1,720,960 research outputs found
Argumentasjon i naturfag - En studie om hvordan ungdomsskolelærere opplever arbeidet med argumentasjon i naturfag
No full textI denne masterstudien er det undersøkt hva naturfaglærere på ungdomstrinnet sier om hvordan de arbeider med argumentasjon i naturfagundervisningen. Målet var å finne ut i hvilken grad lærerne bevisst planlegger og arbeider med argumentasjon. Med problemstillingen «Hvordan opplever lærere på ungdomstrinnet arbeidet med argumentasjon i naturfag?» som utgangspunkt, ble det gjennomført en kvalitativ studie med semistrukturert intervju som metode for datainnsamlingen. Åtte naturfaglærere ble intervjuet. Resultatene indikerer at det
er til dels stor variasjon i hvordan lærerne vektlegger arbeidet med argumentasjon og hvilket/hvilke ord som brukes i undervisningen. I ulik grad arbeides det med argumentasjon i de grunnleggende ferdighetene muntlig og skriftlig. Det varierer fra ikke å vektlegge arbeidet med argumentasjon, til å undervise om det grunnleggende rammeverket som ligger til grunn for god argumentasjon. I det siste tilfellet arbeides det med argumentasjon i de grunnleggende ferdighetene muntlig og skriftlig. Naturfaglærerne tenker at det arbeides med de grunnleggende kunnskapene om argumentasjon i norskfaget, og at samfunnsfag tar seg av de muntlige debattene der argumentasjon inngår. De intervjuede naturfaglærerne understreker at elevenes modningsnivå er for lavt til å arbeide med argumentasjon på ungdomstrinnet. Manglende faglig og pedagogisk kunnskap kan være en årsak til at naturfaglærerne vegrer seg
for å gå i gang med arbeidet med argumentasjon. Til tross for at det arbeides i varierende grad med argumentasjon, svarer naturfaglærerne at elevene kan bygge viktige kompetanser for demokratisk deltagelse ved å arbeide med argumentasjon
Argumentasjon i naturfag - En studie om hvordan ungdomsskolelærere opplever arbeidet med argumentasjon i naturfag
No full textI denne masterstudien er det undersøkt hva naturfaglærere på ungdomstrinnet sier om hvordan de arbeider med argumentasjon i naturfagundervisningen. Målet var å finne ut i hvilken grad lærerne bevisst planlegger og arbeider med argumentasjon. Med problemstillingen «Hvordan opplever lærere på ungdomstrinnet arbeidet med argumentasjon i naturfag?» som utgangspunkt, ble det gjennomført en kvalitativ studie med semistrukturert intervju som metode for datainnsamlingen. Åtte naturfaglærere ble intervjuet. Resultatene indikerer at det
er til dels stor variasjon i hvordan lærerne vektlegger arbeidet med argumentasjon og hvilket/hvilke ord som brukes i undervisningen. I ulik grad arbeides det med argumentasjon i de grunnleggende ferdighetene muntlig og skriftlig. Det varierer fra ikke å vektlegge arbeidet med argumentasjon, til å undervise om det grunnleggende rammeverket som ligger til grunn for god argumentasjon. I det siste tilfellet arbeides det med argumentasjon i de grunnleggende ferdighetene muntlig og skriftlig. Naturfaglærerne tenker at det arbeides med de grunnleggende kunnskapene om argumentasjon i norskfaget, og at samfunnsfag tar seg av de muntlige debattene der argumentasjon inngår. De intervjuede naturfaglærerne understreker at elevenes modningsnivå er for lavt til å arbeide med argumentasjon på ungdomstrinnet. Manglende faglig og pedagogisk kunnskap kan være en årsak til at naturfaglærerne vegrer seg
for å gå i gang med arbeidet med argumentasjon. Til tross for at det arbeides i varierende grad med argumentasjon, svarer naturfaglærerne at elevene kan bygge viktige kompetanser for demokratisk deltagelse ved å arbeide med argumentasjon
De la nature de la causalité évolutive à la nature de la biologie évolutive : types de causalité mobilisés par les élèves en classe de seconde
No full textInternational audienc
De la nature de la causalité évolutive à la nature de la biologie évolutive : types de causalité mobilisés par les élèves en classe de seconde
No full textInternational audienc
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
- …
