1,720,956 research outputs found
Vilje til endring : Avslutningsforedrag på SMH-dagene 2012
Get PDFFra redaksjonen: Etter oppfordring fra flere bringes her avslutningsforedraget fra SMH-dagene 2012 i sin helhet
Hvordan forholder praksisveiledere i politiet seg til forskningsbasert kunnskap?: En studie av nåsituasjon og mulige påvirkningsfaktorer
No full textOppgavens formål er å undersøke hvordan praksisveiledere i politiet forholder seg til forskningsbasert kunnskap og hva som kan påvirke deres bruk av forskning. Hensikten er å få et best mulig utgangspunkt for å støtte gruppen i å integrere forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutøvelse, og slik bidra til kunnskapsbasert praksis i politiet. Studien er utformet som en kvantitativ tverrsnittstudie og baserer seg på data fra et nettbasert spørreskjema. Resultatene analyseres ved hjelp de informasjonsteoretiske begrepene informasjonskultur og informasjonskompetanse. Studien fant blant annet at mange praksisveiledere leser forskning, men at det skjer sjelden. Forskingen vurderes som nyttig for å holde seg oppdatert og for å justere og forbedre praksis, men i sammenlikning med andre kunnskapskilder vurderes forskning som minst nyttig for yrkesutøvelsen og erfaring som mest nyttig. Respondentene påvirkes i varierende grad av kjente barrierer og drivere for bruk av forskning. Mangel på tid til å finne og lese forskning i jobben fremstår som den viktigste organisatoriske barrieren, og kan også antas å påvirke i hvilken grad ulike tilbud fra biblioteket blir benyttet
Hvordan forholder praksisveiledere i politiet seg til forskningsbasert kunnskap? En studie av nåsituasjon og mulige påvirkningsfaktorer
Get PDFMaster i bibliotek - styring og ledelseOppgavens formål er å undersøke hvordan praksisveiledere i politiet forholder seg til forskningsbasert kunnskap og hva som kan påvirke deres bruk av forskning. Hensikten er å få et best mulig utgangspunkt for å støtte gruppen i å integrere forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutøvelse, og slik bidra til kunnskapsbasert praksis i politiet. Studien er utformet som en kvantitativ tverrsnittstudie og baserer seg på data fra et nettbasert spørreskjema. Resultatene analyseres ved hjelp de informasjonsteoretiske begrepene informasjonskultur og informasjonskompetanse. Studien fant blant annet at mange praksisveiledere leser forskning, men at det skjer sjelden. Forskingen vurderes som nyttig for å holde seg oppdatert og for å justere og forbedre praksis, men i sammenlikning med andre kunnskapskilder vurderes forskning som minst nyttig for yrkesutøvelsen og erfaring som mest nyttig. Respondentene påvirkes i varierende grad av kjente barrierer og drivere for bruk av forskning. Mangel på tid til å finne og lese forskning i jobben fremstår som den viktigste organisatoriske barrieren, og kan også antas å påvirke i hvilken grad ulike tilbud fra biblioteket blir benyttet.The purpose of this thesis is to explore use and views of research-based knowledge among field training officers (supervisors of practical training) in the Norwegian police force, and which factors that could influence their use of research. This will provide valuable insights into how to support research utilization among field training officers and thereby contribute to evidence-based practice within the police force. The study is designed as a quantitative cross-sectional study and is based on data collected through a web-based survey. The results are discussed in light of the theoretical concepts of information literacy and information culture. The findings suggest that the respondents read research, but infrequently. When comparing how useful different sources of knowledge are for professional practice, research is considered the least useful source of knowledge and professional experience the most useful source. However, research is considered useful for keeping up to date and for evaluating and adjusting professional practice. Known barriers and facilitators for research utilization influence the respondents to a certain extent. The most prominent organizational barrier appears to be lack of time for finding and reading research during working-hours. This might also constitute a barrier for the use of various library services.publishedVersio
Hvordan forholder praksisveiledere i politiet seg til forskningsbasert kunnskap?: En studie av nåsituasjon og mulige påvirkningsfaktorer
Get PDFErfaringsbasert masterstudium i bibliotek - styring og ledelseOppgavens formål er å undersøke hvordan praksisveiledere i politiet forholder seg til forskningsbasert kunnskap og hva som kan påvirke deres bruk av forskning. Hensikten er å få et best mulig utgangspunkt for å støtte gruppen i å integrere forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutøvelse, og slik bidra til kunnskapsbasert praksis i politiet. Studien er utformet som en kvantitativ tverrsnittstudie og baserer seg på data fra et nettbasert spørreskjema. Resultatene analyseres ved hjelp de informasjonsteoretiske begrepene informasjonskultur og informasjonskompetanse. Studien fant blant annet at mange praksisveiledere leser forskning, men at det skjer sjelden. Forskingen vurderes som nyttig for å holde seg oppdatert og for å justere og forbedre praksis, men i sammenlikning med andre kunnskapskilder vurderes forskning som minst nyttig for yrkesutøvelsen og erfaring som mest nyttig. Respondentene påvirkes i varierende grad av kjente barrierer og drivere for bruk av forskning. Mangel på tid til å finne og lese forskning i jobben fremstår som den viktigste organisatoriske barrieren, og kan også antas å påvirke i hvilken grad ulike tilbud fra biblioteket blir benyttet.acceptedVersio
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
