266 research outputs found
Moderniseringsagenten: Haakon Sandvold: En historie om forskning, industri og bærekraft
Get PDF24. juli 2010 døde forskeren, industrilederen og miljøfor kjemperen Haakon Sandvold. Han var en av Norges sentrale forskere, industriledere og forskningsadministratorer i andre halvdel av 1900-tallet, og stod i front for norsk automasjons forskning og alumi niums industri i nesten 60 år.
Boken er skrevet av Stig Kvaal, Ola Nordal og Per Østby i fellesskap. Alle tre har gitt bidrag og innspill til kapitlene, men hver forfatter har hatt ansvar for sitt hovedområde. Vi har alle skrevet deler av kapittel 1. Nordal har skrevet kapittel 2 med søkelys på Sandvolds oppvekst og formative år som student ved Norges tekniske høgskole. Kvaal har skrevet om Sandvold som henholdsvis forsker og forsk ningsorganisator i kapittel 3 og 4. Nordal har så tatt for seg Sandvolds vei fra å være «teknikk trollmann» og modernisator for Norsk Hydro i kapittel 5, til å gradvis gå over til ledersjiktet i Årdal og Sunndal verk i kapittel 6. I kapittel 7 skriver Østby om Sandvold som «ambassadør» i miljøspørsmål for Hydro Aluminium.24. juli 2010 døde forskeren, industrilederen og miljøfor kjemperen Haakon Sandvold. Han var en av Norges sentrale forskere, industriledere og forskningsadministratorer i andre halvdel av 1900-tallet, og stod i front for norsk automasjons forskning og aluminiums industri i nesten 60 år.
Boken er skrevet av Stig Kvaal, Ola Nordal og Per Østby i fellesskap. Alle tre har gitt bidrag og innspill til kapitlene, men hver forfatter har hatt ansvar for sitt hovedområde. Vi har alle skrevet deler av kapittel 1. Nordal har skrevet kapittel 2 med søkelys på Sandvolds oppvekst og formative år som student ved Norges tekniske høgskole. Kvaal har skrevet om Sandvold som henholdsvis forsker og forsk ningsorganisator i kapittel 3 og 4. Nordal har så tatt for seg Sandvolds vei fra å være «teknikk trollmann» og modernisator for Norsk Hydro i kapittel 5, til å gradvis gå over til ledersjiktet i Årdal og Sunndal verk i kapittel 6. I kapittel 7 skriver Østby om Sandvold som «ambassadør» i miljøspørsmål for Hydro Aluminium.
Moderniseringsagenten: Haakon Sandvold: En historie om forskning, industri og bærekraft
Get PDF24. juli 2010 døde forskeren, industrilederen og miljøfor kjemperen Haakon Sandvold. Han var en av Norges sentrale forskere, industriledere og forskningsadministratorer i andre halvdel av 1900-tallet, og stod i front for norsk automasjons forskning og alumi niums industri i nesten 60 år.
Boken er skrevet av Stig Kvaal, Ola Nordal og Per Østby i fellesskap. Alle tre har gitt bidrag og innspill til kapitlene, men hver forfatter har hatt ansvar for sitt hovedområde. Vi har alle skrevet deler av kapittel 1. Nordal har skrevet kapittel 2 med søkelys på Sandvolds oppvekst og formative år som student ved Norges tekniske høgskole. Kvaal har skrevet om Sandvold som henholdsvis forsker og forsk ningsorganisator i kapittel 3 og 4. Nordal har så tatt for seg Sandvolds vei fra å være «teknikk trollmann» og modernisator for Norsk Hydro i kapittel 5, til å gradvis gå over til ledersjiktet i Årdal og Sunndal verk i kapittel 6. I kapittel 7 skriver Østby om Sandvold som «ambassadør» i miljøspørsmål for Hydro Aluminium.24. juli 2010 døde forskeren, industrilederen og miljøfor kjemperen Haakon Sandvold. Han var en av Norges sentrale forskere, industriledere og forskningsadministratorer i andre halvdel av 1900-tallet, og stod i front for norsk automasjons forskning og aluminiums industri i nesten 60 år.
Boken er skrevet av Stig Kvaal, Ola Nordal og Per Østby i fellesskap. Alle tre har gitt bidrag og innspill til kapitlene, men hver forfatter har hatt ansvar for sitt hovedområde. Vi har alle skrevet deler av kapittel 1. Nordal har skrevet kapittel 2 med søkelys på Sandvolds oppvekst og formative år som student ved Norges tekniske høgskole. Kvaal har skrevet om Sandvold som henholdsvis forsker og forsk ningsorganisator i kapittel 3 og 4. Nordal har så tatt for seg Sandvolds vei fra å være «teknikk trollmann» og modernisator for Norsk Hydro i kapittel 5, til å gradvis gå over til ledersjiktet i Årdal og Sunndal verk i kapittel 6. I kapittel 7 skriver Østby om Sandvold som «ambassadør» i miljøspørsmål for Hydro Aluminium.
Matens meglere: Kontroll, kvalitet og kunnskap i den industrielle matens tid
No full textHvordan kan vi stole på at maten vi kjøper i butikken ikke gjør oss syke? Etableringen av institusjoner, lover og kontrollsystemer som sikrer oss at maten er trygg, er resultatet av en lang og sammensatt historisk prosess. Denne boken ser nærmere på denne prosessen, og på hvordan ulike aktører og institusjoner – kalt matens meglere – har arbeidet for å gjøre maten vi spiser god, sunn og sikker.
Matens meglere viser hvordan moderne mat og matsystemer kan forstås som resultat av en rekke styringsforsøk og forhandlinger om hvordan mat blir til. Forfatterne ser på lover og regler, ekspertise, teknologier og medier som bidrar til å knytte de moderne industrialiserte matsystemene sammen. Tematikken strekker seg fra kokebøker og husmorskoler, som har hatt stor innflytelse på det norske kostholdet, til etablering av matvareindustri, fryseteknologi, datomerking og vurdering av matkvalitet. Videre ser forfatterne på mat på TV som opplysningsvirksomhet, og debatt omkring industrielt produserte ingredienser og matprodukter som margarin, vanilje og oppdrettslaks.
Gjennom disse eksemplene viser boken hvordan kontroll, kvalitet og kunnskap ble nødvendige omdreiningspunkt i den industrielle matens tid. Forfatterne har bakgrunn fra vitenskap- og teknologistudier, historie, antropologi, sosiologi og medievitenskap.
Redaktører er Terje Finstad, Stig Kvaal og Per Østby, alle ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU og Håkon B. Stokland ved Norsk institutt for naturforskning og Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.publishedVersio
Matens meglere: Kontroll, kvalitet og kunnskap i den industrielle matens tid
No full textHvordan kan vi stole på at maten vi kjøper i butikken ikke gjør oss syke? Etableringen av institusjoner, lover og kontrollsystemer som sikrer oss at maten er trygg, er resultatet av en lang og sammensatt historisk prosess. Denne boken ser nærmere på denne prosessen, og på hvordan ulike aktører og institusjoner – kalt matens meglere – har arbeidet for å gjøre maten vi spiser god, sunn og sikker.
Matens meglere viser hvordan moderne mat og matsystemer kan forstås som resultat av en rekke styringsforsøk og forhandlinger om hvordan mat blir til. Forfatterne ser på lover og regler, ekspertise, teknologier og medier som bidrar til å knytte de moderne industrialiserte matsystemene sammen. Tematikken strekker seg fra kokebøker og husmorskoler, som har hatt stor innflytelse på det norske kostholdet, til etablering av matvareindustri, fryseteknologi, datomerking og vurdering av matkvalitet. Videre ser forfatterne på mat på TV som opplysningsvirksomhet, og debatt omkring industrielt produserte ingredienser og matprodukter som margarin, vanilje og oppdrettslaks.
Gjennom disse eksemplene viser boken hvordan kontroll, kvalitet og kunnskap ble nødvendige omdreiningspunkt i den industrielle matens tid. Forfatterne har bakgrunn fra vitenskap- og teknologistudier, historie, antropologi, sosiologi og medievitenskap.
Redaktører er Terje Finstad, Stig Kvaal og Per Østby, alle ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU og Håkon B. Stokland ved Norsk institutt for naturforskning og Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU
Matens meglere
Get PDFHow can we be sure that the food we buy in grocery stores won’t make us sick? The institutions, laws and regulatory systems put in place to safeguard that food is safe to consume are the result of a long and complex process. This book takes a close look at that process and at how various actors and institutions – we call them ‘food’s facilitators’ – have worked to ensure that the food we eat is fresh, healthy and safe.
Food’s Facilitators explores how modern foods and systems for food can be seen as the result of a series of administrative efforts and negotiations over how such food is produced. The authors examine laws and regulations, expertise, technologies, and media that contribute to binding the various modern industrialized food systems together. Their subject matter ranges from cookbooks and schools for housewives that have greatly influenced the Norwegian diet, to the industrial production of foods, freezer technology, date marking, and quality assessment. In addition, the authors look at the presentation of food on television as informational activity as well as debates about industrially produced ingredients and food products like margarine, artificial vanilla and farmed salmon.
Through these examples the book illustrates how regulation, quality and information became necessary cornerstones in the evolution of the food industry. The authors have backgrounds in science and technology studies, history, anthropology, sociology and media science.
The anthology has been edited by Terje Finstad, Stig Kvaal and Per Østby, all from the Department of Interdisciplinary Studies of Culture at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU), and Håkon B. Stokland from the Norwegian Institute for Nature Research and NTNU’s Department of Interdisciplinary Studies of Culture.Hvordan kan vi stole på at maten vi kjøper i butikken ikke gjør oss syke? Etableringen av institusjoner, lover og kontrollsystemer som sikrer oss at maten er trygg, er resultatet av en lang og sammensatt historisk prosess. Denne boken ser nærmere på denne prosessen, og på hvordan ulike aktører og institusjoner – kalt matens meglere – har arbeidet for å gjøre maten vi spiser god, sunn og sikker.
Matens meglere viser hvordan moderne mat og matsystemer kan forstås som resultat av en rekke styringsforsøk og forhandlinger om hvordan mat blir til. Forfatterne ser på lover og regler, ekspertise, teknologier og medier som bidrar til å knytte de moderne industrialiserte matsystemene sammen. Tematikken strekker seg fra kokebøker og husmorskoler, som har hatt stor innflytelse på det norske kostholdet, til etablering av matvareindustri, fryseteknologi, datomerking og vurdering av matkvalitet. Videre ser forfatterne på mat på TV som opplysningsvirksomhet, og debatt omkring industrielt produserte ingredienser og matprodukter som margarin, vanilje og oppdrettslaks.
Gjennom disse eksemplene viser boken hvordan kontroll, kvalitet og kunnskap ble nødvendige omdreiningspunkt i den industrielle matens tid. Forfatterne har bakgrunn fra vitenskap- og teknologistudier, historie, antropologi, sosiologi og medievitenskap.
Redaktører er Terje Finstad, Stig Kvaal og Per Østby, alle ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU og Håkon B. Stokland ved Norsk institutt for naturforskning og Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU
Matens meglere
Get PDFHow can we be sure that the food we buy in grocery stores won’t make us sick? The institutions, laws and regulatory systems put in place to safeguard that food is safe to consume are the result of a long and complex process. This book takes a close look at that process and at how various actors and institutions – we call them ‘food’s facilitators’ – have worked to ensure that the food we eat is fresh, healthy and safe.
Food’s Facilitators explores how modern foods and systems for food can be seen as the result of a series of administrative efforts and negotiations over how such food is produced. The authors examine laws and regulations, expertise, technologies, and media that contribute to binding the various modern industrialized food systems together. Their subject matter ranges from cookbooks and schools for housewives that have greatly influenced the Norwegian diet, to the industrial production of foods, freezer technology, date marking, and quality assessment. In addition, the authors look at the presentation of food on television as informational activity as well as debates about industrially produced ingredients and food products like margarine, artificial vanilla and farmed salmon.
Through these examples the book illustrates how regulation, quality and information became necessary cornerstones in the evolution of the food industry. The authors have backgrounds in science and technology studies, history, anthropology, sociology and media science.
The anthology has been edited by Terje Finstad, Stig Kvaal and Per Østby, all from the Department of Interdisciplinary Studies of Culture at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU), and Håkon B. Stokland from the Norwegian Institute for Nature Research and NTNU’s Department of Interdisciplinary Studies of Culture
Stig Dagerman
No full textSpecial feature issue on the Swedish author Stig Dagerman (1923-1954) with editorial by Anders Hallengren and original contributions by Johan Cullberg, Lotta Lotass, Tom Karlsson, Urban Forsgren, Bengt Söderhäll (2), Björn Ranelid, Bert Ekengren and Jöran Mjöberg along with texts by the author.</p
Om mat og menn
Get PDFArtikkelen undersøker hvordan menn og menns matpraksiser og preferanser presenteres i norske kokebøker for menn som er utgitt etter 2. verdenskrig. Mitt utgangspunkt er at disse ikke bare inneholder oppskrifter på matretter. De kan like gjerne leses som oppskrifter på menn. Framstillingen av den gastronomiske mannen i disse bøkene har endret seg dramatisk siden den første dukket opp i 1945. Jeg har karakterisert de ulike kokebokmennene i kronologisk orden som den mistilpassede, den myke, den mandige og den mangesidige. Argumentene for at menn skal inn på kjøkkenet har utviklet seg over tid, og kan enkelt sagt sies å ha gått fra nødvendighet, via forpliktelse til lyst. Mannfolkkokebøkene framstiller gjennomgående menn som forskjellige fra kvinner. De tidlige bøkene opererte med et skille mellom menn og kvinner som både dreide seg om kompetanse og smak. Etter hvert er dette skillet blitt visket mer og mer ut, og det har vokst fram et rikere mannsbilde, hvor mannen settes i relasjon til familien, kvinnen, barna og kompiser. Matlagingsferdigheter har endret seg fra å være primitiv nødhjelp til å bli statusgivende, maskulin kompetanse
Svovelskyer over Norge : sur nedbør som forskning, politikk og miljøkamp i Norge fra 1969 til 1987
No full textSvovelskyer over Norge : sur nedbør som forskning, politikk og miljøkamp i Norge fra 1969 til 1987
Get PDF- …
