1,720,971 research outputs found
Dybdelæring i KRLE-faget - en kvalitativ studie med fokus på KRLE-læreres forståelse av og arbeid med dybdelæring
No full textDybdelæring er et begrep som har fått en viktig rolle i den norske skolen med ny overordnet del og nye læreplaner i fagene. Likevel finnes det ingen klare definisjoner av begrepet. Skolen skal arbeide for å fremme dybdelæring, noe som vil si at hver enkelt lærer har et ansvar for å arbeide med dybdelæring i undervisningen.
For å undersøke hvordan lærere forstår og arbeider med dybdelæring i KRLE-faget, har jeg gjennomført kvalitative intervjuer med fire lærere som arbeider på ungdomstrinnet. Disse intervjuene har gitt meg tilgang på verdifull kunnskap om lærernes erfaringer og tanker. Funnene fra undersøkelsen har blitt diskutert mot tidligere forskning og relevant teori. Formålet med oppgaven har derfor vært å undersøke hvordan KRLE-lærere forstår begrepet «dybdelæring» og på hvilken måte det arbeides med dybdelæring i faget på ungdomstrinnet. Gjennom analyse av de transkriberte intervjuene, har jeg fått innblikk i hvordan de fire lærerne forstår og arbeider med dybdelæring i faget.
Funnene fra min datainnsamling viser at lærerne finner det utfordrende å definere dybdelæring. Alle lærerne definerer begrepet ulikt, og legger vekt på ulike aspekter ved dybdelæring. De har alle fellestrekk med NOU 2014: 7, overordnet dels og Utdanningsdirektoratets definisjoner av begrepet. Lærerne trekker frem flere utfordringer ved arbeidet med dybdelæring i KRLE-faget, der de blant annet anser vurdering som utfordrende etter fagfornyelsen. De synes det er vanskelig å vurdere om elevene har nådd målene, ettersom vi nå beveger oss vekk fra den typiske puggekunnskapen. Lærerne peker også på begrenset tilgang på gode læringsressurser som en utfordring for arbeidet med dybdelæring. De synes ikke at læringsressursene er godt nok utviklet i KRLE-faget, og at de ikke er i tråd med fagfornyelsen. Likevel er lærerne positive til dybdelæring, og synes det er viktig å legge til rette for undervisning der elevene kan utforske, samhandle og reflektere
Dybdelæring i KRLE-faget - en kvalitativ studie med fokus på KRLE-læreres forståelse av og arbeid med dybdelæring
No full textDybdelæring er et begrep som har fått en viktig rolle i den norske skolen med ny overordnet del og nye læreplaner i fagene. Likevel finnes det ingen klare definisjoner av begrepet. Skolen skal arbeide for å fremme dybdelæring, noe som vil si at hver enkelt lærer har et ansvar for å arbeide med dybdelæring i undervisningen.
For å undersøke hvordan lærere forstår og arbeider med dybdelæring i KRLE-faget, har jeg gjennomført kvalitative intervjuer med fire lærere som arbeider på ungdomstrinnet. Disse intervjuene har gitt meg tilgang på verdifull kunnskap om lærernes erfaringer og tanker. Funnene fra undersøkelsen har blitt diskutert mot tidligere forskning og relevant teori. Formålet med oppgaven har derfor vært å undersøke hvordan KRLE-lærere forstår begrepet «dybdelæring» og på hvilken måte det arbeides med dybdelæring i faget på ungdomstrinnet. Gjennom analyse av de transkriberte intervjuene, har jeg fått innblikk i hvordan de fire lærerne forstår og arbeider med dybdelæring i faget.
Funnene fra min datainnsamling viser at lærerne finner det utfordrende å definere dybdelæring. Alle lærerne definerer begrepet ulikt, og legger vekt på ulike aspekter ved dybdelæring. De har alle fellestrekk med NOU 2014: 7, overordnet dels og Utdanningsdirektoratets definisjoner av begrepet. Lærerne trekker frem flere utfordringer ved arbeidet med dybdelæring i KRLE-faget, der de blant annet anser vurdering som utfordrende etter fagfornyelsen. De synes det er vanskelig å vurdere om elevene har nådd målene, ettersom vi nå beveger oss vekk fra den typiske puggekunnskapen. Lærerne peker også på begrenset tilgang på gode læringsressurser som en utfordring for arbeidet med dybdelæring. De synes ikke at læringsressursene er godt nok utviklet i KRLE-faget, og at de ikke er i tråd med fagfornyelsen. Likevel er lærerne positive til dybdelæring, og synes det er viktig å legge til rette for undervisning der elevene kan utforske, samhandle og reflektere
Perspectives: Mediatized Religious Education
No full textThis article explores how teachers of religious education in Sweden construct their authority on religion. Employing the conceptual understanding of teachers of religious education as co-authors, and their authority as relational, the author discusses how authority on religion can be gained and maintained in a society characterized by the intersection of secularization, multiculturalism and media saturation. Through an analysis of a particular case, the author concludes that various media play an integral part in the construction of the teacher’s authority on religion, and that the concepts of co-structuring, amplification, and framing and performative agency are well suited for exploring the relationship between authority and media in this context. In exploring a setting often overlooked in previous research on the interplay between media, religion and authority, this article contributes to the field by adding an empirically informed discussion on shifting authority on religion outside religious institutions or organizations
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
Fakta-resistente fordommer : stereotyper og arbeid mot fordommer i skolens religionsundervisning
Get PDFpublishedVersio
- …
