PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Stakeholders’ views of online surveillance capabilities: a comparative analysis of the debates in UK, Finland and Norway
Get PDFForfatternavn Schaefer rettet til Schafer pga feil i tidsskriftets PDF.We examine how stakeholders (n = 74) in the United Kingdom, Finland and Norway perceive security authorities’ online surveillance capabilities, and how these perceptions form patterns transcending national borders and organisational boundaries. Using a Q-methodological approach, we found variation within and between nations that is usually obscured in the polarised public debates. Furthermore, our stakeholders presented areas of consensus not usually apparent in public discourses. We argue for using awareness of this nuance and areas of convergence as platforms on which to build more effective public debates to further principles of deliberative democracy.publishedVersio
"Det å forstå ansvaret det faktisk innebærer å være en avhørsleder": En studie om påtalejuristers bevisvurdering av barns forklaringer
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningI studien er det gjennomført åtte semistrukturerte intervjuer av påtalejurister med videreutdanning i ledelse av tilrettelagte avhør. I oppgaven beskriver påtalejuristene hva de vektlegger når barns forklaringer vurderes.
Resultatene i studien viser at påtalejuristene har tilegnet seg ny kunnskap gjennom videreutdanningen som de aktivt bruker i bevisvurderingen, og ved fremlegging av barnet forklaring som bevis i retten. Alle påtalejuristene opplever en større trygghet i rollen som avhørsleder, og flere har fått en større forståelse for hva rollen innebærer og viktigheten av å involvere seg. Mange opplevde manglende kunnskap om avhørsmetodikken før videreutdanningen, men opplever nå at de har økt kunnskap om de ulike avhørsfasene og betydningen av disse. Forberedelser til avhøret blir trukket frem som vesentlig, hvor barnets språk og kognitive fungering må kartlegges. Fasen er viktig for å tilrettelegge for at avhøret skal treffe det enkelte barnet.
Kontaktetableringsfasen beskrives som avgjørende for hva som kan forventes av barnets videre forklaring. Påtalejuristene har her mulighet til å kontrollere det kognitive nivået til barnet og hva det er i stand til å svare på. Alle peker også på verdien av at kontaktetableringsfasen spilles av i retten.
Mange av påtalejuristene har hatt for høye forventninger til hva et barn kan gi av detaljer, spesielt de minste barna, og har senket kravene etter videreutdanningen. Flere har også fått større forståelse for at barn ikke må stilles for vanskelig spørsmål, noe som kan redusere bevisverdien av avhøret.
Det trekkes også frem positive opplevelser med gjentatte avhør, og noen har endret syn på det etter videreutdanningen. De har fått tilført fenomenkunnskap og har større forståelse for at barnet må oppleve trygghet i avhørssitusjoen så barnet kan dele sin opplevelse på en best mulig måte.
Studien kan bidra med å belyse viktigheten av økt kompetanse, slik at bevisvurderingene baseres på oppdatert kunnskap på feltet.acceptedVersio
Remarkable differential verbal and non-verbal/performance cognitive profiles in homicide and sexual offenders with adult victims
Get PDFIntroduction: On average prison populations show lower cognitive scores than the general population, but it is also acknowledged that inmates are highly heterogenous and that verbal and non-verbal ability scores might uncover differential patterns. Method: We consider 140 participants divided into five groups: controls, non-sexual and non-homicidal inmates (other inmates), sex offenders with adult victims (AVS) and child victims (CVS), and homicide offenders. All participants completed two WAIS-III subtests to obtain reliable estimates of their verbal and non-verbal abilities. The quotient ‘matrices/similarities’ (UIQ) was also computed. Results: Homicide and AVS offenders showed lower general scores than controls; AVS and homicide offenders showed lower non-verbal scores than controls; homicide offenders showed lower verbal scores than the other groups; and homicide, AVS offenders and “other inmates” were the most dissimilar groups regarding UIQ. Conclusions: The findings support the relevance of distinguishing among criminal offenders to avoid unwarranted generalizations when cognitive abilities are considered.Remarkable differential verbal and non-verbal/performance cognitive profiles in homicide and sexual offenders with adult victimspublishedVersio
Ledelse og samhandling: En utforskende studie av den politifaglige etterforskningslederens virkemidler for å håndtere komplekse etterforskninger
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningSamfunnet og kriminalitetsbildet har endret seg vesentlig de siste 50 årene. Politiet har måttet tilpasse og profesjonalisere seg i møte med stadig mer omfattende og komplekse etterforskninger. Å samle inn og bearbeide enorme mengder informasjon krever ofte innsats fra generalister, politispesialister og spesialetterforskere, noe som ofte gjør samhandling til en vesentlig del av etterforskningsprosessen. Likevel er utførelsen av etterforskningsledelse i komplekse etterforskninger lite utforsket gjennom forskning. Formålet med denne studien er derfor å utforske og øke bevisstheten innen temaene ledelse og samhandling, særlig med tanke på virkemidler som kan tas i bruk for å håndtere komplekse etterforskninger.
Studien er gjennomført med en fenomenologisk tilnærming hvor belyst gjennom kvalitative metoder. Seks semistrukturerte dybdeintervjuer ble gjennomført med politifaglige etterforskningsledere, alle med lang erfaring fra etterforskning av komplekse og alvorlige straffesaker. Temaet er belyst gjennom deres erfaringer, opplevelser og betraktninger. Det innhentede datamaterialet er videre analysert ved bruk av åpen koding, kodegruppering og stegvis-deduktiv induksjon. Funnene er deretter diskutert med utgangspunkt i oppgavens teoretiske rammeverk og annen relevant litteratur.
Studiens funn klargjør kompleksitetsbegrepet i kontekst av etterforskning og viser at rollen til politifaglig etterforskningsleder blir ansett som mer sentral under mer komplekse etterforskninger, enn i enklere saker. Det foreslås fire virkemidler i møte med utfordringer som følger: 1) en tilpasset og tilretteleggende tilnærming til ledelse fra politifaglig etterforskningsleder, 2) organisering av etterforskningen for eksempel via prosjektinndeling, 3) bruk av saksanalytiker for å strukturere viktig informasjon, og 4) strukturerte saksmøter for blant annet å ivareta felles situasjonsforståelse.acceptedVersio
Ledelse og digital modenhet i politiet: Mellomledere og medarbeidere som endringsagenter
Get PDFDenne masteravhandlingen undersøker mellomlederes erfaringer med å fremme og implementere teknologiske endringer i norsk politi, med særlig vekt på samspillet mellom mellomledere og medarbeidere. «Hvilke erfaringer har mellomledere i politiet med å jobbe for å fremme og implementere teknologisk endring?» er oppgavens problemstilling, som ble undersøkt gjennom en kvalitativ studie basert på semistrukturerte intervjuer av seksjons- og avsnittsledere i etterforskningsseksjoner.
Studien identifiserer både mellomledere og medarbeidere som endringsagenter. Resultatene viser at mellomlederne er avhengige av medarbeidernes teknologiske kompetanse og innsikt i organisatoriske behov. Samtidig spiller mellomlederne en avgjørende rolle i å identifisere og aktivere medarbeidere med potensiale som endringsagenter. Medarbeiderne får først status som endringsagenter gjennom mellomlederens bevisste involvering og inkludering. Transformasjonsledelse er sentral, da denne ledelsesformen motiverer og styrker medarbeiderne i deres rolle og fremmer smidigere endringsprosesser.
Funnene knyttes til teori om transformasjonsledelse og digital modenhet. Politiet er i dag plassert i generasjon 3 på modenhetsskalaen, men enkelte ledere har et potensial for høyere modenhetsnivåer. Studien viser også hvordan hierarkiet i politiet utfordres av teknologiske endringer, da beslutningsprosesser i økende grad trenger medarbeidere med spesialisert kompetanse. Mellomledernes evne til å fungere som transformasjonsledere er avgjørende for å aktivere og støtte medarbeidere som endringsagenter. Dette bidrar til økt digital modenhet og en mer fleksibel og dynamisk tilpasning til teknologiske krav.acceptedVersio
Dyr og mennesker i fare innenfor husets fire vegger: Politiets arbeid med mishandling i nære relasjoner og vold og overgrep mot dyr
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningBåde mishandling i nære relasjoner og vold og overgrep mot dyr er kriminalitet som påvirker samfunnet på ulike måter, og som kan få store konsekvenser for de involverte partene, både dyr og mennesker. Den siste tiden har det vært en økt interesse for sammenhengen mellom eller sameksistens av mishandling i nære relasjoner og vold og overgrep mot dyr, både innenfor forskning og i det praktiske arbeidet. Oppgaven undersøker hvordan norsk politi etterforsket sakene.
Oppgavens problemstilling er: «Hvordan undersøker norsk politi hypoteser om vold og overgrep mot dyr i saker som omhandler mishandling i nære relasjoner?», med følgende forskningsspørsmål: Hvilken kunnskap er nødvendig for å undersøke hypotesene? På hvilken måte arbeider politiet med hypotesene? Hva er politiets utfordringer i undersøkelsen av hypotesene? Hvilke etterforskningsskritt benyttes? Det finnes lite forskning på politiets etterforskning av disse sakene, og forfatteren har ikke funnet noe forskning på hvordan norsk politi undersøker hypotesene. Det empiriske grunnlaget for analysen var fem kvalitative, semistrukturerte intervjuer av norske etterforskere med erfaring i saker med mishandling i nære relasjoner og vold eller overgrep mot dyr, og det ble brukt en tematisk analyse.
I analysen ble det konstruert følgende temaer: (1) Fenomenkunnskap, (2) Kunnskap om etterforskningen, (3) Prioritering og (4) Bevismessige utfordringer. De to første temaene viser at etterforskerne har noe kunnskap om både fenomen og etterforskningsskritt, men det er noen kunnskapshull blant etterforskere og påtale. Det er fortsatt etterforskningsskritt de er usikre på, slik som spørsmål i avhør, forvaring og samarbeid med eksterne. Fenomenkunnskapen deres om sammenhengen, psykisk vold og bruk av dyr som et regime og hvilken inngang saken har er også av betydning. Informantene etterspør rutiner og faglige arenaer, og trekker frem dyrekrimenhetenes rolle. Eksisterende rutiner virker lite kjent. Det tredje temaet viser at sakenes kompleksitet og tilgjengelig ressurser får betydning for blant annet hvordan og om sakene blir etterforsket i det hele tatt. Dyrs rolle og betydning for de fornærmede samsvarer nødvendigvis ikke med sakens prioritering. Det siste temaet viser at politiet kan møte på bevismessige utfordringer slik som mangel på konkrete bevis, at dyr er tause vitner, og utfordringer i form av manglende objektivitet og bias dersom etterforskerne har dyr selv.
Temaene henger sammen, ved at manglende kunnskap og sakenes kompleksitet kan føre til bevismessige utfordringer og manglende prioritering. Det er ikke alltid mulig å gjennomføre etterforskningsskrittene, blant annet grunnet manglende ressurser og manglende vilje, og at etterforskeren ofte har en følelse av å stå alene i sakene.acceptedVersio
Maskulinitet som voldens kulturelle stillas: Samfunnets forståelse av menns vold mot menn
Get PDFTil tross for at menns vold mot menn er utbredt og forårsaker mye skade og frykt, er slik vold i liten grad gjenstand for politisk bekymring eller forskeres oppmerksomhet. I denne artikkelen retter vi søkelyset mot menns vold mot menn og undersøker hvordan den blir behandlet i to sammenhenger, nemlig i retten og i media. Vi analyserer hvordan menns vold mot menn presenteres og tolkes i norske lagmannsretter (2015–2020) og i norske medier (2000–2020). Vi finner at voldens sosiale dynamikk, i form av gjensidighet og hvordan den følger av menns sosiale relasjoner, er en viktig komponent i domstolens behandling av menns vold mot menn. Domstolene diskuterer ofte ansvaret for volden som delt mellom utøver og offer, eller i hvert fall begrunnet i forståelige sosiale relasjoner mellom menn. Media forteller en enkel fortelling om menns vold mot menn, både i den forstand at mediedekningen er knapp og overflatisk, og at den behandler spørsmål om årsaker og konsekvenser summarisk. Vi analyserer funnene i lys av betydningen av maskulinitetsnormer. Selv om vold strider mot sentrale verdier i samfunnet, indikerer håndteringen av volden at den også normaliseres, så lenge den utøves mellom menn, og mellom menn som står i et likestilt forhold til hverandre.publishedVersio
Inndragning = fratatt utbytte?: Hvordan lykkes politiet med sikring av verdier i grove profittmotiverte straffesaker og hvilke faktorer påvirker dette?
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningInndragning skal være et redskap for å frata kriminelle utbyttet de har hatt fra straffbare handlinger. Men dersom det skal være mulig å frata utbytte, må politiet sikre verdier tidlig i etterforskningen, ellers er det lite sannsynlig at inndragningskravene noen gang blir innfridd. Formålet med forskningsprosjektet har vært å undersøke hvordan politiet jobber med å kartlegge og sikre verdier til inndragning, og hvilke faktorer som påvirker dette arbeidet. I studien ble det analysert et utvalg grove profittmotiverte straffesaker med idømte krav på kr 2 millioner eller mer. Det ble gjort en innholdsanalyse med både kvantitativ og kvalitativ tilnærming, og deretter semi-strukturerte intervju av personer med lang erfaring på inndragningsarbeid. Forskningsmaterialet er analysert tematisk etter modellen til Braun og Clarke (2006).
Analysen viste at det fantes lite dokumentasjon på verdikartlegging i politiets straffesakssystem BL, og at det i liten grad sikres verdier i løpet av etterforskningen til å dekke det som idømmes av erstatnings- og inndragningskrav. I utvalget som ble analysert hadde politiet sikret omtrent en femtedel av idømte krav.
Spesialister med økonomi- eller revisorkompetanse fremstår som viktige samarbeidspartnere i etterforskningen av økonomisk kriminalitet, og i arbeidet med å sikre verdier. Samtidig beskrives denne typen kompetanse som et knapphetsgode, og som dermed ikke kan delta i alle saker der det er et behov. Det er imidlertid ikke funnet noen åpenbar sammenheng mellom bistand fra revisor i straffesaken, og om det medfører at det er sikret en større andel verdier i sakene.
Informantene i undersøkelsen beskriver utfordringer med tverrfaglige team i forhold til kommunikasjon, og det å ha et felles mål med etterforskningen. Informantene opplever at årsaken til at politiet ikke er bedre på inndragning i stor grad skyldes politiets målstyring på saksbehandlingstid og oppklaringsprosent. Kompetanse fremstår også som en faktor der det er et forbedringspotensial, samtidig som informantene beskriver at inndragning i mange tilfeller fremstår som personavhengig. For å bedre arbeidet med inndragning foreslår noen av informantene at FSI (Felles straffesaksinntak) i større grad innrettes for å sikre verdier i initialfasen. Videre er skjerming av ressurser foreslått som en løsning for å bedre arbeidet med inndragning.acceptedVersio
Hatefull motivasjon: En kvalitativ dokumentanalyse av hva domstolene vektlegger når de tar stilling til hatefull motivasjon
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningHatkriminalitet er en alvorlig kriminalitetstype ettersom det skaper frykt hos den fornærmede, og gruppen som identifiseres seg med den fornærmede. Der hatefull motivasjon er en hypotese under etterforskningen, forsøker politiet å belyse dette. Sakene er imidlertid krevende ettersom motivasjonen ikke nødvendigvis kan observeres.
Per nå er det manglende kunnskap i politiet om hva som gjør at en sak blir dømt som hatkriminalitet. Derfor har jeg analysert flere rettsavgjørelser for å kartlegge hva domstolene vektlegger når de tar stilling til om det foreligger hatefull motivasjon. Forskningsspørsmålet retter seg mot hvilke bevistema og bevis, som er avgjørende for å etablere en hatefull motivasjon. Hensikten med oppgaven er å identifisere hva slags etterforskningsskritt som bør prioriteres under etterforskningen. For å undersøke dette var det relevant å se til eksisterende litteratur på tre hovedområder; juridisk litteratur, samfunnsvitenskapelig litteratur, og kombinasjonen mellom disse, nemlig hatkriminalitet og jus.
Forfatteren har benyttet seg av en kvalitativ metode, og gjennomført en dokumentanalyse av 13 rettsavgjørelser fra tingretten og lagmannsretten, med ulike straffebestemmelser. Oppgaven er strukturert etter de mest relevante funnene og bevistemaene, hvilke er: gjerningspersonens holdninger, ytringer, alternativ motivasjon, samt andre personers oppfatning av motivasjon. Gjennomgangen av rettsavgjørelsene viser at det fremstår som enklere for domstolene å vurdere hatefull motivasjon der gjerningspersonen har fremsatt ytringer i forbindelse med en straffbar handling. Videre kan kartlegging av tiltaltes holdninger og andre motiver være relevant for å avdekke motivasjonen. Også fornærmede og vitners oppfatning kan være en indikator på om det foreligger hatefull motivasjon. Videre viser forfatteren til europeiske indikatorer, og undersøker om disse samsvarer med egne utvalgte bevistemaer, og om de er overførbare i norsk kontekst. En utfordring ved gjennomgangen har vært mangelfulle drøftelser i rettsavgjørelsene om hvilke forhold retten vektlegger når de tar stilling til hatefull motivasjon. I enkelte rettsavgjørelser må en fortolkning legges til grunn.acceptedVersio
Politiledelse mot 2045 : En forskningsrapport for Norges Politilederlag i Parat utført av Politihøgskolen og Høyskolen Kristiania
Get PDFI denne rapporten undersøker forfatterne hvilken politiledelse politiet er avhengig av i fremtiden. De har gått gjennom tilgjengelig internasjonal og norsk forskningslitteratur, analysert dokumenter, hatt samtaler med politiledere og gjennomført en spørreundersøkelse. Forskningen inkluderer politiledere og deres perspektiver på fremtidig politiledelse – andre relevante samfunnsaktører eller politiets medarbeidere er ikke inkludert i prosjektet.
Forfatterne finner at politiet fortsatt vil møte krevende utfordringer i et samfunn i sterk endring. Det er ikke noe som tyder på at politiets ressursbase relativt sett vil øke, og evnen til å løse samfunnsoppdraget gitt knappe ressurser og målkonflikter vil være avgjørende og kreve mer åpenhet og transparens. Det vil også kreve prioriteringer og tydelighet. Politiledere trekker frem evner som langsiktig tenkning, så vel som egenskaper som mot og kommunikasjon som viktigere i fremtiden. Samfunnsutviklingen krever økt profesjonalisering av politiets arbeid og kompetanse for å bekjempe nye former for kriminalitet.
De største endringene vil vi se innen KI-støttet ledelse og styring, men det er umulig å analysere konsekvensene av dette nå. Tilliten til politiet må opprettholdes, og en utfordring er politisk og populistisk styring i løsningen av politiets samfunnsoppdrag.
Selv om samfunnet endres er det imidlertid ikke noe som tyder på at teori og praksis innen politiledelse dramatisk vil endre seg mot 2045. (Se fullstendig sammen drag i rapporten, s. 9-10).publishedVersio