11 research outputs found
Hvordan kan sykepleiere forebygge bruk av tvang overfor personer med demens i sykehjem?
No full textTittel:Hvordan kan sykepleiere forebygge bruk av tvang Dato:25.05.2024
overfor pasienter med demens i sykehjem?
Forfattere: Kandidatnummer 1: 10121- Abraham Sayoum
Kandidatnummer 2: 10145 - Fisseha Yemane
Kandidatnummer 3: 10189 – Simon Teferi
Veileder(e): Marit Helene Sund Storlien
Stikkord/nøkkelord: Demens, tvang, sykepleiere & sykehjem
Antall sider/ord: 36/ 7686 Antall vedlegg: 0
Kort beskrivelse av master/bacheloroppgaven:
Bakgrunn: Ny forskning peker på en økning i antall personer med demens i fremtiden, delvis på grunn av økt levealder. Disse pasientene er den største gruppen på norske sykehjem og er sårbare for bruk av tvang. Til tross for eksisterende regelverk, viser forskning at tvangsbruk fortsatt er utbredt. Dette skaper faglige og etiske dilemmaer for helsepersonell og krever spesiell kompetanse. Sykepleiere må ha tilstrekkelig kompetanse for å forebygge tvangsbruk og bevare integriteten til disse pasientene.
Hensikt: Å belyse hvordan sykepleiere kan forebygge bruk av tvang overfor personer med demens i sykehjem.
Metode: Et strukturert søk ble gjennomført i databasene Medline, Cinahl og Idunn ved bruk av søkeordene "demens," "tvang," "sykehjem," og "sykepleiere." Dette søket resulterte i fem kvalitative studier, én kvantitativ studie og én systematisk gjennomgang. I tillegg ble én artikkel inkludert som ikke ble identifisert gjennom det strukturerte søket. Resultatene av denne litteraturstudien ble analysert og oppsummert ved bruk av Aveyards (2023) tematiske analysemetode..
Resultater: Det ble avdekket 3 hovedtemaer: 1) Faktorer som kan utløse behovet for tvangstiltak, 2) Forebygging av tvangsbruk og 3) Sykepleieres opplevelse av bruk av tvang.
Konklusjon: Litteraturstudien konkluderer med at det finnes flere strategier, tiltak og tilnærminger som kan tas i bruk for å forebygge bruk av tvang. Visse forutsetninger, som å ha tilstrekkelige ressurser, tilstrekkelig bemanning og kompetanse, må være oppfylt for å effektivt kunne forebygge bruk av tvang. En helhetlig tilnærming er avgjørende for å sikre at disse forutsetningene innfris, og for at strategiene implementeres på en effektiv måte.ABSTRACT
Title:
How can nurses prevent the use of coercion towards Date:25.05.2024
patients with dementia in nursing homes?
Authors:Candidate number 1: 10121- Abraham Sayoum
Candidate number 2: 10145 - Fisseha Yemane
Candidate number 3: 10189 - Simon Teferi
Supervisor(s): Marit Helene Sund Storlien
Keywords:- Dementia, coercion, nurses & nursing homes
Number of pages/words: 36/7686 Number of appendix: 0
Short description of the bachelor thesis:
Background: New research indicates an increase in the number of people with dementia in the future, partly due to increased life expectancy. These patients constitute the largest group in Norwegian nursing homes and are vulnerable to the use of coercion. Despite existing regulations, research shows that the use of coercion remains widespread. This creates professional and ethical dilemmas for healthcare personnel and requires specialized expertise. Nurses must have sufficient competence to prevent the use of coercion and preserve the integrity of these patients.
Purpose: To illuminate how nurses prevent the use of coercion towards individuals with dementia in nursing homes.
Method: A structured search was conducted in the databases Medline, Cinahl, and Idunn using the search terms "dementia," "coercion," "nursing homes," and "nurses." This search yielded five qualitative studies, one quantitative study, and one systematic review. Additionally, one article was included that was not identified through the structured search. The results of this literature study were analyzed and summarized using Aveyard's (2023) thematic analysis approach.
Results: Three main themes were uncovered: 1. Factors that may trigger the need for coercive measures, 2) Prevention of the use of coercion, and 3) Nurses' experiences with the use coercion.
Conclusion: The literature study concludes that there are several strategies, measures, and approaches that can be implemented to prevent the use of coercion. However, certain prerequisites, such as having adequate resources, sufficient staffing, and competence, must be met to effectively prevent the use of coercion. A holistic approach is crucial to ensure that these prerequisites are met and that the strategies are implemented effectively
Hvordan kan sykepleiere oppdage og vurdere smerte hos pasienter med moderat til alvorlig grad av demens på sykehjem?
No full textTittel: Hvordan kan sykepleiere oppdage og vurdere smerter hos pasienter med moderat til alvorlig grad av demens på sykehjem?
Deltakere: Amanda Olsen Bråten, Sunniva Huset
Veiledere: Marit Helene Sund Storlien
Søkeord: Demens, sykehjem, smertehåndtering, måle smerte og sykepleie
Antall sider/ord: 33 sider, 7587 ord
Antall vedlegg: 1
Sammenfattet beskrivelse av bacheloroppgaven
Bakgrunn:
Grunnet økt levealder vil det bli flere eldre i befolkningen, og antall personer med demens vil dobles innen 2050. Denne pasientgruppen kan ofte miste evnen til å uttrykke seg verbalt, og mange lever med uoppdaget smerte. Derfor er det viktig at sykepleiere har høy kompetanse når det gjelder å oppdage og vurdere smerte.
Hensikt:
Hensikten med litteraturstudien er hvordan sykepleiere kan oppdage og vurdere smerte hos pasienter med moderat til alvorlig demens. Dette gjennom å se på sykepleiernes kunnskap og erfaringer rundt kartlegging av smerte, samt hva de legger til grunn når de kartlegger smerte.
Metode:
Studien er en litteraturstudie hvor artiklene og litteraturen som er benyttet er hentet fra kilder som allerede eksisterer. Studien består av kvalitative og kvantitative artikler. Studiet inkluderer syv vitenskapelige artikler fra to ulike databaser, Cinahl og Pubmed.
Resultat:
Studien tar for seg tre hovedområder som er knyttet til problemstillingen og som sammenfatter resultatet fra de vitenskapelige artiklene. 1. Sykepleierens kompetanse 2. Smertekartlegging og 3. Relasjonsbygging.
Konklusjon:
Det er flere punkter som spiller en viktig rolle når det gjelder å oppdage og vurdere smerte hos denne pasientgruppen. En kombinasjon av kompetanse om sykdommen og smertekartlegging, bruk av ulike kartleggingsverktøy og evnen til relasjonsbygging.
Det er behov for forbedring i å oppdage og vurdere smerte, da det enda er utfordringer. Studien støtter videre forskning på området.Title: How can nurses detect and assess pain in patients with moderate to severe degree of dementia in nursing homes?
Participants: Amanda Olsen Bråten, Sunniva Huset
Supervisor: Marit Helene Sund Storlien
Search terms: Dementia, Nursing home, Pain management, Pain assessment, nursing care
Number of pages/
words: 33 pages, 7587 words
Number of attachments: 1
Summarized description of the bachelor thesis:
Background:
Due to increased life expectancy, there will be more elderly people in the population, and the number of patients with dementia will double by 2050. This patient group often lose the ability to express themselves verbally, and there are many who live with undiscovered pain. It is therefore important that nurses have high competence when it comes too detecting and assessing pain.
Purpose:
The purpose of the literature review is to find out how nurses can detect and assess pain in patients with moderate to severe dementia. This is done by looking at nurse’s knowledge and experience of mapping pain, and what they use as a basis when mapping.
Method:
The study is a literature study where the articles and literature used are taken from sources that already exist. The study consists of qualitative and quantitative articles. The study includes seven scientific articles from two different databases, Cinahl and Pubmed.
Results:
The study deals with three main areas which are linked to the problem in this study, and which summarize the results from the scientific articles. 1. The nurse’s competence 2. Pain mapping and 3. Relationship-building
Conclusion:
There are several points that play an important role when it comes to detecting and assessing pain in this patient group. A combination of expertise about the disease and pain mapping, use of mapping tools and the ability to build a relationship. There is a need for improvement in detecting and assessing pain, as there are still challenges. The study supports further research
Hvordan kan sykepleieren identifisere og håndtere delirium hos den eldre sykehusinnlagte pasienten med underliggende demenssykdom?
No full textTittel: Hvordan kan sykepleieren identifisere og håndtere delirium hos den sykehusinnlagte eldre pasienten med demenssykdom i bunn?
Dato: 01.06.23
Nøkkelord: Delirium, demens, identifisering, behandling
Antall sider/ord: 38/7649 Antall vedlegg: 5
Bakgrunn
Forfatterne av oppgaven har erfart at det finnes lite kunnskap angående delirium hos pasienter som tidligere er rammet av demens. Identifisering av delirium hos disse pasientene kan være utfordrende, da symptomene ofte forveksles med demenssykdommen.
Hensikt
Finne ut hvordan delirium hos pasienter med underliggende demenssykdom kan identifiseres på en rask og effektiv måte, samt hvordan ikke-farmakologiske tiltak kan være med på å redusere varigheten og alvorlighetsgraden av deliriet.
Metode
Litteraturstudie som inkluderer både kvalitative og kvantitative studier
Resultat
Identifiseringen av delirium: grunnet lite kunnskap feiler mange sykepleiere i å identifisere og gjenkjenne symptomer på delirium hos pasienter med demens. Dette uavhengig av hvilket skåringsverktøy som blir brukt, og det er spesielt ved hypoaktivt eller blandet delirium at sykepleiere underkjenner tilstanden.
Ikke-farmakologiske tiltak og håndtering av tilstanden: studier viser at et sykepleierledet multikomponerte ikke-farmakologiske tiltak har resultert i redusering av forekomsten og alvorlighetsgraden av delirium hos sykehusinnlagte eldre.
Sykepleieres kunnskaper: Mange sykepleiere har for lite kunnskap om delirium, og ser på det som en vanlig reaksjon hos eldre som ble innlagt på sykehus. Studier anbefaler å sette inn undervisningstiltak for å øke kunnskapen og bevisstheten rundt aktuelle tema.
Konklusjon
Implementering av rutiner og opplæring i bruk av scoringsverktøy er viktig for korrekt identifisering av tilstanden. Flere studier støtter oppunder at scoringsverktøyet 4AT er et godt instrument å benytte hos pasientene. Iverksetting av et undervisningsprogram som fokuserer på aktuelle tema, vil kunne forbedre håndteringen av delirium hos pasienter med kognitiv svikt og demenssykdom. Økt kunnskap fører til økt bruk av ikke-farmakologiske tiltak.Title:
How can nurses identify and manage delirium in the hospitalized elderly patient with underlying dementia?
Date: 01.06.23
Keywords: Delirium, dementia, identifying, treatment
Number of pages/words: 38/7649 Number of attachments: 5
Background
The author of the thesis have experienced that there is little knowledge regarding delirium in patients who have previously been affected by dementia. Identifying delirium in these patients can be challenging, as the symptoms are often confused with dementia.
Purpose
Find out how delirium in patients with underlying dementia can be identified quickly and effectively, as well as how non-pharmacological measures can help reduce the duration and severity of the delirium.
Method
Literature study that includes both qualitative and quantitative studies
Results
Identification of delirium: due to little knowledge about this, nurses often fail to identify and recognize symptoms of delirium in patients with dementia. This is independent of which scoring tool is used, and it is especially in the case of hypoactive or mixed delirium that nurses do not recognize the condition.
Non-pharmacological measures and management of the condition: studies show that a nurse-led multi-component non-pharmacological measures has resulted in reducing the incidence and severity of delirium in hospitalized elderly.
Nurses’ knowledge: Many nurses have too little knowledge about delirium, and it is often seen as a common reaction in elderly who have been admitted to the hospital. Studies recommend introducing teaching measures to increase knowledge and awareness of currant topics.
Conclusion
Implementation of routines and training in the use of scoring tools is important for correct identification of the condition. Several studies support that the scoring tool 4AT is a good instrument to use when it comes to these patients. Implementation of a teaching program that focuses on current topics will be able to improve the management of delirium in patients with cognitive impairment and dementia. Increased knowledge leads to increased use of non-pharmacological measures
Å redusere utfordrende atferd
No full textKort beskrivelse av bacheloroppgaven:
Bakgrunn: Antallet pasienter med demens øker. Det er viktig for sykepleiere å ha god opplæring og kompetanse for å redusere utfordrende atferd. Forfatterne har møtt pasienter med demens i alle sine praksisarenaer gjennom studiet. Demens er en utbredt diagnose og noe forfatterne mener alle sykepleiere bør ha kunnskap om. Problemstillingen vår er derfor «hvordan kan sykepleier redusere utfordrende atferd hos pasienter med demens på sykehjem?»
Metode: I denne oppgaven er det benyttet litteraturstudie som metode. Vi har funnet seks vitenskapelige artikler gjennom et strukturert søk via databasene PubMed og Cinahl. I tillegg har vi funnet to andre vitenskaplige artikler ved å søke gjennom andre artikler. Det er også benyttet annen faglitteratur, forskningsartikler, lovverk og personlige erfaringer.
Resultat: Det finnes mange ulike metoder for å redusere utfordrende atferd hos pasienter med demens. Hovedtemaene som blir avdekket i resultatdelen er: Systematisk kartlegging, smerter, ikke-medikamentelle tiltak, samt opplæring og holdninger.
Konklusjon: Dersom sykepleierne har gode holdninger og tilstrekkelig med kunnskap sikres det at de har mulighet til å kartlegge pasientene og iverksette virkningsfulle, personsentrerte tiltak. På den måten kan sykepleiere redusere utfordrende atferd hos pasienter med demens på sykehjem.Short description of the bachelor's thesis:
Background: The number of patients with dementia is increasing, making it important for nurses to have good training and competence to reduce challenging behavior. The authors have encountered patients with dementia in all their practice settings during their studies. Dementia is a widespread diagnosis and something the authors believe all nurses should be knowledgeable about. Therefore, our research question is: "How can nurses reduce challenging behavior in patients with dementia in nursing homes?"
Method: This thesis uses a literature review as its method. Six scientific articles were found through a structured search via the databases PubMed and Cinahl. In addition, two other scientific articles were found by searching through other articles. Other professional literature, research articles, legislation, and personal experiences were also used.
Results: There are many different methods to reduce challenging behavior in patients with dementia. The main themes revealed in the results section are: systematic assessment, pain, non-pharmacological interventions, as well as training and attitudes.
Conclusion: If nurses have good attitudes and sufficient knowledge, it ensures that they have the ability to assess the patients and implement effective, person-centered interventions. In this way, nurses can reduce challenging behavior in patients with dementia in nursing homes.
This text is translated using ChatGP
Sykepleiernes kommunikasjonsferdigheter og autonomi hos afasirammede pasienter
No full textSammendrag
Tittel: Sykepleiernes kommunikasjonsferdigheter og autonomi hos afasirammede pasienter
Bakgrunn: Afasi er en språklig forstyrrelse som oppstår som følge av skade i hjernens språksentre. Tilstanden påvirker evnen til å uttrykke og forstå språk i varierende grad, og dermed true deres rett til medvirkning og autonomi i helsetjenesten.
Hensikt: Formålet med litteraturstudiet er å utforske hvordan utilstrekkelig kommunikasjon påvirker afasirammede pasienters opplevelse av medvirkning, og hvilken betydning sykepleiernes kommunikasjonsferdigheter har for å ivareta pasientens autonomi.
Problemstilling: Hvordan kan sykepleiernes kommunikasjonsferdigheter fremme autonomi hos afasirammede pasienter?
Metode: Dette er en litteraturstudie hvor problemstillingen besvares ved hjelp av eksisterende forskningsartikler og faglitteratur. Sju artikler ble inkludert i studien etter systematisk søk i databasene PubMed og Cinahl.
Resultat: Analysen av inkluderte artikler avdekket to hovedtemaer; Kommunikasjonsutfordringer og Opplæring i kommunikasjonsmetoder.
Konklusjon: Litteraturstudien avdekker at målrettet kommunikasjonsopplæring gir sykepleiere nødvendige verktøy for å ivareta pasientens behov og medvirkning. Likevel er suksessfull kommunikasjonsopplæring avhengig av sykepleieres personlige holdninger, samt organisatoriske rammeverk.
Nøkkelord: Kommunikasjon, afasi, autonomiAbstract
Title: Nurses’ Communication Skills and Autonomy of Patients with Aphasia
Background: Aphasia is a language disorder that often occurs as a result of damage to the brain’s language centers. The condition affects the ability to express and understand language to varying degrees, thereby potentially threatening patients’ right to participation and autonomy in healthcare.
Purpose: The purpose of this literature review is to explore how inadequate communication affects the experience of participation among patients with aphasia, and to examine the importance of nurses’ communication skills in promoting patient autonomy
Research problem: How can nurses’ communication skills promote autonomy in patients with aphasia?
Method: This is a literature review in which the research question is addressed using existing research articles and professional literature. Seven articles were included in the study following systematic searches in PubMed and CINAHL databases.
Results: The analysis of the included research articles revealed two main themes; Communication challenges and Training in communication methods.
Conclusion: The literature review reveals that targeted communication training provides nurses with necessary tools to address patients’ needs and promote participation. However, successful communication training depends on nurses’ personal attitudes, as well as organizational frameworks.
Keywords: Communication, aphasia, autonom
Barn som pårørende
No full textBakgrunnen for temaet er at barn som pårørende fikk rettigheter gjennom en endring av lovverket i 2010. Dette betyr for helsepersonell at de har plikt til å ivareta barn som er pårørende. På bakgrunn av dette blir hensikten/ problemstillingen å belyse hvordan sykepleiere kan ivareta barn fra 6-12 år sitt behov for informasjon når en forelder er i en palliativ fase.
Metoden er en systematisk litteraturstudie. Det er benyttet sju forskningsartikler analysert med Aveyards tematisk analyse. Seks av studiene er kvalitative, samt en oversiktsartikkel. Forskningsartiklene ble funnet gjennom et strukturert søk i Cinahl og Pubmed, og ett supplerende søk i Google Scholar.
Resultatet fra analysemodellen avdekket tre hovedtemaer som videre ble oppdelt i fem temaer: «sykepleiernes ønske om å ivareta barn som pårørende», «tidlig kartlegging av barn som pårørende», «barns behov for tilpasset informasjon», «å treffe andre i samme situasjon» og «de vanskelige samtalene med barn som pårørende».
Konklusjonen er at tidlig kartlegging, samarbeid med foreldrene, relasjonsbygging og individuell tilpasset informasjon vil kunne sikre ivaretagelse av barns behov for informasjon når en forelder er i palliativ fase.The background for this study is that children as next of kin gained legal rights through changes in the legislation in 2010. This means healthcare personnel have a duty to look after children as next of kin. Based on this, the purpose/problem is to shed light on how nurses could take care of children from 6-12 years information needs when a parent is in a palliative phase.
The study is a systematic literature study. Seven research articles are analyzed with Aveyards theme analysis. Six of the studies are qualitative, as well as an overview article. The research articles were found through structural searches in CINAHL and PubMed, as well as a supplementary search through Google Scholar.
The result from the analysis model revealed three main themes, which was further divides into 5 themes; “nurses desire to look after children as next of kin”, “early mapping of children as next of kin”, “children`s need for adapted information”, “meeting others in the same situation” and “those difficult conversations with children as next of kin”.
Conclusion shows that early mapping, collaboration with parents, relationship building, and individually tailored information will be able to ensure that children’s need for information will be taken care of when a parent is in a palliative phase
Hvordan kan sykepleier være bidragsyter til å opprettholde bruken av personsentrert omsorg i demensomsorgen?
No full textBakgrunn: Forskning tyder på at antallet personer med demens drastisk vil øke med årene, samtidig som det er en økende sykepleiermangel. Trolig vil derfor fremtiden kreve rolleendringer i helsevesenet som sykepleier vil ha en sentral del i.
Hensikt: Litteraturstudiet vil undersøke hvilken rolle sykepleier har for bruk av personsentrert omsorg. Oppgaven forsøker å belyse fremtidenes sykepleierrolle for opprettholdelse av personsentrert omsorg for personer med demens på sykehjem.
Metode: Oppgaven er et litteraturstudie som baserer seg på 7 forskningsartikler utført i et strukturelt søk. Der inklusjon- og eksklusjonskriterier ble benyttet for å komme frem til de mest relevante artiklene. Annen litteratur, forskning og artikler er anvendt for å besvare problemstillingen.
Resultater: Litteraturstudiens resultater viser at personsentrert omsorg har en positiv virkning for personer med demens; ved nevropsykiatriske symptomer, livskvalitet og hverdagslige aktiviteter. Det er også en enighet rundt suksessfaktorer og barrierer,
knyttet til implementering av personsentrert omsorg på sykehjem.
Konklusjon: Oppsummert ser man likhetstrekk i forskning, og det er ingen tvil om at personsentrert omsorg er en gunstig tilnærming til personer med demens. Suksessfaktorer og barrierer for helsepersonell omhandler i hovedsak arbeidsmiljø, kompetanse, tid, ressurser, samarbeid og støtte. Alle faktorene er komplekse, og graden av mangler kommer av økningen av pleietrengende i kontrast med den minkende bemanningen. Det er en skremmende utvikling og det kan tenkes at sykepleierens rolle
må forandres i fremtiden.Background: Statistics indicates that the number of people with dementia will increase drastically in the future, while simultaneously there is a growing shortage of nurses. It is therefore likely that the future will require role changes in the healthcare system in which nurses will have a central part.
Purpose: The literature study will examine the role of nurses in the use of person-centred care. The assignment attempts to shed light on the future role of nurses in maintaining person-centred care for people with dementia in nursing homes.
Methods: The assignment is a literature study, based on 7 research articles carried out in a structural search. Where inclusion and exclusion criteria were used to arrive at the most relevant articles. Other literature, research and articles have been used to answer
the research question.
Results: The literature study show that person-centred care has a positive effect on people with dementia; in neuropsychiatric symptoms, quality of life and everyday activities. There is also a consensus regarding success factors and barriers related to the implementation of person-centred care in nursing homes.
Conclusions: In summary, there are similarities in research, and there is no doubt that person-centred care is a favorable approach to people with dementia. Success factors and barriers for healthcare personnel mainly relate to the working environment, expertise, time, resources, collaboration and support. All the factors are complex, and the degree of deficiency comes from the increase in people needing care in contrast to the decreasing staffing. It is a frightening development, and it is conceivable that the nurse's role will have to change in the future
Helsepersonells erfaringer med endring av praksis i sykehjem
No full textBakgrunn: Forskning på kvalitet i norske sykehjem viser at tross kompetansehevende tiltak gjennom flere år, møter endringsprosesser i sykehjem motstand. Det etterlyses systematiske
utviklingsprogram for å bedre personalets ferdigheter. «Innføring av strukturert miljøbehandling i demensomsorgen », er et eksempel på dette. Utviklingsprosjektet er en del av et større utviklingsprogram i regi av Demensplan 2015 og ble gjennomført ved to sykehjem i Øst-Norge. Holdninger hos personalet er sentrale. Det blir satt fokus på hvordan helsepersonell arbeider sammen med pasientene.
Hensikt: Hensikten var å utvikle og innføre en metode for strukturert og individuelt tilpasset miljøbehandling.
Metode: Data om personalets erfaringer ble samlet ved fokusgruppeintervju med personalet som deltok i utviklingsprosjektet og analysert etter fenomenologisk hermeneutisk metode.
Funn: Ledelsens deltakelse, personalets reelle medvirkning og arena for refleksjon var sentrale komponenter for å lykkes med innføring av miljøbehandling i sykehjem.
Konklusjon: Forhold som påvirker personalets engasjement er av stor betydning for om endringsprosesser i sykehjem lykkes.
Nøkkelord: Helsefagarbeidere, sykehjem, endring av praksis, miljøbehandling, erfaringerBackground: Changing practice in long-term care seems to be difficult. Studies about quality of care in nursing homes conclude that there is a need of systematic programs to develop health care providers skills in environmental treatment. «Structural environmental treatment by dementia» is such a systematic program. Attitudes of the personnel are essential and the model’s focus is not just what to do, but emphasize how the health workers work together with the patients.
Aim: The aim of this study was to illuminate factors that encourage or restrain implementation of environmental treatment in nursing homes.
Method: The data was collected through focus group interviews with health care providers in two Norwegian nursing homes and analyzed by a phenomenological hermeneutic method.
Findings: Management support and interpersonal processes are of particular importance for implementation of «Structural environmental treatment by dementia» in nursing homes. Conditions that facilitate commitment in the staff are essential. An essential factor that encourage a changing practice is that the leaders pay a careful and explicit attention to the implementation process.
Conclusion: Conditions that facilitate work engagement affect introduction of new practice in nursing homes.
Key words: Health care providers, nursing homes, changing practice, nursing environment, experience
Systematic Use of Music as an Environmental Intervention and Quality of Care in Nursing Homes: A Qualitative Case Study in Norway
No full textBackground: The systematic use of music as an environmental intervention in nursing homes shows beneficial effects on patients’ health, safety, and quality of life in a care-related perspective. A county in Norway and a Nursing Education Department in a region of Norway collaborated on the project “systematic use of music as environmental intervention and quality of care in nursing homes” for nursing students. Methods: This study from Norway (2017) had a qualitative and explorative approach. The sample (n = 33) was strategically and conveniently selected. Seven different focus group interviews consisted of nursing students, practice counselors, teachers, and project leaders, representing three nursing homes and healthcare centers. Passive observation lasting two days in each of the six departments was executed in order to observe environmental treatment in practice. Results: The beneficial aspects of using music as an environmental intervention in nursing homes increased among the students, and contributed to improved interaction, communication, and development of care with the patients. Students who participated actively in musical interaction such as improvisation, singing, and music listening with the patients were committed and motivated. The staff and management showed varied enthusiasm for the project. Conclusions: If the systematic use of music as environmental therapy and quality of care in elderly care is to be successful, it seems vital to include this theme early in nursing education. By creating early involvement among nurses, it might influence, inspire, and encourage involvement among employees and management
Helsepersonells erfaringer med endring av praksis i sykehjem
No full textThis is the journal's PDF originally published in Geriatrisk Sykepleie, https://sykepleien.no/2015/04/geriatrisk-sykepleie-nr-1-2015Bakgrunn: Forskning på kvalitet i norske sykehjem viser
at tross kompetansehevende tiltak gjennom flere år, møter
endringsprosesser i sykehjem motstand. Det etterlyses systematiske
utviklingsprogram for å bedre personalets ferdigheter.
«Innføring av strukturert miljøbehandling i demensomsorgen
», er et eksempel på dette. Utviklingsprosjektet er en del
av et større utviklingsprogram i regi av Demensplan 2015 og
ble gjennomført ved to sykehjem i Øst-Norge. Holdninger hos
personalet er sentrale. Det blir satt fokus på hvordan helsepersonell
arbeider sammen med pasientene.
Hensikt: Hensikten var å utvikle og innføre en metode for
strukturert og individuelt tilpasset miljøbehandling.
Metode: Data om personalets erfaringer ble samlet ved
fokusgruppeintervju med personalet som deltok i utviklingsprosjektet
og analysert etter fenomenologisk hermeneutisk
metode.
Funn: Ledelsens deltakelse, personalets reelle medvirkning
og arena for refleksjon var sentrale komponenter for å lykkes
med innføring av miljøbehandling i sykehjem.
Konklusjon: Forhold som påvirker personalets engasjement
er av stor betydning for om endringsprosesser i sykehjem lykkes
