PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Teknologiske forfall og fremskritt i politiet: En studie av erfarne teknologers opplevelser av hvordan informasjonsteknologi i politiet utvikles
Get PDFMaster i politivitenskapDenne masteroppgaven i politivitenskap undersøker hvordan erfarende teknologer i politiet ser på utviklingen av informasjonsteknologien i politiet. Den bygger på fire intervjuer av teknologer som har jobbet lenge med teknologi i politiet. Det er til sammen syv forskjellige informasjonsteknologier som ble beskrevet og analysert. Rekkefølge for hvordan de ble presentert i denne oppgaven er basert på når de ble opprettet og hva de inneholder. Problemstillingen er: Hvordan opplever erfarne teknologer at informasjonsteknologien i politiet utvikles? Dette er sett i lys av Gottschalks IT-modenhetsnivåer i politiet (Gottschalk, 2007) og Leavitts diamant med samspillet mellom kategoriene teknologi, struktur, menneske, og oppgave. I tillegg kommer kategorien omgivelser fra den utvidede modellen til Leavitt (1965).
Hovedfunnene i oppgaven viser at Merverdiprogrammet, som skulle være den største utviklingen av IT-situasjonen i politiet og som ble startet i 2012 og avviklet i 2015 har gjort at politiet har måttet utviklet videre i de datasystemene og IT-løsningene de har, uten at de tar en vurdering på om det er fornuftig eller hensiktsmessig i et strategisk eller langsiktig perspektiv. Politiet utvikler informasjonsteknologi der det er teknologisk mulig, og billigst på kort sikt, er opplevelsene til informantene.
Undersøkelsen viser videre at det er utviklet mye inn i det politiet har av informasjonsteknologi, og det er tydelig at det er mye som i utgangspunktet ikke skulle være der det er i dag, slik informantene beskriver. Konsekvensene er at mange av de systemene og IT-løsningene som finnes, er gamle og overfylt med mye mer enn det de er dimensjonert for, som er til frustrasjon for flere av informantene. PAL Strasak er utvidet med alt som er mulig og en av grunnene er at brukergrensesnittet er oppdatert og brukervennlig. BL, det elektroniske straffesakssystemet, kan ikke lenger takle store endringer i lovverket. Det er også blitt en uheldig sammenblanding av politiets virksomhetsområder i systemene; for å drive etterforskning åpner man et etterretningssystem. Det kan derfor se ut som at det er omgivelsene, i form av politikere, som er de største påvirkerne av politiets IT-utvikling i Norge.acceptedVersio
Visualisering i etterforskning
Get PDFFormålet med masteroppgaven er å få økt forståelse og kunnskap om bruken av visualisering og kvalitet i etterforskning, og hvordan kognitive psykologiske faktorer påvirker dette. For å søke kunnskap har jeg gjennomført kvalitative dybdeintervjuer av politiansatte som bruker visualiseringer i sitt virke av å ha rolle som saksanalytikere. For å dekke formålet benytter oppgaven en normativ og deskriptiv tilnærming til kvalitetsbegrepet, for deretter å dekke utvalgte teorier innen fagområdet kognitiv psykologi.
Empirien er tematisk analysert og inndelt etter oppgavens tre forskningsspørsmål som sammen søker å belyse problemstillingen: Hvordan opplever saksanalytikere at kognisjonspsykologiske faktorer påvirker kvalitet ved bruk av visualisering i etterforskning?
Resultater fra analysen viser overordnet at saksanalytikerne opplever økt kvalitet på etterforskningen når de involveres i hele etterforskningsprosessen, og de erfarer spesielt god effekt av å ha en aktiv rolle i den initiale fasen. Visualiseringer bidrar til objektivitet ved å belyse saken fra flere sider og er en god pådriver for å søke den materielle sannhet (Kjelby, 2015, s. 84-88; Rui, 2014, s. 393-394). Saksanalytikerne opplever at øvrige involverte i etterforskningen bør øke sin kompetanse på produktene de leverer, slik at de enklere kan avklare forventninger og behov for hvilke produkter analytikerne skal levere.
Det er funn som tyder på at saksanalytikerne opplever usikkerhet til konfidensvurderingen av informasjonsbitene som brukes for å lage visualiseringer. Dette forsterkes når informasjonen har gått gjennom mange ledd (Lundgaard & O.I Gundhus, 2024, s. 220-223, 228-229). De opplever det som bekymringsfullt at de kan forenkle og fjerne den informasjonsbiten som faktisk treffer midt i målet (Kahneman et al., 2021).
Saksanalytikerne identifiserer støy ved å ha kontroll og oversikt på informasjonsmengden i saken (Kahneman et al., 2021, s. 243-244). Funn fra flertallet av informantene viser at visualiseringer bidrar til å forebygge bias ved å avdekke informasjonshull, dette settes i sammenheng med å avkrefte hypoteser (Lai, 1999, s. 87-88). Funn beskriver flere opplevelser hvor saksanalytikerne har vært involvert i etterforskninger som har hatt preg av bekreftelsestendens. Visualiseringer har blitt brukt for å motvirke den feiloppfattede tendensen
Rapport om studentenes arbeidsomfang og undervisning: Emnet Operativt politiarbeid B3 – studieåret 2023-24
Get PDFI denne rapporten ønsker forfatterne å beskrive innholdet i Operativt politiarbeid på B3. De velger først å se på det samlede arbeidet studentene har av litteratur. Dette inkluderer skriftlig materiale og digitale leksjoner. Annett Bugge har i den sammenheng gått igjennom all litteratur som studentene har hatt tilgang på i studieåret 2023-24. Dette vil også være utgangspunktet for timetallene som blir presentert i rapporten.
Det andre temaet omhandler hvilke fag emnet består av. På grunn av de strukturelle endringene av ny rammeplan som ble innført i året 2019, består emnet i dag av flere fag. Noen av disse er politifag, juss, fysisk aktivitet, kommunikasjon og konflikthåndtering, og psykologi. Forfatterne har brukt undervisningsplanen for å finne ut hvor mange timer de ulike fagene er delaktige i undervisningen. Fagene er representert enten alene som enkeltfag, eller i en tverrfaglig sammenheng.
Det tredje temaet er hvilke læringsaktiviteter emnet består av – presentert i fire hovedgrupper kalt digital undervisning, ferdighetstrening, teoriundervisning og øvelser. Hvert enkelt av disse består av flere underkategorier. Også har her er det tatt utgangspunkt i undervisningsplanen, med utgangspunkt i alle undervisningstimene.
I hoveddelen er det et eget avsnitt som omhandler Refleksjon og tiltak. Her ønsker forfatterne å få frem sine synspunkter knyttet til de ulike utfordringene de har møtt på i løpet av de årene emnet har eksistert. Refleksjonene vil blant annet ta utgangspunkt i noen av momentene som er nevnt ovenfor.publishedVersio
Machineries of knowledge construction: Exploring the epistemic agency of digital systems in policing
Get PDFUnderstanding the contours and dynamics of police knowledge production necessitates consideration of not only the roles of organizations and humans but also the various technologies that are employed by the police. This article explores two digital technological systems used by police control rooms in Norway, namely their internal system for call handling, control and command, and Twitter, the social media platform. The control room is understood to be an epistemic culture, and we elucidate the systems as machineries of knowledge construction. Using the novel framework for interviewing digital objects from Adams and Thompson’s, Researching a posthuman world, this article scrutinizes how digital systems shape and define what becomes knowledge, uncovering and exploring how such systems have epistemic agency. The origins of the systems – one police-developed, the other not – have laid the basis for the systems’ affordances and the epistemic cultures they work within. While one works as a mostly friction-free system based on, and enhancing, internal police logics, the other is disruptive, laying a foundation for others to criticize and challenge the actions and logics of the police.acceptedVersio
Avhør av mistenkte barn: Finnes det forskning på avhørsmetoder som benyttes når mistenkte barn avhøres, og i hvor stor grad bidrar metodene til å ivareta de mistenkte barnas rettsikkerhet?
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskning.Avhørsmetodikk har vært i kraftig utvikling siden 90-tallet og i Norge i dag har man transparente og forskningsfunderte metoder som anvendes ved avhør av voksne, samt barn med status som fornærmede og vitner. Ved avhør av mistenkte barn har man ikke en forskningsfundert metode.
I Norge er det et krav til etterforskere at de skal ha gjennomført opplæring i KREATIV metoden. Kreativmetoden er rettet inn mot voksne og har lite fokus på barns sårbarhet (Buseth, 2020). Tilrettelagt-avhørere som tar avhør av barn med status som fornærmede og vitner bruker Den Dialogiske Samtalemetoden (DCM). Utfordringen ved å dra veksler på DCM metoden i avhør av mistenkte barn, kan være at man risikerer å bryte med det grunnleggende menneskerettighetsprinsippet; retten til å avstå fra selvinkriminering (Rachlew, 2021).
Følgende oppgave er en litteraturgjennomgang og har basert seg på åpne søk gjennom søkemotorene Oria, Scopus, Google Scholar og EBSCO på språkene Engelsk, Dansk, Svensk og Norsk. Hensikten har vært å kartlegge hvilke metoder som benyttes ved avhør av mistenkte barn, og i hvilken grad rettsikkerheten blir ivaretatt. Oppgaven presenterer relevant teori i juridisk og politifaglig perspektiv knyttet til mistenktes rettigheter.
Hovedfunn i oppgaven er at de metoder og fremgangsmåter som beskriver hvordan man skal avhøre mistenkte barn for å forebygge falske tilståelser og ivareta mistenkte barns rettigheter, fremstår tilfeldige og upresise. Forskning på temaet oppsummerer at politiet mangler metoder, eller bruker metoder som er egnet til å presse frem falske tilståelser.
Masteroppgaven kommer ikke med en fasit eller forslag til metode. Oppgaven søker å trekke opp de viktigste funn fra allerede utført forskning for om mulig kunne støtte opp om utvikling fra dagens praksis for hvordan politiet avhører mistenkte barn.acceptedVersio
En ny start?: Etterretning og styring i politiet, fra politilederes ståsted
Get PDFMaster i politivitenskapDenne masteroppgaven undersøker etterretning som en form for kunnskapsbasert politiarbeid og en støttefunksjon for ledelse. En ambisjon med Nærpolitireformen er at etterretning skal fungere som beslutningstøtte for ledere og danne grunnlag for styring, noe som gjør det interessant å undersøke hvordan etterretningsfaget oppfattes fra politilederes ståsted. Derfor belyser jeg i denne oppgaven følgende forskningsspørsmål: I et politilederperspektiv; hva er etterretning og hvordan brukes det som grunnlag for styring?
Inspirert av institusjonell etnografi utforsker jeg etterretning sett fra politilederes ståsted. Jeg besvarer problemstillingen gjennom analyse av policydokumenter og intervjuer et utvalg politiledere foretatt før (2013) og etter (2021) Nærpolitireformen.
Funn i oppgaven tyder på at etterretning, slik det beskrives i Etterretningsdoktrinen, for politilederne er en ny form for kunnskapspraksis. En kunnskapspraksis som innebærer en kollektiv, systematisk, skriftlig og objektiv tilnærming og som står i motsetning til eksisterende og gamle kunnskapspraksiser i slik politilederne oppfattet det i 2013. De eksisterende og gamle kunnskapspraksisene var for lederne en individuell og muntlig kunnskapspraksis, som i et lederperspektiv var mindre pålitelig. Overordnet sett indikerer mine funn en endret praksis og en endret forståelse i praksisfeltet der etterretning har gått i fra å være en primært muntlig og fordekt virksomhet, til å bli en mere strukturert form for beslutningsstøtte.
Kunnskapsbasert politiarbeid knyttes til to ulike trender innen det kunnskapsbaserte paradigme; en trend som vektlegger profesjonalisering av politiarbeidet og en trend som vektlegger kontroll og standardisering gjennom styringsfilosofien New Public Management. I forskningsfeltet forstås etterretning ofte som en evidensbasert kunnskapspraksis som knyttes til den sistnevnte trenden. Basert på institusjonelle logikker lederne trekker veksler på når det gjelder etterretning og styring, samt konkrete historier om bruk av etterretning i relasjon til styring, finner jeg at etterretning i større grad virker i spenningen mellom disse to motsetningsfulle trendene fremfor kun å knyttes til trenden for målstyring, standardisering og kontroll. Forankret i politiledernes perspektiv mener jeg å finne et ønske om at både etterretning og styring utvikles til etisk gode og effektive praksiser gjennom både profesjonalisering og standardisering.acceptedVersio
Keyless coordinators: The Family and sexual violence coordination scheme and its challenges in protecting human rights in cases involving persons with intellectual disability
Get PDFFrom organisational perspectives, this study examines coordinatorsʼ experience in the field of domestic violence and sexual abuse, regarding the coordinator scheme and role. The paper has two related research questions: 1) In general, how do police organizational structures affect the coordinatorsʼ role and work? And 2) How does this reflect the coordinatorsʼ work to defend legal rights in cases involving persons with intellectual disability? The study is based on interviews with 11 coordinators. The analysis reveals that due to coordinatorsʼ organisational placement, they were not included in decision-making meetings, and that lack of mechanisms for accountability made the coordinatorsʼ work invisible. The concept of ʻkeyless coordinatorsʼ was developed to emphasise the need for mechanisms to ensure intra-organisational coordination of resources, competence, and shared understanding regarding the policeʼs work in this area, and in particular, to safeguard the legal rights of, and adapt the work to the needs of, persons with an intellectual disability.publishedVersio
How acts become hate crime: The police's documenting of criminal cases
Get PDFThis article presents findings from a qualitative study of criminal cases labelled hate crime in Norway. The author asks what kind of knowledge is being produced through the criminal cases and what does it say about policing? The study captures how the cases become registered in the system. This results in the creation of three main categories of events, namely what the author calls post hoc victim reported incident, post hoc police reported incident and in situ incident. The author finds that the practice-oriented document analysis enables an understanding of how some acts are criminalized and turned into ‘hate crimes.’ In addition, the few cases that are exercised in court, have an impact on policing hate crime, as actors and materiality come together in producing a sense of justice, urgency and need of police attention on future, similar events.acceptedVersio
Unpacking preventive policing: Towards a holistic framework
Get PDFAssuming that society is better off if the harm caused by crime – including the costs entailed by the investigation, prosecution and punishment – can be avoided, the proactive approach of preventive policing (PP) is generally promoted and understood as a good and effective solution. In this article, we unpack the concept of PP by analysing how it has been understood and practised across time and space, and find that the ‘preventive turn’ and current aspirations for a police service with a ‘preventative mindset’ seem to require a return to a police role that might be incompatible with the liberal and democratic ideals of today. We argue for the need for a holistic approach and outline six key elements for an overarching theoretical framework that is sensitive to the fundamental challenges of the ‘preventive turn’. This includes arguing for the need for an awareness of how the problems that are to be prevented are defined; how preventative interventions are directed; what role the police and other actors should play; how underlying rationalities and logics may affect the understanding, implementation and outcome of PP; how effects and consequences can be measured; and the need for legal and ethical limitations and guidelines.publishedVersio
Politiets krise- og gisselforhandleres brudd med operativ politikultur
Get PDFÅpen tilgangForskningskommentaren er basert på en studie av politiets krise- og gisselforhandlere (KGF). Studien er unik ved at den bygger både på observasjon av krise- og gisselforhandlernes arbeid og på intervjuer med forhandlerne. Gjennom observasjon tydeliggjøres det at KGFs suksess ikke bare handler om personlighetstrekk og kommunikative ferdigheter, men vel så mye om deres evne til å bryte med mer tradisjonell politikultur. I forskningskommentaren utforskes det hvordan KGF gjør dette, og fire ulike brudd med tradisjonell politikultur skisseres: «Fokus på å forhandle, ikke aksjonere», «Ikke fokus på å miste autoritet», «Evne til å tenke strategisk og evne til å tenke reversering» og «Kunnskap om og forståelse for folk i krise». Funnene om KGFs evne til å bryte med operativ politikultur har stor overføringsverdi til det øvrige operative politiet.publishedVersio