LDH Brage
Not a member yet
884 research outputs found
Sort by
Clinical Placement Studies on Early Nursing Education with a Focus on Pedagogical Methods: Qualitative Document Analysis
Get PDFThe present study aimed to explore and describe how pedagogical methods are communicated within formal documents pertaining to clinical placement studies in the first year of nursing education. Developing professional competence among nursing students during clinical placements is essential to the provision of high-quality patient care. The nursing bachelor programme in Norway has undergone a transition process involving the development of new study plans with corresponding subject plans in all higher educational institutions. A qualitative descriptive research design was applied. Formal documents (study plans and subject plans) from all the 13 Norwegian Nursing programs were included. Thematic document analysis was used. The results show there exist huge differences in presenting the nursing study programme in study plans and subject plans. Nursing programs should consider developing uniform documentation processes to ensure that they meet the standards, as well as to enhance students’ possibilities to transfer between higher educational institutions in nursing nationally and internationally.publishedVersio
Sykepleieres erfaringer med deltakelse i beslutningsprosesser under previsitt på intensivavdeling
Get PDFBakgrunn: Previsitten i intensivavdelinger er et formelt møte mellom sykepleiere, leger og andre profesjoner. Pasientens medisinske tilstand diskuteres og det tas beslutninger knyttet til behandling. Studier har vist at sykepleiere ønsker å være delaktige og påvirke beslutninger i intensivavdelinger og at dette bedrer pasientbehandlingen. Det er generelt lite forskning om sykepleieres erfaringer relatert til deltagelse i behandlingsvalg i intensivavdeling. Større innsikt i sykepleieerfaringer under previsitt vil kunne synliggjøre forhold som påvirker sykepleieres beslutningsdeltakelse.
Hensikt: Å utforske hvilke erfaringer sykepleiere har med å delta i beslutninger som blir tatt under previsitt i intensivavdelinger. I tillegg undersøke sykepleieres refleksjoner om hvilke forhold som påvirker deres mulighet til å delta i behandlingsbeslutninger.
Metode: Kvalitativt eksplorativt og deskriptivt design med semistrukturelle individuelle intervjuer. Det ble gjort et strategisk utvalg, og utvalget besto av åtte sykepleiere/intensivsykepleiere ved intensivavdelinger fra tre ulike sykehus i Norge. Systematisk tekstkondensering ble brukt for å analysere datamaterialet.
Resultat: Analysen resulterte i tre hovedkategorier: 1) Sykepleieerfaring påvirker sykepleier–legesamarbeidet og gir trygghet til å delta aktivt i beslutningsprosesser; 2) Betydning av kjennskap, tillit og anerkjennelse i lege–sykepleier-samarbeid; 3) Å møte godt forberedt – en forutsetning for sykepleiernes deltakelse i beslutningsprosesser. Sykepleierne erfarer generelt å bli lite inkludert i beslutningsprosessen, og deres vurderinger blir lite anerkjent av legene. Beslutningsdeltakelse øker imidlertid med sykepleiernes erfaring, anerkjennelse av deres kompetanse, en balansert maktfordeling og gode forberedelser.
Konklusjon: Sykepleierne erfarte at de hadde mye å bidra med i previsitt, men at deres observasjoner og vurderinger sjelden ble etterspurt av lege før beslutninger ble tatt. Sykepleierne med mindre intensiverfaring opplevde det mer utfordrende enn sykepleierne med lengre erfaring og med spesialistutdanning i intensivsykepleie. Mangel på inkludering og anerkjennelse kunne være belastende, og potensielt bidra til å svekke sykepleieres selvtillit. Resultatene understreker behov for å styrke samarbeidet, samt øke anerkjennelsen av sykepleiernes kompetanse i beslutningsprosesser.publishedVersio
The association between posttraumatic stress symptoms and hope following intensive care unit discharge: Findings from a longitudinal cohort study
Get PDFBackground: Hope is essential for mental health in general and for recovery following severe illness. However, the associations between posttraumatic stress symptoms (PTSS) and hope among intensive care unit (ICU) survivors has not been investigated.
Objectives: To assess hope at 3, 6 and 12 months after ICU admission and examine possible associations between hope and selected demographic data, clinical characteristics, and 3-month PTSS-levels among ICU patients.
Methods: ICU-patients from Norway self-reported on hope using Herth Hope Index. Data on demographics and clinical characteristics were collected from patient reports and medical records. PTSS were analysed 3 months after admission, using descriptive statistics and linear mixed model regression analyses.
Results: A total of 73 adult ICU survivors were included (male n = 45 (61.6%); median age 66 years [IQR: 51.0;74.0]). Median hope scores were 41, 40, and 42 at 3, 6 and 12 months, respectively. A clinically minor but statistically significant reduction in hope was registered at 6 months (B = -1.24; 95% confidence interval [CI]: -2.25, -0.23; p = 0.016). Lower levels of PTSS 3 months after admission (B = -0.13; 95% CI [-0.23, -0.03]; p = 0.015) and being employed before admission (B = 5.87; 95% CI [1.85, 9.88]; p = 0.004) were significantly associated with higher hope during the first year after admission. A small but statistically significant association was also found between higher hope and a more extended hospital stay (B = 0.08; 95% CI [0.00, 0.15]; p = 0.042).
Conclusions: Hope scores remained stable during the first year after ICU admission. Lower levels of PTSS at 3 months after admission, being employed prior to admission, and having longer hospital stay were associated with higher hope during the first year after admission. Given the small sample, more research in larger samples is needed to enhance the clinical relevance of these findings.publishedVersio
Comparison of Glasgow Coma Scale and Full Outline of UnResponsiveness score to assess the level of consciousness in patients admitted to intensive care units and emergency departments: A quantitative systematic review
Get PDFObjectives: We aimed to investigate the reliability and validity of the Glasgow Coma Scale (GCS) and the Full Outline of UnResponsiveness (FOUR) score used by nurses and physicians to assess the level of consciousness in patients admitted to intensive care units (ICUs) and emergency departments (EDs).
Review method used: This systematic review was guided by the Cochrane Handbook for Systematic Reviews of Interventions and followed the reporting standards of the Preferred Reporting Items for Systematic Review and Meta-Analysis Statement.
Data sources: A systematic search was conducted using the following databases: CINAHL, MEDLINE, and EMBASE.
Review methods: All authors performed the study selection process, data collection, and assessment of quality. The following psychometric properties were addressed: inter-rater reliability, internal consistency, and construct validity.
Results: Six articles were included. The GCS and the FOUR scores demonstrated excellent reliability and very strong validity when used by nurses and physicians to assess the level of consciousness in patients admitted to the ICU and ED. The FOUR score demonstrated slightly higher overall reliability and validity than the GCS.
Conclusion: This systematic review indicates that the FOUR score is especially suitable for assessing the level of consciousness in patients admitted to the ICU and ED. The FOUR score demonstrated higher reliability and validity than the GCS, making it a promising alternative assessment scale, despite the GCS’s longstanding use in clinical practice.publishedVersio
Norwegian nursing students' experience of international clinical placement abroad: A qualitative study
Get PDFBackground: For several years, the Norwegian government's goal has been that half of those who complete a degree in Norwegian higher education, should have had a study period abroad. This also applies to undergraduate nursing students. Nurse education programs in Norway often offer clinical practice abroad in order for their students to gain experience from another country's health care system. There is a knowledge gap in the literature on how Norwegian nursing students' experience their study period and internships abroad.
Objective: The aim of the study was to explore Norwegian undergraduate nursing students' experiences of their clinical practice abroad.
Design: A descriptive and exploratory qualitative study.
Setting and participants: Nursing students were recruited from one specialized university in Norway.
Nine students were interviewed.
Method: Three focus groups were conducted via the online platform Zoom with nursing students who had their clinical practice abroad during their bachelor's degree. The interviews were conducted in June 2020. The collected data were analyzed using thematic reflective analysis inspired by Braun and Clarke.
Results: Four themes were developed from the analysis: 1) Motivation for studying abroad, 2) Professional and personal development, 3) Different nursing role and 4) Different supervisor role.
Conclusion: Students provided valuable insight from their experiences of studying abroad. The study highlights that there were other learning opportunities abroad than in Norway, but that the learning approach was somehow different and that it made the students take more initiative thus becoming more independent. The nursing role was different from what they were used to in Norway. In general, the Norwegian students experienced the nurse role abroad as more medical oriented. In addition, in countries like India, Spain and Cuba the family was taking a greater part of the care of people's basic needs.publishedVersio
Nursing Students’ Perceptions of the Ease of Use and Usefulness of Immersive Virtual Reality Simulation: A Mixed-Methods Study
Get PDFIntroduction: Nursing education must equip students with skills for systematic patient assessment, using approaches such as the Airway, Breathing, Circulation, Disability, Exposure (ABCDE) assessment and the National Early Warning Score 2 (NEWS2) for early detection of patient deterioration. Immersive virtual reality (IVR) simulations offer a valuable tool for enhancing competency in these two methods.
Objective: This study explored nursing students’ experiences with and perception of the ease of use and usefulness of IVR simulations to develop knowledge and skills of the ABCDE assessment and NEWS2 score and to inform future instructional and pedagogical design.
Methods: A concurrent mixed-methods design was employed. The participants were Bachelor of Nursing students engaged in an IVR simulation focused on developing on ABCDE and NEWS2 Qualitative data were obtained through three focus group interviews involving 18 participants. Quantitative data (N = 107) were collected via a postintervention survey. Data analyses were conducted concurrently, and juxtaposed to identify commonalities and discrepancies, with particular attention given to complementary findings.
Results: Four themes were generated through the qualitative analysis: Navigating Virtual Reality; Bridging Theory and Practice; Empowering Autonomy; and Authenticity and Ambiguity. Survey results for ease of use indicated high score for ease of use, with average score 4.38 out of 5 (SD 0.32). The average usefulness score was 4.40 (SD 0.67), implying the IVR simulation as beneficial for enhancing competencies on ABCDE assessment and NEWS2 scoring skills.
Conclusion: Nursing students generally perceived the IVR technology and software as user-friendly and effective in enhancing their knowledge and skills through repetitive practice with a variety of virtual patients. Customizing IVR simulations to align with students’ competency levels is recommended. Future research should investigate the impact of IVR on learners with differing learning styles, experiences, and levels of technological proficiency, and compare its effectiveness to traditional simulations for skill acquisition.publishedVersio
Simulation-Based Learning Supported by Technology to Enhance Critical Thinking in Nursing Students: Scoping Review
Get PDFBackground: Critical thinking is a crucial skill in the nursing profession and must be fostered through nursing education. Simulation-based learning (SBL) with technological modalities is a pedagogical approach to enhance critical thinking skills for nursing students. The use of technology in SBL to achieve critical thinking skills is diverse. No previous scoping review has systematically mapped studies on SBL supported by technology to enhance critical thinking in nursing students.
Objective: This scoping review aimed to systematically map research on the use of SBL supported by technology to enhance critical thinking in nursing students.
Methods: This scoping review was conducted according to the framework by Arksey and O’Malley and was reported according to the PRISMA-ScR (Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and Meta-Analyses extension for Scoping Reviews) guidelines. A systematic, comprehensive literature search was performed in the LILACS, ERIC, MEDLINE, Embase, PsycINFO, and Web of Science databases in 2021 and repeated in 2023 and 2024. Pairs of authors independently assessed titles, abstracts, and full-text papers and extracted data from the included studies. The data underwent summative and thematic analysis and were categorized according to the findings.
Results: In total, 4 main categories of technology applied in SBL were identified: computer-based simulations, human-patient simulators, virtual reality or immersive virtual reality, and others. The findings revealed a shift across time in the technology used for SBL to enhance critical thinking, from human patient simulators to computer-based simulations. A dominant part of the included studies published after 2018 (21/44, 48%) incorporated a combination of asynchronous and synchronous learning activities. The theoretical foundation of the studies revealed a range of scientific theories and conceptual frameworks and models. Enablers of or barriers to the enhancement of critical thinking skills in nursing students were identified within the following themes: affinity for and availability of technology, realism, accessibility, engagement and motivation, validation, return on investment, and enhanced critical thinking through SBL using technology.
Conclusions: There has been a noticeable shift in the technology and use of technology in SBL. Descriptions of the applied technology and pedagogical considerations are pivotal for comparing or synthesizing research results. There has been a trend toward a blended educational approach combining synchronous and asynchronous learning activities. User technological proficiency and the perceived quality of the technology are imperative in the development of critical thinking. Realism, engagement, and motivation play pivotal roles in the enhancement of critical thinking in technologically supported SBL. The establishment of robust theoretical foundations of research and standardized research practices will strengthen the evidence obtained from the research conducted.publishedVersio
Forståelse av seksuell funksjon: Sykepleiers helsefremmende funksjon i møte med livmorhalskreft
Get PDFInnledning:
Oppgaven tematiserer faktorer som kan fremme seksuell funksjon hos pasienter som gjennomgår stråleterapi i behandling av livmorhalskreft. Ved bestråling av nedre bekken er det høy risiko for å skade omkringliggende vev. Dette kan resultere i langvarige bivirkninger som påvirker den seksuelle funksjonen. Oppgavens problemstilling er: hvilke faktorer kan fremme seksuell funksjon hos pasienter som gjennomgår stråleterapi i behandling av livmorhalskreft?
Metode:
Oppgaven er en generell litteraturstudie, og benytter da allerede eksisterende forskningslitteratur for å besvare problemstillingen. For å finne artikler er det gjennomført et strukturert litteratursøk i databasen CINAHL med søkeordene: «Cervical cancer», «Sexual function», «Sexual dysfunction», «Intervention» og «Healthcare».
Resultat:
For å besvare problemstillingen er det anvendt fire artikler. Funn fra disse viser at det er tre gjengående faktorer som kan fremme seksuell funksjon hos pasienter som gjennomgår stråleterapi i behandling av livmorhalskreft: Sykepleiers forståelse av seksuell funksjon, pasientens forståelse av seksuell funksjon og partners forståelse av pasientens seksuelle funksjon.
Diskusjon:
Faktorene som avdekkes i de aktuelle artiklene diskuteres opp mot eksisterende fag- og forskningslitteratur, aktuelt lovverk og etiske verdier. Sykepleier forståelse av seksuell funksjon legger grunnlaget for sykepleiers helsefremmende funksjon, i lys av empowerment, og er en forutsetning for pasient og partners forståelse. Pasientens forståelse av seksuell funksjon legger grunnlaget for pasientens evne til å fremme egen seksuell funksjon. Partners forståelse fremstår som en betydelig faktor da forståelse er en forutsetning for å gi tilstrekkelig støtte til pasienten. Metodediskusjon er inkludert, og innebærer vurdering av litteraturstudie som metode, søkeprosessen og inkludering av artikler, samt styrker og svakheter ved disse.submittedVersio
Psykisk oppfølging etter abort
Get PDFProblemstilling: Hvordan kan sykepleier bidra til at pasienter som har tatt en provosert abort får den psykiske oppfølgingen de trenger?
Teoretisk perspektiv: Aborttallene i Norge stiger og mye av ansvaret er flyttet fra legene og kirurgene til sykepleierne. En provosert abort kan være en krevende opplevelse for pasienten, og det er viktig at sykepleier er klar over dette. Sykepleiere har en plikt til å ivareta pasientens behov ved å kartlegge, planlegge og gjennomføre planen.
Metode: Generell litteraturstudie som tar utgangspunkt i resultatene fra fire kvalitative forskningsartikler i samarbeid med annen forsknings- og faglitteratur. Forskningsartiklene er nøye utvalgt for å svare best mulig på problemstillingen. Søket, inklusjonskriterier og kritiske vurderinger er gjort rede for.
Resultat: En provosert abort kan føre til at kvinnen sliter psykisk i ettertid. Den tydeligste årsaken til psykiske plager etter en abort er at man også har slitt psykisk før aborten. Mye stress, angst og depresjon kan føre til mer stress, angst og depresjon etter aborten. Det er også andre viktige årsaker til høyt stress og angstnivå etter aborten. Blant annet valgprosessen, å holde det hemmelig for venner å familie, fysiske smerter og bekymring for komplikasjoner. Norske kvinner rapporterer at de ikke er fornøyde med den abortomsorgen de møter i dag. De føler seg «ført bak lyset av helsetjenestene», og at de «ikke blir tatt imot som en fullverdig pasient» og møter «et rutinepreget tilbud».
Diskusjon: Ved å følge de lover og retningslinjer som sykepleier er bundet av, samt bruke personsentrert sykepleie og Joyce Travelbees teori for sykepleie aktivt, kan sykepleier bidra til at pasientene får en bedre opplevelse i møte med abortomsorgen. Sykepleier må vise omsorg og forståelse, gi trøst, være sympatisk og imøtekommende. Sykepleier må dekke hele pasientens behov, kommunisere og tilrettelegge.submittedVersio
Tid for lindring – en litteraturstudie om hvilken effekt opplæringsintervensjoner har på sykepleiers kunnskapsnivå og praktiske postoperative smertebehandling
Get PDFInnledning:
Smerte er et komplekst fenomen som krever omfattende kartlegging og effektiv behandling. Opptil halvparten av pasientene blir utilstrekkelig smertelindret i den postoperative fasen. Dette kan lede til alvorlige postoperative komplikasjoner, langvarige smerter og økt liggetid. Sykepleier har et stort ansvar for å lindre pasientens smerte. Studier viser at sykepleiere mangler kunnskap og grunnleggende ferdigheter i smertebehandling. Redusert liggetid og hindret utvikling av unødvendige langvarige smerter, vil bidra til redusert press på helse- og omsorgstjenesten. Det er derfor viktig å kjenne til hvilken effekt opplæringsintervensjoner har på sykepleiers kunnskapsnivå og praktiske postoperative smertebehandling.
Metode:
Litteraturstudien tar utgangspunkt i fire kvantitative forskningsartikler, i tillegg til annen relevant fag- og forskningslitteratur. Artiklene er identifisert etter en systematisk søke- og utvelgelsesprosess med sentrale inklusjons- og eksklusjonskriterier. De er ikke generaliserbare.
Resultat:
Sykepleieres smertekunnskap varierte fra minimal til betydelig forbedring på henholdsvis kort og lang sikt etter opplæringsintervensjonene. Kunnskapstestene viste forbedring, men fortsatt lavt kunnskapsnivå. Opplæringsintervensjonene ga effekt på bedret evne til å fastslå pasientstatus: sykepleiers smertekartlegging, bruk av smertekartleggingsverktøy og smertedokumentasjon økte. Av sykepleietiltak viser studiene ulik endring i bruk av analgetika og multimodal smertelindring. Flere pasienter var tilfredse med smertebehandlingen og ble skrevet ut med lav smertescore. Imidlertid opplevde mange pasienter sterke smerter første postoperative døgn.
Diskusjon:
Resultater fra forskningsartiklene drøftes med det teoretiske kunnskapsgrunnlaget. Litteraturstudien tyder på at kvaliteten på pasientstatusen øker, men det gir ikke nødvendigvis effekt på sykepleietiltak. Følgen blir manglende endring av kvaliteten på pasientresultatet. «Pain-free»-kultur, opplæring til flere profesjoner og multivariate opplæringsintervensjoner ser ut til å forsterke effekten på sykepleiers kunnskapsnivå og praktiske smertebehandling. Et begrenset utvalg artikler gir konklusjoner som kun har en viss overføringsverdi.submittedVersio