PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Rapport fra utviklingsprosjektet “Tilbakemeldingskultur/-kompetanse i politiet og politiutdanningen”
Get PDFÅ kunne gi og ta imot tilbakemeldinger er av sentral betydning for god læring i politiutdanningen, og videre for en profesjonell tjenesteutøvelse i politietaten. Som del av utviklingsprosjektet “Tilbakemeldingskompetanse/ -kultur”, har vi utviklet en modell som omhandler undervisning om tilbakemeldinger og praktisering av studentstyrte tilbakemeldinger. Formålet med modellen er å gi studentene et grunnlag for å bli god på å gi og ta imot tilbakemeldinger. Prosjektet er rettet mot operative emner. Modellen er utviklet på grunnlag av flere andre modeller som omhandler tilbakemeldinger (blant annet den såkalte BIG5-modellen), et empirisk materiale som er innhentet i forbindelse med prosjektet og erfaringer vi har gjort oss ved utprøving av studentstyrt tilbakemelding.
I det empiriske materialet inngår intervju med tredjeklassestudenter ved Politihøgskolen avdeling Bodø, et utvalg aktører i politiutdanningen, tillitsvalgte, et team ved politiets nasjonale beredskapssenter og en representant fra Redningshelikoptertjenesten. Modellen vår er tilpasset grunnutdanningen og avviker derfor noe fra BIG5-modellen som innsatspersonell kategori 3 (IP3) er opplært i på Politiets nasjonale beredskapssenter, og som er i ferd med å bli etablert i politiet. Formålet med denne rapporten er å beskrive utviklingsprosjektets fremdrift, samt hvordan studentstyrt tilbakemelding er implementert i politiutdanningen i Bodø.publishedVersio
Savnet: En studie om samhandling mellom etterforskningsleder og innsatsleder i savnetsaker
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningI løpet av et år mottar politiet mange meldinger om savnede personer. I flere av disse tilfellene vil politiet ha behov for å iverksette etterforskningsmessige og operative tiltak for å lokalisere vedkommende. Dette innebærer en tett samhandling mellom etterforskningslederen og innsatslederen, som sammen vil ha et stort ansvar for disse savnetsakene.
Denne studien tar utgangspunkt i de overnevnte sakene og undersøker hvordan innsatsledere og etterforskningsledere opplever at samhandlingen dem imellom fungerer. Savnetsakene er benyttet som bakgrunn for samhandlingen. Oppgaven vil besvare problemstillingen «Hva fremmer og hemmer god samhandling mellom innsatsleder og politifaglig etterforskningsleder i savnetsaker?». Dette gjøres gjennom en kvalitativ undersøkelse med bruk av semistrukturerte intervjuer av tre innsatsledere og tre etterforskningsledere i Sør-Øst politidistrikt. Fire ulike tilnærminger er benyttet for å besvare problemstillingen: organisering, samhandling, kommunikasjon og etterforskning.
Funnene viser at det største suksesskriteriet for god samhandling ligger i vurderingsmøtene. Disse funnene legger grunnlaget for å kunne skape en felles situasjonsforståelse for oppdraget og oppgavene, ved at alle aktører kan møtes. Der kan alle bidra med sin kompetanse og ekspertise, som igjen kan bidra til at en felles situasjonsforståelse etableres. Det andre funnet som virker til å ha stor påvirkning på samhandlingen mellom innsatsleder og etterforskningsleder, er organiseringen av Felles straffesaksinntak (FSI). Særlig er kapasiteten til etterforskningsleder ved FSI er et moment som hemmer god samhandling, ved at vedkommende ikke er tilstrekkelig tilgjengelig for innsatsleder. Denne utfordringen skapes tilsynelatende av for dårlig grunnbemanning og en organisering av FSI som bidrar til at ressursene og kapasiteten til etterforskningsleder raskt utfordres. Et resultat av dette er påvirkningen av den videre etterforskningen av savnetsaken. De ulike funnene drøftes og knyttes til ulike teorier og styrende retningslinjer for politiets arbeid.acceptedVersio
Preventing the use of force through police negotiation: Exploring the role and potential of the Norwegian Crisis and Hostage Negotiation Unit
Get PDFThe aim of negotiation is to avoid violent intervention in situations and incidents where people are acting in a threatening manner. The use of negotiators has proved an effective response to critical incidents. Through participant observation and interviews, this study explores the Norwegian Crisis and Hostage Negotiation Unit (CHNU). CHNU is a separate unit, and three aspects differentiate it from similar units in other countries: its members have full-time positions; they go out on patrol; and all are trained to deal with every kind of negotiation, whether involving suicidal and mentally ill people, barricades, kidnappings, or terrorism. The way this agency is organized has resulted in a highly expert and successful negotiation team, and their contribution goes beyond preventing violent intervention. The article discusses the role of negotiation and argues that it should become part of the operational gold standard at a much earlier stage and be used more often as the first line of action during the mobilization of police resources.publishedVersio
Snarveiene gjør at hverdagen går rundt: En studie av generalistens etterforskningspraksis i et politikulturelt læringsperspektiv
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningMed over 30 år som politimann og underviser i etterforskningsfaget ønsket jeg å undersøke hva vitenskapeliggjøring og teknologiutvikling hadde gjort med etterforskerne med denne problemstillingen; hvordan tenker og praktiserer generalisten etterforskning? Hensikten var å belyse status i kunnskapsbasert etterforskning ved å konkretisere det med disse forskningsspørsmålene: (1) I hvilken grad forholder etterforskere seg til kunnskap? Og (2) på hvilke måter utøver etterforskere kunnskapsbasert etterforskning?
Metodevalget falt på kvalitative dybdeintervjuer med åtte generalistetterforskere fra geografisk driftsenhet i ett politidistrikt, som har fortalt i hvilken grad deres tenkning og utøvelse av etterforskning baserer seg på kunnskap, erfaring og rutine utfra et politikulturelt læringsperspektiv.
I det empiriske materialet er det identifisert to hovedfunn: (1) Videreutdanning i etterforskning (VEF) hever kunnskapsnivået og setter preg på etterforskerens tenkning og utøvelse, men (2) potensialet i kunnskapsnivået oppnådd gjennom VEF utnyttes ikke systemisk på organisasjonsnivå til å heve etterforskningskvaliteten. Årsaken synes å være at ny kunnskap mangler tilstrekkelig politikulturell forankring, som tar tid før fester seg i hele organisasjonen og blir gjengs praksis (se fullstendig sammendrag i oppgaven).acceptedVersio
Reassembling operative policing: The introduction of drones in the Norwegian police
Get PDFArtikkelen er publisert i et spesialnummer av International Journal of Police Science & Management som omhandler teknologier i politiet.
This pathway includes Open Access publishing.Drones are increasingly being used in various areas of society, including in the police. The drone and its sensors make it possible to collect live images of people, places and situations that are otherwise unavailable or hard to reach. Adding to the already complex assemblage of operative policing, what happens to policing when drones are introduced? Drones provide new forms of information to the police, connecting areas that were previously disconnected, and disconnecting what was previously connected. Recently, a small one-year trial with drones was carried out by the Norwegian Police Service, resulting in drones becoming a permanent fixture in the force. Data for this article were collected through approximately 380 h of ethnographic fieldwork during the trial period. This article explores how drones establish new assemblages within police practices and thus work as reassemblers of operative policing. The technology forms new entities and connections on multiple levels within policing, thus also constructing new dilemmas, as the drone can act both as a problem-solver and a troublemaker.publishedVersio
From practical freshmen to fresh practitioners: On knowledge, culture, and identity in the police education
Get PDFNorsk politi skal jobbe kunnskapsbasert. Forskningsbasert kunnskap skal prege oppdragsløsning og saksbehandling. Politihøgskolen er det viktigste redskapet politiet har til å fremme denne kunnskapstypen. I artikkelen undersøker jeg hvordan politistudenter oppfatter ulike former for kunnskap, og hvordan disse oppfatningene forandrer seg gjennom studietiden. Forskningsbasert kunnskap viser seg å stå svakt, og akademiske studier er hva studentene minst ønsker – både som helt ferske studenter og enda mindre utover i utdanningen. Politistudenter etterspør praktisk kunnskap om konkret, polisiær oppgaveløsning. I tillegg til å undersøke hvordan studentene betrakter kunnskap, diskuterer jeg hvorfor den praktiske politioppdragskunnskapen vurderes høyere enn den vitenskapelige. Jeg stiller spørsmål om hvem påvirkningsagentene er, og om politistudentene selv bringer med seg visse kunnskapstilbøyeligheter inn i utdanningen.
Artikkelen bygger på en longitudinell, kvalitativ undersøkelse, og resultatene viser at selv om Politihøgskolen fremmer forskningsbasert og vitenskapelig kunnskap, styrkes studentenes praksisorientering underveis i studieløpet. Samtidig snevres oppfatningen om praksis inn – den blir mer operativ.publishedVersio
Inndragning: en satsing uten resultater: hva fungerer og hva fungerer ikke?
Get PDFInndragningstallene for politiet er på omtrent samme nivå i dag som det var for 25 år siden. Dette til tross for at en rekke utredninger har pekt på at politiet har et sterkt forbedringspotensial. Det har også kommet kritikk fra utenlandske observatører. Norge fikk i 2014 og 2019 kritikk fra Financial Action Task Force (FATF) for at inndragningstallene var for svake. Videre har både Riksadvokaten og Politidirektoratet i flere år fremhevet behovet for økt innsats for fratagelse av verdier i straffesporet. Politiets egen statistikk indikerer en forbedring når det gjelder sikring av verdier under etterforskningen de siste tre årene. Hva kan forklare denne endringen? Hva er utfordringene i dagens inndragningsarbeid? Og hva kan gjøres for å videreutvikle politiets inndragningsarbeid? Disse spørsmålene er en viktig motivasjon bak denne rapporten som kartlegger dagens inndragningsarbeid i politiet (se fullstendig sammendrag i rapporten).publishedVersio
«Do it right the first time; you only get one chance»: En studie av på hvilken måte kvaliteten på vitneavhør i initialfasen av en drapssak kan heves sett fra politifaglig etterforskningsleders ståsted
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningHvert år er «drap og alvorlig voldslovbrudd som setter liv og helse» i fare en sakstype som er prioritert av Riksadvokaten innen etterforskning. Etterforskningen skal ivareta kravene til objektivitet og god kvalitet også i initialfasen. Ved at etterforskningsinnsatsen kommer riktig i gang med rett kompetanse til rett tid skal disse formålene oppfylles. Det blir politifaglig etterforskningsleder sin oppgave å sørge for at etterforskningen av en drapssak besettes med tilstrekkelig personell som innehar riktig kompetanse. Det er også den politifaglige etterforskningslederen som skal bidra til at etterforskningen holder den nødvendige kvalitet.
Avhør fremheves som en av politiets mest brukte og viktigste metode. Selv om avhør bare er ett av mange etterforskningsskritt som skal utføres i en initialfase så stilles det mange krav til utførelsen. Det å ta seg tid til forberedelser og vite hva formålet med avhøret er anses som noe av det viktigste. Med relevante og poengterte spørsmål, og en hensiktsmessig tematisering, sikrer en effektive avhør. Det kan igjen redusere behovet for flere avhør.
Riksadvokaten har uttalt at kvalitetssikring skal ha et nødvendig fokus, men fortsatt kan det synes som om systemet for denne operasjonaliseringen ikke er tilstrekkelig. Undersøkelser i denne oppgaven tyder på at det mangler kvalitetssikring av vitneavhørene som tas i initialfasen. Årsaken til dette oppgis å være stor arbeidsbelastning og mangel på tid. En av løsningene som foreslås er å delegere bort ansvaret for kvalitetssikring til kompetente prosjektledere og/eller etterforskere. Oppgaven peker også på at noe av problematikken kunne vært unngått dersom vitneavhørene ble utført av erfarne avhørere.
Avhandlingen bygger på aktuell faglitteratur og studier om etterforskning, etterforskningsledelse, avhør og kvalitetsarbeid, samt styringsdokumenter som belyser både justisfeil og suksesskriterier i vellykket etterforskning. Det er gjennomført semistrukturerte intervjuer av åtte politifaglige etterforskningsledere med lang erfaring.acceptedVersio
Velferdspolitiet
Get PDFMaster i politivitenskapSamtidens kriminalpolitikk er utformet slik at ansvaret for det kriminalitetsforebyggende arbeidet fordeles mellom politiet og andre offentlige og private aktører. Dette innebærer at polititjenestepersoner i en rekke sammenhenger inngår som deltakere i tverrfaglige samhandlingsmodeller hvor formålet er individrettet oppfølgingsarbeid. Denne oppgaven undersøker hvordan et utvalg representanter fra det kriminalitetsforebyggende apparatet forstår kriminalitet og ungdom som begår lovbrudd. Det empiriske utgangspunktet for avhandlingens analyse er intervjuer av de mest sentrale yrkesgruppene som inngår i såkalte oppfølgingsteam i forbindelse med gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Disse yrkesgruppene er; barneverntjenesten, konfliktrådet og politiet. Ved å benytte diskursanalyse som teoretisk og metodisk rammeverk vil oppgaven vise hvordan respondentenes virkelighetskonstruksjoner både er forankret i samfunnsvitenskapelig teori om kriminalitet og kriminalitetskontroll, og i et ideologisk bakteppe med røtter i en risikoorientert og nyliberalistisk styringsrasjonalitet. I tillegg vil oppgaven drøfte politiets rolle i denne typen oppfølgingsarbeid. Gjennom en analyse av det moderne politiets utvikling tar oppgaven for seg hvilke elementer som ligger til grunn for det som vil bli omtalt som «velferdspolitiet». Det vil si forståelsen av politiets rolle i samfunnet, innenfor rammen av den sosialdemokratiske velferdsstaten.acceptedVersio
Er en kriminalteknisk koordinator den kriminaltekniske etterforskningslederen?: Et forskningsprosjekt som undersøker hvordan påtaleansvarlig- og politifaglig etterforskningsleder opplever kriminalteknisk koordinators funksjon i initialfasen av en etterforskning.
Get PDFDette forskningsprosjektet undersøker hvordan påtaleansvarlig- og politifaglig etterforskningsleder opplever kriminalteknisk koordinators funksjon i initialfasen av en etterforskning. Det er gjennomført en kvalitativ undersøkelse for å besvare oppgavens problemstilling. I fire politidistrikter er det intervjuet en påtaleansvarlig- og en politifaglig etterforskningsleder i samtaler ut fra underproblemstillingene om hvilken betydning det oppleves at koordinatoren har i initialfasen i etterforskningen, og hvordan koordinatoren påvirker framdriften og kvaliteten i etterforskningen. Analysen i forskningsprosjektet viser samlet sett at den kriminaltekniske koordinatoren er en viktig leder av det kriminaltekniske delprosjektet i etterforsknings-kommandosentralen (E-KO), spesielt i innledende fase. Ved at koordinatoren leder det kriminaltekniske arbeidet som et delprosjekt i E-KO kan koordinatoren utgjøre en forskjell for framdrift og kvalitet i etterforskningen ved å være en korridor for kommunikasjonen mellom det kriminaltekniske arbeidet og etterforskningsledelsen. Funnene viser at kunnskap og erfaring som kriminalteknisk etterforsker er vesentlig for å fylle rollen. Det er også viktig at koordinatoren har kunnskap om og viser forståelse for informasjonsbehov, og hva som er gyldige beslutningsgrunnlag i etterforskningen. Forskningsprosjektet avdekket at koordinatoren må ha notoritet i beslutningsgrunnlag og annen informasjon som formidles underveis til etterforskningsledelsen, slik at arbeidet er transparent og etterprøvbart.
Koordinatoren som delprosjekteier må ha kunnskap om ledelse og ferdigheter til å utøve ledelse slik at faglig forankring ikke kommer i veien for rollen, men heller blir til nytte. Ved at koordinatoren dekoder informasjon og analysesvar fra det kriminaltekniske arbeidet for etterforskningsledelsen, og bringer informasjonsbehov fra etterforskningsledelsen ut til den kriminaltekniske etterforskningen fungerer hen som en kommunikasjonskorridor. Funnene drøftes i lys av teori og kunnskap om de ulike rollene, og utøvelse av ledelse fra et kriminalteknisk perspektiv der E-KO er den sosiale konteksten for ledelsen som koordinatoren utøver. Dataene er tematisk analysert ut fra begrepene i underproblemstillingene.
Konklusjonen er at KKO utøver ledelse i sin rolle og ses på som lederen av det kriminaltekniske arbeidet som helhet. Hvorvidt denne skal ha navnet kriminalteknisk etterforskningsleder synes uviktig så lenge forventninger, ansvar og oppgaver er avklart i styrende rammer og retningslinjer.acceptedVersio