1,720,964 research outputs found
Milevis med LiDAR, Tønnevis med Tjære - LiDAR i jakten på myrmilene; en trøndersk spesialitet
Full text linkThe aim of this thesis was to investigate how LiDAR could best be used to discover tar piles in bogs in Rennebu, Trøndelag, Norway. And further, what new historical and cultural knowledge could be gained from an extended LiDAR based survey of such tar piles. It was demonstrated that LiDAR could be used to find tar piles if the quality of LiDAR-data was above five returns per square meter, and if a suitiable visualisation was used. LIDAR targets were inspected in a field survey to control LiDAR accuracy. From this data, a model-based approach was used to estimate the total amount of tar piles in bogs in Sør-Trøndelag. From this estimate, a volume of yearly tar production was derived. This volume proved to have relations with tar export history, and this export correlated well with major historical events in Europe. Tar piles in bogs in Trøndelag, therefore, can be seen as a consequence of a rise in demand for tar that likely originated from these events
Kobber- og svovelkisgruvene på Ytterøya - forvaltningen av et ikke fredet kulturminne
No full textVisste du at det ble drevet gruvedrift på øya Ytterøya, innerst i Trondheimsfjorden? Kanskje så tidlig som i 1516 ble det oppdaget kobberforekomster der og med varierende intensitet ble de drevet helt frem til 1800-tallet. Kisen var av dårlig kvalitet, men i 1860 fikk de en ny oppsving - nå på grunn av svovelkisen. England var storimportør av svovelkis, noe Henrik Homan og Anton Sophus Bachke var klare over. Bachke kjøpte straks Ytterøygruvene og sammen etablerte de en direkte linje over til Newcastle. Etter hvert ble selskapet solgt til britiske interesser, og på det meste jobbet det 500 mann i gruvene og de produserte 25% av verdensforbruket! Interessant? Med min masteroppgave vil jeg løfte fram denne historien. Jeg er selv oppvokst på Ytterøya, men det er nesten ingen som vet noe om denne delen av kulturarven vår. Gruvene kan sees i dag, men de har stort sett rast sammen. Jeg skriver om kulturminnevernet i Norge, om historien til gruvene, og hvilke spor som er igjen i landskapet. Jeg sammenligner også med gruvene på Røros, Kvikne, Løkken og Mokk. Hvordan kan et slikt kulturminne forvaltes
Kobber- og svovelkisgruvene på Ytterøya - forvaltningen av et ikke fredet kulturminne
No full textVisste du at det ble drevet gruvedrift på øya Ytterøya, innerst i Trondheimsfjorden? Kanskje så tidlig som i 1516 ble det oppdaget kobberforekomster der og med varierende intensitet ble de drevet helt frem til 1800-tallet. Kisen var av dårlig kvalitet, men i 1860 fikk de en ny oppsving - nå på grunn av svovelkisen. England var storimportør av svovelkis, noe Henrik Homan og Anton Sophus Bachke var klare over. Bachke kjøpte straks Ytterøygruvene og sammen etablerte de en direkte linje over til Newcastle. Etter hvert ble selskapet solgt til britiske interesser, og på det meste jobbet det 500 mann i gruvene og de produserte 25% av verdensforbruket! Interessant? Med min masteroppgave vil jeg løfte fram denne historien. Jeg er selv oppvokst på Ytterøya, men det er nesten ingen som vet noe om denne delen av kulturarven vår. Gruvene kan sees i dag, men de har stort sett rast sammen. Jeg skriver om kulturminnevernet i Norge, om historien til gruvene, og hvilke spor som er igjen i landskapet. Jeg sammenligner også med gruvene på Røros, Kvikne, Løkken og Mokk. Hvordan kan et slikt kulturminne forvaltes
Viking, 43(1980)
No full textBlindheim, Charlotte: Da Osebergfunnet ble gravet, s. 5
Farbregd, Oddmunn: Perspektiv på Namdalens jernalder.
Undersøkingar på Veiem, Sem Værem og Bertnem, s. 20
Ingstad, Anne Stine: "Frisisk klede"?
En diskusjon omkring noen fine tekstiler fra yngre jernalder, s. 81
Johansen, Øystein: Forhistorien, religionsforskningens grense?, s. 96
Molaug, Petter B.: En høymiddelaldersk leirgodskanne, s. 107
Stenvik, Lars F.: Samer og nordmenn.
Sett i lys av et uvanlig fravfunn fra Saltenområdet, s. 127
Skjølsvold, Arne: Refleksjoner omkring jernaldergravene i sydnorske fjellstrøk, s. 140
Norsk Arkeologisk Selskap: Årsberetning og regnskap, s. 16
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
