PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Bevisvurdering i etter forskning: Hvordan påvirker bruk av strukturerte analysemetodikker utfallet av politifaglige etterforskningsledere sine bevisvurderinger?
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningTemaet for denne masteroppgaven er bevisbedømmelse. Ved bruk av et eksperimentelt design undersøkes hvilken påvirkning analysemetodikken Analysis of Competing Hypotheses (ACH) har på politifaglige etterforskningsledere (PEL) sine bevisvurderinger, sammenlignet med dagens praksis. Oppgaven er teoretisk forankret innenfor kognitiv psykologi, og forskningsspørsmålene er knyttet til hvorvidt ACH bidrar til å forebygge bias og redusere støy i PEL sine bevisvurderinger.
Eksperimentet omfatter 58 deltakere rekruttert fra 11 av landets 12 politidistrikter. Deltakerne ble via et elektronisk spørreskjema forelagt en case inneholdende fire etterforskningsskritt, og gitt i oppgave å bevisvurdere etterforskningsskrittene separat og samlet. Bevisvurderingene ble foretatt med utgangspunkt i et forhåndsdefinert hypotesesett, bestående av to hypoteser om straffbare forhold og to hypoteser om ikke-straffbare forhold. For å forsøke å utløse bias hos deltakerne, inneholdt casen flere triggere som antydet at deltakerne sto overfor etterforskning av et straffbart forhold.
Datamaterialet ble analysert ved bruk av to statistiske tester. I den første testen ble Mann-Whitney-U-Test brukt for å undersøke om det var signifikante forskjeller i bevisvurderingene mellom eksperimentgruppene. Resultatene viste ingen signifikante forskjeller på noen av de totalt 20 bevisvurderingene. Den andre testen benyttet Krippendorff Alpha til å måle graden av støy mellom vurderingene internt i hver eksperimentgruppe. Resultatene viste generelt høy grad av støy i begge eksperimentgruppene, men høyest støy blant deltakerne som anvendte ACH. De statistiske testene viser dermed ingen effekt ved bruk av ACH på utfallet av bevisvurderingene, men en negativ effekt på graden av støy.
Ettersom dagens praksis ikke innebærer en fremgangsmåte som sikrer at alle hypoteser bevisvurderes, ble det også undersøkt hvilke hypoteser kontrollgruppen unnlot å bevisvurdere. Analysen viste at i gjennomsnitt 99% av deltakerne i kontrollgruppen bevisvurderte hver hypotese om straffbare forhold, mens tilsvarende andel for hypoteser om ikke-straffbare forhold var 82%. Dette tyder på at deltakerne i kontrollgruppen unnlot å vurdere bevisene i lys av en eller flere hypoteser om ikke-straffbare forhold, noe som indikerer forekomst av bias.
Avslutningsvis diskuteres hvorvidt testresultatene er generaliserbare utover selve testsituasjonen, hva resultatene faktisk betyr, og hvordan de besvarer problemstillingen. I tillegg diskuteres konsekvensene av feil i politiets bevisvurdering, samt hvorvidt ACH er aktuell som ny bevisvurderingsmetodikk for politiet.acceptedVersio
Politiets forebyggende tilstedeværelse på internett
Get PDFDenne artikkelen undersøker det norske politiets tilstedeværelse på internett. Artikkelen ser nærmere på den åpne, uniformerte tilstedeværelsen i sosiale media og hvordan det kan forebygge kriminalitet. Dette gjøres ved å se arbeidet i lys av de tradisjonelle forebyggende strategiene. Artikkelen er et resultat av en litteraturstudie basert på artikler og annen litteratur om temaet, fortrinnsvis om nordiske og britiske forhold.
Fra 2015 og frem til i dag har det vært en stor utvikling av det norske politiets tilstedeværelse i sosiale medier. I dag er det nettpatruljer i alle politidistriktene som baserer arbeidet sitt på fagutviklingen fra Kripos. Formålet med politiets tilstedeværelse på internett er å forebygge kriminalitet og skape trygghet.
Politiets forebyggende arbeid på internett begrenses i dag av et regelverk som i stor grad er utformet med tanke på den fysiske verden. Det er behov for et nytt og oppdatert regelverk, som hjemler nødvendige tiltak tilpasset den digitale utviklingen.
Vi argumenterer for at de tradisjonelle forebyggende strategiene kan brukes i arbeidet med å forebygge kriminalitet gjennom tilstedeværelse på internett. Av de forebyggende strategiene har vi vist at det er den lokalorienterte tilnærmingen som ligger nærmest arbeidsmetodikken til dagens nettpatruljer. Dette handler i stor grad om fokuset på tilstedeværelse, tilgjengelighet, relasjonsbygging og samarbeid med innbyggerne. Selv om teknologien har åpnet opp for nye former for lokalsamfunn, utnyttes ikke dette godt nok i dag. Den tradisjonelle lokalorienterte tankegangen flyttes mer eller mindre rett inn i en digital verden, med for lite fokus på potensialet ved de digitale plattformene.
Det kunnskapsbaserte politiarbeidet må ligge til grunn for tilstedeværelsen på internett. Teknologien har gitt politiet nye muligheter, men også andre utfordringer enn i det tradisjonelle forebyggende politiarbeidet. Vi har blant annet sett at geografi, anonymitet og kommunikasjon er utfordringer som aktualiseres i den digitale konteksten.publishedVersio
Kampen om nærpolitiet: En analyse av hvordan nærpoliti har utviklet seg som idé, prinsipp og praksis i Norge i perioden 1981–2023
Get PDFSiden Politirolleutvalget lanserte nærpolitimodellen i 1981, har det samtykkebaserte politiarbeidet og lokaldemokratiets innflytelse over politiet blitt utfordret gjennom sentraliserings- og effektiviseringsreformer. Denne studiens formål er å bidra til en dypere forståelse av hvordan nærpoliti har utviklet seg som idé, prinsipp og praksis. Dette gjøres gjennom å undersøke hvilke posisjoner, argumenter og idealer som har preget debattene om sentralisering og desentralisering av politietaten, med hovedvekt på diskusjoner knyttet til Solberg-regjeringens avvikling av tjenestesteder i 2017 og Støre-regjeringens (re)etablering av tjenestesteder i 2023.
Studiens problemstilling er Hvordan har nærpoliti blitt forstått og begrunnet i Norge i perioden 1981-2023? Problemstillingen belyses gjennom en praksisorientert dokumentanalyse av et todelt kildemateriale bestående av (1) et utvalg styringsdokumenter fra perioden 1981-2023, samt (2) korrespondansen mellom fem utvalgte kommuner og politidistrikter, Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet knyttet til avviklingen av tjenestesteder i 2017 og (re)etableringen av tjenestesteder i 2023.
Studien viser at styringsdokumenter har utviklet seg fra å definere nærpoliti som en proaktiv form for nærhet og tilstedeværelse hvor daglig samhandling mellom politi og innbyggerne i et lokalsamfunn vektlegges, til å definere nærpoliti som en reaktiv form for nærhet og tilstedeværelse hvor beredskap vektes tyngre enn forebygging og samhandling i «fredstid». Studien viser også at politiets forståelse av hva et nærpoliti innebærer ikke nødvendigvis deles av kommunene og deres innbyggere, og at nærhetsbegrepets mangetydighet skaper rom for motstridende forventninger; mellom de som oppfatter løftet om nærhet som et løfte om medbestemmelse og de som oppfatter det som et løfte om at politiet skal komme raskt når det trengs. Dette fører til at trygghetens paradoks kan spilles ut i praksis, i og med at politiets higen etter objektiv trygghet på nasjonalt nivå kan bidra til økt opplevd utrygghet på lokalsamfunnsnivå.
Studien argumenterer for at debatten om hvordan et nærpoliti bør innrettes til syvende og sist handler om hvilke verdier som skal vektes tyngst: Sikkerhet og objektiv trygghet, eller medbestemmelse og opplevd trygghet? Studien oppfordrer til at det tas en grunnleggende diskusjon rundt slike dilemmaer når prinsippene for politiets samfunnsrolle tas opp til ny debatt.acceptedVersio
Reaktiv bruk av skjulte metoder i etterforskning av gjengrelaterte voldslovbrudd
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningDenne masteroppgaven belyser politiets reaktive bruk av skjulte metoder i etterforskning av gjengrelaterte voldslovbrudd. Problemstillingen fokuserer på hvilke muligheter og utfordringer bruken av de skjulte metodene innebærer, med utgangspunkt i tre forskningsspørsmål: (1) nytteverdien av skjulte metoder, (2) hvordan gjengenes kjennetegn og utviklingstrekk påvirker bruken av metodene, og (3) hvilke motforestillinger bruken av metodene reiser.
Studien bygger på kvalitative semistrukturerte intervjuer med fem politifaglige og påtalefaglige etterforskningsledere. Gjennom en tematisk analyse har oppgaven identifisert funn som belyser de skjulte metodenes anvendelse, begrensninger og utviklingspotensial. I tillegg har oppgaven sett nærmere på hvilken nytteverdi infiltreringen av de krypterte kommunikasjonsplattformene Sky ECC og EncroChat har hatt i norsk sammenheng – et spørsmål som ikke tidligere har vært belyst gjennom forskning.
Funnene viser at skjulte metoder «kan bety alt eller ingenting», men nytteverdien varierer fra sak til sak. Likevel er de et viktig verktøy der tradisjonelle metoder ikke strekker til. Bruken av skjulte metoder er mer utfordrende i reaktive etterforskninger sammenlignet med proaktive. Kombinasjonen av flere skjulte metoder, samt bruken av metodene i initialfasen, gir større muligheter for å oppklare gjengrelaterte voldslovbrudd. Dette understreker betydningen av et apparat som gjør politiet i stand til å iverksette metodebruken raskt.
Funnene peker på at utviklingstrekk og samarbeidsmønstre i de kriminelle gjengene utfordrer politiets evne til å bruke skjulte metoder effektivt. Økt bruk av kryptert kommunikasjon og kriminalitet som handelsvare, herunder bestillingsvold over krypterte plattformer er sentrale utfordringer. Dette stiller høye krav til at politiet holder følge med den teknologiske utviklingen, de kriminelles samhandlingsmønstre og får tilstrekkelige ressurser til å videreutvikle dagens skjulte metoder. Oppgaven avdekker også hvordan etterforskning av gjengrelaterte voldslovbrudd medfører en rekke motforestillinger som utfordrer bruken og nytteverdien av skjulte metoder.acceptedVersio
Gjennomgang av forliksrådordningen : en kunnskapsoppdatering
Get PDFRedigert utgave publisert 18.03.25.Det har vært en tydelig nedgang i saksmengden for forliksrådet i den undersøkte perioden. Mens antall behandlede saker i 2014 var 103 799, var tallet sunket til 45 335 i 2022. Det er vanskelig å identifisere noen åpenbar forklaring på denne utviklingen. Flere har påpekt som en generell tendens at en rekke beslutninger overføres fra domstol til nemnder. Selv om andre tvisteløsningsorganer kan ha overtatt deler av forliksrådets portefølje finner vi ikke grunnlag for å si at de alternative tvisteløsningsorganene vi har undersøkt ser ut til å ha overtatt noen stor andel av forliksrådets portefølje. Endringen i tvangsfullbyrdelsesloven i 2004 som gjorde det mulig å få tvangsgrunnlag for fordringer uten dom fra forliksrådet, ser ut til å ha hatt en ganske umiddelbar effekt på nedgangen i antall saker for forliksrådet. Selv om lovendringen skriver seg tilbake i tid har vi funnet en klart stigende tendens i oversikten over antall utleggssaker etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 f for perioden 2015 – 2023. Teknologisk utvikling og digitalisering kan ha bidratt til at vi setter oss i gjeld på nye måter og at småkrav i større grad enn tidligere blir innkrevet som utleggssak etter tvangsfullbyrdelsesloven (se Sammendrag av hovedfunn, s. 12-15).publishedVersio
Hvilke faktorer utfordrer samarbeid og dialog i det tverrfaglige forebyggingsarbeidet? : En forskningsrapport om tverrfaglig samarbeid internt i politiet satt i et kompleksitetsperspektiv
Get PDFForebygging er et komplekst felt som er sammensatt og uforutsigbart med mange kjente og ukjente aktører og variabler som agerer sammen i en kontinuerlig dynamisk prosess. Med forankring i politiske plattformer og interne virksomhets-, kompetanse- og hovedstrategier ønsker politiet gjennom sin hovedstrategi å sette et enda sterkere fokus på samarbeid og dialog i forbyggingsøyemed. Forskningen tar utgangspunkt i forebygging som hovedstrategi for å undersøke problemstillingen: Hvilke faktorer utfordrer samarbeid og dialog i det tverrfaglige forebyggingsarbeidet? Det gjøres gjennom tre forskningsspørsmål:
• Forskningsspørsmål 1: Hvilke forståelser, holdninger og kompetanser eksisterer i det tverrfaglige forebyggingsarbeidet?
• Forskningsspørsmål 2: Hvordan organiseres og operasjonaliseres samarbeid og dialog i det tverrfaglige forebyggingsarbeidet?
• Forskningsspørsmål 3: Hvordan kan vi sikre et bærekraftig tverrfagligforebyggingsarbeid i fremtiden?
Forskningsrapporten bruker kompleksitetsteorier og kompleksitetsledelse til å forstå og belyse muligheter i politiet for samarbeid og dialog i forebyggingsøyemed (se fullstendig sammendrag i rapporten, s. 9-12).publishedVersio
Humour, sexual harassment, and police managers´ discretionary practices
Get PDFIn this article, we describe and analyse police managers’ response to incidents of gender and sexual harassment as they play out in a police workplace context. The aim is to examine managers’ supervisory discretion in safeguarding employees’ legal rights, through three research questions: (1) What implicit understandings of sexual harassment, in the organisation, are made visible by managers´ approach to harassment (2) what do these implicit problem understandings mean for which incidents become legitimate and illegitimate experiences of harassment in the organisation and (3) which types of harassment incidents are employees protected against? Based on two cases of harassment, observed during 6 months of fieldwork, we explore and analyse humour and managers’ power of definition, applying socio-legal perspectives on implementation of laws and rights in a work context. Through this, small incidents of everyday harassment become visible and highlight the role of police managers in transforming policy to action.publishedVersio
Norsk politi sin bruk av media som eit etterforskingsverktøy: Vurderingar og samhandling
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskning.I dette forskingsprosjektet har eg undersøkt korleis norsk politi brukar media som eit etterforskingsverktøy under etterforsking av grov vald og drap, ved å offentleggjere informasjon i media. Nærmare bestemt har eg undersøkt kva vurderingar polititilsette gjer knytt til om mediepresentasjonar er eit eigna verktøy, kva slike presentasjonar skal innehalde og korleis ulike roller i politiet samhandlar under førebuinga av presentasjonane. Formålet med prosjektet har vore å bidra til auka bevisstheit og kompetanse i politiet om formålsstyrt bruk av media som eit etterforskingsverktøy.
Temaet har eg undersøkt gjennom ei kvalitativ vignettundersøking, ved bruk av semistrukturerte intervju av påtalefaglege etterforskingsleiarar, politifaglege etterforskingsleiarar og ein kommunikasjonsrådgivar. Vidare har eg gjennomført ei tematisk analyse av materialet etter modellen til Braun og Clarke (2006). Hovudteorien brukt for å belyse materialet er Goffman (1959) sin rolleteori med omgrepa frontstage og backstage. I tillegg er det brukt teoriar om kommunikasjonsformer, tverrfagleg samhandling og hierarki.
Analysa av materialet viser at informantane sine ønsker om å bruke media avhenger av informasjonsbehov i etterforskinga, alvorsgraden på lovbrotet, ressurssituasjonen og om politiet har behov for å kontrollere nyhendebiletet. Det kjem også fram at informantane balanserer etterforskingstaktiske, etiske og juridiske omsyn når dei utarbeider presentasjonar.
Vidare viser analysa at informantane ser på samhandlinga mellom påtalefaglege etterforskingsleiarar, politifaglege etterforskingsleiarar og kommunikasjonsrådgivarar som ein styrke i mediearbeidet. Det framstår som at samhandlinga hovudsakleg er prega av open perspektivdeling, forståing mellom rollene og situasjonstilpassa hierarki. Derimot underbygg analysa at informantane som er påtalefaglege og politifaglege etterforskingsleiarar opplev relasjonen til operasjonsleiarar og innsatsleiarar som meir utfordrande. Det framstår som at rollene i mindre grad verdsett forskjellane i perspektiv og tidvis er ueinige om kven som har avgjerdsmynde. Særleg er informantane misnøgde med kva informasjon innsatsleiar og operasjonsleiar deler, og når dei deler denne. For å løyse desse utfordringane tar informantane til orde for ei tettare og meir organisert samhandling med dei operative leiarane.acceptedVersio
Norske politistudenters kunnskap om øyenvitners pålitelighet: en preliminær undersøkelse
Get PDFTo minimize errors linked to witness statements in criminal cases, it is crucial that justice system participants have knowledge about the factors affecting eyewitness reliability. Previous research has explored the understanding of eyewitness factors among Norwegian judges, psychologists, jury members, and civilians. However, the knowledge of police professionals, who are responsible for collecting and safeguarding evidence obtained from witnesses, has not been studied. Therefore, this study aims to examine the extent of knowledge about eyewitness factors among Norwegian police students.
A group of 54 police students from The Norwegian Police University College in Stavern and Bodø completed an electronic questionnaire containing statements related to various eyewitness factors. The results showed that, on average, the police students accurately responded to 80.7 % of the statements. This level of knowledge is higher than that observed among Norwegian judges, psychologists, jury members, and police officers in other countries.
Additionally, third-year students demonstrated a higher level of knowledge compared to their first-year counterparts, which could suggest that the educational curriculum offered at the Norwegian Police University College is effective in enhancing knowledge levels. However, the study has some limitations, and the results should be interpreted with caution until further research is conducted.publishedVersio