1,721,176 research outputs found
Hvordan påvirker effektivisering flysikkerheten hos Avinor som lufthavnoperatør?
Get PDFAvinor lanserte i 2014 et fire års effektiviseringsprogram (MOP) som hadde til hensikt å modernisere virksomheten gjennom å effektivisere driften, synliggjøre samfunnsnytten og redusere veksten i driftskostnadene. MOP ble igangsatt på bakgrunn av forventninger fra eier om «mer samferdsel for hver krone», krav fra kundene om mer kostnadseffektive tjenester og samtidig sikre Avinor sin konkurransekraft inn i fremtiden.
Med dette som bakteppet har vi utformet følgende tema for oppgaven: Hvordan påvirker effektivisering flysikkerheten hos Avinor som lufthavnoperatør? Vi ønsket med dette å forske på hvilke sammenhenger som eksisterer mellom effektivitet og flysikkerhet. For å kunne svare ut dette utviklet forskerne en problemstilling som er høyaktuell i en bransje med stadig endringer og hvor en organisasjon er avhengig av at flysikkerheten ivaretas for å unngå tap av omdømme: Hvordan fungerte sikkerhetsstyringssystemet i praksis under effektiviseringen?
For å belyse problemstillingen utformet vi tre forskningsspørsmål. Valget av forskningsmetode ble en kvalitativ undersøkelse i form av dybdeintervjuer med tjueen ansatte i sikkerhetslinjen fordelt på konsernledelse og to lufthavner i Avinor.
De empiriske funn fra intervjuene ble så drøftet opp mot kjente teoretiske rammeverk av Reason (1997), Rasmussen (1997), Jacobsen og Thorsvik (2013), DeJoy (2005) og andre relevante kilder.
Studiens empiriske materiale gav oss informasjon om hvordan sikkerhetsstyringssystemet fungerte i praksis under MOP. Flere funn i studien peker på utfordringer ved implementering og kunnskap til sikkerhetsstyringssystemet og utfordringer med sikkerhetskulturen. Vi har drøftet og konkludert for en rekke årsaksfaktorer innenfor tre hovedkategorier, med hensyn til i hvilken grad flysikkerheten påvirkes av effektiviseringen hos Avinor. Hovedkategoriene er; sikkerhetsstyring, sikkerhetsledelse og sikkerhetskultur.
Forskerne mener at endringene som ble implementert under perioden det ble forsket på (2014-2018), har utfordret og svekket sikkerhetsstyringen i Avinor.
Både vår empiri og eksisterende teori hevder det er sammenhenger mellom effektivisering og flysikkerhet
Samferdselsdepartementets styring av Avinor
Get PDFDenne rapporten utgjør dokumentasjonen av SNF prosjekt 3645: Samferdselsdepartementets styring av Avinor. Prosjektet er finansiert av Samferdselsdepartementet. Første del av rapporten diskuterer teori for regulering av naturlige monopoler med anvendelse på det norske flyplassnettet. Den andre delen tar for seg optimal tariffering og finansiering og illustrerer samspillet mellom tariffering og regulering for forskjellige praktiske reguleringsmekanismer. Den tredje delen oppsummerer noen erfaringer fra regulering av lufthavner i utlandet, og tar opp spørsmål knyttet til utformningen av en kjøpsordning for lufthavnstjenester
“Vårt overskudd er noen andres overlevelsesgrunnlag”: En casestudie av styringsmekanismer og utfordringer ved kostnadseffektivisering i Avinor AS
Get PDFAvinor er en offentlig aktør som skal være selvfinansiert gjennom Avinormodellen. Dette innebærer at overskuddet fra de fire største lufthavnene i Norge skal subsidiere de resterende 39 flyplassene. I 2018 la Riksrevisjonen fram en undersøkelse av Avinor og selskapets eier, Samferdselsdepartementet, som påpekte en kostnadsøkning i virksomheten (Riksrevisjonen, 2018). På tross av forsøk på å redusere kostnadsbasen, er Avinor under et stadig press for å effektivisere driften ytterligere. Studiens formål er å få innsikt i Avinors styringsmekanismer og utfordringer ved kostnadseffektivisering, gjennom følgende problemstilling: Hvilke styringsmekanismer og utfordringer kan oppstå når Avinor AS ønsker å gjennomføre kostnadseffektivisering?
Studien baseres på en kvalitativ, deskriptiv casestudie av Avinor, basert på dybdeintervju med ni informanter fra konsernledelsen samt ledere ved det operative nivået. Dette er supplert med en dokumentstudie. For å få et helhetlig perspektiv på Avinors økonomistyring anvendes tre ulike rammeverk for å besvare problemstillingen; Simons (1995) Levers of Control, betingelsesteori, og institusjonell teori. Førstnevnte suppleres med teori om tillitsstyring, da empirien viser at tillit er en viktig styringsmekanisme i Avinor, som ikke nevnes eksplisitt i rammeverket. Vi finner dermed at tillit kan supplere Simons (1995) forståelse. Videre finner vi at Avinor bruker ulike styringsmekanismer innen samtlige av Simons’ (1995) kontrollspaker. Studien avdekker dynamiske spenninger mellom trossystemet og barrieresystemet, og mellom diagnostiske og interaktive styringssystem. Vi finner at top-down styringsmekanismer er dominerende som følge av et statlig eierskap, samt plikten til å opprettholde sikkerhet og stabilitet. Bruk av slike styringsmekanismer lar konsernledelsen overvåke måloppnåelse og bremse uønskede handlinger, uten at disse krever overdreven involvering eller ressurser. Overvekten av top-down styring medfører likevel utfordringer i form av suboptimale skyvekamper av kostnader, og et smalt gjenstående handlingsrom for ytterligere kostnadseffektivitet. Videre finner vi at Avinor har en divisjonalisert og sentralisert struktur som resulterer i trege endringsprosesser. Studien avdekker også andre utfordringer, herunder potensielt eksternt omdømmetap, prioritering av interessenter, intern motstand på lufthavnene og lokale tilpasningsproblemer. Vi finner at et legitimitetsbehov, usikkerhet i omgivelsene samt begrensede skaleringsmuligheter kan forklare disse utfordringene.Avinor is a public actor that is self-financed through the Avinor model. This means that the profits from the four largest airports in Norway subsidize the remaining 39 airports. In 2018, The Office of the Auditor General of Norway presented an investigation into Avinor and the company's owner, the Ministry of Transport, which pointed out a cost increase in the organization (Riksrevisjonen, 2018). Despite attempts to reduce the cost base, Avinor is under constant pressure to make operations more efficient. The purpose of this study is to gain insight into Avinor's control mechanisms and management challenges in attempts of cost-efficiency, through the following problem statement: Which control mechanisms and challenges can arise when Avinor AS wants to carry out cost-efficiency?
The study is based on a qualitative, descriptive case study of Avinor, through in-depth interviews with nine informants from group management and managers from the operative level. This is supplemented by a document study. In order to get a holistic perspective on management control in Avinor, three different frameworks are utilized to answer the problem statement; Simons (1995) Levers of Control, Contingency Theory, and Institutional Theory. The former is supplemented with theory on trust management, as the empirical evidence shows that trust is an important control mechanism in Avinor, which is not explicitly mentioned in the framework. We thus find that trust can supplement Simons’ (1995) understanding. Furthermore, we find that Avinor uses different control mechanisms within all of Simons' (1995) levers of control. The study reveals dynamic tensions between the belief system and the boundary system, and between diagnostic and interactive management control systems. We identify a dominance of top-down control mechanisms due to state ownership, as well as the duty to maintain security and stability. Using such mechanisms allows group management to monitor performance and avoid unwanted actions, without excessive involvement or resources. The dominance nevertheless entails management challenges such as suboptimal pushing of costs, and a narrow remaining room for maneuver to be cost-efficient. Furthermore, we find that Avinor has a divisionalized and centralized structure which leads to inertia. The study also identifies other challenges, including potential loss of external reputation, prioritization of stakeholders, internal resistance at the airports, and local adaptation problems. We find that a need for legitimacy, uncertainty in the environment and limited scaling possibilities can explain these challenges
Air controller scheduling at Avinor
No full textThe air space in Norway is controller by Avinor. This work is done by air traffic controllers, who operate under strict rules regarding how this work is carried out. This has implications on how long they can work and how many breaks they need.
In this paper, I present problems related the planning of this work, as well as a proposed algorithm for each one. The first of this is scheduling shifts for one day to meet the given demands, which indicate how many controllers are required to be working at each time. The second problem is to assign sectors of air space to shifts, such that the air space is covered. How sectors are assigned changes similarly to demands, and ideally, controllers work in stable combinations of sectors. Lastly, the given demands are forecasts, and to have an appropriate schedule when the demands are different from expected, the schedule usually use upper estimates for demands. In cases where the demands are lower, it is desired to have a plan for which controllers should get breaks.
The first two of these problems are solved using branch and bound searches and the last one is solved using a greedy algorithm. For the first one, the complexity is high, so branch and bound does not seem to be an ideal solution strategy, while for the second one it seems much more promising. The greedy solution to the third problem has a short running time, but does not guarantee an optimal solution
Forretningsmodell for lufthavndrift : en casestudie av Avinor
Get PDFDe siste årene har stadig flere flyplasser blitt bygget ut som handelssentre og er i økende
grad avhengig av inntekter fra kommersiell virksomhet. Høyere krav fra myndigheter,
passasjerer, flyselskaper og andre aktører fører til utfordringer knyttet til
forretningsmodellen for drift av lufthavnene. Denne utredningen har til hensikt å avdekke i
hvilken grad dagens modell for lufthavndrift er optimal for flypassasjerer. Dette vil vi
vurdere gjennom en casestudie av Avinor.
Utredningen har kartlagt hvordan Avinor innhenter inntekter ved å utnytte den tosidige
dynamikken mellom flypassasjerene og de kommersielle aktørene, i likhet med
kjøpesenterdrift. Vi har avdekket at flypassasjerene blir subsidiert av kommersielle inntekter,
noe som resulterer i billigere billetter for flypassasjerene. Kommersiell virksomhet medfører
et bredere vare- og tjenestetilbud på lufthavnene. Kjøpesenterdriften kan imidlertid oppleves
som negativt ved kjøpepress og økt tidsbruk på lufthavnene. I tillegg til at det økende
taxfree-salget undergraver Vinmonopolets stilling som et alkoholpolitisk virkemiddel, vil
lave avgifter forårsake miljøskadelig reisevirksomhet.
Vi har avdekket at utviklingen i Samferdselsdepartementets roller har medvirket til Avinors
behov for kommersiell inntjening. Som følge av dette har vi sett tendenser til
overinvesteringer i kommersielt areal på store lufthavner. For å redusere noen av de negative
konsekvensene knyttet til taxfree-salget, fremmer vi et forslag hvor Vinmonopolet overtar
driften av det avgiftsfrie alkoholsalget. Flypassasjerer vil fortsatt finansiere lufthavndriften i
stor grad gjennom tilgang på avgiftsfritt salg, men trusselen mot Vinmonopol-ordningen
bortfaller. Videre vil denne løsningen trolig innebære billige flybilletter og et godt rutetilbud,
og kjøpepresset antas å reduseres noe med Vinmonopolet som taxfree-operatør.
På bakgrunn av våre hovedfunn kan vi konkludere med at Avinors forretningsmodell til en
viss grad er optimal for flypassasjerene, men har forbedringspotensialer. Vi mener det er
grunn til å hevde at modellen kan forbedres ved at Vinmonopolet overtar driften for taxfreesalget
av alkohol. Fremover bør det åpnes opp for konkurranse ved flere tjenestetilbud, slik
at flypassasjerene møter et lavere prisnivå på lufthavnene. For å redusere Avinors behov for
kommersiell inntjening, bør det vurderes om de samfunnspålagte oppgavene som enkelt kan
knyttes til en bruker, skal betales av den aktuelle brukeren.nhhma
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Air controller scheduling at Avinor
Get PDFThe air space in Norway is controller by Avinor. This work is done by air traffic controllers, who operate under strict rules regarding how this work is carried out. This has implications on how long they can work and how many breaks they need.
In this paper, I present problems related the planning of this work, as well as a proposed algorithm for each one. The first of this is scheduling shifts for one day to meet the given demands, which indicate how many controllers are required to be working at each time. The second problem is to assign sectors of air space to shifts, such that the air space is covered. How sectors are assigned changes similarly to demands, and ideally, controllers work in stable combinations of sectors. Lastly, the given demands are forecasts, and to have an appropriate schedule when the demands are different from expected, the schedule usually use upper estimates for demands. In cases where the demands are lower, it is desired to have a plan for which controllers should get breaks.
The first two of these problems are solved using branch and bound searches and the last one is solved using a greedy algorithm. For the first one, the complexity is high, so branch and bound does not seem to be an ideal solution strategy, while for the second one it seems much more promising. The greedy solution to the third problem has a short running time, but does not guarantee an optimal solution
En vurdering av hvordan Avinor gjennomfører risikoanalyser for å etablere risikobilder, sammenlignet med aktuell teori innen feltet.
Get PDFMaster's thesis in Risk managementRisikostyring og –analyse er noe stadig flere bedrifter setter av ressurser til å prioritere. Å identifisere hvilke uønskede hendelser som kan oppstå og virke negativt på virksomheten kan være hensiktsmessig for å få en oversikt over risikoen virksomheten utsettes for. Avinor har de siste årene gjennomført risikoanalyser av lufthavner i Norge for å etablere ”erkjente risikobilder”.
Avinor er et heleid statlig aksjeselskap som har ansvar for de 46 statlige flyplassene i Norge, der 12 flyplasser drives i samarbeid med Forsvaret. I tillegg til flyplassene driver Avinor kontrolltårn, kontrollsentraler, radarer og annen teknisk infrastruktur for sikker flynavigasjon. Avinor er selvfinansiert og får ingen faste tilskudd fra staten. Inntektene kommer gjennom trafikkavgifter som flyselskapene betaler for blant annet å bruke flyplassene og til å fly i norskkontrollert luftrom, samt kommersiell virksomhet på flyplassene som utleie av areal til tax free-butikker, servering og andre servicetilbud til passasjerene.
Gjennomføring av risikoanalyser for å etablere ”erkjente risikobilder” er et krav fra EU. Innen utgangen av 2017 skal alle lufthavner etablere et ”erkjent risikobilde” gjennom en formell prosess hvor det skal benyttes prediktive, proaktive og reaktive sikkerhetsdata for å identifisere risiko for fly- og helikopteroperasjoner. Dette krever at Avinor må vurdere risikonivå for tre ulike risikoområder på en lufthavn; flysikkerhet, security og HMS.
Avinor har utarbeidet en metodebeskrivelse som stegvis beskriver hvordan analysene skal gjennomføres. Beskrivelsen tar for seg hvilke definisjoner som er lagt til grunn, og hvordan risikoanalyseringsverktøy skal brukes for å etablere risikobilder. Definisjoner og elementer fra Avinors analyse som kan føre til at misforståelser og usikkerhet oppstår er gjennomgått. Fundamentale begreper og konsepter innen risikostyring kan tolkes på ulike måter, og et gjentakende problem er at de blir misforstått. Risiko er et eksempel på et begrep som er under stadig utvikling og kan defineres på ulike måter.
Avinor har i sine analyser brukt ISO-definisjonen av risiko; ” virkning av usikkerhet knyttet til mål”. Det viser seg likevel at usikkerhet omtrent ikke er omtalt i rapportene deres. Videre gjennomgås det hvordan lav, middels og høy sannsynlighet og konsekvens er brukt. Beskrivende begrep som dette er relative, og er ikke videre definert i Avinors analyser. Slike begrep kan brukes ulikt av analytikere, samt forstås ulikt avhengig av hvem som leser rapporten. Jo mer frihet det er til å gjøre egne tolkninger, jo større usikkerhet oppstår. Derfor er det utarbeidet tabeller og andre forslag til endringer av risikomatriser, slik at man på en enkel måte kan redusere denne usikkerheten.
Momentene over er ment som en bevisstgjøring på at beslutninger man tar kan vise seg å være feil dersom kunnskapen omkring avgjørelsen er svak. Overraskende elementer kan minimeres gjennom blant annet å vurdere hvor i analysen usikkerhet oppstår, hvor mye usikkerhet analysen inneholder og hvordan man kan håndtere denne usikkerheten. Dette kan fører til at man får en mer presis analyse.
Håpet er at denne oppgaven kan bidra til diskusjon, spesielt i forhold til de delene av Avinors analyse der usikkerhet og presisjon er viktig. Utarbeiding av konkrete modeller og mulige tiltak for å kunne vurdere og håndtere usikkerhet i Avinors analyse, kunne vært grunnlag for videre arbeid
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
- …
