1,720,960 research outputs found
Hvordan kan personalet inkludere barn med autisme ved å tilrettelegge for deres barnehagehverdag?
Det vil hele tiden finnes barn som har behov for ekstra tilrettelegging i barnehagen for å kunne lære og utvikle seg. På grunn av at alle barn er unike individer vil det derfor ikke være bestemte kriterier i vurderingene av barnas hjelpetiltak (Sjøvik, 2014, s. 19). NOU (2009: 18, s. 43) omtaler begrepet “barn med behov for særskilt hjelp og støtte” som en felles betegnelse for barn, som av ulike årsaker har behov for ekstra oppfølging. Der blir det lagt vekt på at begrepets innhold strekker seg over et stort spekter, og at omgivelsene og miljøet rundt barna har en stor påvirkning (NOU 2009: 18, s. 43).
I denne oppgaven kommer jeg til å ta utgangspunkt i barn med autisme. I artikkelen Slik kan barnehagen hjelpe barn med autisme inn i leken (Vartun, 2019) kommer det fram at alle barn trenger å være i samspill med andre barn for å lære, og utvikle gode sosiale evner. Her trekkes det fram at den sosiale kontakten og samspillet med andre barn er like viktig for barn med autisme sammenlignet med alle andre barn. Forskning viser at det potensialet barn med autisme har for å kunne delta i sosial kontakt med andre barn, ofte kan bli oversett av personalet i barnehagen (Vartun, 2019).
På bakgrunn av det ovennevnte og samtale med veiledere har jeg formulert følgende problemstilling:
«Hvordan kan personalet inkludere barn med autisme ved å tilrettelegge for deres barnehagehverdag?publishedVersio
Barns lekemuligheter i naturen
Både tema og problemstilling er i denne oppgaven inspirert av Meld. St. 6 (2019–2020) «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO». Formålet med Stortingsmeldingen er blant annet å sikre et kompetanseløft i barnehagen som gir like muligheter for alle barn – uavhengig av bakgrunn og forskjeller (Kunnskapsdepartementet, 2020). Her ønsker regjeringen å legge til rette for at kompetansen kommer tett på barna, hvor det presiseres at det viktigste vi kan gjøre for å fremme og styrke en inkluderende praksis i barnehagen, er å forbedre kvaliteten på det ordinære, allmennpedagogiske tilbudet (Kunnskapsdepartementet, 2020).
I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver kan vi også lese at barnehagen skal fremme et inkluderende miljø, hvor alle barn skal få delta i og erfare glede i lek (Utdanningsdirektoratet, 2017). For å inspirere til ulike typer lek skal personalet organisere rom, tid og lekemateriale, og dette skal gjøres både inne og utendørs (Utdanningsdirektoratet, 2017). Det er altså ingen tvil om at leken spiller en sentral rolle når det gjelder arbeidet med å skape en inkluderende barnehage.
Temaet for denne oppgaven er derfor barns muligheter for lek i naturen, med problemstillingen:
Hvordan kan naturens materialitet fremme femåringens lekemuligheter
Barn med autisme i barnehagen
Det vil hele tiden finnes barn som har behov for ekstra tilrettelegging i barnehagen for å kunne lære og utvikle seg. På grunn av at alle barn er unike individer vil det derfor ikke være bestemte kriterier i vurderingene av barnas hjelpetiltak (Sjøvik, 2014, s. 19). NOU (2009: 18, s. 43) omtaler begrepet “barn med behov for særskilt hjelp og støtte” som en felles betegnelse for barn, som av ulike årsaker har behov for ekstra oppfølging. Der blir det lagt vekt på at begrepets innhold strekker seg over et stort spekter, og at omgivelsene og miljøet rundt barna har en stor påvirkning (NOU 2009: 18, s. 43).
I denne oppgaven kommer jeg til å ta utgangspunkt i barn med autisme. I artikkelen Slik kan barnehagen hjelpe barn med autisme inn i leken (Vartun, 2019) kommer det fram at alle barn trenger å være i samspill med andre barn for å lære, og utvikle gode sosiale evner. Her trekkes det fram at den sosiale kontakten og samspillet med andre barn er like viktig for barn med autisme sammenlignet med alle andre barn. Forskning viser at det potensialet barn med autisme har for å kunne delta i sosial kontakt med andre barn, ofte kan bli oversett av personalet i barnehagen (Vartun, 2019).
På bakgrunn av det ovennevnte og samtale med veiledere har jeg formulert følgende problemstilling:
«Hvordan kan personalet inkludere barn med autisme ved å tilrettelegge for deres barnehagehverdag
"Det handler jo om det å forebygge og avhjelpe vansker da" - En kvalitativ intervjustudie om spesialpedagogisk profesjonsutøvelse i barnehagen
Sammendrag Dette er en kvalitativ studie som ble gjennomført ved bruk av forskningsintervju. Det ble benyttet semistrukturerte intervju basert på en intervjuguide for å generere data. Utvalget bestod av tre spesialpedagoger som er ansatt i barnehage
Studien undersøker hva spesialpedagoger i barnehagen vektlegger i sitt arbeid, og hvilke faktorer som innvirker på deres profesjonsutøvelse. Spesialpedagogikk er et komplekst fagfelt som påvirkes av politiske og ideologiske føringer, og forskningsdeltakernes individuelle synspunkter og perspektiver blir derfor belyst i en samfunnsmessig kontekst.
Spesialpedagogene i studien vektlegger i stor grad sakkyndig vurdering og enkeltvedtak som utgangspunkt for den spesialpedagogiske hjelpen som gis. De ser også på IOP som et nyttig verktøy for å konkretisere mål og legitimere det arbeidet de gjør. Mange faktorer spiller inn og påvirker deres hverdag. De politiske føringene og ambisjoner om en barnehage for alle influerer på deres spesialpedagogiske virke, i tillegg til postmoderne strømninger som bidrar til et individuelt fokus og en oppløsning av tidligere etablerte sannheter.
Deltakerne opplever at det har skjedd en forskyvning av det spesialpedagogiske fagfeltet over mot det allmennpedagogiske, og at de nå arbeider mer systemrettet enn tidligere. Det er et større fokus på å se enkeltbarnets vansker i et relasjonelt perspektiv enn før, og det tradisjonelle individuelle fokuset har fått mindre betydning. De er også opptatt av at alle barn skal inkluderes og oppleve tilhørighet, noe som gjør at spesialpedagogisk hjelp i all hovedsak gjennomføres på avdeling og i grupper. Samtidig er mange av de tidligere spesialpedagogiske oppgavene blitt hele personalets ansvar. Det spesialpedagogiske og allmennpedagogiske fagfeltet flyter mer over i hverandre. De oppgir likevel at det er utfordringer knyttet til implementering av spesialpedagogiske tiltak på avdelingsnivå, samtidig som de opplever en reduksjon av antall enkeltvedtak og timer som fordeles til barn med særskilte behov.
Forskningsdeltakerne opplever at det er et stort ansvar å arbeide som spesialpedagog og at det krever en omfattende og sammensatt kompetanse, noe som gjør at de ønsker seg en sterkere jurisdiksjon for de spesialpedagogiske oppgavene. Det å ha en fast spesialpedagog i hver barnehage er noe deltakerne trekker fram som svært betydningsfullt, samtidig som de fremhever samarbeid med andre spesialpedagoger og PP-tjenesten som sentrale faktorer for deres spesialpedagogiske profesjonsutøvelse
Hvordan reflekterer styrere over muligheter og utfordringer i arbeidet med ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) i egen barnehage?
Denne masteroppgaven tar sikte på å utforske hvordan barnehagestyreren reflekterer over muligheter og utfordringer som finnes i arbeidet med ASK i egen barnehage. Temaer som studien vil komme inn på er styrerens lederskap, holdninger til samt kunnskap om alternativ og supplerende kommunikasjon med vekt på tegn-til-tale. Hvordan ASK kan skape et inkluderende miljø som fremmer kommunikasjon, samt styrerens ansvar og lederskap i arbeidet mot ASK vil også være tema som studien diskutere.
For å besvare problemstillingen er det benyttet et kvalitativ-hermeneutisk design med semistrukturert intervju som metode. Dette for å få innsikt i deltakernes opplevde erfaringer i forbindelse med ASK i barnehagen for barn med behov, hva styrerne opplever eller anser som nødvendig for å optimalisere bruken, og eventuelle opplevde barrierer eller utfordringer i forbindelse med ASK i egen barnehage.
Masteroppgaven vil vise funn fra tre barnehagestyrere som beskriver sine forventninger etter gjennomførte kurs og oppfølging, opplevde erfaringer og utfordringer samt deres ønsker for det videre arbeidet med tanke på arbeidet opp mot ASK med vekt på tegn-til-tale i personalgruppen for å støtte barn med behov for støtte innenfor kommunikasjon.
Som konklusjon på oppgaven trekkes fram ressurspersoner, prioritering på møter samt oppfølging av styrer som viktige komponenter for det videre arbeidet i barnehagen dersom ASK skal kunne holdes ved like i barnehagehverdagen.publishedVersio
"Det handler jo om det å forebygge og avhjelpe vansker da" - En kvalitativ intervjustudie om spesialpedagogisk profesjonsutøvelse i barnehagen
Sammendrag Dette er en kvalitativ studie som ble gjennomført ved bruk av forskningsintervju. Det ble benyttet semistrukturerte intervju basert på en intervjuguide for å generere data. Utvalget bestod av tre spesialpedagoger som er ansatt i barnehage
Studien undersøker hva spesialpedagoger i barnehagen vektlegger i sitt arbeid, og hvilke faktorer som innvirker på deres profesjonsutøvelse. Spesialpedagogikk er et komplekst fagfelt som påvirkes av politiske og ideologiske føringer, og forskningsdeltakernes individuelle synspunkter og perspektiver blir derfor belyst i en samfunnsmessig kontekst.
Spesialpedagogene i studien vektlegger i stor grad sakkyndig vurdering og enkeltvedtak som utgangspunkt for den spesialpedagogiske hjelpen som gis. De ser også på IOP som et nyttig verktøy for å konkretisere mål og legitimere det arbeidet de gjør. Mange faktorer spiller inn og påvirker deres hverdag. De politiske føringene og ambisjoner om en barnehage for alle influerer på deres spesialpedagogiske virke, i tillegg til postmoderne strømninger som bidrar til et individuelt fokus og en oppløsning av tidligere etablerte sannheter.
Deltakerne opplever at det har skjedd en forskyvning av det spesialpedagogiske fagfeltet over mot det allmennpedagogiske, og at de nå arbeider mer systemrettet enn tidligere. Det er et større fokus på å se enkeltbarnets vansker i et relasjonelt perspektiv enn før, og det tradisjonelle individuelle fokuset har fått mindre betydning. De er også opptatt av at alle barn skal inkluderes og oppleve tilhørighet, noe som gjør at spesialpedagogisk hjelp i all hovedsak gjennomføres på avdeling og i grupper. Samtidig er mange av de tidligere spesialpedagogiske oppgavene blitt hele personalets ansvar. Det spesialpedagogiske og allmennpedagogiske fagfeltet flyter mer over i hverandre. De oppgir likevel at det er utfordringer knyttet til implementering av spesialpedagogiske tiltak på avdelingsnivå, samtidig som de opplever en reduksjon av antall enkeltvedtak og timer som fordeles til barn med særskilte behov.
Forskningsdeltakerne opplever at det er et stort ansvar å arbeide som spesialpedagog og at det krever en omfattende og sammensatt kompetanse, noe som gjør at de ønsker seg en sterkere jurisdiksjon for de spesialpedagogiske oppgavene. Det å ha en fast spesialpedagog i hver barnehage er noe deltakerne trekker fram som svært betydningsfullt, samtidig som de fremhever samarbeid med andre spesialpedagoger og PP-tjenesten som sentrale faktorer for deres spesialpedagogiske profesjonsutøvelse
Recommendation section of psychoeducational reports: A barrier or opportunity to promote inclusion in early education and care?
publishedVersio
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
The present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
- …
