1,721,309 research outputs found
en kunnskapsoppsummering
Get PDFHovedmålene for denne rapporten er 1) å oppsummere kunnskapen om ålens utbredelse innen og mellom norske vassdrag, 2) vurdere vannkraftreguleringers påvirkning på ålens livssyklus og forekomst og 3) vurdere mulige avbøtende tiltak for å opprettholde og øke ålebestanden. Rapporten er basert på en litteraturoppsummering av norske og utenlandske undersøkelser, analyser og presentasjon av registreringer av ål i NINAs fiskedatabase samt analyser av elfiskeresultater fra 13 kalkede vassdrag i Agder og Rogalan
Status for norske laksebestander i 2024
Get PDF• Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd med medlemmer fra ulike institutt og universitet
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd opprettet av Miljødirektoratet, som vurderer bestandsstatus for norsk laks, trusselfaktorer, beskatningsnivå og andre tema som berører villaks. Medlemmene (13 forskere fra sju universiteter og institutt) er personlig oppnevnt.
I denne rapporten framlegges vitenskapsrådets analyser av status og utvikling for norske laksebestander og hvilke trusler laksen utsettes for. En trusselvurdering for sjøørret er også inkludert.
• Norsk villaks er på et historisk lavt nivå
Lakseinnsiget, som er antall laks som hvert år kommer tilbake som gytefisk fra havet til Norge, var det nest laveste som noen gang er registrert. Lakseinnsiget i 2023 ble beregnet til rundt 400 000 villaks, inkludert de som ble fanget i fisket, og dette er nært samme lave nivå som bunnåret 2021. De to laveste innsigene har altså kommet i løpet av de siste tre årene. Antall laks som hvert år kommer tilbake til norske lakseelver er mer enn halvert siden registreringene startet tidlig på 1980-tallet (figur 1).
Totalfangsten av laks i elvene og sjøfisket i 2023 var også den nest laveste fangsten som noen gang er registrert etter 1980. Det ble rapportert fanget 82 000 laks i sjøen og elvene i 2023, med samlet vekt 297 tonn. I tillegg ble 19 000 laks (81 t) rapportert gjenutsatt under fiske i elvene. Av all laks fanget i elvene, ble 27 % gjenutsatt. Andelen gjenutsatt laks i elv var den tredje høyeste noen gang registrert.
• Den største nedgangen i laksebestandene har skjedd i Midt-Norge og Vest-Norge, samt i Tanavassdraget
Utviklingen i laksebestandene er forskjellig i ulike deler av landet. Siden 1989 har det vært en betydelig nedgang i lakseinnsiget til Vest-Norge og Midt-Norge. I samme periode har lakseinnsiget til Sør-Norge økt. Endringer i innsiget til Nord-Norge har vært små siden 1989, men det har vært en reduksjon de aller seneste årene.
Forekomsten av smålaks (laks mindre enn 3 kg) er mest redusert. Innsiget av smålaks er redusert i hele landet, men mest i Midt-Norge og Vest-Norge. Innsiget av større laks, det vil si laks fra 3 kilo og større, er redusert i Vest-Norge og Midt-Norge, men har økt i resten av landet, særlig i Sør-Norge.
Tanavassdraget har hatt et markant redusert lakseinnsig sammenlignet med resten av Nord-Norge, med en stor reduksjon av innsiget siden 1989 (82 % reduksjon). Innsiget av både smålaks og større laks er betydelig redusert. Innsiget til Tanavassdraget i 2023 var det laveste siden målingene startet i 1983 (innsiget i 2020-2023 var de fire laveste i tidsserien).
• Laksefiske i sjøen og elvene er betydelig innskrenket
Samlet sett ble 29 % av laksen som kom fra havet mot norske elver fisket i sjøen eller i elvene i 2023 (figur 2). Mest laks fiskes i elvene, og i 2023 ble 18,6 % av laksen som kom fra havet fisket i elvene og 10,5 % ble fisket i sjøen (figur 2).
Det har vært en sterk reduksjon i laksefisket. På 1980-tallet ble mer enn 80 % av laksen tatt i fiske. Drivgarnfisket i sjøen ble forbudt i 1989, og senere har både sjølaksefisket og sportsfisket i elvene blitt innskrenket i flere omganger helt fram til i dag. Laksebestandenes tilstand varierer mye mellom elver og ulike deler av landet. Beskatningen reguleres etter bestandenes tilstand, og hvor mye det fiskes varierer dermed både mellom elver og mellom ulike deler av landet. Mange vassdrag har svært lav beskatning eller blitt stengt for fiske på grunn av at det er lite laks.
Fisket har blitt redusert i enda større grad enn laksebestandene har gått tilbake, og resultatet er at antallet laks som gyter i elvene har økt de senere årene (figur 1). Det reduserte fisket har altså mer enn kompensert for tilbakegangen i laksebestandene.
• De fleste laksebestandene når gytebestandsmålene og forvaltningsmålene
Oppnåelse av gytebestandsmål og beskatning ble i 2023 vurdert for 251 laksevassdrag (inkludert 9 delvassdrag). Gytebestandsmålet var nådd for ca. 70 % av bestandene, og dette var den laveste andelen siden 2014. For hver bestand ble det vurdert om det var et høstbart overskudd. Høstbart overskudd er totalinnsiget minus gytebestandsmålet. Gjennomsnittlig høstbart overskudd var i 2023 det laveste som noen gang er registrert (37 %).
Forvaltningsmålet for en bestand er nådd når det i gjennomsnitt for de fire siste årene var minst 75 % sannsynlighet for at gytebestandsmålet var nådd. Forvaltningsmålene for perioden 2020-2023 var nådd eller sannsynligvis nådd for 91 % av bestandene (figur 3), usikkerhet i mål og vurdering av oppnåelse tatt i betraktning. Det har vært en forbedring i oppnåelsen av forvaltningsmålene siden 2009, med en markant økning i antall og andel bestander der målet var nådd. Den langsiktige bedringen skyldes strengere reguleringer av fisket og dermed redusert beskatning.
• Mange bestander har dårlig eller svært dårlig bestandsstatus
Bestandsstatus er god bare når gytebestandsmålet er nådd samtidig som det er et høstbart overskudd som kan fiskes på. Når en bestand ikke har et normalt høstbart overskudd tyder det på at lokale eller regionale faktorer har påvirket den negativt. En bestand som når gytebestandsmålet, men hvor høstingen er opphørt fordi det ikke er åpnet for fiske, eller er svært liten på grunn av strenge restriksjoner på fiske, har ikke god bestandsstatus.
I 2023 hadde nesten en tredel av laksebestandene svært dårlig status. Særlig Vest-Norge og Midt-Norge har hatt mange bestander med dårlig og svært dårlig bestandsstatus, og i 2023 var det en ytterligere negativ utvikling, særlig i Vest-Norge. I Nord-Norge er status for laksebestandene bedre enn i Vest-Norge og Midt-Norge, men andelen bestander i dårlig eller svært dårlig tilstand har økt siden 2018. Sør-Norge har størst andel bestander i god eller svært god tilstand, og utviklingen siden 2010 har vært positiv.
• De aller største menneskeskapte truslene mot norsk laks er knyttet til effekter av lakseoppdrett og klimaendringer
Lakselus fra oppdrettsanlegg er den største menneskeskapte trusselen mot norsk laks, og i tillegg kommer rømt oppdrettslaks og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett (figur 4 og 5). Antallet laksebestander som vurderes som kritisk truet på grunn av lakselus har økt de senere årene. Mengden rømt oppdrettslaks observert i norske vassdrag er redusert over tid, men genetiske endringer på grunn av innkryssing av rømt oppdrettslaks er påvist eller indikert i et stort antall laksebestander.
Infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er også en betydelig trussel mot norske laksebestander. Kunnskap om effekten er imidlertid dårlig, og usikkerheten om framtidig utvikling er stor. Det er behov for mer kunnskap om slike infeksjoner. Manglende kunnskap kan medføre at dette er en trussel som undervurderes.
• Trusselvurderingen gjøres for en tidsperiode på to til tre laksegenerasjoner fram i tid, og klima kan utgjøre en større trussel mot laksebestander på lengre sikt enn det som er vurdert her
For forvaltningen av laks er klimaendring en trussel som øker betydningen av å ha store og genetisk variable laksebestander som er i stand til å møte de raske endringene. Trusler som rømt oppdrettslaks, lakselus, andre infeksjoner knyttet til lakseoppdrett, fysiske inngrep i vassdrag, negative effekter av fremmede arter, forurensing og andre blir enda større når de skjer i et endret klima. Klimaendringer medfører at behovene for tiltak mot disse andre truslene øker. Det samme er tilfelle for effekter av regulering av vassdrag for kraftproduksjon, men regulering kan i en del tilfeller tilpasses slik at det bidrar til reduserte effekter av klimaendring.
• Andre store trusler mot laks er fysiske inngrep i vassdrag og vannkraftregulering
Fysiske inngrep i vassdrag og vannkraftregulering har lavere risiko for ytterligere framtidig redusert produksjon og tap av bestander enn de tre faktorene knyttet til fiskeoppdrett.
• Negative effekter av kraftregulering og andre fysiske inngrep kan motvirkes av tiltak i mye større omfang enn det som gjennomføres i dag
Mange flere tiltak kan gjøres for å redusere effekter av vannkraftregulering og andre fysiske inngrep. Metoder for å gjøre tiltak er godt utviklet og tilgjengelige.
• Pukkellaks har hatt en markant økning i antall og utbredelse, men kunnskap om effekter på laksebestander er dårlig
Pukkellaks er en fremmed art og en trussel som de siste årene har vært under betydelig utvikling på grunn av markant økning i antall og utbredelse. Mer enn 360 000 pukkellaks ble fisket i elver og sjøen i 2023 ved målrettet utfisking, sportsfiske i elvene og sjølaksefiske. Kunnskapen om effekten på laks, sjøørret og sjørøye er mangelfull. Usikkerheten om framtidig utvikling er derfor stor. Det ble gjort omfattende utfiskingstiltak i mange elver i 2023, med feller installert i 50 elver i Troms og Finnmark der oppvandrende pukkellaks ble sortert ut og avlivet før de fikk gytt. Risiko for ytterligere skade knyttet til pukkellaks er fremdeles moderat selv om det nå gjennomføres omfattende tiltak, fordi det finnes lite kunnskap om effekten av de planlagte tiltakene, og områdene med mye pukkellaks ser ut til å øke utover de områdene der omfattende tiltak er planlagt.
• Parasitten G. salaris og sur nedbør er trusler som i dag påvirker laks i liten grad på grunn av fungerende tiltak
Parasitten G. salaris har vært en av de store truslene mot laks, men vellykkede aksjoner for å utrydde parasitten og bevare laksebestander har medført at bestander av laks kan gjenoppbygges i tidligere smittede vassdrag. I januar 2024 ble det siste vassdraget i Vefsnaregionen friskmeldt. Tiltakene har også begrenset faren for spredning til nye vassdrag. Sur nedbør har også vært en av de store truslene mot laks, men har på grunn av omfattende kalkingstiltak og reduserte utslipp liten risiko for ytterligere framtidig skade, og negativ påvirkning på bestandene er vurdert som lavere enn før.
• Overbeskatning påvirker laks i liten grad på grunn av innskrenkninger i fiske
Overbeskatning var tidligere en stor trussel mot laks, men vurderes nå generelt til å ha en liten påvirkning på laksebestandene. Årsaken er god effekt av betydelige fangstrestriksjoner.
• Trusselbildet for laks i 2024 er relativt likt som året før, men vi har gjort noen endringer i vurderingen av effekter av G. salaris, rømt oppdrettslaks, pukkellaks og overbeskatning
I forhold til trusselvurderingen i 2023 er påvirkningen fra G. salaris redusert fordi det i flere områder er gjennomført svært mange tiltak med god effekt. Påvirkningen og risiko for ytterligere skade fra rømt oppdrettslaks er redusert fordi mengden rømt oppdrettslaks observert i vassdragene er redusert over tid. Påvirkningen fra pukkellaks er redusert på grunn av gjennomførte tiltak og på grunn av forekomst av en mindre andel pukkellaks i Sør-Norge de senere årene enn i 2017. I tillegg er påvirkningen fra overbeskatning redusert på grunn av flere innskrenkinger i fisket.
• Årsaken til de reduserte laksebestandene er de menneskeskapte truslene og redusert sjøoverlevelse
Redusert mengde villaks skyldes delvis at laksen har lav overlevelse i sjøen. Økt alder ved kjønnsmodning har også bidratt. Lokale og regionale faktorer påvirker imidlertid villaksen i stor grad, slik at utviklingen er forskjellig i de ulike landsdelene. I Sør-Norge har laksebestandene økt på grunn av omfattende kalkingstiltak, bedre vannkvalitet og reetablering av laksebestander i vassdrag som var rammet av sur nedbør. Innsiget til Nord-Norge unntatt Tanavassdraget er relativt stabilt, men det høstbare overskuddet har vært noe lavere i senere år, trolig på grunn av dårligere overlevelsesforhold også i de nordlige havområdene. Innsiget til Tanavassdraget har avtatt markant, og er betydelig redusert i forhold til resten av Nord-Norge. Laksebestandene i Tanavassdraget har dårlig status, og mange av bestandene i vassdraget har vært sterkt overbeskattet i mange år. Når bestandene har nådd så lave nivå som de er på nå, så bidrar lav sjøoverlevelse, kanskje kombinert med økt effekt av predasjon, til at gjenoppbygging av bestandene i Tanavassdraget er svært krevende. Fisket i Tanavassdraget og sjøområdene utenfor ble stengt fra 2021.
• Til forskjell fra de andre landsdelene har innsiget av laks til Vest-Norge og Midt-Norge avtatt betydelig – og påvirkning fra lakseoppdrett har bidratt
I kontrast til utviklingen i de andre regionene har innsiget av laks til Vest-Norge og Midt-Norge avtatt betydelig etter 1989. I både Vest-Norge og deler av Midt-Norge er det overveiende sannsynlig at påvirkningen fra oppdrett gir vesentlige bidrag til lavt innsig og lavt og redusert høstbart overskudd.
• Trusselvurdering for sjøørret er også oppdatert i denne rapporten. Lakselus fra oppdrettsanlegg skiller seg ut som den aller største trusselen mot sjøørret
Lakselus fra oppdrettsanlegg er den største trusselen mot sjøørret og vurderes som en ikke-stabilisert bestandstrussel (figur 6). Et stort antall bestander over store deler av landet er rammet av lakselus, også i de deler av landet der sjøørreten til nå har hatt en bedre tilstand enn i resten av landet. Risiko for at bestander blir kritisk truet eller tapt på grunn av lakselus er stor på grunn av manglende tiltak.
• Klimaendring er den nest største trusselen mot sjøørret
Klimaendring er den nest største trusselen mot sjøørret, med en stor risiko for ytterligere negative effekter i framtida. Kanalisering og andre arealinngrep, kulverter og landbruk er bestandstrusler mot sjøørret, men i mindre grad enn lakselus og klimaendringer. Vannkraftregulering, annen vannbruk og infeksjoner har også betydelig negativ påvirkning på sjøørre
Ål og konsekvenser av vannkraftutbygging
No full textHovedmålene for denne rapporten er 1) å oppsummere kunnskapen om ålens utbredelse innen og mellom norske vassdrag, 2) vurdere vannkraftreguleringers påvirkning på ålens livssyklus og forekomst og 3) vurdere mulige avbøtende tiltak for å opprettholde og øke ålebestanden. Rapporten er basert på en litteraturoppsummering av norske og utenlandske undersøkelser, analyser og presentasjon av registreringer av ål i NINAs fiskedatabase samt analyser av elfiskeresultater fra 13 kalkede vassdrag i Agder og Rogalan
Metoder for vurdering av norske laksebestander i 2024
Get PDFVitenskapelig råd for lakseforvaltning 2024. Metoder for vurdering av norske laksebestander i 2024. Metoderapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 1.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd opprettet av Miljødirektoratet, som vurderer bestandsstatus for norsk laks, trusselfaktorer, beskatningsnivå og andre tema som berører villaks. Medlemmene (13 forskere fra sju universiteter og institutt) er personlig oppnevnt. Vitenskapsrådet har blant sine hovedoppgaver å beskrive bestandsstatus for laks i forhold til gytebestandsmål, høstbart overskudd og trusselnivå, gi råd om beskatningsnivå, klassifisere laksebestandene i henhold til kvalitetsnorm for laks, og vurdere menneskelige påvirkningsfaktorer både for laks og sjøørret.
Vitenskapsrådet publiserer statusbeskrivelser og råd primært gjennom en årlig rapport, men også i egne temarapporter. Metodene som vitenskapsrådet bruker, har endret seg en del siden oppstarten i 2009. Metodebeskrivelsene finnes derfor spredt i en rekke årsrapporter og temarapporter. For å unngå at vitenskapsrådets rapporter skal bli for lange har vi i de siste årene henvist til tidligere rapporter, noe som har gjort det vanskelig å finne fram til metodebeskrivelsene. Nå samles alle de viktigste metodebeskrivelsene i en ny rapportserie.
I denne første metoderapporten presenteres metodene slik de er per 2024. Dette inkluderer beregning av lakseinnsiget, vurdering av oppnåelse av gytebestandsmål, høstbart overskudd, beskatning og overbeskatning, klassifisering etter kvalitetsnormen for villaks, klassifisering av menneskeskapte påvirkningsfaktorer for både for laks og sjøørret, og vurdering av menneskeskapte trusler mot laks og sjøørret. Nye metoderapporter vil utgis ved behov, det vil si når det gjøres metodeendringer av betydning
Status for norske laksebestander i 2023
Get PDFLakseinnsiget, som er antall laks som hvert år kommer tilbake som gytefisk fra havet til Norge, var blant de laveste som noen gang er registrert også i 2022, men litt høyere enn bunnåret 2021. Mengden laks som hvert år kommer fra havet til Norge er mer enn halvert siden 1980-tallet. Likevel er det flere laks som gyter i elvene. At det blir flere gytefisk selv om det kommer færre laks skyldes betydelige innskrenkinger av laksefisket i sjø og elv.
Reduserte laksebestander skyldes både menneskelig aktivitet og lavere overlevelse i sjøen. Bestander i Midt-Norge og Vest-Norge er mest redusert, og negative effekter av lakseoppdrett har bidratt til dette. Lakselus, rømt oppdrettslaks og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot villaks. For infeksjoner knyttet til oppdrett er kunnskapen mangelfull. Det gjennomføres ikke tilstrekkelige tiltak til å stabilisere eller redusere disse truslene.
Vannkraftregulering og andre fysiske inngrep er også store trusler som reduserer laksebestandene, og flere tiltak kan gjøres for å bedre forholdene for laks. Pukkellaks er en ny trussel. I 2023 installeres feller nederst i mange elver i Troms og Finnmark, som skal hindre pukkellaks i å gå opp i elvene, men det mangler kunnskap om effekter av pukkellaks på lokale laksefisk og hvor godt tiltakene virker.
Klimaendringene påvirker laksebestandene og forsterker behovet for å håndtere andre trusler, og sikre bestandenes evne til å tilpasse seg endringene
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
The influence of physiology, life history and environmental conditions on the marine migration patterns of sea trout
Get PDFThe marine migration of sea trout (anadromous brown trout, Salmo trutta) is an evolutionary adaption to exploit richer feeding opportunities at sea compared to the freshwater habitat. Over the last decades, there has been a significant decrease in many sea trout populations along the coast of Norway. While at sea, the sea trout commonly reside in coastal areas heavily affected by human activities such as aquaculture, marine traffic, fishing, and establishment of marine infrastructure. The marine migrations are important for the growth of sea trout, and consequently for the recruitment and population dynamics in coastal watersheds. The underlying mechanisms driving this variation are poorly understood. In order to predict the consequences of human activities in marine coastal areas on sea trout and implement effective conservation measures, a better mechanistic understanding of the marine migration patterns of the sea trout is needed.
The aims of this thesis were to study how physiology, previous life history and experienced environmental conditions affect the marine behaviour of sea trout, and to examine how salmon farming can affect nearby sea trout populations in terms of marine growth and utilization of marine versus fresh- and brackish water habitats. The results in this thesis provide new knowledge about how sea trout display behavioural responses to both the individual’s physiological state and environmental conditions, but also show consistency in migratory behaviour among years. The large variation in marine migratory behaviour of sea trout observed, implies that the susceptibility to human activity will not only vary among populations, but also among individuals within populations. The uneven effect of human activities on the individuals within populations can potentially alter population structures by posing increased risk of mortality and/or reduced marine growth on subgroups within the populations with certain behavioural traits
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
- …
