1,722,675 research outputs found
Spredt utbygging og jordvern
Full text linkI prosjektet er det gjennomført en landsdekkende undersøkelse av omfang og utbygging på jordbruksarealer. Spredt utbygging er den viktigste formen for nedbygging av jordbruksarealer sammenlignet med tettstedsutvidelser. Halvparten av den spredte utbyggingen på jordbruksarealer er til andre formål enn primærnæringer. I "rurale" kommuner der landbruket har en sterk økonomisk stilling er det mye nedbygging viser regresjonsanalyser. Indirekte støttes jordvernet av byutviklingsdiskurs med vekt på fortetting og åpent landskap og restriktiv holdning til spredt utbygging. Tilknyttet prosjekt Arealspill i norske kommune
Spredt utbygging og jordvern
No full textI prosjektet er det gjennomført en landsdekkende undersøkelse av omfang og utbygging på jordbruksarealer. Spredt utbygging er den viktigste formen for nedbygging av jordbruksarealer sammenlignet med tettstedsutvidelser. Halvparten av den spredte utbyggingen på jordbruksarealer er til andre formål enn primærnæringer. I "rurale" kommuner der landbruket har en sterk økonomisk stilling er det mye nedbygging viser regresjonsanalyser. Indirekte støttes jordvernet av byutviklingsdiskurs med vekt på fortetting og åpent landskap og restriktiv holdning til spredt utbygging. Tilknyttet prosjekt Arealspill i norske kommune
Bærekraftig utbygging av Bybanen i Bergen
Full text linkExecutive Master of Management i Grønn vekst og konkurransekraft fra Handelshøyskolen BI, 2022Forskning viser at menneskelige utslipp er en stor bidragsyter til temperatur-økningen på jorden, og at det haster med å få redusert klimagassutslippene. I Norge står det offentlige for ca. 600 milliarder kroner i årlige innkjøp, og det er knyttet store klima- og miljøutslipp til dette. Bygg- og anleggsbransjen er en stor bidragsyter til disse utslippene. Bybanen Utbygging er en offentlig byggherre-organisasjon som står for utbyggingen av Bybanen i Bergen, og har dermed både plikt og mulighet til å bidra til en mer bærekraftig prosjektgjennomføring.
Problemstillingen som utforskes i oppgaven er hvordan Bybanen Utbygging som offentlig byggherre kan bidra til en mer bærekraftig utbygging av Bybanen i Bergen. Metoden som er benyttet er en kombinasjon av litteraturstudium, semi-strukturerte intervjuer, samt forfatternes kunnskap og erfaringer fra bærekrafts-arbeidet i organisasjonen. Funnene er drøftet opp mot relevant pensumlitteratur og andre relevante dokumenter.
Bybanen Utbygging har gjort mye arbeid relatert til bærekraft, men det har ikke tidligere vært gjennomgått systematisk. Systematiseringen viser at organisasjonen har kommet et godt stykke på vei i bærekraftsarbeidet, men at det fortsatt er et forbedringspotensial.
Arbeidet med oppgaven har identifisert flere områder der Bybanen Utbygging kan bidra til en mer bærekraftig utbygging gjennom å:
- heve kunnskapsnivået innen bærekraft i organisasjonen
- skape engasjement og en bærekraftskultur, både internt i Bybanen Utbygging og mot leverandører
- stille relevante krav i offentlige innkjøp
- påvirke ved å etterspørre innovasjon og teknologiutvikling
- arbeide videre med muligheter som ligger i prosjekteringen
- systematisere bærekraftsarbeidet gjennom å implementere en bærekraftstrategi, og forankre den i hele organisasjone
Utfylling og utbygging i kystnært sjøområde
Full text linkOppgaven tar for seg utfylling og utbygging i kystnært sjøområde, da særlig med fokus på offentlig arealplanlegging og ulovlighetsoppfølging.MasteroppgaveJUS399MAJURMAJUR-
Utbygging Møre AS : Jøritunet borettslag
Full text linkBacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2013Vi har i denne oppgaven sett nærmere på Utbygging Møre AS, et prosjekteringsfirma som utfører bolig- og hytteprosjekter i området rundt Kristiansund. Prosjektet vi tar for oss i denne oppgaven, Jøritunet borettslag var et mindre prosjekt bestående av 9 eneboliger på Frei i Kristiansund kommune. Temaet for oppgaven er valg av kontraktstrategi. Med analysen av prosjektet Jøritunet borettslag skal vi gi svar på vår avgrensede problemstilling:
Hvordan foregår valg av kontraktstrategi i et prosjekt?
Oppgaven vår innleder med en beskrivelse av tema og problemstillinger, og en begrunnelse for valgene av disse. Vi beskriver videre formål og mål, og hvordan vi har valgt å løse oppgaven. For å vise hva prosjektet går ut på gjennomgår vi en kort organisasjonsbeskrivelse av Utbygging Møre AS og prosjektet Jøritunet borettslag, før vi videre presenterer valg av metode og innsamlingsprosessen av denne. Primærdataen i oppgaven kommer hovedsakelig fra et dybdeintervju utført i samarbeid med prosjektleder i Jøritunet borettslag. Dette har vi brukt i analysedelen sammen med sekundærdataene i form av ulike teorier for å vise hvordan de arbeider med kontraktstrategien i prosjektet.
Analysedelen består av en hovedmodell med ni punkter som alle er inndelt etter teori, observasjon, drøfting og delkonklusjon. Disse punktene er som følger: hvordan starter kontraktsprosessen, kriterier for valg av underleverandør, forhandlingsopplegg, kontraktstyper/relasjonsform, kompensasjonsformat, incentivmekanismer, fordeling av risiko, oppfølging av kontrakt og entrepriseform.
Vi drøfter teorien og observasjonen opp mot hverandre, for å utforme delkonklusjoner til de forskjellige punktene. Disse delkonklusjonene danner til slutt en hovedkonklusjon som tar for seg valgene i forhold til kontraktstrategien Utbygging Møre AS gjennomførte i Jøritunet borettslag
UTBYGGING AV NORDRE INNFARTSÅRE TIL BERGEN. LUFTFORURENSNINGER.
Full text linkVurdering av luftkvaliteten er tatt med i planene for utbygging av nordre innfartsåre til Bergen. Resultatet av en foreløpig vurdering av en detaljert kartlegging av lokale spredningsforhold og eksisterende luftkvalitet samt spesielle vurderinger av mulige forurensningsproblemer er oppsummert. Oppsummeringen viser at i den eksisterende planen er det lagt vekt på å unngå problemene
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Teknologivalg ved utbygging av ITS-nettverk
No full textOppgaven tar for seg mulige løsninger for å realisere en utbygging av ITS-nettverk i Norge. I den forbindelse gis det en oversikt over to aktuelle ITS-forskningsprosjekter, overføringsmedier, problemstillinger knyttet til en ITS-utbygging, prosess for valg av nettverksteknolog og en aktuell plan for utbygging av ITS-teststrekke med tilkobling til NTNU's nettlab i Trondheim. To forskningsprosjekter for ITS-systemer beskrives i oppgaven. De to er CALM (Continuous Air-interface Long and Medium range) og CVIS (Cooperative Vehicle Infrastructure Systems). CALM prosjektet har som mål å utvikle en lagdelt løsning for kontinuerlig eller delvis kontinuerlig kommunikasjon mellom kjøretøy og infrastruktur langs vei, i tillegg til kjøretøy seg i mellom. Utstyret som er forespeilet brukt i en slik kommunikasjonssituasjon er for det meste eksisterende teknologi med små modifikasjoner. CVIS prosjektet går ut på å teste og utvikle ny teknologi som gjør det mulig for kjøretøy å kommunisere og samarbeide med veiinstallasjoner og andre kjøretøy, på en sikker og effektiv måte. En stor del av teknologiene som er tenkt brukt i CVIS systemet er basert på løsninger fra CALM prosjektet. CVIS systemet definerer i tillegg en hel systemarkitektur for et moderne ITS-system, med stor fleksibilitet og støtte for framtidige utvidelser. Overføringsmedier som gjennomgås i oppgaven er enten radiobaserte eller trådbaserte. Noen av teknologiene som beskrives har vært tilgjengelig i flere år, mens andre teknologier fremdeles er på forskningsstadiet. Av trådløseoverføringsmedier som beskrives finner vi en ny WIFI standard (802.11p), mobile bredbåndsteknologier og mobiltelefoni datanettverk. De trådbaserte teknologiene som beskrives er basert på kommunikasjon over optisk fiber, tvunnet kabel og vanlige strømkabler. Problemstillinger som tas opp i forbindelse med utbygging av ITS-nettverk i Norge faller under kategoriene: geografi og demografi, frekvensressurser, skalering av nettverk, valg av distribusjonsnettverk, integrering av utstyr i eksisterende infrastruktur og synergieffekter. Noen av disse problemstillingene tar for seg helt spesielle norske forhold, mens andre er mer universelle problemstillinger. En vurdering av hvilke teknologier som bør ligge til grunn ved utbygging av ITS-nettverk blir gitt i oppgaven, samt en oversikt over hvilke momenter som bør tas med i betrakningen når det skal avgjøres om en strekning skal bygges ut eller ikke. Ut ifra et antall forskjellige veiscenarier blir det gitt anbefalinger om teknologivalg og grad av dekning for ITS-nettverk. En del av oppgaven omhandler en case-oppgave, hvor målet er å realisere et ITS-nettverk langs en strekning i nærheten av Trondheim. Motivasjonene for å sette opp et testanlegg er å få testet ut ny nettverksteknologi i tillegg til å gjøre Trondheim til en ''Field Operational Test-Site'' i forskningsprosjektet CVIS. Tre forskjellige teknologiske tilnærmingsmetoder for utbygging av strekningen gis i oppgaven. Stikkord for oppgaven: ITS, CALM, CVIS, 802.11p, WAVE, WiMAX, HC-SDMA, UMTS, HSPA, CDMA2000, EV-DO, EPON, xDSL, Field operational test site, NTNU nettlab, Trådløse Trondheim
Konsekvenser for fugl og vannkvalitet ved utbygging av sjørelatert industriområde i Lundevågen, Farsund
No full textUndersøkelsen har vist at det vil bli negative konsekvenser for fugl og plante- og dyrelivet i strandsonen ved utbygging av industriområdet i Lundevågen. Fuglefredningsområdet i Lundevågen er idag brukt av et høyt antall fuglearter. Ved utbygging av industriområdet vil vannutskiftningen reduseres som resulterer i økt begroing og dårligere vannkvalitet i den innerste delen av Lundevågen. Fuglelivet vil i vesentlig grad bli påvirket av endringene i næringssøkbetingelser og nedgang i attraktive biotoper. Utbygging av industriområde med veiforbindelse (veifylling) til Bredero-området vil få størst konsekvenser
- …
