1,720,967 research outputs found
Plosivane i Bjerkreim. Ein synkron studie av preaspirasjon og klanglause lenes
No full textPå verdsbasis er preaspirasjon eit sjeldant språkljodsfenomen. I Europa finn ein det berre i nord, og det er eit arealfenomen. Ein finn det millom anna i islandsk, færøysk, skotsk-gælisk, sume dialektar i Noreg, Sverige og England, og i flestalle samiske språk. Eitt av hovudfyremåli med denne uppgåva er å granska plosivane til tri informantar frå Bjerkreim kommune (i Rogaland) i mange ulike fonologiske kontekstar for å kunna påvisa at preaspirasjonen er systematisk her. Eit anna hovudfyremål er å påvisa systematiskt klanglause, uaspirerte plosivar (lenes, /b, d, ɡ/ [p, t, k]) i kontekstar som framljod, innljod og utljod. Soleis gjeng det distinktive skiljet enkelt sagt millom [±aspirert], og ikkje [±klangfør]. Det er i tidlegare litteratur hevda at der er distinktiv postaspirasjon i innljod og utljod i Bjerkreim, men med denne uppgåva syner eg at den påstanden ikkje held vatn. Eg nyttar akustisk og auditiv analyse for å påvisa preaspirasjon hjå informantane. Eg hev sjølv gjort ljodupptak av dei tri informantane, med ordlisteupplesing, upplesing av "Nordavinden og soli", og samtale. Med utgangspunkt hovudsakleg i ljodupptaki av ordi frå ordlistone finn eg preaspirasjon i perioden millom vokalar og fortes (/p, t, k/) i innljod og utljod (ˈVCV, ˈVC, ˈVːCV, ˈVːC). I tillegg til vanleg preaspirasjon er der sumtid homorgan frikasjon fyre plosiven. Dessutan påviser eg i det minste til dels klanglause likvidar /r, l/ fyre fortes. Nasalane /m, n, ŋ/ fyre fortes og lenes er sers markerte og skil seg frå tidlegare skildringar av liknande dialektar, der skiljet truleg gjeng millom relativ lengd, t.d. /mp/ [mpˑ] vs. /mb/ [mˑp]. Eg påviser au klanglause lenes i alle dei fonologiske kontekstane som vert analyserte, inkludert i konsonantgruppor. Med utgangspunkt i den akustiske analysen freistar eg au gjeva fonemisk analyse, og syner til prinsippi hans Trubeckój. Eg nyttar den artikulatoriske fonologien til Browman og Goldstein som modell for å illustrera plosivsystemet i bjerkreimsbu. Eg argumenterer for ein monofonemisk analyse, millom anna fordi han er økonomisk. Då reknar ein preaspirasjon som ein del av fortisplosivar. Homorgan frikasjon fyre fortes vert sett på som preaffrikasjon, og vert rekna som ei form for preaspirasjon i bjerkreimsbu
Map Drawing Script for R. NALS – Norway & Denmark.
No full textThis release has some few differences from the previous one; most importantly, it includes the new NALS Norway map.If you use this software, please cite it as below (edit details appropriately, e.g., the DOI)
En geomorfologisk studie av to høyliggende breer i Jotunheimen
Get PDFUtgangspunktet for denne oppgaven er to høytliggende breer i det østlige Jotunheimen. Det er blitt gjort lite arbeid på de høytliggende breene i de norske fjellheimen. Derfor har formålet med denne oppgaven vært å bidra med en økt forståelse for hvordan disse breenes (Bukkuhåmmårbreen og Steinflybrean) karakteristika opptrer. Hovedproblemstillingen for oppgaven har vært hvordan breene har virket som geomorfologisk agent gjennom Holocene. For å få nærmere svar på dette har vi i denne studien benyttet Lichenometri og Schmidthammer i et forsøk på å datere de relevante morenesystemene rundt Bukkuhåmmårbreen og Steinflybrean. Det har vist seg at disse metodene har vært utfordrende å bruke under de forholdene vi møtte i felt og vi anbefaler en vurdering og utbedring av disse metodene ved bruk av høytliggende breer.
Vi har funnet at selv om det geomorfologiske arbeidet breene har utført gjennom Holocene er lite, er det nok til å forklare dannelsen av den landformen breen ligger i. Denne antagelsen er basert på en kalkulering av sedimentvolum i forhold til botn størrelse. Breen har mest sannsynlig ligget på permafrost gjennom hele Holocene og det er i lys av dette og mangel på spor av basal glidning i landskapet grunn til å tro at breen har vært kald eller polytermal gjennom Holocene. Morenekomplekset i forkant av breen ser ut til å ha en iskjerne, opprettholdelsen av denne tyder også på at det har vært permafrost siden sedimentasjon. Det er grund til å tro at breen har betydelig sediment input fra skråningsaktivitet og frostforvitring fra områdene rundt breen
En geomorfologisk studie av to høyliggende breer i Jotunheimen
No full textUtgangspunktet for denne oppgaven er to høytliggende breer i det østlige Jotunheimen. Det er blitt gjort lite arbeid på de høytliggende breene i de norske fjellheimen. Derfor har formålet med denne oppgaven vært å bidra med en økt forståelse for hvordan disse breenes (Bukkuhåmmårbreen og Steinflybrean) karakteristika opptrer. Hovedproblemstillingen for oppgaven har vært hvordan breene har virket som geomorfologisk agent gjennom Holocene. For å få nærmere svar på dette har vi i denne studien benyttet Lichenometri og Schmidthammer i et forsøk på å datere de relevante morenesystemene rundt Bukkuhåmmårbreen og Steinflybrean. Det har vist seg at disse metodene har vært utfordrende å bruke under de forholdene vi møtte i felt og vi anbefaler en vurdering og utbedring av disse metodene ved bruk av høytliggende breer.
Vi har funnet at selv om det geomorfologiske arbeidet breene har utført gjennom Holocene er lite, er det nok til å forklare dannelsen av den landformen breen ligger i. Denne antagelsen er basert på en kalkulering av sedimentvolum i forhold til botn størrelse. Breen har mest sannsynlig ligget på permafrost gjennom hele Holocene og det er i lys av dette og mangel på spor av basal glidning i landskapet grunn til å tro at breen har vært kald eller polytermal gjennom Holocene. Morenekomplekset i forkant av breen ser ut til å ha en iskjerne, opprettholdelsen av denne tyder også på at det har vært permafrost siden sedimentasjon. Det er grund til å tro at breen har betydelig sediment input fra skråningsaktivitet og frostforvitring fra områdene rundt breen
Trykkplasseringa i latinske lånord og partikkelverb i tre norske dialektområde
Get PDFDenne artikkelen granskar sambandet mellom trykkplassering i latinske lånord (som butikk) og partikkelverb (som gå ut), der trykkplasseringa på fyrstestavinga eller sistestavinga varierer. Med di partikkelverb har ein del av variasjon som skriv seg frå innomspråklege strukturelle faktorar, reknar me med at desse faktorane ikkje påverkar latinske ord i like stor grad. Ved å granska ikkje-syntaktisk variasjon i latinske ord, vonar me å forstå trykkvariasjon i partikkelverb betre. Med LIA og NDK granska me talarar frå fylka Trøndelag, Hedmark og Finnmark. Ingen av dialektane hadde ei kategorisk trykkplassering, men Trøndelag skilde seg ut med mest fyrstestavingstrykk både i latinske ord og partikkelverb. Hedmark hadde meir variabel distribusjon, med overvekt av fyrstestavingstrykk. Finnmark hadde berre sistestavingstrykk i dei latinske orda, men det var ganske jamt fordelt mellom fyrste- og sistestavingstrykk i partikkelverba. Fyrstestavingstrykk i partikkelverb, altså på verbet, var den klåre preferansen for alle områda utanom Finnmark, som syntest å ha ein blanda preferanse mellom trykk på verb eller partikkelen. LIA og NDK er veleigna for prosodisk gransking
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Argument placement in Danish
Get PDFThis paper gives an overview of the Danish data on argument placement in the Nordic Word Order Database (NWD, Lundquist et al. 2019). The data were collected from 28 speakers in Copenhagen and Fredriksværk in 2018. The experimental task elicited subject and object placement relative to adverbs and particles (i.e., subject shift, object shift and particle shift), as well as subject placement relative to objects (long object shift). The results confirm that there is considerably less variability in argument placement in Danish than in the other North Germanic languages.publishedVersio
Argument placement in Norwegian
Get PDFSource at https://journals.uio.no/NALS/article/view/10099.This paper gives an overview of the results from three data collection sessions that took place in Norway in 2018, which specifically targeted the placement of subjects, objects and particles in main clauses. The results reveal a fairly high amount of variation in the relative linear order of phrasal subjects and negation, and phrasal objects and verb particles, while the placement of pronouns show little or no variation. We view these results in a wider context of variation within the North Germanic languages, and furthermore explicitly describe the structure of the collected data, and how to access it in the online Nordic Word Order Database
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
- …
