1,720,963 research outputs found
Når leken blir utetiden. En studie om overgang fra barnehage til skole
Full text linkOvergang fra barnehage til skole har lenge vært et sentralt tema. Høsten 2018 ble det innført en lovfestet plikt som forteller at skolen skal samarbeide med barnehagen og overgangen. Viktigheten ved veldrevende overganger, med gode rutiner er sterk, men hvordan planene er implementert i skolen kan varier betydelig. Dette vekket min interesse for å undersøke hva overgangsfasen handler om. Målsetningene med studien er å belyse hva som vektlegges i overgangsfasen, med utgangspunkt i førsteklassingenes behov. Jeg har også valgt å undersøke lekens plass og betydning i overgangen, da jeg opplever at den har stort fokus i barnehagen, men minimalt med plass i skolen. For å kunne besvare problemstillingen har jeg gjennomført en kvalitativ studie med intervju som datainnsamlingsmetode. Utvalget har bestått av en rektor, en SFO-leder og en spesialpedagogisk veileder.
Studiens resultater vitner om at overgangen hovedsakelig omhandler samarbeid og sammenheng, hvor trygghet og modningsforskjell vektlegges med tanke på førsteklassingenes behov. Hva gjelder lekens plass og betydning har jeg skjønt at leken er svært betydningsfull, både for barnas utvikling, selvfølelse og opplevelse av sammenheng i overgangen. Dog er den lite implementert i både skolehverdagen og skolens mandater
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
Syn på flerspråklighet som diskursive vilkår for barnehagens samarbeid med foreldre til flerspråklige barn
Full text linkArtikkelen diskuterer hvordan syn på flerspråklighet kan være diskursive vilkår for barnehagens samarbeid med foreldre til flerspråklige barn. Med utgangspunkt i neksusanalyse (Scollon og Scollon 2004) studerer jeg barnehagelærernes og foreldrenes syn på flerspråklighet ved å analysere deres språklige praksiser slik de kommer frem i intervjuer. Jeg undersøker hvilke syn på flerspråklighet barnehagelærere og foreldrene uttrykker, og drøfter hvordan disse skaper rom og rammer for samarbeid om barnas språklige praksis og språkutvikling. Analysen belyser hvordan forståelser av flerspråklighet er knyttet til diskurser i barnehagen som sted, til deltakernes historiske kropper og til interaksjonsorden i møtet mellom barnehagelærere og foreldre. Med utgangspunkt i dialogisme (Holquist 2002) forstås foreldresamarbeid som en dialog der ansatte og foreldre deltar, og jeg drøfter hvordan autoritative diskurser og hverdagsdiskurser (Bakhtin 1986) har innflytelse på dette samarbeidet
Semiotic landscapes as constructions of multilingualism – a case study of two kindergartens
Full text linkThis article explores the construction of multilingualism in the semiotic landscapes of two kindergartens, one in Norway and one in Germany. Semiotic landscape is here understood as the visual linguistic environment, including various semiotic resources, such as texts, symbols, drawings or pictures. In kindergarten, semiotic landscapes construct and transform views on languages and multilingualism as well as pedagogical aims. The data material for this study was collected during ethnographic fieldwork. Using a nexus analytic approach the paper explores which discourses on multilingualism are constructed in the semiotic landscapes, whose voices are represented and which interaction order they involve. While the semiotic landscape in the Norwegian kindergarten constructs the kindergarten as multilingual, the semiotic landscape in the German kindergarten points to a predominance of German. However, a closer analysis also shows practices that erase linguistic diversity and devalue multilingualism in the Norwegian kindergarten and practices that encourage multilingualism in the German kindergarten. An important part of this is the oral communication practice which at times contrasts the overall discourses in the semiotic landscapes
Å skape rom for flerspråklighet. En studie av diskursive vilkår for barnehagens språklige praksis med flerspråklige barn
Full text linkI denne studien utforskes diskursive vilkår for barnehagelærers språklige praksis med flerspråklige barn. Studien er en kvalitativ etnografisk kasusstudie av to barnehagers språklige praksiser, en i Nord-Norge og en i Tyskland. Studiens formål er å få større innsikt i hvordan forståelser av flerspråklighet i barnehagen skaper rom for barnehagelærers flerspråklige praksis og for samarbeid med barnas foreldre. Språklig praksis forstås som pedagogisk språklig praksis knyttet til barnehagelæreres rolle i barnehagen som kontekst. Studiens datamateriale består av relevante styringsdokumenter for barnehagen, bilder av barnehagens semiotiske landskap, feltnotater om barnehagelærernes språklige praksis og intervju med barnehagelærere og foreldre. Ved hjelp av Bakhtins konsepter om ytring, talesjanger, stemme, diskurs og ideologi studeres barnehagelærernes og foreldrenes språklige praksis som neksus av diskurser om flerspråklighet knyttet til barnehagen som institusjon. Barnehagelærernes språklige praksis, deres og foreldrenes syn på flerspråklighet knyttes videre til diskurser makronivå. Dette gjøres ved hjelp av Jørgensens og Garcia og Li Weis syn på flerspråklighet, neksusanalysen og språkideologiske perspektiv. Et fellestrekk ved barnehagene er at de anser flerspråklighet som ressurs. Det rådende synet på flerspråklighet er imidlertid ulikt. Mens flerspråklighet først og fremst forstås som dualitet som består av morsmål og norsk, er synet på flerspråklighet i den tyske barnehagen mer dynamisk og knyttet til et syn på språk som ressurs i kommunikasjon. Analysen viser hvordan ulike syn på flerspråklighet blir konstruert både på institusjons- og individnivå, og hvordan de både er knyttet til og stiller spørsmål ved ressurssynet som ramme. Det blir tydelig hvordan barnehagelæreres syn på flerspråklighet er knyttet til deres egen språklige praksis på den ene siden og forståelser av barnas språklige praksis på den andre siden. Når det gjelder foreldresamarbeid peker datamaterialet spesielt på motsetninger mellom barnehagens og foreldrenes syn på flerspråklighet og hvordan de innvirker på forståelsen av hverandres språkvalg og praksiser. Funnene brukes for å drøfte hvordan diskursene om flerspråklighet på mikro- og makronivå henger sammen og hvordan de skaper rom og rammer for barnehagelærernes språklige praksis og for samarbeid med barnas foreldre
- …
