1,720,968 research outputs found
Early detection of preschool children at risk for mental health problems
Full text linkTidlig identifisering av barnehagebarn i risiko for å utvikle psykiske vansker
Denne avhandlingen omhandler identifisering av barnehagebarn i risiko for å utvikle psykiske vansker, nærmere bestemt barnehagelæreres evne til å oppdage barn i risiko for denne typen vansker. Så mange som 20% av barn opplever symptomer på psykiske vansker, og med tanke på at så å si nesten alle norske barn går i barnehagen, har barnehagearenaen et stort potensial til å identifisere og hjelpe barn i risiko for å utvikle psykiske vansker. For å kunne gi barn riktig hjelp til rett tid må de barna som vil kunne dra nytte av hjelpen først ha blitt identifisert.
Avhandlingenes tre studier er basert på data fra prosjektet Barn i Midt-Norge, hvor hovedfokuset var på barns psykiske helse og relasjonskvaliteten mellom barna og barnehagelærere. Dette prosjektet ble gjennomført fra 2012 til 2017 i kommunene Steinkjer, Volda, og det som tidligere var Klæbu kommune. Hovedformålet med avhandlingen var å undersøke om barnehagelærernes bekymringer for barns utvikling gjenspeilet deres oppfatning av barnas psykiske vansker. I artikkel 1 ble det undersøkt hvorvidt barnehagelærere bekymret seg for barna som de selv hadde vurdert til å ha et klinisk symptomtrykk av psykiske vansker. I artikkel 2 var hensikten å gjennomføre en nærmere undersøkelse av de barna som ble klassifisert som falske positive, altså de tilfellene hvor barnehagelærere uttrykte bekymring for barn uten at et klinisk symptomtrykk faktisk ble rapportert. Mer spesifikt ble det undersøkt hvordan ulike faktorer påvirket sannsynligheten for om barnehagelærere uttrykte bekymring eller ikke, samt om barna de uttrykte bekymring for med ikke-klinisk symptomtrykk skilte seg ut fra de barna de ikke uttrykte bekymring for med ikke-klinisk symptomtrykk (sanne negative). Da det eksisterer få screeningverktøy for barnehagebarn som også inkluderer de yngste barna, ble det gjennomført en valideringsstudie av Ages & Stages Questionnaire: Social-Emotional (ASQ:SE) i artikkel 3. ASQ:SE er et mye brukt screeningverktøy internasjonalt, men det har også blitt tatt i bruk i Norge uten at det først har blitt validert eller at norske normer forelå. For å være sikre på at barn får riktig hjelp til rett tid er det viktig å undersøke validiteten og nøyaktigheten av instrumenter som brukes til identifisering, da feilklassifiseringer kan belaste barn og deres familier unødig, og i verste fall føre til at barn med hjelpebehov blir oversett.
Avhandlingen konkluderer med at barnehagelæreres bekymringer bør bli tatt på alvor, da deres bekymringer omfatter en stor del av barna med et klinisk symptomtrykk. Det er også et forbedringspotensial med tanke på klassifiseringsnøyaktighet, da det også er svært mange falske positive tilfeller. I tillegg er det en liten andel barnehagebarn som barnehagelærere vurderer til å ha et klinisk symptomtrykk, uten at barnehagelærere uttrykker bekymring for dette. Når det er sagt, de falske positive tilfellene viser betydelig mer psykiske vansker og dårligere relasjonskvalitet enn de sanne negative tilfellene, derfor foreslås det i denne avhandlingen at barnehagelæreres bekymring kan anvendes som en for-screening for å identifisere barn som bør følges opp med et standardisert screeningverktøy, slik som f.eks. ASQ:SE, i en sekvensiell screeningprosess, noe som kan bidra til at tiltak iverksettes for barna som trenger hjelp. Et annet viktig funn er at ikke-bekymring i stor grad sammenfaller med lave skårer for psykiske vansker. Med andre ord, når barnehagelærere ikke uttrykker bekymring for et barn, så vil det barnet stort sett befinne seg i det som ansees som normalsjiktet av symptomtrykk. Dermed kan ikke-bekymring være en effektiv måte å sile ut de barna som ikke trenger å følges opp med et grundigere verktøy. ASQ:SE viste gode måleegenskaper når man brukte norsker normer og kan derfor anbefales om et oppfølgningsscreeningverktøy i de tilfellene barnehageansatte er bekymret eller usikre, forutsatt at barnet er eldre enn to år. For barn under to år viste ASQ:SE utilfredsstillende måleegenskaper, derfor bør andre instrumenter eller observasjonsmetoder brukes i disse tilfellene. Funn fra denne avhandlingen kan bidra til bevissthet rundt styrker og svakheter ved barnehageansattes «magefølelse» i det å gjenkjenne barn med mer eller mindre psykiske vansker. Beskrivelser av barnehagelæreres bekymringer sammen med screeningdokumentasjon kan føre til bedre henvisninger til Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT), og eventuelt videre til spesialisthelsetjenesten. Kunnskap om barnehagelæreres svakheter i sine vurderinger kan bidra til økt fokus på kompetanseheving, samt at PPT kan selv også utvikle sitt eget utredningsarbeid, f.eks. ved å anbefale eller selv gjennomføre gode observasjonsmetoder for de yngste barnehagebarna
Research on interventions to increase friendship in autistic children: A scoping review
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker forskning på intervensjoner designet for å forbedre vennskap hos barn med autismespekterforstyrrelse mellom tre og elleve år. Metoden som ble valgt er en scoping review ved bruk av Prisma-ScR-retningslinjene. For å inkluderes i scoping reviewen var kriteriene at forskningen var engelskspråklig, peer reviewed og fra siste 10 år, inkluderte en beskrivelse av intervensjonen ble benyttet, barna var diagnostisert med bare ASD og mellom tre og elleve år, og inkluderte en postintervensjon måling av vennskap og resultatene. Etter gjennomgang av tre databaser (ERIC; Medline og PsychINFO) og ble det funnet seks artikler som passet inklusjon kriteriene. Etter review med PRISMA-ScR metoden, var det fant at disse seks studier alle brukte en omfattende tilnærming, og blandet ulike typer intervensjoner. Deltakerne var ikke representative for den nåværende demografien til barn vi finner som er diagnostisert med ASD. Det var ingen studier som involverte barn under fem år. Selv om resultatene viste seg lovende, var studiene små i omfang hvor flertallet av studiene inkluderte fem barn eller mindre. Mer forskning på dette temaet er anbefalt.This master thesis explores the research available that investigates interventions designed to improve friendship in children between the ages of three and eleven with autism spectrum disorder. A scoping review was chosen as the method, using the Prisma-ScR guidelines. To be included in this scoping review, articles must have been from within the last 10 years, be written in English and be peer reviewed. The participants must be children with an exclusive diagnosis of ASD and be between three and eleven years of age. The articles had to include a description of how the intervention was done, a systemic method must have been used and it must include a post intervention measurement of friendship and include outcomes. With review of three databases (Medline, PsychINFO and ERIC), this scoping review found six articles that researched different systematic interventions to improve friendship and friendship making skills in children with ASD. After review using the PRISMA-ScR method it was found that these six studies all used a comprehensive approach, blending different types of interventions. The participants were not representative of the current demographics of children who are diagnosed with ASD. There were no studies involving children under the age of five. While the results of the interventions proved promising for increasing friendship amongst barn with ASD, the studies were small in scope with the majority of studies including sample sizes of six children or under. Further research is recommended
«Fortell oss hvordan du vurderer en elev og vi kan fortelle deg din relasjonskvalitet til samme elev»
No full textI denne kvantitative studien har det blitt undersøkt om lærerens oppfattelse av relasjonskvalitet har sammenheng med vurderingen av elevens arbeidsinnsats og oppførsel i mellomtrinnet og ungdomskolen. Oppførsel og arbeidsinnsats ble i det store bildet vurdert til et nokså høyt nivå hos elevene i studien, som var gjort på 16 byskoler. Datasettet kommer ifra utviklingsprosjektet «Gode lærer- elev relasjoner» som ble gjennomført i Norge fra 2013-2017 (NSD, 2013, prosjektnummer 34107).
I hovedfunnene kan man se sammenhenger med subjektivitet i vurderingssituasjoner. Dette kom til uttrykk ved at lærere vurderte elevene med god oppførsel og høy arbeidsinnsats i samsvar ved at de hadde høy grad av nærhet i relasjonen til eleven. Og i de tilfellene hvor lærerne hadde vurdert en lavere arbeidsinnsats og oppførsel hos elevene, fulgte dette opp ved at elevene var vurdert med lavere oppførsel og nærhet. Relasjonen kan indikere en styrende faktor i vurderingen av elevene gjennom lærerens perspektiver og dermed er det viktig for lærere å være bevisste på hvordan egen relasjonskvalitet kan påvirke vurderinger.
Vi har gjennom denne masteravhandlingen fått innsikt i at lærerne bør være bevisst egne subjektive oppfatninger og at de kan farge vurderingen av elever, uavhengig av elevens faktiske prestasjoner (Brandmiller et al., 2024; Hornstra et al., 2018; Lynnebakke et al., 2024; Reiling et al., 2024; Vonheim, 2014). Gode lærer- elev relasjoner utgjør en viktig innvirkning for elevenes trivsel og motivasjon for å ønske å gå på skolen (Amundsen & Møller, 2022). Det at skolen oppleves som kjedelig og at trivselen synker kan tyde på at elever ikke blir drevet av indre motivasjon når det kommer til undervisning. Når elever får delta mer aktivt i læringsprosessen, kan det bidra til å sikre indre motivasjon (Bakken, 2024; Diseth, 2019).This quantitative study investigates whether teachers’ perceptions of relational quality are associated with their evaluations of pupils’ effort and behaviour in upper primary and lower secondary school. The study, conducted at 16 urban schools, found that pupils generally demonstrated high levels of effort and appropriate behaviour.
The collection of related sets of information is derived from the development project “Gode lærer-elevrelasjoner” executed in Norway from 2013-2017 (NSD, 2013, project number 34107).
The main findings revealed elements of subjectivity in teachers’ evaluation practices. This was evident in the way teachers associated strong teacher-pupil relationships with high levels of effort and good behavior. Similarly, in cases where the teacher-pupil relationship were perceived as poorer, so were the pupil behavior and efforts. The relationship may indicate a guiding factor in the assessment of students through the teacher's perspectives, and therefore it is important for teachers to be aware of how the quality of their own relationships can influence assessments.
This master’s thesis provides insight into how teacher-pupil relationships may influence pupil evaluations, and that teachers should be mindful of these factors regardless of the pupil’s actual efforts (Brandmiller et al., 2024; Hornstra et al., 2018; Lynnebakke et al., 2024; Reiling et al., 2024; Vonheim, 2014).
Positive teacher-pupil relationships significantly impact pupils’ well-being and motivation to attend school (Amundsen & Møller, 2022). School appearing boring and contentment declining in pupils may indicate the lack of inner motivation regarding tuition. When pupils are given the opportunity to actively participate in the learning process, inner motivation may be the result (Bakken, 2024; Diseth, 2019)
Autismespektervansker hos barn i barnehagen
Full text linkBakgrunn:
Psykiske vansker er et stort samfunnsmessig problem, som innebærer store samfunnsøkonomiske- og personlige kostnader. Forekomsten av psykiske lidelser blant førskole- og skolebarn i Norge er på omtrent 7 %. Barn med autismespekterdiagnoser er en sårbar gruppe i forhold til å utvikle flere psykiske lidelser samtidig. Om disse vanskene ikke oppdages kan de gjøre funksjonstapet større enn det autismevansken tilsier.
Hensikt:
Hensikten med studien var å undersøke om det er forskjeller i relasjonskvaliteten mellom barnehageansatte og barnehagebarn med - og uten autismespektersymptomer, å undersøke sammenhenger mellom autismespektersymptomer, andre typiske psykiske vansker og relasjonskvaliteten, og se på hvilken betydning disse vanskene har for autismespektersymptomene sin påvirkning på den opplevde relasjonskvaliteten. I tillegg ble det også undersøkt om kjønnsforskjeller har betydning for opplevd relasjonskvalitet og autismespektersymptomer.
Metode:
Med utgangspunkt i data fra prosjektet Barn i Midt-Norge (2018), er det gjennomført en kvantitativ undersøkelse med et tverrsnittdesign. Utvalget bestod av N=1430 barn i alderen 11 – 77 måneder. Teacher Report Form – Preschool (C-TRF) ble brukt for å innhente data om barnas atferd, relasjoner og psykiske helse, og Student-Teacher Relation Scale (STRS) ble brukt for å vurdere samspillet mellom barn og barnehageansatte (Achenbach & Rescorla, 2001; Pianta, 2001). Statistiske analyser ble kjørt i Statistikkprogrammet SPSS utgave 29, med et signifikansnivå 95%, p<0,05.
Resultat:
Resultatene fra analysen viser at det er en signifikant forskjell mellom gruppene, både når det gjelder konflikt og nærhet i relasjonene. Funnene tyder på at barnehageansatte opplever at relasjonskvaliteten til barn med autismespektersymptomer er fylt med mer konflikt og mindre nærhet enn hos barn uten symptomer. Videre at jo flere autismespektersymptomer jo mer konfliktfylt relasjon, og dess mindre nærhet i relasjonene. Autismespektersymptomer korrelerer med alle de andre psykiske vanskene som er tatt med i studien. Det er signifikant forskjell mellom kjønnene når det gjelder relasjonskvaliteten nærhet, og det er mindre nærhet i relasjonen til gutter enn jenter.
Konklusjon:
Funnene viser at kvaliteten på det relasjonelle arbeidet kan ha stor betydning for barnas utvikling og psykiske helse. Det tyder på at det kan være nyttig å utforske relasjonene til barn man ikke opplever å ha god kontakt med eller som viser vegring mot oppmerksomhet og samspill.
Nøkkelord:
Autisme, relasjonskvalitet, psykisk helse, førskolebarn og barnehageBackground:
Mental illnesses are a great societal issue which comes with great societal and personal costs. In Norway, about 7% of children in preschool and primary school suffer from different mental ailments. Children with autism spectrum diagnoses are a vulnerable group in terms of developing multiple coinciding mental ailments. If these additional ailments are not discovered, they can worsen the loss of function beyond what the autism diagnosis entails.
Purpose:
The aim of this thesis was to research whether there are differences in the quality of the relationships between kindergarten employees and kindergarteners with and without autism spectrum symptoms, to look for connections between autism spectrum symptoms, other mental illnesses and relationship quality, and to see what significance these ailments have on the effect the autism spectrum symptoms have in regards to the relationship quality. Additionally, whether gender played a part on the perceived relationship quality and autism spectrum symptoms was examined.
Method:
A quantitative survey with a cross-sectional design was performed based on data from the project Barn i Midt-Norge (2018). The selection consisted of N=1430 children in the 11 - 77 months age range. Teacher Report Form – Preschool (C-TRF) was utilized to collect data regarding the children's behaviour, relationships and mental health, and Student-Teacher Relation Scale (STRS) was used to assess the relationship between the child and the kindergarten employee (Achenbach & Rescorla, 2001; Pianta, 2001). Statistical analyses were done in the statistical analysis program SPSS version 29, with significance level 95%, p<0.05.
Results:
The results of the analysis shows a significant difference between the groups, both in terms of conflict and closeness in the relationships. The findings indicate that kindergarten employees perceive the relationship quality towards children with autism spectrum symptoms to be filled with more conflict and less closeness, compared to children without autism spectrum symptoms. Additionally, more autism spectrum symptoms lead to more conflict and less closeness in the relationship. Autism spectrum symptoms correlates to all other mental ailments looked at in this study. There are significant differences between the genders when it comes to the relationship quality closeness, with there being less closeness in relationships to boys.
Conclusion:
The findings show that the quality of the relationship related works can have a great effect on the children’s development and their mental health. This indicates that it might be helpful to examine relationships with children who display discomfort to attention and interaction.
Keywords:
Autism, Relationship Quality, Mental Health, Preschooler, Kindergarte
Skjermbruk og psykososial fungering hos barnehagebarn - en kvantitativ studie
Full text linkSammendrag
Hensikt: Samfunnet har vært gjennom en omfattende digitalisering de siste tiårene. Dette har ført til at bruk av ulike typer skjermer, har blitt en vesentlig del av hverdagen til små barn. Det foregår en løpende offentlig debatt om hvilke konsekvenser skjermbruk har for et barns utvikling, og hvorvidt skjermtid bør begrenses for små barn. Det har blitt gjort flere internasjonale studier som viser at skjermbruk gir utslag i ulike områder i psykososial fungering blant små barn, mens andre studier finner ikke signifikante sammenhenger. En trenger ytterligere forskning på dette temaet blant barnehagebarn i et norsk utvalg, og flere studier som viser utviklingen innen nettbrett og mobiltelefon. Hensikten med denne studien er å undersøke om det er noen sammenhenger mellom skjermtid, hvor tidlig barnet startet med skjerm og psykososial fungering, samt undersøke hvilke faktorer som predikerer et barns skjermbruk. Studien er gjort blant barn i alderen ett-fem år.
Metode: Denne studien har anvendt kvantitativ metode med et tverrsnittdesign. Utvalget består av 294 barn og deres foreldre. Foreldrene har svart på spørsmål knyttet til deres barns skjermbruk og psykososiale fungering. Psykososial fungering ble målt ved kartleggingsverktøyet Child Behavior Checklist (CBCL), mens skjermtid og hvor tidlig barnet begynte med skjerm ble målt ved foreldrerapportering. Det ble også innhentet data på barnets alder, kjønn og foreldrenes utdanning. Det har blitt anvendt multippel lineær regresjonsanalyse for å se på sammenhenger mellom skjermtid, psykososial fungering og når barnet begynte med skjerm (skjermalder), og psykososial fungering. Det ble foretatt separate analyser fra ett-tre år, tre-fem år og for hele utvalget ett-fem år. I disse analysene ble det kontrollert for alder, kjønn og foreldrenes utdanning. Det har også blitt foretatt multippel logistisk regresjonsanalyse for å se om faktorer som alder, hvor tidlig barnet startet med skjerm, kjønn, og foreldrenes utdanning, predikerer et barns skjermbruk.
Resultat: Resultatene viste signifikant sammenheng mellom hvor tidlig barnet begynte på skjerm og psykososial fungering. En fant ikke en signifikant sammenheng mellom hvor mye tid barna brukte på skjerm og psykososial fungering. Resultatene fra logistisk regresjonsanalyse viste at gutter har større sannsynlighet for å bruke skjerm enn jenter, og barn med foreldre med høy utdanning har lavere skjermtid. Resultatene viste også en signifikant sammenheng mellom alder og skjermtid.
Konklusjon: Funnene fra denne studien indikerer at hvor tidlig barnet blir eksponert for skjerm, kan påvirke et barns psykososial fungering. Funnet kan ikke tolkes som en direkte årsak, fordi det er en tverrsnittstudie. Det ble også gjort funn på at gutter har større sannsynlighet for å bruke skjerm enn jenter, samt at barns skjermtid viser signifikant sammenheng med foreldrenes utdanning og alder.
Abstract
Purpose: The Digital Revolution has revolutionized society during the last decade and has led to various types of screens becoming a part of everyday life for young children. It is open for discussion and is currently being debated in the media how much screen time should be limited. Several international studies have been conducted that show that screen time affects various aspects of psychosocial behavior amongst young children, while other studies do not find significant associations. More research is needed on this topic amongst a selection of Norwegian preschool aged children in order to understand the effects and several studies that show the development in tablets and mobilephones. The purpose of this study is to research the possible associations between, screen-time, early introduction of screens amongst children aged one-five and their psychosocial functioning, and to research the factors that predict a child´s screen time.
Method: This study has been conducted using quantitative methods with a cross-sectional design. The study group consists of 294 children and their parents. Parents have answered questions connected to their children's screen use and psychosocial functioning. Psychosocial functioning levels were measured by the mapping tool Child Behavior Checklist, and screen time and how early the child started using screen was reported by the parents. Details regarding each child's age, gender, and the parents level of education were also gathered. Multiple linear regression analysis was used in order to see the connection between screen time and psychosocial functioning and when the child started using a screen. Age specific analysis was also done for the age groups one-three, three-five, and the entire group aged one-five. In these studies questions were also asked about age, gender, and the parents level of education. Multiple logistic Regression analysis was used in order to see if factors such as age, screenage, gender, and the parents education level is predicative for a child's screen time.
Results: The results of this study showed a significant association
between how early a child started using screens and psychosocial functioning. No significant association was found between time spent on screen and psychosocial functioning. The results from the logistic regressions analysis showed the probability of boys using a screen to be higher than girls, and that children with parents who are highly educated use screens less. The results also showed a significant association between age and screen time.
Conclusion: The results of this study indicate that how early a child is exposed to screen can affect a child's psychosocial functioning. The results can not be seen as a direct cause, because of the design of the study. The results also showed that boys are more likely to use screens than girls, and that the amount of a child's screen time showed a significant connection to the parent's education and age
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
En kvalitativ studie av barnehageansattes erfaringer med modellen "Tidlig Trygg i Fet" for å avdekke barn i risiko.
Full text linkDen overordnede målsettingen med denne studien har vært å undersøke barnehageansattes erfaringer med Tidlig Trygg modellen i Fet (TTIF) kommune. Gjennom kvalitative intervjuer med seks barnehageansatte har jeg utforsket hvilke muligheter de ansatte opplever at modellen gir dem i arbeidet med å identifisere barn i risiko. Studien bygger på kvalitative intervjuer med ansatte fra forskjellige barnehager, med ulik bakgrunn, erfaring og kompetanse. Et viktig premiss i prosjektet har vært at alle informantene har deltatt på opplæringsdagene med Øyvind Kvello, som er han som har utviklet Tidlig Trygg modellen, samt at de har vært tilstede i barnegruppen under observasjonsdagene og på tilbakemeldingsmøte i sin egen barnehage.
Ifølge de ansatte har de økt sin kompetanse i hvordan de kan identifisere barn som strever. Viktigheten av felles kompetanse og kunnskap fremheves som et viktig grunnlag for å kunne lykkes i arbeidet med å oppdage barn i risiko så tidlig som mulig. De ansatte utrykker også at de etter deltakelsen i TTIF har fått større tro på egen kunnskap knyttet til barns utvikling, og hvordan ulike forhold og faktorer påvirker barn på forskjellige måter. Flere hevder at de er blitt mer bevisste på viktigheten av å arbeide med sin egen og barnehagens relasjonskompetanse i samspill med barna og foreldrene, - og i samarbeid med kollegaer i og utenfor barnehagen.
Studien tyder på at det tverrfaglige samarbeidet er godt forankret og at man har opparbeidet seg gode samarbeidsstrukturer som gir rom for flerfaglige blikk på barn som strever og større handlingsmuligheter overfor barnet og familien.The overall objective of this study has been to investigate the experiences of kindergarten staff, in the municipality of Fet, with the “Tidlig Trygg model”. Through qualitative interviews with six kindergarten employees. I have explored the opportunities that this model gives the staff, in their efforts to identify children at risk. The study is based on qualitative interviews with staff from different kindergartens, with different backgrounds, experience and expertise. An important prerequisite in the project has been that all informants participated in the training sessions with Øyvind Kvello, and that they were present in the children's group during the observation days and at the feedback meeting in their own kindergarten.
According to the staff, they have increased their expertise in identifying children who are struggling. The importance of a common skill set, and subject matter expertise, is a vital criteria for success in detecting children at risk as early as possible. They also express a greater belief in their own knowledge related to children's development, and how different conditions and factors affect children in different ways. Several claim that they have become more aware of the importance of working with their own and the kindergarten's relational competence. In their interaction with the children and parents - and in collaboration with colleagues in and outside the kindergarten.
The study indicates that interdisciplinary cooperation is well established and that good cooperation structures have been established. These structures allow for multidisciplinary views of children who struggle and greater opportunities for taking action regarding the child and the family
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
- …
