1,721,038 research outputs found
Consequences of green certificate and volatility in green certificate price : a case study of Norway
Full text linkIn last two decades national governments have increased their support to renewable energy sources (RES). The European Union (EU) has been considered as a pioneer in this area. The Norwegian governmental policies have also applied several support schemes to induce investment on environmental friendly technology. One of the main tools presented by the Norwegian government is the Norwegian-Swedish electricity certificate system.
The electricity certificate market is a market-based support scheme where the producers of renewable electricity receive one certificate per MWh of electricity they produce and the electricity consumers are obligated to support the system by purchasing certificates corresponding to a certain proportion (quota) of the electricity use.
The current study investigated the impacts of the electricity certificate quota on renewable production, wholesale electricity and certificate price and economic growth in Norway. Furthermore, the role of regulatory changes or economic uncertainty on the certificate price volatility was also investigated. The monthly data has been collected from the time period 2012 to 2016. Only Norwegian electricity certificate market has been considered.
The analysis criterion of the current study is that it should be understandable. The understandable means that the developed models should be clearly defined and easy to use. In order to meet this criterion, the models are limited to simple time series models such as regression and GARCH models. The regression model was used to analyze the relationship of different variables with the electricity certificate quota and the GARCH model was used to investigate the role of regulatory changes on price volatility in the Norwegian certificate market.
The findings agreed with previous research that as the electricity certificate quota increases, the supply of renewable electricity in the energy market increases, which tends to decreases the wholesale electricity price. Furthermore, increased certificate quota accelerates the investment in renewable electricity which contributes to the economic growth. On the other hand, the current findings did not verify the increased certificate price with raised certificate quota. Moreover, the regulatory changes or economic uncertainty have effects on the certificate market, resulting in period of higher volatility.M-ECO
Kostnadseffektiv og fornybar produksjon av elektrisitet..? Er vindkraftprosjektet på Fosen samfunnsøkonomisk lønnsomt
Full text linkI denne oppgaven har jeg valgt å gjøre en nytte-kostnads analyse for vindkraftprosjektet på Fosen i Nord – og Sør-Trøndelag. Når vi nå befinner oss midt i en global oppvarming hvor hele EU har forpliktet seg gjennom fornybardirektivet til reduksjon av miljøskadelige utslipp, reduksjon av kraftforbruk og økt produksjon av fornybar energi, gjelder det og investere der det er lønnsomt. Også Norge har forpliktet seg til dette, og vindressursene i Norge er enorme.
Det er flere grunner til at akkurat vindkraftprosjektet på Fosen skilte seg ut og ble grunnlag for denne analysen. For det første så er dette den hittil største vindkraftproduksjonen på land i Europa, som betyr at prosjektet er av betydning. For det andre så var det slik at etter alle konsesjoner var gitt, valgte Statkraft og si nei til å produsere her fordi beregningene deres ga et ulønnsomt resultat. Dette skapte et politisk press som førte til at Statkraft valgte å gjøre nye beregninger basert på nye forutsetninger, blant annet adgang til å bygge en større andel av prosjektet nord for Trondheimsfjorden, der vindressursen er større og gir forbedret lønnsomhet.
For selskapene som produserer kraft er det den bedriftsøkonomiske lønnsomheten som er avgjørende for investering, men i samfunnsøkonomien er man opptatt av det som kalles for samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det innebærer at når det vurderes å gjøre en investering på offentlig grunn og denne kan gi konsekvenser for økosystemtjenester skal disse konsekvensene være tellende i spørsmålet om investeringen er lønnsom eller ei. Altså skal man etter beste evne ilegge økosystemtjenestene en økonomisk verdi.
Vi skiller altså mellom bedriftsøkonomisk -og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Utfordringen er at det ofte er vanskelig og regne ut lønnsomhet i slike tilfeller fordi vi ikke har en fastsatt pris på for eksempel fisk, badevann, turmuligheter og reinsdyr. Selv om det finnes metoder som kan brukes for å gi en estimert økonomisk verdi til noe som ikke har dette i utgangspunktet, er det utfordrende, tidkrevende og forbundet med store kostnader og med stor usikkerhet.
Gjennom ulike scenarioberegninger har jeg forsøkt å vise noen av faktorene som kan være avgjørende for investering. Faktorene som har vært viktig i denne analysen er prisen på kraft, kalkulasjonsrenten, produksjonskostnader og miljøkostnader. Jeg regnet for både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I bedriftsøkonomisk inkluderte jeg et estimat for beste fall og et for verst fall, hvor man i beste fall har en høy kraftpris(inntekt), lav kalkulasjonsrente, lave produksjonskostnader. I verste fall er kraftprisen lav, og produksjonskostnaden og kalkulasjonsrenten høy. For samfunnsøkonomisk inkluderte jeg i tillegg en miljøkostnad. Jeg valgte å bruke et høyt og et lavt estimat også på denne, og hentet tallene fra NVEs samfunnsøkonomiske håndbok (38) som baserte prisene på bakgrunn av tallene fra NVEs håndbok samt Ciceros anslag, og jeg valgte å bruke 1 øre/kWh som beste scenario, og 5 øre/kWh som verste scenario.(Cicerone 2004) (40)
Resultatene viste at for eksempel størrelsen på kalkulasjonsrenten kan være avgjørende for lønnsomhet gitt visse andre estimater. Miljøkostnadene ble ikke like utslagsgivende da ikke noen av kostnadsestimatene var spesielt høye i utgangspunktet. Allikevel så kan miljøkostnaden være den avgjørende faktoren gitt visse estimater for å bestemme om utbygging av vindkraft på Fosen er samfunnsøkonomisk lønnsomt.In this thesis I have chosen to do a cost-benefit analysis for a wind power project at Fosen in North - and South of Trøndelag. Now that we are in the middle of a global warming, and were the entire EU is committed under the Renewable Energy Directive to the reduction of harmful emissions, reduction of power consumption and increased production of renewable energy, it is more important than ever to invest where it's profitable. Norway also has commitment to this directive, and the wind resources in Norway are enormous. There are several reasons why I chose the wind power project at Fosen to be the basic for this cost-benefit analysis. Firstly, this is the largest wind power production on land in any European country, which means that the project is of importance. Secondly, it was so that when all licenses were granted by NVE, Statkraft chose to say no to production of windpower at this site because their calculations gave an unprofitable result. This created a political pressure that led to Statkraft choosing to do some new calculations based on new assumptions, including the right to build a bigger share of the project north of Trondheim fjord, where the wind resource is larger and provides enhanced profitability. For companies producing power, it is the business profitability that is crucial for investment decisions, while the economy is concerned with what is called economic profitability. This means that when a company is considering making an investment on public land, and this production can cause consequences for ecosystem services, those consequences shall be counted for. This can be done when making the decision of whether the investment is profitable or not. This means that one should do their best efforts to impose an ecosystem services with an economic value. We thus distinguish between commercial -and economic profitability. The challenge is that it is often difficult to calculate the profitability in these cases because we do not have a price on ecosystem services such as fish, lakes, hiking possibilities and reindeers. Although there are methods that can be used to provide an estimation of economic value to something that doesn’t have this from the beginning, such methods often is challenging, time consuming and associated with high costs and with great uncertainty.
Through different scenario calculations I have tried to show some of the factors that may be crucial for investment. The factors that have been important in this analysis are the price of power, the discount rate, production costs and environmental costs. I considered both a commercial and economic profitability results. In commercial analysis I included an estimate of the best and for the worst case, where, at best, we have a high energy price (income), low discount rate and low production costs. At worst, the power price is low and the production cost and the discount rate high. For socioeconomic analysis I included an additional environmental cost. I chose to use a high and a low estimate also on this, and obtained the cost from NVE socioeconomic Manual (38) where prices were based on the basis of calculations from NVE's Manual and Cicero's estimate, and I decided to use 1 cent/kWh as the best scenario (for producers), and 5 cents/kWh as the worst scenario. (Cicerone 2004) (40) The results showed that as the size of the discount can be crucial for profitability given certain other estimates. Environmental costs were not as decisive as any of the cost estimates were particularly high in the first place. So anyway, the environmental cost can be the key factor given certain estimates to determine whether development of wind-power production at Fosen is economically profitable.M-ECO
Short term effects of long-term policies: climate policies in power markets
Full text linkNorges Forskningsrå
Capture Mechanisms of Mercury in Arctic Snow
No full textElementkonsentrasjoner i snøprøver fra forskjellige perioder i Longyearbyen og Ny-Ålesund, Svalbard, har blitt bestemt. Prøvene ble tatt for å undersøke effekten av episoder av atmosfærisk uttømming av kvikksølv på overflatesnø på Svalbard, og for å se på fangstmekanismene av kvikksølv under og etter AMD episoder. Feltarbeid for prosjektet ble utført i mars 2019, og datasett fra feltarbeid i andre perioder ble hentet inn for sammenligning. Hovedobjektet i denne oppgaven har vært å finne bevis som støtter teoriene om AMD episoder, se på fangsmekanismene for kvikksølv med tanke på naturlig organisk materiale i overflatesnø, og undersøke kildene for elementer og forurensninger i snø fra Svalbard.
En fluktuerende mengde kvikksølv ble funnet under AMDE perioden i mars. Tall på GEM viste at det skjedde en rask nedgang i konsentrasjon av kvikksølv i gassform i løpet av feltarbeidsdagene. Andre perioder hadde lavere konsentrasjon kvikksølv i snøen. PCA viste at det var en klar tidsavhengigg variasjon i elementkomposisjon, der prøvene fra mars 2019 viste prominent forskjell fra de andre prøvetakingsperiodene.
Det var en relativ lav mengde organisk materiale i snø fra Svalbard, og SUVA-verdier indikerer at det organiske stoffet er stort sett ikke-humisk materiale. Det ble ikke funnet en korrelasjon mellom naturlig organisk materiale og kvikksølv, som kan indikere at kompleksering av kvikkølv med NOM ikke skjer på samme måte i snø som i vannsystemer med flytende vann, eller at konsentrasjonene er for små for at kompleksering skjer. Det ble funnet en sterk korrelasjon mellom kvikksølv, klor og brom, som kan indikere at halogener hindrer kvikksølv i å fordampe. Dette kan være en faktor i fangstmekanismene av kvikksølv.Elemental concentrations in snow sampled from different periods in Longyearbyen and Ny-Ålesund, Svalbard, have been determined. Samples were taken to investigate the effect of atmospheric mercury deposition events on surface snow in Svalbard, and to look into capture mechanisms of mercury during and after AMDEs. Fieldwork for this thesis was carried out in March 2019, and several data sets from other periods were provided for comparison. The aim of this project has been to find evidence supporting theories on AMDEs, look into capture mechanisms of mercury by natural organic matter in surface snow, and to investigate sources of common elements and pollutants found in Svalbard snow.
A highly varying amount of mercury was found in samples during the AMDE period, and the sampling days in Ny-Ålesund were found to be placed during depletion events by investigating a plot of GEM concentrations. Lower concentrations of mercury were found in snow sampled in other seasons. A principal component analysis revealed a clear seasonal variation in the elemental composition, whereas samples from March 2019 showed the most prominent deviation.
A relatively low amount of organic matter was found in Svalbard snow, and SUVA-values indicate the organic compounds found consist mainly of non-humic matter. No correlation was found between natural organic matter and mercury, which indicates that complexation of mercury with organics do not happen the way it does in aquatic systems such as effluent waters, or that the concentrations are too low for complexation to occur. A strong correlation found between mercury and chlorine and bromine could indicate mercury retention in snow by halogens. This could be a factor in the capture mechanisms of mercury in Svalbard snow
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Hvor interessante er norske kraftressurser for utenlandske oppkjøpere?
Full text linkNorske vannkraftressuser burde i
utgangspunktet, av økonomiske grunner,
være attraktive investeringsobjekter
for private aktører både innenlands
og utenlands. Selv om det nye
kraftverksbeskatningssystemet legger
opp til å hente inn på statens og fylkeskommunens
hånd noe av den merprofitten
som oppstår på grunn av
grunnrente i kraftsektoren, vil mange
kraftverksprosjekter gi en høy avkastfling.
Risikoen knyttet til lønnsomheten
ved vannkraftproduksjon i Norge
er neppe så høy at grunnrentebeskatning
vil påvirke interessen for investeringer
i denne sktoren.
Konsesjonsregler, regler om forkjøpsrett
og krav om hjemfall knyttet
til ervery av kraftselskaper i Norge
gjør det nærmest uinteressant for
både norske private og utenlandske
selskaper å forsøke å overta norske
kraftselskaper. EOS-medlemskap endrer
ikke på disse juridiske forholdene,
kanskje tvert imot, de understreker
betydningen av norsk kontroll
med vannfallsrettighetene. Privat
eierskap (inkl. utenlandsk) til mindre
deler av offentlig eide kraftselskaper
kan imidlertid være aktuelt og strategisk
viktig for slike selskaper.
Det er en betydelig, nærmest unison,
politisk motstand mot at utenlandske
interesser skal komme inn på
eiersiden i norske kraftverk. Dette,
koblet mot krav om konsesjonsplikt,
forkjøpsrett og krav om hjemfall gjør
slike overtakelser nærmest uaktuelt
Forskningssjef Lorentz Lorentzen
Full text linkI 1987 ble Brundtland-kommisjonens rapport om Miljø- og Utvikling lagt fram. I
Norge er en nå i full gang med å utrede hvordan rapporten skal følges opp.
Dette arbeidet koordineres og ledes nå av et statsrådutvalg. Utvalget har
nedsatt flere fagutvalg deriblant en virkemiddelgruppe med medlemmer fra
ulike departementer. Formann i denne gruppen var forskningssjef Lorents
Lorentsen i Statistisk Sentralbyrå. Til daglig leder han seksjon for Ressurs og
Miljø-analyser i Byrået. Mandatet til virkemiddelgruppen omfattet en vurdering
av eksisterende og nye virkemidler i ressurs- og forurensningspolitikken.
Gruppens rapport er avlevert etter 3 måneders intens kveldsjobbing. De
konkrete forslagene til tiltak er unntatt fra offentlighet. Lorentsen er i dette
intervjuet ikke villig til å lekke fra rapporten om konkrete tiltak, men vil gjerne
snakke om Brundtland-kommisjonen, og om økonomiske virkemidler i ressursog
miljøpolitikken. Brundtland-kommisjonens rapport
omhandler miljøsituasjonen i
verden. Norge er et lite land i denne
sammenheng. I hvilken grad kan en
si at rapporten angår Norge og spiller
det noen rolle hva et lite land som
Norge gjør
Aldring av befolkningen og offentlige finanser på lang sikt
Full text linkØkonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.noDette nummeret av Økonomiske analyser belyser noen av de utfordringene som skapes av en kombinasjon
av aldring av befolkningen og en videreføring av dagens velferdsordninger. I sju artikler drøftes framskrivinger
av befolkningens størrelse og sammensetning, utviklingen i offentlige finanser generelt og i offentlige
pensjonsutgifter spesielt. Videre studeres virkninger på både makroøkonomiske forhold og inntektsfordeling
av Pensjonskommisjonens forslag til pensjonsreform i et langsiktig perspektiv. Denne introduksjonsartikkelen
gir et synopsis av de påfølgende artiklene. Samtidig prøver vi å samle noen av elementene i hver artikkel
til et mer helhetlig bilde
- …
