PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
«Speak up! »: A practice-oriented research project on the prevention of Sexual Harassment (SUSH)
Get PDFDenne rapporten er del av det nordiske forskningsprosjektet «Speak up!»: A practice-oriented research project on the prevention of Sexual Harassment (SUSH) og svarer på det norske delprosjektets mål om:
(1) kartlegge hvilke innsatser som har blitt gjort for å forebygge seksuell trakassering i norsk politi
(2) kartlegge dokumentasjon på effektene av tiltakene
SUSH er finansiert av Nordisk Ministerråd. Data består av tidligere interne undersøkelser, medieoppslag samt andre data vi har fått tilgang til i samarbeid med vår arbeidslivspartner Mangfoldsutvalget ved Politihøgskolen, samt politiets deltagere i prosjektets referansegruppe. Overordnet viser funnene at det er foretatt mange innsatser nasjonalt og lokalt for å forebygge seksuell trakassering i norsk politi. Selv om vi finner noe dokumentasjon på effektene av tiltakene, er systematiseringen og synliggjøringen av disse lite fremtredende sammenlignet med den overordnede innsatsen.
Mulige årsaker til dette kan være at flere av tiltakene er relativt nye, men kan også skyldes reelt fravær av gjennomførte sammenstillinger av tiltak og forventet utfall. For å utvikle, gjennomføre og måle effekten av en intervensjon er første steg å få en oversikt over status. Det bidrar denne rapporten til. Rapporten er ellers ikke et mål i seg selv, men inngår i et kontinuerlig arbeid med å forebygge seksuell trakassering i politiet. Rapportens siste del tar derfor for seg hvordan funnene kan forstås og forklares. I videre arbeid vil de bli benyttet til å utvikle en intervensjon for å forebygge seksuell trakassering på arbeidsplassen der effektene vil bli empirisk testet.publishedVersio
Kvinner i Beredskapstroppen?: Fysiske opptakstester til Beredskapstroppen, utfordringer og mulige løsninger
Get PDFEngelsk utgave av rapporten - Women inclusion in the national police special intervention unit? PHS Forskning 2023: 5Ambisjonen i prosjektet var todelt: Første del var å kartlegge de reelle arbeidskrav en operatør i BT står overfor, og å undersøke om disse kravene reflekteres i de fysiske opptakstestene. Dette for å finne ut om og eventuelt hvordan de fysiske kravene kan justeres for å muliggjøre at kvinner kan komme inn i BT. Andre del innebar en etisk drøfting av «gråsoner», altså de tilfeller der arbeidskrav ikke ble tilstrekkelig kartlagt for å kunne gi et klart svar på hvilken test som kan predikere oppfyllelse av dem.
Prosjektet produserte ikke en arbeidskravskartlegging som kunne gjort flere krav fysisk målbare. Dette åpnet for en større gjennomgang av utfordringer vedrørende vitenskapelig kartlegging av arbeidskrav for spesialenheter. Siden arbeidskravene er komplekse og skjer i uforutsigbar kontekst, kan man si at BT forbereder seg til «det ukjente» (jfr. Aandstad, 2011, s. 15), altså en størrelse som verken er kvalitativ eller kvantitativ. Det innebærer at denne typen kunnskap vanskelig lar seg vitenskapeliggjøre. Det er dermed BTs operatører som er spesialistene på sine arbeidskrav: Ekstern kompetanse kan justere, men ikke erstatte den iboende kunnskapen som ligger i praksisen. Konklusjonene på problemene vedrørende arbeidskravskartleggingen, er at man bør beholde det allerede eksisterende testbatteri. Den etiske drøftingen slår fast at hensynet til Beredskapstroppens operative evne er overordnet. Den vil påvirke i hvor stor grad man kan endre fysiske krav for å møte mangfolds- og likestillingsmål-settinger.
I forhold til kvinnelige søkere, synes det mest rettferdig at disse blir målt og får måle seg selv opp mot yrkets arbeidskrav. I forhold til BTs operatører er det mest rettferdig at tiltak ikke ødelegger nødvendige interne tillitsrelasjoner – noe som kan utgjøre en fare for at enheten ikke settes i stand å løse sitt samfunnsoppdrag på best mulig måte. Endringsforslagene går derfor på gjennomføringen: Minimumskrav, forrang for kvinner når to søkere står likt, samt tiltak for å øke systemrettferdighet. Siden denne delen av prosjektet konkluderer med at man bør beholde like opptakskrav til menn og kvinner, innebærer det at en satsing på rekrutteringen av kvinnelige søkere er desto viktigere om man skal nå opp til målsettinger om økning av kvinneandelen. I tillegg bør man fortsette samarbeidet med relevante vitenskapelige fagmiljøer for å få gjort flere arbeidskrav målbare slik at man får redusert faren for bias i testbatteriet.publishedVersio
Fra ferdighet til kompetanse: En studie av operative tjenestepersoners opplevelse av egen kompetanse til å håndtere PLIVO hendelser.
Get PDFMaster i politivitenskapEtter 22. juli ble den nasjonale prosedyren for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold- PLIVO prosedyren utviklet. Prosedyren skal sikre en hurtigere og styrket handlekraft ved hendelser hvor noen aktivt ønsker å utøve livstruende vold mot en eller flere uskyldige personer. PLIVO endelser er noe av det vanskeligste tjenestepersoner kan møte og krever ikke bare hurtig omstilling og rask respons, men også en kompetanse på hvordan man best mulig håndterer oppdraget. Denne studien søker kunnskap om hva som er viktig for tjenestepersoner for å kunne håndtere PLIVO hendelser.
Studien har sett på tidligere forskning, relevant litteratur og teorier opp imot temaet. Datagrunnlaget er hentet fra sju kvalitative dybdeintervjuer av IP4 tjenestepersoner som arbeider ved patruljeseksjoner i Øst-Politidistrikt. Datagrunnlaget ble bearbeidet gjennom tematisk analyse hvor materialet ble kodet, kategorisert og rapportert/analysert. Gjennom dette var ønsket å finne sammenhenger og motsetninger i informantenes opplevelser, meninger, tolkninger og erfaringer som kunne bidra til besvarelse av studiens overordnede problemstilling.
Studiens problemstilling: «hva opplever tjenestepersoner er viktig for sin egen kompetanse til å håndtere en PLIVO hendelse?», har blitt besvart gjennom tre forskningsspørsmål. Det første forskningsspørsmålet søker å undersøke hvordan informantene opplever at de tilegner seg kompetanse. Funnene i analysen tyder på at øvelsesbasert og mental trening er viktig for egen opplevelse av kompetanse og at erfaring og bemanning også påvirker informantenes egen kompetanse. Det andre forskningsspørsmålet ser på hvilken betydning øvelsesbasert, og mental trening har for informantenes opplevelse av egen kompetanse. Gjennom analysen tyder det på at informantene opplever både øvelsesbasert og mental trening som viktig for egen opplevelse av kompetanse, men at informantene mener at treningen gjennomføres i for liten grad. Det siste forskningsspørsmålet tar for seg hva informantene mener vil kunne bidra til en økning av egen kompetanse. Her viser funn at informantene mener hyppig repetitiv øvelsesbasert og mental trening vil bidra positivt til å øke deres opplevelse av egen kompetanse.acceptedVersio
Erfaringer fra Kvalitetskontrollprosjektet: Kan sjekklistebasert fagfellevurdering bidra til læring og økt kvalitet på datatekniske rapporter?
Get PDFKvalitetskontrollprosjektet ble gjennomført som et kombinert forsknings- og utviklingsprosjekt av Nina Sunde og Olav Dahl høsten 2022 til høsten 2023. Politidistrikter og særorgan ble invitert til en serie med workshops for å gjøre seg kjent med det forskningsutviklede Kvalitetskontrollhierarkiet – et nivådelt rammeverk med tilhørende sjekklister for fagfellevurdering og kvalitetskontroll av datatekniske rapporter. Etter invitasjon takket syv politidistrikter/særorgan ja til å delta i Kvalitetskontrollprosjektets pilotfase for å teste ut fagfellevurdering og kvalitetskontroll av datatekniske rapporter ved hjelp av sjekklister, som er sentrale verktøy i dette rammeverket. Piloteringen foregikk i perioden januar - juni 2023. Deltakerne, som var medarbeidere ved enheter for digitalt politiarbeid tiltenkt rolle som fagfelle og deres ledere, ble så intervjuet om erfaringene med fagfellevurdering og kvalitetskontroll i perioden, og om deres tanker om kvalitet og rettssikkerhet mer generelt.
Studien viser at en fagfellevurdering er egnet til å fange opp feil i datatekniske rapporter. Samtidig er det klart at noen feil kan gå under radaren dersom fagfellevurderingen kun omfatter lesing av rapporten framfor å verifisere funnet i beslaget eller gjøre nye undersøkelser. Erfaringene fra Kvalitetskontrollprosjektets pilotfase viser også at prosessen med fagfellevurdering og tilbakemelding til rapportskriver gir god læring både for fagfellen som utfører kvalitetskontrollen og for rapportskriver som mottar tilbakemelding. Studien peker tydelig i retning av at ledelse og forankring av kvalitetsarbeidet er viktig for å bidra til å bygge en kvalitetskultur, samt å sørge for at den som gjennomfører fagfellevurdering har riktig kompetanse og tilstrekkelige rammer for å gjennomføre arbeidet. Deltakerne er samstemte om at kvalitetskontroll av datatekniske rapporter er nødvendig for å styrke rettssikkerheten og at det bør gjennomføres som en obligatorisk og systematisk aktivitet (les fullstendig sammendrag i rapporten).publishedVersio
Utdanning til kunnskapsbasert politiarbeid: Politihøgskolen som sosialiseringsagent
Get PDFFilen inneholder avhandlingens kappe og de tre av artiklene. Bokkapittelet "Understanding learning preferences and career aspirations of Norwegian police students from a comparative perspective" i boka "The Making of a Police Officer" inngår ikke i filen.Dette er en studie om politistudenters kunnskapssyn og deres forhold til det kunnskapssynet som formidles i politiutdanningen. Studien synliggjør hva som bringer studenter til politiutdanningen, hvilke krefter som virker på dem underveis i studietiden, hvordan de posisjonerer seg, håndterer og tolker studiene og de fellesskap som rammer studiene inn, og hvordan de ser på seg selv og fremtidig yrkeskarriere. Studien tematiserer politiutdanningen, politiarbeid og politistudenter, de fellesskap studentene inngår i og hvordan de posisjonerer seg i forhold til andre, som enten grupper eller kategorier av andre.
Politistudenter kommer til utdanningen med en oppfatning om seg selv som utpregede praktikere, som gir sin tilslutning til praktisk kunnskap – og gjør det på en slik måte at de setter den praktiske kunnskapen opp mot hva det betrakter som teoretisk kunnskap. Konflikten mellom praktisk og teoretisk kunnskap går som en rød tråd gjennom avhandlingen. Jeg har undersøkt om politistudentene har erfaringer som fremmer dette motsetningsforholdet, ved å benytte både kvalitative og kvantitative data. Jeg har undersøkt deres forhold til lærere, veiledere, instruktører, «kollegaer» fra praksisstudiene og medstudenter og forsøkt å peke på hvem sosialiseringsagentene er. Medstudenter og politiutdannet personell er dem politistudentene selv ser på som de viktigste sosialiseringsagentene, men jeg finner at de sivile lærerne også spiller en viktig rolle. Jeg stiller spørsmål om hvilke effekter som er sterkest i dannelsen av politistudentenes kunnskapssyn: rekrutteringseffektene eller sosialiseringseffektene. Svaret er at begge effekter er viktige – ikke minst hvordan disse effektene virker på hverandre.
Politihøgskolens ambisjon og politiets offisielle kunnskapssyn er at forskningsbasert, akademisk kunnskap og politiets erfaringskunnskap sammen skal danne standarden for hvordan norsk politi skal jobbe. Politistudentenes kunnskapssyn bryter med det offisielle kunnskapssynet. De setter den praktiske erfaringskunnskapen opp mot den akademiske kunnskapen. Dermed motarbeider politistudentene Politihøgskolens doble ambisjon, om både å skape praktisk dugelige og akademisk (ut)dannede politikandidater.
Studien benytter seg først og fremst av kvalitative intervjuer og er en longitudinell undersøkelse. Jeg har fulgt et årskull politistudenter gjennom alle tre studieår. Den kvalitative empirien er supplert med kvantitative data.
Artikkelliste:
Paper I: Winnæss, P., & Helland, H. (2014). Politistudentene: Hvem er de og hvorfor vil de bli politi?. Nordisk politiforskning, 1(2), 93-123. doi: 10.18261/ISSN1894-8693-2014-02-02. The article is included in the thesis. Also available at: https://doi.org/10.18261/ISSN1894-8693-2014-02-02
Paper II: Winnæss, P. (2017). Profesjonsstudentblikk: Om hvordan politistudentene ser på utdanningen. Norsk sosiologisk tidsskrift, 1(4), 284-300. doi: 10.18261/issn.2535-2512-2017-04-02. The article is included in the thesis. Also available at: https://doi.org/10.18261/issn.2535-2512-2017-04-02
Paper III: Winnæss, P., Damen, M. L., & Thomassen, G. (2020). Understanding learning preferences and career aspirations of Norwegian police students from a comparative perspective. In The Making of a Police Officer (pp. 111-140). Routledge. doi: 10.4324/9780429277221-8. The paper is not available in DUO due to publisher restrictions. The published chapter is available at: https://doi.org/10.4324/9780429277221-8
Paper IV: Winnæss, P. (2023). Fra praktiske ferskinger til ferske praktikere. Om kunnskap, kultur og identitet i politiutdanningen. Tidsskrift for samfunnsforskning, 64(3), 230-248. doi: 10.18261/tfs.64.3.3. The article is included in the thesis. Also available at: https://doi.org/10.18261/tfs.64.3.3acceptedVersio
Lokalorientert politiarbeid på internett
Get PDFMater i politivitenskapI denne oppgaven ser forfatteren på hvordan vi kan forstå lokalorientert politiarbeid i digitale nettsamfunn. Metoden er semistrukturerte intervjuer og tematisk analyse.
Lokalorientert politiarbeid har fire kjennetegn; et desentralisert politi, samarbeid med lokalsamfunnet, lokal analyse og opplevd trygghet. Gjennom kvalitative intervjuer med ansatte i Politiets Nettpatrulje, gir oppgaven innblikk i lokalorienterte arbeidsmetoder på internett.
Oppgaven definerer to typer lokalsamfunn som nettpatruljen jobber lokalorientert i, som jeg kaller ‘digital-fysisk’ og ‘heldigital’. Navnene sier noe om hvilken tilknytning medlemmene i lokalsamfunnet har til det digitale og det fysiske rom. Jeg skal vise hvordan nettpatruljen jobber i disse lokalmiljøene, sett i lys av litteratur om lokalorientert politiarbeid.
Opplevd trygghet står sentralt i teorien om lokalorientert politiarbeid. Oppgaven drøfter sider ved Nettpatruljens lokalorienterte arbeid for å se i hvilken grad Nettpatruljen kan bidra til å øke folks trygghetsfølelse på nett.acceptedVersio
Unpacking the Theory-Practice Nexus in Basic Police Education
Get PDFA meaningful connection between theory and practice is crucial for strengthening education quality, especially in professional education programmes such as police education. Meanwhile, the increasing academisation of police education puts more focus on the theoretical and academic courses. This challenges the practical relevance of police education. How the relationships between theory and practice are forged depends partly on educators’ conceptualisations of theory and practice and its implications for the teaching and learning design. We therefore asked Norwegian police educators how they understand the concepts theory and practice in police education, and how they plan and facilitate learning activities to create a meaningful relationship between the two. We conducted face-to-face interviews with police educators from different knowledge domains. In all cases, a simplistic, dichotomous relationship between notions of theory and practice is rejected. Instead, we found multiple relationships, each with different underlying assumptions about how it supports students’ professional development.publishedVersio
To have or have not: Limiting the data available for subsequent use by the police
Get PDFAkseptert versjon av artikkel (som SAGE opplyser at kan parallellpubliseres i institusjonelle vitenarkiv).In search of evidence in criminal investigation police often collect data in bulk, and the question addressed concerns whether the bulk data as a whole or only in part may be deemed available for subsequent use. The article suggests that only data exposed to the police in the digital forensic analysis performed as part of the investigation, should be deemed available for subsequent use. Such data are termed digital assessed information and are contrasted to data whose content is not known to the police. The latter should be deleted or made inaccessible for further use once the original case is finalised. The position is anchored in the criminal procedural principles of purpose limitation and purpose orientation, recognised in case-law related to Article 8 European Convention of Human Rights (ECHR), further validated in considerations of fairness and coherence with the rules for use of excess information in intercepted communications.acceptedVersio
«Dette er ikke matematikk»: En kvalitativ studie av politiansattes risikoforståelse i møte med partnervold
Get PDFMaster i politivitenskapVold i nære relasjoner er et omfattende samfunnsproblem og et prioritert saksfelt i politiet. Siden 2013 har norsk politi vært pålagt å risikovurdere partnervoldssaker ved bruk av det strukturerte risikovurderingsverktøyet SARA:SV (Kropp et al., 2008). Verktøyet består av en sjekkliste som angir femten risikofaktorer som påvirker risiko for ny vold i parforholdet. Når politiets risikoanalytikere har kartlagt risikofaktorene skal de fastsette et risikonivå for ny og eventuelt alvorlig vold på en tredelt skala; lav, moderat eller høy.
Denne studien er del av masterstudie i politivitenskap ved Politihøgskolen. Den benytter semi-strukturerte intervjuer av seks risikoanalytikere som utgangspunkt for å belyse deres tanker omkring prosessen med risikofastsettelse. Deltakerne jobber i hovedsak alene med sine saker, og har ansvar for både risikovurdering og forebyggende tiltak. Studiens mest sentrale funn viser at flertallet av risikoanalytikerne har utfordringer med å beskrive denne prosessen. De som tydelig knyttet risikonivåene sammen med scenariotenking, skilte seg imidlertid ut, med en mer konkret beskrivelse.
Studien undersøker hva som påvirker valg av risikonivå, utenom de femten risikofaktorene i SARA:SV. Dette belyses ved å dra veksler på enkelte begreper fra aktør-nettverksteori. Deltakerne beskriver at det er flere menneskelige og ikke-menneskelige aktører som på ulike måter bidrar til å påvirke prosessen med risikofastsettelse. Det er enighet blant deltakerne om at valgt risikonivå legger visse føringer for hvilke tiltak som iverksettes, samt hvilken prioritet en sak får. Funnene antyder likevel at deltakerne har stor grad av frihet i sin arbeidshverdag og at de dermed kan velge å arbeide med saker, uavhengig av risikonivået. Flere av deltakerne beskriver at fagfeltet har lav status i politiet. Dette drøftes opp mot muligheter for å rekruttere ansatte og bygge nødvendig kompetanse, samt hvordan lav status kan bidra til å vanskeliggjøre samarbeid med andre deler av politiet.acceptedVersio
An explorative study of police student’s decision-making in a critical incident scenario simulation
Get PDFCC BY 4.0 LEGAL CODESound use-of-force decisions are essential for police performance in critical incidents. In this exploratory study we seek to better understand the decision-making processes that are involved. Eighty-six third-year police students performed a use-of-force training exercise in an audio-visual, critical scenario simulation. Participants answered debriefing interviews about their subjective decision processes. Qualitative content analyses of the interviews indicated that the decision-making was based on visual, dynamic, and central information, more than on auditory, static, and peripheral information. Thoughts about the situation as well as thoughts about themselves were reported. Decision strategies were affected by level of expertise. Most participants made decisions that met safety concerns. The current study emphasizes the advantage of familiarizing students with a variety of operational settings, as well as their personal reactions towards them. It suggests the advantages of simulated training that includes psychological factors alongside more tactical and technical factors, including training in stress-regulation techniques.publishedVersio