modellen som ble utviklet i prosjektet må testes ut og evalueres i et variert utvalg av barne- og ungdomsskoler, slik at den kan optimaliseres som verktøy for lærere.publishedVersio
Maritime Workforce Transition: Competence and Training Needs in Maritime Electrification and Zero-Emission Transition
Full text linkDenne oppgaven undersøker hvordan elektrifisering i maritim sektor påvirker kompetansebehov og opplæring blant arbeidstakere og interessenter. Gjennom kvalitative intervjuer med norske havner og en fergeoperatør avdekkes hvilke utfordringer og barrierer som finnes ved overgangen til elektriske fartøy. Studien viser et økende behov for digital og teknisk kompetanse, samtidig som mangelen på standardiserte opplæringsprogrammer og klare internasjonale regler skaper usikkerhet. Oppgaven foreslår bedre samarbeid om utdanning, tydeligere kommunikasjonsstrategier og internasjonal standardisering for å sikre en rettferdig og effektiv overgang
Pedagogers møte med elever med utfordrende atferd
Full text linkFormålet med denne studien er å undersøke lærere og veilederes erfaringer, arbeidsmåter og holdninger i møte med barn med utfordrende atferd. Studien er en del av forskningsprosjektet PraksIS- På søken etter de gode praksisene i spesialpedagogikk, ved USN som retter søkelys på hva de som daglig er i kontakt med barn og unge med ulike behov erfarer at fungerer av spesialpedagogisk praksis i sin hverdag. Studien forfølger denne tråden og ønsker å få frem eksempler på hvordan lærere lykkes med å møte elever med utfordrende atferd slik at de får det bedre og at den uønskede atferden minker, eller at tiltak virker forebyggende. Studien undersøker i tillegg hva som kan være utfordringer i dette arbeidet.
På bakgrunn av dette undersøker studien følgende problemstilling;
Hvilke tiltak og tilpasninger erfarer lærere og veiledere at er virkningsfulle knyttet til utfordrende atferd i barneskolen, og hva opplever de som krevende i dette arbeidet?
Metoden som er benyttet er kvalitativt intervju med semistrukturert oppbygging og tematisk analyse er brukt som analyseverktøy.
Analysens funn viser at lærerne erfarer å gjøre mange virkningsfulle tiltak og studien belyser tiltak innenfor organisering av skolehverdagen, relasjonsbygging og gjennom inkluderende læringsmiljøer. Noen av utfordringene som blir løftet frem av informantene i dette arbeidet omhandler vanskelige følelser, stress, mangel på støtte, ressurser og tid og opplevelse av at systemet rundt ikke fungerer. Funnene drøftes ytterligere på bakgrunn av teori og forskning på feltet
Development of Methods for Determining Consequences from Internal Arcing Events in Switchgear
Full text linkAn internal arc fault is an unintentional discharge of electrical energy inside a switchgear. The electrical arc heats the insulation gas inside the pressurized enclosure, resulting in pressure and temperature rise. Typically, switchgear are installed with pressure relief devices and arc channels, that directs the hot gas into uncritical regions. There are standards and guidelines for how switchgear rated up to 52 kV shall be tested for internal arcing faults, such as IEC 62271-200. A type test at a high power laboratory is required to classify the switchgear as arc resistant. Even if simulations cannot replace the physical test, it can be used to design switchgear in a proper way that will save the manufacturers a significant amount of money. Based on this, ABB wants a method to be developed that is suitable for accurately predicting the pressure rise during an internal arc fault.
In this thesis, two methods have been developed to determine the consequences from internal arcing events in switchgear. The first method is based on a 1D consideration where conservation of mass and energy are the basis for the calculations. A solver in Python has been developed for this method. The second method is by use of computational fluid dynamics calculations in OpenFOAM, with both 2D and 3D approaches.
Based on the obtained results, it can be concluded that both developed methods accurately predict the pressure in the arc compartment and in the arc channel compared to experimental measurements. In addition, the two methods predict the gas temperatures in the arc compartment and in the arc channel, velocity out of the arc channel and corresponding force and impulse in the gas flow out of the arc channel
Gasification of Biomass waste for Green Syngas Production
No full textProduction of energy from the gasification of biomass waste represents a viable approach to minimize the reliance on fossil fuels and energy sustainability and to promote global green energy solutions.
In simple terms, Gasification is a type of thermal process which involves the conversion of organic or fossil-based carbonaceous materials into a syngas consisting of mainly carbon monoxide, hydrogen and carbon dioxide. The conversion process happens at high temperature with incomplete combustion and controlled amount of oxygen and or steam.
This thesis studies the gasification of different types of biomass waste, like fish waste, wood, synthetic tires, and rice hulls, to produce green syngas that could be applicable for further green methanol synthesis.
The main objective of this research is to estimate the production of hydrogen-rich syngas through air and steam gasification to get its feasibility for green methanol synthesis. Aspen Plus V14 software was used in the to develop and simulate the model for the green syngas and methanol production through a gasification. Primary operation parameters like air flow rate, steam-to-biomass ratio, and gasification temperature were analyzed to optimize the H₂/CO ratio in the syngas.
Simulation results showed that optimum gasification was recorded at temperatures in the range of 700 - 800 degrees Celsius, and the steam-to-biomass ratio was found between 3 - 3.5 for yielding an H2/CO ratio of 2:1. Among all the studied biomass types, wood showed the most favorable syngas composition with lower CO₂ emissions, turning it into a better feedstock. Other than that, this research demonstrated a reduction in CO₂ level of up to 90% in methanol synthesis using hydrogenation reactions and water gas shift.
This study concludes that when optimized properly, biomass gasification provides a better pathway for green methanol and sustainable syngas production, contributing to the global energy transition
Fra GRS til IFRS - Muligheter og utfordringer med norsk tilpasning
No full textMasteravhandlingen diskuterer tilpasningen av GRS til IFRS i Norge, med særlig vekt på anvendelsen av IFRS for SMEs som teknisk rammeverk for regnskapsstandarder. Analysen bygger på forslag om ny regnskapslovgivning fra Regnskapslovutvalget i NOU 2015: 10 (Lov om regnskapsplikt), utvalg av tilhørende høringssvar og kvalitative intervjuer med nøkkelpersoner i det norske regnskapsmiljøet. Det teoretiske rammeverket omfatter institusjonell teori, prinsipal-agent-teori og teori om standardisering og benyttes i diskusjonskapittelet for å tolke og vurdere oppgavens empiriske funn i analysen.
Lovutvalgets forslag i NOU 2015: 10 representerte en ambisiøs og prinsipiell endring av norsk regnskapsregulering. Mandatet fra Finansdepartementet tok utgangspunkt i behovet for å implementere EUs regnskapsdirektiv 2013/34/EU, men utvalget foreslo også tiltak som gikk utover direktivets krav – blant annet implementering av IFRS for SMEs som teknisk grunnlag for regnskapsstandarder, rettslig regulering av regnskapsstandarder og endringer i organiseringen av standardsettingsprosessen.
Analysen viser at høringsinstansene i stor grad anerkjenner behovet for modernisering, men har ulike oppfatninger om virkemidler og ønsket retning. Enkelte støtter et teknisk rammeverk basert på IFRS for SMEs, mens andre fremhever lav praktisk relevans, økt kompleksitet og svak tilpasning til norske forhold. Det rettes også betydelig kritikk mot forslaget om rettslig bindende standarder og den foreslåtte organiseringen av standarsettingen, som flere høringsinstanser vurderer som uklart og potensielt svekkende for legitimitet og faglig forankring.
Funnene indikerer at en eventuell tilpasning må skje gradvis og ta hensyn til nasjonale institusjonelle forhold. Et regelverk som differensierer foretak etter størrelse og informasjonsbehov, slik det foreslås i NOU 2015: 10, fremstår som nødvendig for å ivareta legitimitet, brukernytte og informasjonsverdi. Rapporteringskrav bør utformes med rom for fleksibilitet, forenkling og eksplisitte kost–nytte-vurderinger. Det er også behov for tydelig rolleavklaring i standardsettingsprosessen, hvor en sterkere offentlig forankring kan bidra til finansiering, styrke legitimiteten og sikre forutsigbare rammer for standardsettingen. Fremtidig forskning bør undersøke hvordan ulike aktører oppfatter nytten av IFRS i praksis, og hvordan standardsetting fungerer på tvers av profesjoner og institusjonelle kontekster