1,721,041 research outputs found

    Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis

    Full text link
    The present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed

    Effekter av nedprising på salg og svinn : en analyse av nedprising av dagsferske brød i SPAR-butikker

    Full text link
    I denne masteroppgaven studerer vi effekten av et tiltak mot matsvinn i NorgesGruppen der dagsferske brød prises ned med 50 prosent den siste timen før stengetid. Matsvinn er et alvorlig problem, fordi det innebærer ineffektiv allokering av knappe ressurser og bidrar til unødvendige klimautslipp. Vi har analysert to datasett fra NorgesGruppen. Det første datasettet består av komplette transaksjonsdata for fire SPAR-butikker og fire MENY-butikker i perioden 1. januar 2016 til 31. desember 2017. Det andre datasettet består av ukentlig svinndata for de samme fire SPARbutikkene i samme periode. I oppgaven benytter vi teori om prisdiskriminering, revenue management og dynamisk prising. Med utgangpunkt i teori forventer vi at tiltaket skal føre til en økning i salget av dagsferske brød, og en reduksjon i svinn og svinnkostnader. Vi har utarbeidet tre Differences-in-Differences-modeller for å studere effekten av tiltaket på salg og svinn i butikkene. Disse analysene suppleres med deskriptiv statistikk. Vi finner at tiltaket fører til en økning i det totale brødsalget. Økningen i brødsalget stemmer overens med teori om prisdiskriminering, men ikke dersom økningen skyldes økt salg av andre brød enn de dagsferske. Vi finner ikke grunnlag for å påstå at tiltaket fører til en økning i salget av dagsferske brød. Vi finner til slutt at tiltaket fører til en reduksjon i svinnet av dagsferske brød.nhhma

    Bonusprogrammer i luftfartsmarkedet : en empirisk analyse av SAS Eurobonus

    Full text link
    Hensikten med denne masterutredningen er å undersøke hvorvidt SAS benytter fordelsprogrammet Eurobonus aktivt i forhold til konkurranseforholdene, forretnings- og fritidssegmentet og innlands- og utenlandsmarkedet. For å avdekke dette tar vi utgangspunkt hvor mye et bonuspoeng koster for medlemmene av Eurobonus for et utvalg av flyruter både innenlands og utenlands. Temaet er spennende med tanke på litteraturen som foreligger om bonusprogrammenes innlåsningseffekt av passasjerene. Vi ønsker derfor å undersøke om SAS tar nytte av bonusprogrammets effekter. Oppgavens tema belyses ved å ta utgangspunkt i tidligere litteratur og i tillegg gjennomføre en empirisk analyse av innlands- og utenlandsmarkedet. Vi starter med en introduksjon av SAS og Norwegian ved å se på forretningsstrategier, nettverksstrukturer, strategiske allianser og oppkjøp. Deretter ser vi på passasjerutvikling, prisutvikling og markedsandeler for både innlands- og utenlandsmarkedet. Videre vil vi se på hvordan bonusprogrammer kan påvirke konkurranseforholdene i et marked. I denne delen vil vi presentere det vesentligste av litteratur som foreligger på området, og omfatter innlåsningseffekten, etableringshindringer, kapasitetsnedleggelse og prinsipal-agent problematikken i forhold til forretningssegmentet. Essensen her er at bonusprogrammenes tilstedeværelse fører til at medlemmenes byttekostnader øker, noe som gir en innlåsningseffekt av passasjerene. Dette fører dermed til en konkurransedempende effekt i markedet grunnet økt lojalitetsgrad til selskapene med bonusprogrammer. Vi viser deretter til mekanismene som lå til grunn for bonusforbudet på flyrutene innenlands, og opphevelsen av denne. Til slutt i denne delen presenterer vi bonusprogrammene til SAS og Norwegian. Resultatene fra den empiriske analysen viser at større markedsandeler for SAS har en positiv effekt på bonusprisen. I tillegg viser det seg at bonusprisen og den relative prisforskjellen mellom SAS og Norwegian korrelerer negativt med hverandre. Dette betyr at jo større prisavstanden er mellom aktørene gitt at Norwegian tilbyr billigste billett, jo høyere er bonusprisen. Konkurransen i forhold til avganger og antall konkurrenter virker ikke til å ha en påvirkning på bonusprisen. Videre finner vi ingen støtte for at SAS benytter avreisetidspunkt og reiseformål for å sette bonusprisen, men finner det sannsynlig at de benytter billettypene for å skille mellom forretnings- og fritidsreisende. Vi finner også støtte for at bonusprisen er satt systematisk lavere for utenlandsreiser enn innenlandsreiser.nhhma

    Flypassasjeravgiften: en empirisk analyse av avgiftens effekter på norske innenlandsruter

    Full text link
    1. juni 2016 ble det innført en flypassasjeravgift på flygninger fra norske lufthavner. Ettersom flytrafikk er en sentral del av transportnettet i Norge, skapte avgiften sterke reaksjoner. Til tross for at avgiften har vært mye omtalt, er dens faktiske effekter i liten grad analysert. I denne utredningen ønsker vi derfor å undersøke hvilke effekter flypassasjeravgiften har hatt på tilbudet av og etterspørselen etter flyreiser. Analysen fokuserer på 23 direkteruter mellom norske lufthavner. Problemstillingen vi ønsker å besvare er: Hvordan har flypassasjeravgiften påvirket tilbudet av og etterspørselen etter flyreiser på norske innenlandsruter? For å analysere problemstillingen har vi utformet tre økonometriske modeller. Disse er basert på et datasett der vi følger rutenes utvikling over 10 år. Den første modellen estimerer effekten flypassasjeravgiften har hatt på antall passasjerer. For å isolere effekten av avgiften, har vi inkludert andre variabler som antas å forklare variasjonen i etterspørselen etter flyreiser. Den andre modellen estimerer antall tilgjengelige seter, og legger grunnlaget for å analysere avgiftens effekt på tilbudet av flyreiser. I den tredje modellen estimerer vi kapasitetsutnyttelsen, og denne bidrar til å sikre at resultatene i de to første modellene er pålitelige. For å undersøke hvorvidt avgiftens effekter er avhengig av rutens karakter, deles rutene inn etter størrelse, lengde og konkurransesituasjon. Flypassasjeravgiften synes ikke å ha effekt på etterspørselen etter flyreiser på norske innenlandsruter. Samtidig finner vi at avgiften har ført til en reduksjon i tilgjengelige seter med om lag 3,0%. Reduksjonen i kapasitet har vært signifikant større på store ruter enn små ruter. Resultatene innebærer at avgiften øker kapasitetsutnyttelsen, og vi estimerer økningen til å være 1,3 prosentpoeng. Basert på tilgjengelig datamateriale har vi ikke grunnlag for å konkludere med hva som forårsaker reduksjonen i kapasitet, men noen forhold diskuteres med forsiktighet. Det kan tenkes at etterspørselen etter flyreiser er uelastisk, slik at en avgift på 88 kroner ikke påvirker passasjerenes reisevaner. Det er likevel rimelig å anta at flyselskapene absorberer en del av avgiften, og at passasjerene ikke opplever en prisøkning tilsvarende avgiften. Dette øker kostnadene per passasjer, som resulterer i at flyselskapene reduserer kapasiteten. Selv om avgiften er ment for å øke statens inntekter, kan redusert kapasitet påføre staten utilsiktede kostnader, og redusere andre skatte- og avgiftsinntekter. Dette må tas hensyn til i vurderingen av om avgiften har hatt de ønskede effektenenhhma

    Duration of Norwegian Cartels : What influenced the duration of the legal Norwegian cartels in the period 1957-1991?

    Full text link
    In this thesis I study the duration of cartels using data on 191 legal manufacturing cartels that was registered in the Norwegian Cartel Registry between 1957 and 1991. I find that the Norwegian manufacturing cartels typically were quite small and that they more often cooperated through price-based mechanisms rather than market allocation-based ones. Cartels that use quotas or exclusive territories lasted longer than cartels that fixed prices. Economic fluctuations are found to influence the duration of a cartel with negative deviations from trend GDP increasing the probability of a cartel breaking up while positive deviations from trend reduces it. The use of common sales offices are found to be positively related to the durability of cartels.nhhma

    Variations on the Author

    Full text link
    “Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship

    Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis

    Full text link
    We provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis

    Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts

    Full text link
    We conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more sophisticated methods
    corecore