1,721,003 research outputs found
Impact of incline, sex and level of performance on kinematics during a distance race in classical cross-country skiing
Full text link(VLID)250102
Kjønnsforskjeller knyttet til fysisk prestasjon, egenvurdering av fysiske tester i Forsvaret og militær kompetanse på krigsskolene. En longitudinell studie av kadetter over tre år
Full text linkHensikt: I denne oppgaven har jeg sett på fysisk prestasjon på Forsvarets styrketester og maksimalt oksygenopptak, samt egenvurdering av Forsvaret styrke- og utholdenhetstester og militær kompetanse, hos kvinnelige og mannlige kadetter ved de tre ulike krigsskolene i Norge. Hensikten har først og fremst vært å se på kjønnsforskjeller og endringer på disse egenskapene i løpet av den tre-årige utdanningen ved krigsskolene. Hovedteoriene oppgaven bygger på er maktteorier utviklet av Pierre Bourdieu. Metode: Oppgaven baserer seg på data som ble hentet inn i forbindelse med kadettutviklingsstudien i perioden 2007-2011. Oppgaven følger 21 kvinner og 145 menn. Det ble gjort datainnsamling på slutten av hver av de tre skoleårene, gjennom spørreskjema og fysiske tester av maksimalt oksygenopptak og styrke (pushups, situps, hangups). Gjennomsnitts–alderen for kadettene i studien var 22 ± 1 år for kvinnelige kadetter og 24 ± 4 år for mannlige kadetter. Resultater: Kvinner og menn oppnådde samme gjennomsnittskarakter på styrketestene (karakter 4) etter Forsvarets karaktertabell og prestasjonene på styrketestene var stabil gjennom alle tre årene. De kvinnelige kadettene hadde gjennomgående ≈15 % lavere maksimalt oksygenopptak enn de mannlige kadettene (p < 0,001) og resultatene viste videre at kadettene hadde en nedgang på 4,6 % i maksimalt oksygenopptak fra første til tredje klasse (p < 0,001). Mennene hadde en nedgang i maksimalt oksygenopptak på 4,7 % fra første til tredje klasse (p < 0,001), mens endringene i samme tidsperiode ikke var signifikante for de kvinnene. I andre klasse vurderte begge kjønn at de ville prestere likt på styrketestene, mens i tredje klasse vurderte kvinnene at de presterte 10,1 % lavere enn mennene (p < 0,05). På utholdenhetstesten (3000 meter) vurderte kvinnelige kadetter sine prestasjoner 10,7 % (andre året, p < 0,05) og 13,8 % (tredje året, p < 0,01) lavere enn mannlige kadetter. For militær kompetanse var egenvurderingen til mannlige kadetter høyere enn kvinnelige kadetter første året (9 %, p < 0,05) og andre året (8 %, p < 0,01), mens i tredje klasse var det ingen signifikante forskjeller mellom kjønnene. Kadettenes egenvurdering forbedret seg med 4 % fra første til tredje klasse (p < 0,01). Konklusjon: En sammenligning med andre studier viser at kadettene presterer likt eller bedre enn amerikanske kadetter på styrketestene, mens de presterer bedre enn amerikanske kadetter på utholdenhet. Kjønnsdifferansen mellom resultatene for styrketester og utholdenhetstester er mindre enn målt hos andre grupper. Kvinnelige kadetters undervurdering av de fysiske testene og militær kompetanse i forhold til menn er rimelige å anta er et resultat av Forsvarets maskuline kultur, som støttes av Bourdieus maktteorier og tidligere forskning på Forsvaret.
Nøkkelord: Maktrelasjoner, maskulin kultur, Bourdieu
Smart i motbakke? - Betydningen av endret fysisk aktivitetsnivå og fysisk form på kognisjon under topptur hos mosjonister
Full text linkÅrlig omkommer 140 mennesker av snøskred i Nord-Amerika og i Europa, og i 2019 omkom 11 personer under topptur som følge av snøskred i Norge. Topptur er en fysisk krevende aktivitet og vurderinger av snøskredfare er viktig underveis for å avdekke farer. Fysisk aktivitet påvirker kroppen både fysisk og psykisk og det kan ha betydning for vurderingene mennesker gjør på tur. God fysisk form har vist seg å ha en positiv innvirkning på våre kognitive evner. Derfor er hensikten med denne studien å se på hvordan fysisk aktivitet og endret fysisk form påvirker vår evne til å tenke. I denne studien undersøkes 1) hvordan evnen til å hente inn informasjon og bruke informasjon (målt ved gjenkjenningsoppgaver, Deese-Roediger-McDermot, false memory paradigm) blir påvirket i hvile og under arbeid hos en intervensjonsgruppe som trener utholdenhet i 7 uker, sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke trener; 2) hvordan erfaring med den fysiske aktiviteten påvirker prestasjonen på gjenkjenningsoppgaver under arbeid; og 3) hvordan alder påvirker prestasjonen på gjenkjenningsoppgaver under fysisk aktivitet. Metode: I studien var det 38 deltakere. Nitten middels godt trente kvinner (n=11) og menn (n=8) i alderen 36 ± 11 år utgjorde intervensjonsgruppen, mens 19 godt trente deltakere i alderen 33 ± 9 år utgjorde kontrollgruppen (8 menn, 9 kvinner). Intervensjonsgruppen gjennomførte to tester. Test 1 bestod av peak hjertefrekvens-test (HFpeak) og gjenkjenningsoppgaver under fire betingelser, i hvile, sittende rett etter HFpeak-test, på 82-85% og 72-75% av HFpeak på tredemølle med sekk, ankelvekter og bratt stigning. Test 2 bestod av en prestasjonstest på sykkel. Begge testene ble kjørt pre og post etter en 7-uker lang utholdenhetstreningsperiode med tre treningsøkter per uke. Kontrollgruppen mottok ikke noen form for strukturert trening, men gjennomførte også test 1 (HFpeak-test og gjenkjenningsoppgaver under fire betingelser) to ganger. Den kognitive testen som ble brukt var en adaptasjon av Deese-Roediger-McDermott metoden som måler deltakernes evne til å korrekt gjenkjenne tidligere vist stimuli, iblant falske bilder. Resultat: Intervensjonsgruppen ble bedre på gjenkjenningsoppgavene på 75% av HFpeak fra pre til posttest, mens kontrollgruppen ble bedre på både 75% og 85% av HFpeak fra pre til posttest. Deltakerne skåret samlet sett dårligere på pretest under 85% av HFpeak enn rett etter HFpeak-testen. Deltakere uten tredemølleerfaring skåret signifikant dårligere under 75% av HFpeak på pretest. Eldre deltakere over 35 år skåret signifikant dårligere under 75% av HFpeak på pretest men ikke på posttest. Konklusjon: Resultatene viste ikke støtte for at økt fysisk form påvirket prestasjon på gjenkjenningshukommelse, men studien viste at dersom den fysiske aktiviteten er uvant så påvirkes gjenkjenningshukommelse negativt av moderat til hard intensitet. Resultatene antyder at dersom en person har liten erfaring med å gå topptur kan evnen til å kjenne igjen visuelle stimuli og bruke denne informasjonen, svekkes samtidig som mennesket går, særlig om det å gå på topptur er helt nytt og personen er eldre
Skarp i motbakke - Fysisk form og kognitiv funksjon
Full text linkTopptur på ski er en risikoaktivitet, fordi sjansene for å bli tatt av snøskred er tilstede. I løpet av de siste ti årene har 75 mennesker omkommet i snøskred i Norge, 91 % mens de var på tur. Av de som omkommer i snøskred har omtrent 90% utløst skredet selv, eller noen i deres gruppe (Brattlien, 2017; NGI, 2019; Tremper, 2008). Å ta gode beslutninger kan med andre ord være livbergende. Hensikten med denne studien er å etablere kunnskap om hvordan fysisk form og fysisk aktivitet påvirker beslutningstaking i skredterreng. Studien vil besvare tre hypoteser: (1) deltakere i god fysisk form vil gjøre det bedre på testen om rasjonell tenking (RQ) sammenlignet med deltakere i dårlig fysisk form. (2) Deltakerne vil prestere dårligere på rasjonell tenking umiddelbart etter intens fysisk aktivitet, i form av makspulstest og fysisk aktivitet av lengre varighet målt ved gange, sammenlignet med når de sitter stille. (3) Både dårlig fysisk form og høy fysisk aktivitet vil – hver for seg – føre til en reduksjon i prestasjon på ikke-intuitive spørsmål i rasjonalitetstester. Spørsmålene med et intuitivt svar vil ikke påvirkes av fysisk form eller fysisk aktivitet. Metode: Deltagerne har svarte på RQ testen før aktivitet etter at de hadde løpt makspuls test på tredemølle og etter å ha gått lengre økt på tredemølle på 75 og og 85 % av makspuls. Resultat: Fysisk form ble bestemt ved målt eller estimert maksimalt O2 opptak (VO2 maks). Det var en signifikant positiv korrelasjon mellom deltakernes fysiske form og prestasjoner på en rasjonalitetstest. Det ble ikke funnet signifikante resultater som viste at fysisk aktivitet påvirker evnen til å tenke rasjonelt, verken under kortvarig og intensiv aktivitet eller langvarig aktivitet med lavere intensitet. Det ble funnet at fysisk aktivitet førte til at deltakere gjorde det dårligere på spørsmålene som hadde et intuitivt svar, og bedre på de spørsmålene som ikke hadde et intuitivt svar. Konklusjon: Funnene viser at fysisk form og fysisk aktivitet påvirker menneskers evne til å tenke og ta beslutninger
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
The pacing strategy and technique of male cross-country skiers with different levels of performance during a 15-km classical race.
Full text linkIn this study the pacing strategy, cycle characteristics and choice of technique of elite male cross-country (XC) skiers during a three-lap, 15-km classical race with interval start were measured. During the Norwegian Championships in 2016, fast (n = 18, age: 26±4 yr; height: 182±4 cm; body mass: 78±3 kg (means±SD)) and slow skiers (n = 18, age: 22±2 yr; height: 183±5 cm; body mass: 78±6 kg) were video recorded on flat (0°), intermediate (3.5°) and uphill sections (7.1°) of the first and final laps. All skiers adopted a positive pacing strategy, skiing more slowly (11.8%) with shorter cycles (11.7%) on the final than first lap (both p<0.001; pη2 = 0.93 and 0.87, respectively). The fast skiers were 7.0% faster overall (p<0.001, d = 4.20), and 6.1% (p<0.001, d = 3.32) and 7.0% (p<0.001, d = 3.68) faster on the first and final laps, respectively, compared to slower skiers. On all sections of both laps, the fast skiers exhibited 9.5% more rapid (pη2 = 0.74) and 8.9% (pη2 = 0.48) longer cycles (both p<0.001). On intermediate terrain, the fast skiers employed primarily double poling (DP, 38.9% on the first lap) and double poling with a kick (DPKICK, 50% on the final lap). In contrast, the slow skiers utilized for the most part DP alone (lap 1: 33.3%, lap 3: 38.9%) or in combination with other techniques (lap 1: 33.3%, lap 3: 38.9%) and decreased their usage of DPKICK from 27.8% on the first to 16.7% on the final lap. Skiing velocity on flat and intermediate terrain proved to be the best predictor of race performance (p<0.001). In conclusion, during a 15-km classical XC skiing race, velocity and cycle length decreased from the first to the final lap, most extensively on flat terrain and least uphill. Moreover, on the intermediate sections the fast and slow skiers chose to use different techniques
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Ski Skating Race Technique—Effect of Long Distance Cross-Country Ski Racing on Choice of Skating Technique in Moderate Uphill Terrain
Full text linkThe aim of this study was to investigate the effect of prolonged ski racing using skating style on technique choice in a transition section among female and male high-level skiers. Fifty three national-to-elite level skiers (20 females: 26.7 ± 4.8 years, 167.0 ± 6.5 m, 61.0 ± 5.1 kg, and 75.5 ± 68.8 FIS points; 33 males: 25.2 ± 3.5 years, 179.0 ± 5.2 cm, 73.1 ± 5.7 kg, and 73.7 ± 63.2 FIS points) were video recorded along a flat-to-uphill transition section of a course during the 30-km (females) and 50-km (males) races at the 2018 Norwegian National Championships. Across laps, section speeds decreased (P P r = 0.76–0.86, P r = 0.87–0.89, P P P = 0.027). In long-distance skate-style skiing, transition performance is representative of race performance and skiers decrease the use of the often-faster G3 technique while increasing the use of the slower G2 technique due to prolonged exercise. Especially female skiers should consider adding some flat-to-uphill G3 practice into established training, specifically early in the session before fatigue may occur
- …
