1,721,041 research outputs found
Economics without Borders: Economic Research for European Policy Challenges
info:eu-repo/semantics/publishe
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
The present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Effekter av nedprising på salg og svinn : en analyse av nedprising av dagsferske brød i SPAR-butikker
I denne masteroppgaven studerer vi effekten av et tiltak mot matsvinn i NorgesGruppen der
dagsferske brød prises ned med 50 prosent den siste timen før stengetid. Matsvinn er et alvorlig
problem, fordi det innebærer ineffektiv allokering av knappe ressurser og bidrar til
unødvendige klimautslipp.
Vi har analysert to datasett fra NorgesGruppen. Det første datasettet består av komplette
transaksjonsdata for fire SPAR-butikker og fire MENY-butikker i perioden 1. januar 2016 til
31. desember 2017. Det andre datasettet består av ukentlig svinndata for de samme fire SPARbutikkene
i samme periode.
I oppgaven benytter vi teori om prisdiskriminering, revenue management og dynamisk prising.
Med utgangpunkt i teori forventer vi at tiltaket skal føre til en økning i salget av dagsferske
brød, og en reduksjon i svinn og svinnkostnader.
Vi har utarbeidet tre Differences-in-Differences-modeller for å studere effekten av tiltaket på
salg og svinn i butikkene. Disse analysene suppleres med deskriptiv statistikk. Vi finner at
tiltaket fører til en økning i det totale brødsalget. Økningen i brødsalget stemmer overens med
teori om prisdiskriminering, men ikke dersom økningen skyldes økt salg av andre brød enn de
dagsferske. Vi finner ikke grunnlag for å påstå at tiltaket fører til en økning i salget av
dagsferske brød. Vi finner til slutt at tiltaket fører til en reduksjon i svinnet av dagsferske brød.nhhma
Bonusprogrammer i luftfartsmarkedet : en empirisk analyse av SAS Eurobonus
Hensikten med denne masterutredningen er å undersøke hvorvidt SAS benytter
fordelsprogrammet Eurobonus aktivt i forhold til konkurranseforholdene, forretnings- og
fritidssegmentet og innlands- og utenlandsmarkedet. For å avdekke dette tar vi utgangspunkt
hvor mye et bonuspoeng koster for medlemmene av Eurobonus for et utvalg av flyruter både
innenlands og utenlands. Temaet er spennende med tanke på litteraturen som foreligger om
bonusprogrammenes innlåsningseffekt av passasjerene. Vi ønsker derfor å undersøke om
SAS tar nytte av bonusprogrammets effekter.
Oppgavens tema belyses ved å ta utgangspunkt i tidligere litteratur og i tillegg gjennomføre
en empirisk analyse av innlands- og utenlandsmarkedet. Vi starter med en introduksjon av
SAS og Norwegian ved å se på forretningsstrategier, nettverksstrukturer, strategiske allianser
og oppkjøp. Deretter ser vi på passasjerutvikling, prisutvikling og markedsandeler for både
innlands- og utenlandsmarkedet. Videre vil vi se på hvordan bonusprogrammer kan påvirke
konkurranseforholdene i et marked. I denne delen vil vi presentere det vesentligste av
litteratur som foreligger på området, og omfatter innlåsningseffekten, etableringshindringer,
kapasitetsnedleggelse og prinsipal-agent problematikken i forhold til forretningssegmentet.
Essensen her er at bonusprogrammenes tilstedeværelse fører til at medlemmenes
byttekostnader øker, noe som gir en innlåsningseffekt av passasjerene. Dette fører dermed til
en konkurransedempende effekt i markedet grunnet økt lojalitetsgrad til selskapene med
bonusprogrammer. Vi viser deretter til mekanismene som lå til grunn for bonusforbudet på
flyrutene innenlands, og opphevelsen av denne. Til slutt i denne delen presenterer vi
bonusprogrammene til SAS og Norwegian.
Resultatene fra den empiriske analysen viser at større markedsandeler for SAS har en positiv
effekt på bonusprisen. I tillegg viser det seg at bonusprisen og den relative prisforskjellen
mellom SAS og Norwegian korrelerer negativt med hverandre. Dette betyr at jo større
prisavstanden er mellom aktørene gitt at Norwegian tilbyr billigste billett, jo høyere er
bonusprisen. Konkurransen i forhold til avganger og antall konkurrenter virker ikke til å ha
en påvirkning på bonusprisen. Videre finner vi ingen støtte for at SAS benytter
avreisetidspunkt og reiseformål for å sette bonusprisen, men finner det sannsynlig at de
benytter billettypene for å skille mellom forretnings- og fritidsreisende. Vi finner også støtte
for at bonusprisen er satt systematisk lavere for utenlandsreiser enn innenlandsreiser.nhhma
Flypassasjeravgiften: en empirisk analyse av avgiftens effekter på norske innenlandsruter
1. juni 2016 ble det innført en flypassasjeravgift på flygninger fra norske lufthavner.
Ettersom flytrafikk er en sentral del av transportnettet i Norge, skapte avgiften sterke
reaksjoner. Til tross for at avgiften har vært mye omtalt, er dens faktiske effekter i liten grad
analysert. I denne utredningen ønsker vi derfor å undersøke hvilke effekter
flypassasjeravgiften har hatt på tilbudet av og etterspørselen etter flyreiser. Analysen
fokuserer på 23 direkteruter mellom norske lufthavner. Problemstillingen vi ønsker å besvare
er: Hvordan har flypassasjeravgiften påvirket tilbudet av og etterspørselen etter flyreiser på
norske innenlandsruter?
For å analysere problemstillingen har vi utformet tre økonometriske modeller. Disse er
basert på et datasett der vi følger rutenes utvikling over 10 år. Den første modellen estimerer
effekten flypassasjeravgiften har hatt på antall passasjerer. For å isolere effekten av avgiften,
har vi inkludert andre variabler som antas å forklare variasjonen i etterspørselen etter
flyreiser. Den andre modellen estimerer antall tilgjengelige seter, og legger grunnlaget for å
analysere avgiftens effekt på tilbudet av flyreiser. I den tredje modellen estimerer vi
kapasitetsutnyttelsen, og denne bidrar til å sikre at resultatene i de to første modellene er
pålitelige. For å undersøke hvorvidt avgiftens effekter er avhengig av rutens karakter, deles
rutene inn etter størrelse, lengde og konkurransesituasjon.
Flypassasjeravgiften synes ikke å ha effekt på etterspørselen etter flyreiser på norske
innenlandsruter. Samtidig finner vi at avgiften har ført til en reduksjon i tilgjengelige seter
med om lag 3,0%. Reduksjonen i kapasitet har vært signifikant større på store ruter enn små
ruter. Resultatene innebærer at avgiften øker kapasitetsutnyttelsen, og vi estimerer økningen
til å være 1,3 prosentpoeng. Basert på tilgjengelig datamateriale har vi ikke grunnlag for å
konkludere med hva som forårsaker reduksjonen i kapasitet, men noen forhold diskuteres
med forsiktighet. Det kan tenkes at etterspørselen etter flyreiser er uelastisk, slik at en avgift
på 88 kroner ikke påvirker passasjerenes reisevaner. Det er likevel rimelig å anta at
flyselskapene absorberer en del av avgiften, og at passasjerene ikke opplever en prisøkning
tilsvarende avgiften. Dette øker kostnadene per passasjer, som resulterer i at flyselskapene
reduserer kapasiteten. Selv om avgiften er ment for å øke statens inntekter, kan redusert
kapasitet påføre staten utilsiktede kostnader, og redusere andre skatte- og avgiftsinntekter.
Dette må tas hensyn til i vurderingen av om avgiften har hatt de ønskede effektenenhhma
Duration of Norwegian Cartels : What influenced the duration of the legal Norwegian cartels in the period 1957-1991?
In this thesis I study the duration of cartels using data on 191 legal manufacturing cartels that
was registered in the Norwegian Cartel Registry between 1957 and 1991. I find that the
Norwegian manufacturing cartels typically were quite small and that they more often
cooperated through price-based mechanisms rather than market allocation-based ones. Cartels
that use quotas or exclusive territories lasted longer than cartels that fixed prices. Economic
fluctuations are found to influence the duration of a cartel with negative deviations from trend
GDP increasing the probability of a cartel breaking up while positive deviations from trend
reduces it. The use of common sales offices are found to be positively related to the durability
of cartels.nhhma
Variations on the Author
“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
We provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
We conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
