PIA - Politihøgskolens institusjonelle arkiv
Not a member yet
630 research outputs found
Sort by
Rapport fra 25. juni-utvalget: Evaluering av PST og politiet
Get PDFDen 18. august 2022 utstedte Politidirektoratet og PST et mandat som kunngjorde at masseskytingen i Oslo sentrum 25. juni 2022 skulle evalueres under ledelse av Pia Therese Jansen. Formålet med evalueringen var å identifisere læringspunkter om hva som gikk bra og hva som kunne vært gjort bedre med hensyn til PSTs og politiets evne til å forhindre gjennom forbyggende eller avvergende tiltak og håndtering av hendelsen (s. 4 i rapporten). 8. juni 2023 leverte utvalget sin enstemmige rapport.publishedVersio
Kontaktetablering i fjernavhør: En kvalitativ studie om etterforskeres opplevelse av kontaktetablering i fjernavhør
Get PDFErfaringsbasert mater i etterforskningTema for oppgaven er kontaktetablering i fjernavhør, sett fra etterforskeres perspektiv. Fjernavhør, avhør tatt via en type videokonferanseløsning der både lyd og bilde overføres, ble innført i norsk politi under covid-19-pandemien. I dag er det et permanent alternativ til fysiske avhør og telefonavhør. Avhør står sentralt i de fleste etterforskninger, og måten de gjennomføres på kan ha stor betydning for både påliteligheten av informasjonen som innhentes, rettssikkerheten og tilliten til politiet. I litteraturen blir kontaktetablering fremhevet som viktig for å danne grunnlag for god informasjonsinnhenting i fysiske avhør, og det finnes relativt mye forskning både på kontaktetablering og avhør generelt. Lite forskning retter seg imidlertid mot kontaktetablering i fjernavhør.
Det er gjennomført en kvalitativ studie, hvor syv etterforskere er intervjuet for å søke å få innblikk i deres opplevelser av muligheter og begrensninger for å etablere og vedlikeholde kontakt i fjernavhør. Resultatene viser at deltakernes oppfatning av kontaktetablering som begrep hovedsakelig knytter seg til den innledende kontakten. Fjernavhør oppfattes generelt å gi noe dårligere mulighet for kontaktetablering enn fysiske avhør. Dette knyttes til at fjernavhør begrenser muligheten for å se den avhørtes kroppsspråk, og at øyekontakt er vanskeligere. Videre har deltakerne delte erfaringer med aktiv lytting. Utfordringene knyttes til den lille forsinkelsen på linja som vanskeliggjør timingen og flyten i kommunikasjonen. Et annet hovedfunn er at den uformelle samtalen i forkant av avhøret i stor grad faller bort i fjernavhør. Deltakerne «går mer rett på» og den innledende kontaktetableringen blir kortere. Samtidig har de fleste inntrykk av at det ikke har gått ut over resultatene av avhørene. Deltakerne påpeker også at det ikke alltid er like stort behov for kontaktetablering. Oppgaven diskuterer om inntrykket ville vært det samme sett fra de avhørtes perspektiv, samt om avhørers atferd og selve mediet spiller inn. Funnene drøftes i lys av tidligere forskning og teori knyttet til kontaktetablering, med særlig vekt på elementene gjensidig oppmerksomhet, positivitet og koordinering.acceptedVersio
Enhancing self-reported assessment of working conditions in policing: Revisiting the psychometric properties and applications of the police stress questionnaire
Get PDFCC BY 4.0 DEEDObjectives
Policing is recognized as a highly stressful occupation, encompassing stressors not commonly encountered in other fields. In response, police-specific stress scales have been developed and used when studying police work. Despite changes in the composition of police personnel, most studies examining police working conditions focus on sworn police officers (SPO), excluding employees without police education (EWPE). To advance research and practice on stress in the police, align results, and increase the possibilities for comparisons across studies using police-specific measures (PSMs) we conducted a psychometric evaluation of the two scales in the Police Stress Questionnaire (PSQ). We examined whether adding “Not Applicable” to the response scales would reduce vulnerability and make the PSQ more robust.
Method
Based on a survey with a randomised sample (N = 560) of SPO and EWPE in the Norwegian Police, we tested the original factor structures of the PSQ through Confirmatory Factor Analysis including tests of factor structures from previous studies.
Results
For all models, the indicators of fit indicated a poor fit with either our whole or stratified sample. The response choice ‘Not Applicable’ provided extended information for SPOs and EWPEs on the PSQ.
Conclusions
To promote aligning results and enabling comparisons across studies using the PSQ, we suggest treating the PSQ scales as formative indexes, rather than reflective scales. Adding “Not Applicable” to the response scale offers an influential elaboration of the PSQ with beneficial and extended information. Generalised studies of stress in the police should include the entire population working there.publishedVersio
Psykologi, kommunikasjon og konflikthåndtering: fagenes implementering i ny programplan
Get PDFRapporten innledes med følgende spørsmål: Hvordan har det gått med fagene psykologi, kommunikasjon og konflikthåndtering i den nye programplanen?
I de siste årene har politiutdanningen endret seg fra å bestå av mange enkeltfag, til få emner. I boka «Kunnskap for et tryggere samfunn? Norsk politiutdanning 1920-2020», beskriver Jon Strype og Joshua Phelps hvordan psykologifaget først kom på timeplanen som eget fag i 1961 (se s. 449). Etter den tid, slik det tydelig kommer frem i kapittelet, har psykologifaget stadig vært i utvikling. I dag er faget, i likhet med kommunikasjon og konflikthåndtering, innlemmet i større emner.
I denne rapporten beskriver forfatteren hvordan fagene psykologi, kommunikasjon og konflikthåndtering, har utviklet seg de siste årene i emnet Operativt politiarbeid. Faget psykologi er også representert i Etterforsknings-emnet og Politipatruljen i B2. I tillegg har studentene i B2-emnet Kommunikasjon, samfunn og etikk (KSE), temaer som berører både kommunikasjon og psykologi.publishedVersio
The police’s intelligence-led crisis management: Crossing knowledge boundaries of operational and intelligence practices during acute crises
Get PDFDette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon. (Navn på artikkelforfatter og artikkelens tittel er lagt til. Litteraturliste mangler).
This is the final text version of the article, it may contain minor differences from the publisher’s pdf version.Major, acute crises call for efficient crisis management. This study examines how understandings of police operational and intelligence officers affect collaboration and information sharing during acute crises. The paper shows the crisis management structure impedes collaboration in developing a collective understanding. Knowledge gaps led to difficulty in sharing information and intelligence, and, in decision-making meetings, in trusting the intelligence analysis. The study provides insight into social prerequisites necessary for managers’ collaborative work to be coherent and meaningful. The discussion concentrates on bridging the gap between operational and intelligence practices by reducing the existing knowledge boundaries.acceptedVersio
Politiet + pressen = sant?: En analyse av narkotikadebatten i perioden 1991–2021
Get PDFPolitiets bruk av media som plattform for holdningsskapende arbeid i kriminalitetsforebyggende øyemed er et underutforsket felt. I denne artikkelen belyses det politiske potensialet som ligger i en slik praksis, gjennom å utforske Norsk Narkotikapolitiforenings rolle i den offentlige narkotikadebatten i perioden 1991–2021. Foreningens posisjon, budskap og gjennomslagskraft i debatten forklares i lys av teorier om kulturelle og strukturelle forhold som legger til rette for politipropaganda
Politiets bruk av skjulte etterforskningsmetoder i sedelighetssaker som omhandler barn
Get PDFErfaringsbasert master i etterforskningFormålet med studien har vært å belyse hvilke muligheter og utfordringer som finnes ved bruk av skjulte etterforskningsmetoder i etterforskningen av sedelighetssaker som omhandler barn. Studien har hatt en kvalitativ tilnærming ved bruk av semistrukturerte intervjuer, hvor fem etterforskere er intervjuet. Informantene har sin erfaring fra ulike distrikt og særorgan i Norge. Intervjuene har hatt som formål å besvare problemstillingen: Hvilke muligheter og utfordringer finnes ved bruk av skjulte etterforskningsmetoder i sedelighetssaker som omhandler barn?
Studien viser at bruken av skjulte etterforskningsmetoder gir gode muligheter for innhenting av informasjon til bruk i etterforskning av sedelighetssaker omhandlende barn. Bruken av UC på nett og dataavlesning trekkes frem som de metodene, som gir mest direkte nytte i form av innhenting av bevis. Ellers vises det til mulighet ved bruk av øvrige metoder som hemmelig ransaking, kommunikasjonskontroll, spaning og søk i åpne kilder. Bruken av disse trekkes frem til å gi en mer indirekte nytte for etterforskning, ved at de er med å drive etterforskningen videre. Spaning og kommunikasjonskontroll trekkes særlig frem som god støtte til øvrige skjulte etterforskningsmetoder. Funnene viser også utfordringer knyttet til organisatoriske rammer, ressurser, teknologisk utvikling, lovverket og etikk. Utfordringen som oppleves som størst er avvergingsplikten, da brudd på denne vil kunne resultere i alvorlige konsekvenser for den fornærmede.acceptedVersio
The Role of verbal peer feedback in the police: A Scoping review
Get PDFPolice officers, like other professionals, need to develop their competence and skills in correspondence with society. Peer feedback has been proven to significantly affect learning in the educational setting, and colleagues are seen as significant for the learning process in organizations. However, there seems to be little systematic knowledge concerning how verbal peer feedback affects police officers in workplace learning programs, and which elements affect this feedback. This review aims to fill this gap by analyzing 20 studies selected based on Arksey & O’Malley’s methodological framework. Findings show that police officers’ performance, motivation, and job satisfaction effectively can be improved using verbal peer feedback. It also shows some workplace conditions and factors management, and feedback actors should consider when organizing for and conducting feedback. Lastly, it shows that much of the research conducted within the educational sector also is valid for police workplace learning programs. However, further research is needed, especially concerning the relationship between police peers.publishedVersio
Arbeidsvilkår på operasjonssentralen (APO): Resultater fra en undersøkelse ved operasjonssentralen i Øst politidistrikt
Get PDFEnglish summary: see pages 11-12 in the report.APO har som formål å øke kunnskapen om arbeidsvilkår og helseutfordringer på operasjonssentralen. Datainnsamlingen startet i slutten av mai 2022 og ble avsluttet i månedsskiftet august/september 2022. Studien gikk ut til alle nåværende (n=88) og tidligere ansatte (n=74) ved operasjonssentralen i Øst politidistrikt (n=162). Av disse deltok totalt 79 (svarprosent=48.77 %), hvorav 59 var nåværende og 20 var tidligere ansatte. Hovedfunnene viser en klar utfordring knyttet til turnover, siden hovedandelen av de nåværende ansatte har jobbet ved operasjonssentralen (OPS’en) i mindre enn 5 år og rundt halvparten av disse vurderer å bytte jobb. De mest fremtredende fysiske plagene er knyttet til hørsel (enkeltfrekvenser og tinnitus), smerter i korsrygg og søvnproblemer. Hele 54 prosent oppfylte de diagnostiske kriteriene for Insomni, (søvnforstyrrelser) og det er en betydelig positiv sammenheng mellom Insomni og opplevd stress. Symptomer på depresjon var den mest fremtredende mentale plagen, og noe høyere enn i den generelle befolkningen. Deltagerne rapporterer høy arbeidsbelastning, og de som opplever støtte fra leder og kollegaer rapporterer i mindre grad symptomer på utbrenthet. Halvparten av de som har vært eller er sykemeldt oppgir at dette skyldes forhold ved jobben. Mange ønsker systematiske gjennomganger med leder og relevant hjelpepersonell etter hendelser (debrief/defuse) og mulighet for ventilering/defuse med kollegaer i hverdagen generelt. Forhold som oppleves som mest belastende er i all hovedsak knyttet til organisasjonsmessige forhold ved jobben (skiftarbeid, overtid, mangel på personale) og mangel på mulighet for restitusjon, og det hender de er for slitne til å utføre jobben på en kvalitativ god faglig måte på slutten av arbeidsdagen. Flere opplever at mangel på mulighet til å hente seg inn igjen (fysisk og mentalt) henger sammen med tinnitusplager.
Ifølge deltagerne kan belastningene reduseres ved organisatoriske justeringer (bedre bemanning, sortering av arbeidsoppgaver oppimot andre aktører), autonomi (større mulighet til pauser, hente seg inn igjen med trening) og fysiske aspekter (støyfilter, lyd). I tillegg foreslås ergonomiske (bedre pulter, stoler) og hørselsrettede tilpasninger (individtilpassede hodetelefoner av god kvalitet). Samlet sett tyder funnene på at det er flere årsaker til at ansatte slutter. Avgjørende ressurser for å kunne stå i jobb (bærekraftig arbeidsliv) er, slik deltagerne ser det, av organisatorisk, fysisk, psykologisk og teknisk art. For å forhindre eskalering av den nåværende situasjonen med høy grad av turnover, dokumenterte tinnitusplager, høyt sykefravær og manglende mulighet til å hente seg inn igjen, er det viktig at forholdene gjøres noe med i tråd med systematisk helse-, miljø- og sikkerhets (HMS) arbeid.publishedVersio