PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Fra forebyggende sak til etterforskningssak: En kvalitativ intervjuundersøkelse om ivaretakelsen av objektivitetskravet i Politiets sikkerhetstjeneste
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningDenne masteroppgaven har et kvalitativt forskningsdesign med følgende problemstilling: Hvordan opplever etterforskere i PST at objektivitetskravet ivaretas i etterforskningssaker som har startet på grunnlag av informasjon fra en forebyggende sak?
Dataene ble samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer av seks ansatte ved Seksjon for etterforskning ved Avdeling for etterforskning og påtale i Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Det er benyttet litteratur og teori for å dekke relevante aspekter om etterforskning i PST, objektivitet i etterforskning, kognitive bias og hypotesedrevet etterforskning. Informantene ble stilt spørsmål om objektivitet i PST og om plassering av etterforskningsansvar, og svarene ble analysert ved tematisk analyse.
Noen av de sentralene funnene er at informantene fortalte om svakheter ved organisering og praksis i PST, og at disse påvirker ivaretakelsen av objektivitetskravet i etterforskningssakene negativt. Flere informanter fremhevet faren for ulike kognitive bias blant annet ved at samarbeidet med PSTs etterretningsavdelinger er tett og at personell som har jobbet i den forutgående forebyggende saken også bistår i etterforskningssak. Flere ønsket seg et større etterforskningsmiljø, og alle mente at deler av PSTs etterforskningsvirksomhet bør flyttes til Kripos.
På bakgrunn av funnene argumenteres det for at det bør stilles krav til hvem som kan jobbe i PSTs etterforskningssaker, herunder om de som har jobbet i den forutgående forebyggende sak også kan jobbe i etterforskningssak. Videre argumenteres det for at det bør diskuteres hvorvidt dagens etterforskningsansvar bør endres. Begrunnelsene handler om forebygging av kognitive bias i etterforskningssakene, hvor også etterlevelse av en hypotesedrevet etterforskning er en viktig faktor.acceptedVersio
«Kom som du er, og bli som oss» : Rekruttering av politistudenter med innvandrerbakgrunn, og deres erfaringer med å representere mangfold i en uniformert etat
Get PDFDet overordnede spørsmålet denne rapporten diskuterer er hvilke strategier Politihøgskolen (PHS) har benyttet for å rekruttere ungdom med innvandrerbakgrunn, og hvordan denne studentgruppen opplevde studiehverdagen i tidsrommet 2005–2018.
Rapporten er todelt. Den første delen viser at mangfoldsdiskursen har vært utbredt, og til tider intens, de siste årene, og at mangfold er blitt tillagt ulikt meningsinnhold. Rapporten prøver å vise denne kompleksiteten ved å presentere ulike perspektiver og definisjoner. Som politikkområde er mangfold forankret i grunnleggende samfunnsverdier, og allerede i 1950 ble det nedsatt et utvalg som fremhevet at demokratiet er best tjent med et politi som har ansatte med ulik bakgrunn. Ulik bakgrunn var først ensbetydende med geografisk spredning og rekruttering fra hele landet. Etter hvert ble også ulik sosial bakgrunn og kjønnssammensetningen i politiet inkludert. Da rekruttering av ungdom med innvandrerbakgrunn ble satt på dagsordenen på 1980-tallet, ble det først begrunnet i en brobyggerfunksjon som skulle skape tillit mellom innvandrere og nordmenn, og etter hvert ble det lagt vekt på representasjon og en forståelse av at bred rekruttering kunne tilføre etaten mangfoldskompetanse. De politiske føringene manifesterte seg i høyskolens mangfoldsarbeid, og i mange år har det vært en tydelig satsing på dette området.
Rapporten gjennomgår noen av rekrutteringsstrategiene og opptaksprosedyrene som er blitt benyttet, og Politihøgskolens opptaksstatistikk gir grunnlag for å beregne andelen studenter med innvandrerbakgrunn i det enkelte studentkull. Samfunnsdebatten har vist at i tillegg til disse overordnede føringene er det avgjørende for forståelsen av mangfold og mangfoldskompetanse om det definerende blikket er et blikk utenfra eller innenfra.
Rapportens andre del presenterer intensjonene de ulike rekrutteringsstrategiene ved PHS var ment å oppfylle, hvilke reaksjoner som fulgte og hvilke endringer det medførte. Rundt årtusenskiftet var det få studenter med den etterspurte kompetansen, selv om skolen hadde prøvd å nå denne målgruppen med ulike rekrutteringstiltak. I 2006 ble det derfor iverksatt ytterligere tiltak for å øke rekrutteringen, blant annet ved mer aktivt bruk av muligheten i opptaksreglene for å ta inn studenter etter «særskilt vurdering», omtalt som «særskilt». Dette økte antallet, men utløste samtidig noen sterke negative reaksjoner. Rapporten gjengir noe av debatten som fulgte, og ikke minst hvordan studenter med innvandrerbakgrunn fra kullene 2005–2010 opplevde at dette påvirket studiehverdagen.
Avslutningsvis identifiserer vi det vi tror kan være to underliggende faktorer som påvirker rekrutteringen, og som derfor er spesielt viktige for å få til endring. Den ene er hvordan det mangfoldige, forstått som likeverd, utfordrer det uniformerte, forstått som likhet. Den andre omhandler hvordan institusjonelle føringer har manifestert seg som individuelle belastninger og påvirket studiehverdagen for denne studentgruppen (Se fullstendig sammendrag i rapporten).publishedVersio
Beslutningsstøy i påtalebeslutninger: Skjer det?
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningI denne oppgaven undersøker forfatteren beslutningsstøy blant norske påtalejurister gjennom forskningsspørsmål som belyser om det finnes støy i påtalejuristenes beslutninger, om ulike beslutninger gir mer støy, og om det er slik at de vurderer lik informasjon ulikt.
For å undersøke dette ble det tatt utgangspunkt i Kahneman sin støyrevisjon for å måle beslutningsstøy i organisasjoner. Støyrevisjonen med dens spørsmål, rammer og forutsetninger ble plassert innenfor spørreundersøkelse som metode. Spørreundersøkelsen ble presentert og delt med et utvalg på 83 studenter ved to av politihøgskolens videreutdanninger for påtalejurister hvor totalt 29 besvarte undersøkelsen som bestod av 4 caser. Respondentene skulle i alle casene ta stilling til mistankegrunnlag, hvor alvorlig casen er og gi en vurdering av hvilke selvdefinerte kriterier de hadde vektlagt i sin beslutning og gjennomføre en vektlegging av noen forhåndsdefinerte vurderingskriterier. Krippendorf´s Alpha (Kalpha) ble brukt for å beregne enighet mellom respondentene. Det ble også brukt enklere analyser for å se på variasjonen i svarene fra respondentene, samt en kvalitativ tilnærming til fritekssvarene.
Selv om forskningen har noen svakheter indikerer resultatene at det forekommer beslutningsstøy blant påtalejuristene ved at enighetsscoren på samtlige Kalpha-analyser havnet under terskelverdien som tilsier lav enighet. I resultatene kom det også frem at juristene i stor grad vurderer de faktum og ulike vurderingskriter ulikt. Funnene samsvarer med tidligere teorier og forskningsresultater. Beslutningsstøy ser ut til å eksistere der det gjøres skjønnsmessige beslutninger og det kan og se ut som om det avgjørende for vurderingen eller beslutningen er beslutningstakerens subjektive overbevisning og vurdering av ulike faktum.
Studien avdekker altså at det forekommer beslutningsstøy blant norske påtalejurister og at lik informasjon vurderes ulikt. Det konkluderes imidlertid ikke i forhold til hva som er ønsket eller akseptabelt nivå av støy i disse beslutningene, men det er mulig å bruke resultatene til å vurdere tiltak for å minske beslutningsstøyen. Det anbefales ytterligere undersøkelser av støy i påtalebeslutninger for å få en dypere innsikt i dette.publishedVersio
Politikorrupsjon på norsk: En empirisk undersøkelse av former og risikofaktorer
Get PDFI kjølvannet av dommen i saken mot Eirik Jensen i 2020 nedsatte Politidirektoratet et eksternt utvalg ledet av advokat Ingeborg Moen Borgerud for å identifisere «læringspunkter». Dette utvalget la frem en enstemmig rapport 26. mai 2021. I rapporten satte utvalget frem 11 læringspunkter og anbefalinger, hvorav det ene er at Politidirektoratet tar initiativ til og støtter forskning om politikorrupsjon» (Evalueringsutvalget, 2021 s. 91). Som følge av dette fikk Politihøgskolen i oppdrag av Politidirektoratet å utforme og gjennomføre et forskningsprosjekt om korrupsjon i politiet i et nordisk perspektiv.
Denne rapporten er et svar på denne bestillingen og er et første steg i retning av å belyse fenomenet empirisk. Det er en undersøkelse som er avgrenset til Norge, men som forhåpentligvis vil kunne stimulere til og danne grunnlag for videre forskning på fenomenet både i Norge og de øvrige nordiske landene. I forbindelse med prosjektet har det bl.a. blitt opprettet et Nordisk nettverk for forskning på korrupsjon i politiet, med deltakelse fra Norge, Sverige, Danmark og Finland. Dette nettverket har som mål å fungere som en plattform både for formidling, diskusjon og prosjektsamarbeid (se også «Oppsummering og konklusjon» s. 83-86 i rapporten).publishedVersio
Trenger vi en forventningsavklaring?: En utforsking av relasjonen mellom politi og teknologi
Get PDFMaster i politivitenskapEt av de mest fremtredende utviklingstrekkene i dagens samfunn er at den teknologiske utviklingen oppleves å gå stadig raskere. Dette er en utvikling som også omfatter politiet. I møtet mellom politiet og ny teknologi oppstår stadig nye problemstillinger, utfordringer og muligheter. Studiens problemstilling er: Hvordan kan vi utforske og utfordre forventingene til teknologiutvikling i politiet?
Studien benytter en kombinasjon av praksisorientert dokumentanalyse (Asdal og Reinertsen, 2020), og en teoretisk utforsking av forskningstradisjonen teknologi- og vitenskapsstudier (STS), og analyserer en rapport skrevet av Forsvarets Forskningsinstitutt: Teknologiutviklingens betydning for politiet, PST og Den høyere påtalemyndighet (Klepper et al., 2021). Analysen viser at rapporten formidler forventinger om effektiviseringsgevinster ved bruk av ny teknologi i politiet, PST og Den høyere påtalemyndighet, og rapporten argumenterer for at en teknologisk transformasjon av disse tjenestene er nødvendig hvis de skal kunne ivareta samfunnsoppdraget sitt i fremtiden. Gjennom analysen vises det til hvordan STS representerer andre perspektiver på relasjonen mellom teknologi og politi enn det som formidles i rapporten. Felles for de teoretiske perspektivene innen STS er at de utfordrer påstander om teknologiens ensidige påvirkning på samfunnet. De representerer ulike innfallsvinkler for å hevde at teknologi, vitenskap og samfunn er tett sammenvevd, og gjenstand for gjensidig påvirkning og utvikling (Skjølsvold, 2015). Mot slutten av studien diskuteres funnene fra analysen og den teoretiske utforskningen i lys av utviklingen av forutseende politiarbeid. Diskusjonen tar for seg hvorvidt forutseende politiarbeid bør ansees som en transformasjon av politiet i tråd med det rapporten argumenterer for, eller om det heller bør ansees som hittil siste kapittel i utviklingen av politiets kunnskapsarbeid. Diskusjonen utfordrer også rapportens forventinger om effektiviseringsgevinster sett i lys av forutseende politiarbeid og diskuterer den symbolske dimensjonen av teknologi. Studien argumenterer for at teknologiutvikling i politiet må sees på som en kompleks prosess, og åpner opp for en videre diskusjon både av hvilke forventinger samfunnet bør ha til ny teknologi, og til politiets rolle i samfunnet.acceptedVersio
Policy Brief: Konstruksjoner av trygghet i det digitale rom
Get PDFPolitiets profiler på X/Twitter har et stort antall følgere, og brukes også av folk som ikke har profiler på X/Twitter for å finne informasjon om hendelser. Elon Musks oppkjøp og påfølgende destabilisering av plattformen,skaper i skrivende stund usikkerhet om dens fremtid, og politiet er en av organisasjonene som vurderer alternativer til kanalen. I tillegg er politiet aktive på kanaler som Facebook, Instagram og TikTok, men med en helt annen profil.
Denne studien har analysert på politiets poster på Facebook og X/Twitter, og spurt: hvilke måter kan politiet best navigere i spennet mellom å skape faktisk og opplevd trygghet gjennom bruk av digitale kommunikasjonskanaler?publishedVersio
Utvikling og evaluering av Operativt politiarbeid B3: 2021-2024
Get PDFI denne rapporten ser forfatterne nærmere på emnet Operativt politiarbeid som studentene har i tredje studieår – med unntak av B3 leir siden dette primært ligger under etter- og videreutdanning ved Politihøgskolen. Emnet Operativt politiarbeid består av flere fagretninger med lærere som har ulik utdanningsbakgrunn innenfor juss, politi, psykologi og idrettsfag. Operativt politiarbeid B3 bygger videre på Politipatruljen fra B1, og Politipatruljen og Operative ferdigheter fra B2, noe som tydeliggjøres i Programplanen 2022-2025: "Emnet bygger på den operative kompetansen studenten har tilegnet seg i første og andre studieår. Videreutvikling av operative kunnskaper og ferdigheter er sentralt".publishedVersio
Physical fitness and use-of-force performance for police students : The Impact of body height, body mass, age, and gender
Get PDFAll patrolling police officers, regardless of body composition, age, or gender, are expected to meet the physical challenges to which they are exposed. Some challenges can be extremely demanding, such as situations where officers must arrest an intractable subject. These situations might be influenced by the body height, body mass, age, and gender of the officer. This study aimed to explore relationships between these characteristics of forthcoming Danish police officers and their physical capacity (at a Physical Fitness Test – PFT) and their ability to handle an intractable subject during a Use-of-Force and Arrest Simulation Test (UFT). The study examines the impact of various physical characteristics on the performance of Danish police officers during a PFT and a UFT. It involved 646 Danish police students, and found that male students generally outperformed female students in both tests. Additionally, larger body composition conferred advantages to male students in the PFT, while larger body mass was disadvantageous for female students in both tests. Age negatively affected performance in the PFT for both genders. However, no correlation was observed between age and UFT performance. The findings underscore the importance of tailored training programmes early in police education to optimise performance in these tests.acceptedVersio
Klausulering av saksdokumenter overfor mistenkte på etterforskningsstadiet: En kvalitativ studie om hvordan klausulering av saksdokumenter overfor mistenke påvirker kvaliteten i etterforskningen
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningFormålet med studien har vært å belyse hvilke implikasjoner klausulering av saksdokumenter overfor mistenkte har for kvaliteten i etterforskningen. Studien har hatt en kvalitativ tilnærming. Datainnsamlingen er gjort gjennom semistrukturerte intervjuer av fem påtalejurister og fem advokater som regelmessig tar oppdrag som forsvarere. Påtalejuristene som ble intervjuet var ansatt i Oslo politidistrikt, og forsvarerne var ansatt i advokatfirmaer lokalisert i Oslo. Informantene hadde hovedsakelig erfaring fra straffesaker i Oslo.
Oppgaven har hatt som formål å svare på følgende problemstilling: «Hvordan påvirker klausulering av saksdokumenter overfor mistenkte kvaliteten i etterforskningen?»
Våre funn viser at klausulering av saksdokumenter hovedsakelig begrunnes med å forhindre at mistenkte tilpasser sin forklaring til informasjonen i saken. En upåvirket forklaring fra mistenkte bidrar til pålitelig informasjonsinnhenting, og øker mulighetene for å avdekke eventuelle inkonsekvenser i forklaringen. Slik bidrar klausulering av saksdokumenter til å øke muligheten for å avdekke hvorvidt mistenkte snakker sant, noe som har implikasjoner til muligheten for oppklaring, og slik etterforskningens kvalitet. Samtidig avdekker våre funn at omfattende klausulering også kan ha utilsiktede konsekvenser for etterforskningens kvalitet. Dette inkluderer at mistenkte avstår fra å forklare seg eller avgir forklaring uten tilstrekkelig forståelse av anklagene, noe som kan svekke muligheten til kontradiksjon og øke risikoen for selvinkriminering. Forsvarere opplever at klausulering vanskeliggjør arbeidet med å ivareta klientens interesser. Disse implikasjonene kan i tillegg til å utfordre mistenktes rettigheter, forlenge saksbehandlingstiden og i ytterste konsekvens føre til at saken ikke blir oppklart. I oppgaven synliggjøres behovet for en mer balansert tilnærming der klausulering anvendes selektivt for å sikre bedre kvalitet i etterforskningen
Profesjonsrettet politilederutdanning : Forskningsprosjekt «Politiledelse mot 2045», Delrapport 4
Get PDFNorges Politilederlag i Parat har bedt Politihøgskolen (PHS) undersøke hvilket lederskap norsk politi trenger i fremtiden for å løse sitt samfunnsoppdrag. Denne rapporten undersøker to hovedspørsmål: 1) Hvilke utdanninger og opplæringstilbud som er gitt fra PHS og Politidirektoratet (POD) fra 1980-tallet og frem til i dag, og 2) Hvilke utviklingstrekk er typiske for politilederutdanningene/-opplæringstilbudene i denne perioden og hvordan kan disse utviklingstrekkene forstås i en samfunnsmessig kontekst der universitets- og høgskolesektoren og politiet er sentrale aktører. Datamaterialet inkluderer PHS sine kurs-, program- og studieplaner, retningslinjer og regelverk for studieutvikling fra 1980 til i dag samt saksfremlegg og dokumenter fra PHS sitt styre og utdanningsutvalg, evalueringsrapporter fra politilederutdanninger samt data fra en spørreundersøkelse blant norske politiledere i 2024. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av metoden tematisk analyse. Den tematiske analysen identifiserte seks hovedutviklingstrekk i utdannings- og opplæringsprogrammene innen politiledelse (For fullstendig sammendrag se rapportens s. 9-11).publishedVersio