Brage INN
Not a member yet
8669 research outputs found
Sort by
Undervisningsopplegg i programmering på mellomtrinnet
Full text linkDenne entreprenørielle masteroppgaven utforsker hvordan programmering kan integreres i matematikkundervisningen på mellomtrinnet, med utgangspunkt i et elevaktivt læringsopplegg, der elevene lager sitt eget digitale stigespill i Scratch. Undervisnings-opplegget legger til rette for samarbeid og stillasbygging, med lærer som veileder for elevene. Gjennom pedagogisk designforskning utvikles og forbedres undervisningsopplegget over tre sykluser, hvor innsikt fra uttestingene og teori skaper videre utvikling. Det er laget seks designkriterier for å jobbe strukturert mot hensikten med produktet, som er å skape et undervisningsopplegg som kan støtte lærere i å integrere programmering i matematikkundervisning på mellomtrinnet.
Undervisningsopplegget består av totalt 10 moduler som har en progressiv utvikling. Modulene kombinerer sentrale matematiske temaer som sannsynlighet og geometri med grunnleggende programmeringsforståelse. Modellen PRIMM (Predict, Run, Investigate, Modify, Make) er integrert i undervisningsopplegget, og dette danner grunnlaget for elevaktivitet og utvikling av programmeringsferdigheter gjennom utforskning, problemløsning og matematisk resonnering & argumentasjon.
Ut ifra den systematiske innsamlingen av data i første syklus, gjennom observasjon, så kommer det frem at elevene viser høy grad av engasjement, samarbeidsvilje og utvikling av programmeringsferdigheter. Parprogrammering og lærerens rolle som veileder fremstår som sentrale faktorer for å utvikle programmeringsferdigheter og argumentasjon. Den andre syklusen belyser at matematisk argumentasjon og resonnering krever klasseromsnormer og øvelse, for å kunne utvikle mer generelle argumenter fremfor grunnleggende argumenter.
Masteroppgaven viser at bruk av programmering i matematikkundervisningen kan styrke faglig forståelse og motivasjon, så lenge den pedagogiske utformingen og tilpasninger for elevene er tatt hensyn til. Likevel er det behov for flere uttestinger og videreutvikling for å kunne nå produktets fulle potensial.This master's thesis examines how programming can be incorporated into mathematics education at the upper primary school level through a student-centered learning program, where students create their own digital ladder game using Scratch. The teaching plan emphasizes collaboration and scaffolding, with the teacher acting as a guide. Using a design-based research methodology, the teaching plan evolves and improves over three cycles, with insights gained from testing and theory informing its development. Six design principles were established to structure the plan in alignment with its goal: creating a teaching framework that supports teachers in integrating programming into upper primary mathematics education.
The teaching plan consists of 10 modules, each building upon the previous one. These modules combine key mathematics topics like probability and geometry with fundamental programming concepts. The PRIMM (Predict, Run, Investigate, Modify, Make) model is incorporated into the plan, forming the foundation for student activities and fostering programming skills through exploration, problem-solving, and argumentation.
Data gathered in the first cycle, through observation, indicates that students are highly engaged, collaborative, and show improvement in their programming skills. Pair programming and the teacher's guiding role are identified as key factors in developing both programming skills and argumentation. The second cycle highlights that developing strong mathematical argumentation skills requires classroom norms and practice to encourage more sophisticated reasoning.
The thesis concludes that using programming in mathematics education can enhance both academic understanding and motivation, provided that the pedagogical design and student needs are considered. Further testing and development are necessary to fully realize the potential of the product
INKLUDERENDE PRAKSISER I SKOLENE I FOSENREGIONEN. Resultatrapport om status relatert til faglig, sosial og personlig inkludering. Høsten 2024.
Full text linkSenter for praksisrettet utdanningsforsning (SePU) ved Universitetet i Innlandet har inngått et 5-årig partnerskap med Fosenregionen, som består av de fire kommunene Indre Fosen, Osen, Ørland og Åfjord, i desentralisert ordning og kompetanseløftet fra 2023 til 2028. Partnerskapet omhandler kompetanseutvikling i grunnskolene i regionen gjennom prosjektet «Inkluderende praksiser i skolene i Fosenregionen». Rapporten er en bestilling til SePU fra Fosenregionen om å presentere resultatene fra gjennomføringen av deres første SePU-undersøkelse. Problemstillingen som besvares i rapporten er: «Hva viser resultatene fra SePU-undersøkelsen om situasjonen i Fosenregionen høsten 2024 når det gjelder elevenes faglige-, sosiale- og personlige inkludering?»
Det er mange ulike måter å forstå inkludering på. En måte er å opreasjonalisere begrepet i tre ulike former for inkludering: faglig, sosial og personlig. Videre kan disse ulike formene for inkludering utøves på ulike arenaer som undervisningen, i relasjon mellom lærer og elev og i relasjon mellom elevene. I rapporten presenteres resultatene gjennom å bruke de tre formene for inkludering som analyseverktøy, med noen refleksjonsspørsmål for det videre arbeidet underveis. Rapporten avsluttes med en oppsummering og forslag til videre arbeid med resultatene
Bridging the gap between science, policy and stakeholders: Towards sustainable wolf–livestock coexistence in human-dominated landscapes
Full text link1. While the return of wolves (Canis lupus) to many European countries is a conservation milestone, the negative impacts are unevenly distributed across society, placing high pressure on livestock grazing systems. 2. For this perspective, scientists from diverse disciplines and geographical backgrounds reflect on the state of livestock–wolf interactions in Europe and formulate recommendations for enabling wolf–livestock coexistence. 3. We argue that co-designing, co-implementing and co-disseminating research with key stakeholders, such as livestock farmers, is a productive approach to developing and implementing locally appropriate coexistence strategies. 4. Decision-making should be informed by scientific evidence. We recommend that ecological data on wolves and livestock are collected and shared across borders. Evidence from the social sciences is important for understanding the human dimension of wolf–livestock interactions. 5. We suggest bridging the gaps within multidisciplinary wolf–livestock research to strengthen interdisciplinary insights, comprehensively evaluate management approaches and guide governance and policy decisions that properly account for inherent complexities. 6. Policy implications: As wolf populations and their impacts continue to grow in Europe, policymakers at all levels must make decisions that adequately safeguard wolf populations while simultaneously protecting livestock and livelihoods. This requires access to reliable scientific evidence.publishedVersio
Coexisting with large carnivores based on the Volterra principle
Full text linkCoexistence with large carnivores represents one of the world’s highest profile conservation challenges. Ecologists have identified ecological benefits derived from large carnivores (and large herbivores), yet livestock depredation, perceived competition for shared game, risks to pets and humans, and social conflicts often lead to demands for reduction of predator numbers from a range of stakeholder groups. Nearly 100 years ago, Vito Volterra predicted that increased mortality on both prey and predators results in increased abundance of prey and decreased abundance of predators. This principle appears to be robust and often consistent with the objectives of wildlife management. Although seldom recognized, and rarely tested in the field, the Volterra principle is a fundamental outcome of ecological theory with important implications for conservation.publishedVersio
Ny opplæringslov: En studie av PP- rådgivernes opplevelse knyttet til kapittel 11
Full text linkI denne masteroppgaven i profesjonsrettet pedagogikk har vi innhentet kunnskap om hvordan et utvalg PP-rådgivere opplever endringene i ny opplæringslov knyttet til deler av kapittel 11. Formålet med studien har vært å få innsikt i PP-rådgivernes opplevelser for å utforske problemstillingen: Hvordan opplever PP-tjenesten endringene i ny opplæringslov knyttet til deler av kapittel 11?
Denne kvalitative studien anvender intervju med lydopptak som datainnsamlingsmetode. Datamaterialet er innhentet gjennom semistrukturerte intervjuer, og vi har gjennomført intervju med fire PP-rådgivere fra to ulike tjenester. Abduktiv tematisk analyse er benyttet for å analysere datamaterialet. Gjennom en drøfting av funnene fra datainnsamlingen i lys av aktuelle grunnlagsdokumenter, tidligere forskning og teori, presenterer oppgaven PP-rådgivernes opplevelse av endringene i ny opplæringslov.
Studien konkluderer med at PP-rådgiverne er positive til endringene knyttet til deler av kapittel 11, og opplever at endringene i ny opplæringsloven samsvarer mer med dagens samfunn. Det kommer samtidig frem at det er utfordringer rundt paragraf 11-4, personlig assistanse, særlig når det gjelder forståelsen av innholdet og praktiseringen av den. Studien bekrefter at felles forståelse er en betydningsfull faktor, og at en forståelse av hverandre kan være avgjørende for tilretteleggingen av et tverrfaglig samarbeid mellom PP-tjenesten og skolene.In this master’s thesis in professional pedagogy, we have gathered knowledge about how a selection of educational-psychological counsellors experience the changes in the new Education Act related to parts of chapter 11. The purpose of this study has been to gain insight into the educational-psychological counsellors’ experiences in order to explore the research question: How does the educational-psychological service experience the changes in the new Education Act related to parts of chapter 11?
This qualitative study uses interview with audio recording as the data collection method. The data material has been collected through semi-structured interviews, and we have conducted interviews with four educational-psychological counsellors from two different services. The data is analyzed through an abductive thematic analysis. Through a discussion of the findings from the data collection in the light of relevant foundation documents, previous research and theory, the thesis presents the educational-psychological counsellors’ experience of the changes in the new Education Act.
The study concludes that the educational-psychological counsellors are positive to the changes related to parts of chapter 11 and find that the changes in the new Education Act are more in line with today’s society. At the same time, it emerges that there are challenges surrounding section 11-4, personal assistance, especially when it comes to the understanding of its content and its practice. This study confirms that common understanding is an important factor, and that an understanding of each other can be crucial for facilitating an interdisciplinary collaboration between the educational-psychological service and the schools
Ny opplæringslov. Hva skjer nå med spesialundervisningen?
Full text linkSAMMENDRAG
Denne studien undersøker endringene i ny opplæringslov (2023) knyttet til spesialundervisning i videregående opplæring. Jeg har to forskningsspørsmål jeg ønsker å besvare ut fra funn i dokumentene, som handler om elevens beste og hvordan opplæringsloven (2023) sikrer tilstrekkelig faglig støtte, og oppfølging til elever som mottar individuell tilpasset opplæring. Studien tar utgangspunkt i NOU 2019:23 og Prop. 57L, som inneholder sentrale høringer, forskning og lovforslag om spesialundervisning, tilpasset opplæring og elevens rettigheter.
I masteroppgaven benytter jeg kvalitativ dokumentanalyse som metode og Malterud (2017) sin analysemodell, systematisk tekstkondensering (STC). Funn fra dokumentanalysen blir sett i sammenheng med tidligere rapporter, forskning og teorier knyttet opp mot nevnte sentrale begreper. Dokumentanalyse og funn i NOU 2019:23 og Prop. 57L, viser at det er store forskjeller mellom den normative og deskriptive tilnærmingen til spesialundervisning, hvordan vi mener skolen og spesialundervisningen bør være og slik den i virkeligheten er. Ny opplæringslov (2023) skal sikre elevens rett til tilpasset opplæring i den ordinære opplæringen, og begrepet spesialundervisning erstattes med individuell tilpasset opplæring. I prinsippet «det beste for eleven» skal opplæringsloven (2023) sørge for at alle elever får et likeverdig, tilpasset og inkluderende læringsmiljø. Samtidig skaper ulik forståelse, kompetanse og tolkning av spesialundervisning til tilpasset opplæring utfordringer for praksis.
Gjennom en kvalitativ dokumentanalyse av NOU 2019:23 og Prop. 57L kan denne masteroppgaven vise en forståelse av bakgrunn med ny opplæringslov og gi et innblikk i utfordringer, intensjoner og muligheter knyttet til spesialundervisning i videregående opplæring.
Stikkord: rettigheter, inkludering, støttesystemer, tilpasset opplæring, spesialundervisning, individuell tilrettelagt opplæring og elevens beste.SUMMARY
This study evaluates the changes introduced by the new Education Act (2023) concerning special education in upper secondary schools. The research intends to answer two key questions based on findings from official documents: how the principle of “the best interest of the student” should be understood, and how the Education Act (2023) ensures sufficient academic support and follow-up for students receiving individually adaptive education. The study is based on NOU 2019:23 and Prop.57L, which contain key hearings, research, and legislative proposals related to special education, adaptive education, and student’s rights.
In this thesis, a qualitative document analysis has been applied, using Malterud’s (2017) analysis model, Systematic Text Condensation (STC). The findings from the document analysis are examined in relation to previous reports, research, and theories connected to these core concepts. The analysis of NOU 2019: 23 and Prop.57L highlights significant differences between normative and descriptive approaches to special education – between how schools and special education are ideally intended to function and how they operate in practice.
The new Education Act (2023) aims to ensure students’ right to adaptive education within mainstream classrooms, replacing the concept of special education with individually adaptive education. The principle of “the best interests of the student” is intended to guarantee that all students are provided with an equitable, adaptive, and inclusive learning environment. However, varying interpretations, competencies, and understandings of the transition from special education to adaptive education present practical challenges in implementation.
Through a qualitative document analysis of NOU 2019:23 and Prop. 57L, this master's thesis provides insights into the background and development of the new Education Act, as well as the challenges, intentions, and opportunities related to special education in upper secondary schools.
Keywords: rights, inclusion, support systems, adaptive education, special education, individually adaptive education and the best interests of the student
Utarbeidelse og anvendelse av individuell opplæringsplan i barneskolen
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hvordan individuelle opplæringsplaner (IOP)
utarbeides og anvendes i praksis av lærere i barneskolen. Med utgangspunkt i
problemstillingen «Hvordan beskriver lærere prosessen med å utarbeide og anvende
individuell opplæringsplan i barneskolen, og hvilke muligheter for optimalisering ligger i
samarbeidet med pedagogisk-psykologisk tjenesten?» belyses temaet fra to ulike
perspektiver. Dette gir et bredere grunnlag for analyse og bidrar til en mer nyansert og
helhetlig forståelse av praksisen rundt IOP-arbeid i skolen.
Denne metodetriangulerte studien bygger på relevante styringsdokumenter, tidligere
forskning og teoretiske perspektiver, blant annet Vygotskijs (1978) sosiokulturelle
læringsteori, Bruners teori om stillasbygging, samt teori knyttet til individuelt tilrettelagt
opplæring (ITO), IOP og laget rundt eleven. Datagrunnlaget er hentet fra to
spørreskjemaer rettet mot henholdsvis lærere på barneskolenivå og ansatte i
pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), med 96 og 55 respondenter – totalt 151 deltakere.
Ved hjelp av deskriptiv analyse er svarene kategorisert i hovedkategorier som danner
grunnlag for sammenligning mellom de to gruppene. Studien ønsker å belyse mulige
årsaker til utfordringer i praksis og foreslår potensielle løsninger. Forskningsprosjektet
har en post-positivistisk og hermeneutisk tilnærming.
En gjennomgående utfordring som fremkommer i studien, er mangel på ressurser – særlig
knyttet til tid og personell – samt at samarbeidet mellom skole og PPT i mange tilfeller
fremstår som utilstrekkelig. Dette ser ut til å hindre at IOP fungerer optimalt i
skolehverdagen. Begge respondentgruppene fremhever medvirkning fra både elev og
foresatte som viktig, men funnene tyder på at det er et klart forbedringspotensial på dette
området. Videre viser resultatene at mange lærere opplever manglende opplæring i
arbeidet med å utarbeide IOP. Samtidig viser funnene at et betydelig flertall av
lærerrespondentene faktisk benytter IOP aktivt som et verktøy i undervisningen, noe som
vitner om engasjement og vilje til tilrettelegging til tross for strukturelle begrensninger.This master's thesis examines the development and implementation of Individual
Education Plans in primary school, focusing on how teachers practice these processes.
Based on the research question, «How do teachers describe the process of developing
and applying Individual Education Plans in primary school, and what opportunities for
optimization lie in collaboration with PPT? » the topic is explored from two perspectives.
This provides a broader foundation for analysis and contributes to a more nuanced and
holistic understanding of school IEP practices.
This methodologically triangulated study is based on relevant policy documents,
previous research, and theoretical perspectives, including Vygotskij’s (1978)
sociocultural learning theory, Bruner’s concept of scaffolding, and theories related to
adapted education, Individual Education Plans, and the professional network
surrounding the pupil. The empirical data were collected through two questionnaires
directed at primary school teachers and employees at PPT. With 96 and 55 respondents,
there were 151 participants in total. Using descriptive analysis, the responses were
categorized into main categories that form the basis for comparison between the two
groups. The study highlights possible causes of practical challenges and proposes
solutions. A post-positivist and hermeneutic approach guide the research project.
A recurring challenge identified in the study is the lack of resources—particularly in terms
of time and personnel—and the fact that collaboration between schools and the
Educational and PPT often appears insufficient. This hinders the optimal use of Individual
Education Plans in everyday school practice. Both respondent groups highlight the
importance of involving pupils and parents, although the findings indicate clear potential
for improvement. Furthermore, the results show that many teachers report a lack of
training related to the development of IEP’s. At the same time, the findings reveal that
most teacher respondents use IEP’s actively as a tool in their teaching, demonstrating
both engagement and a willingness to adapt despite structural limitations
Politikontakt som plaster på såret – en organisasjonsteoretisk studie av politikontaktfunksjonen.
Full text linkI 2015 vedtok Stortinget politireformen hvor hovedmålene handlet om å utvikle et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling, med mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap.
Reformen fikk navnet "nærpolitireformen", til tross for at den innebar sterk grad av sentralisering og nedleggelse av et betydelig antall politilokasjoner. Som en del av reformen ble politikontaktordningen innført, hvor hver kommune fikk en dedikert kontaktperson i politiet med fokus på tverretatlig samarbeid og kriminalitetsforebyggende arbeid. Ordningen var ment som et bidrag til å styrke samarbeidet mellom politiet og kommunene, samt å kompensere for lensmannskontorene som ble nedlagt.
I denne oppgaven har jeg valgt å undersøke forhold rundt innføringen av politikontaktordningen og hvordan denne har påvirket politiets kriminalitetsforebyggende arbeid i Innlandet politidistrikt. Problemstillingen er derfor:
Hvordan har innføring av politikontaktordningen påvirket politiets kriminalitetsforebyggende arbeid i Innlandet politidistrikt?
For å belyse problemstillingen har jeg intervjuet respondenter fra politiet og kommuner, og gjort analyser av disse med utgangspunkt i tre organisasjonsteoretiske perspektiver.
Med bakgrunn i dette har jeg blant annet funnet at innføringen av politikontaktordningen har ført til et mer formalisert samarbeid mellom politiet og kommunene. Politikontaktordningen kan likevel oppfattes som et plaster på såret for nedleggelsen av lensmannskontorer i forbindelse med politireformen, samtidig som det har blitt et alibi for å kutte i andre forebyggende ressurser til fordel for operativ kapasitet og etterforskning i politietaten.In 2015, Stortinget adopted the police reform, the main goals of which were to develop a more accessible and present police force with good local roots and cooperation, with more targeted efforts on prevention, investigation and emergency preparedness.
The reform was called the "nærpolitireformen", despite the fact that it involved a strong degree of centralization and the closure of a significant number of police locations. As part of the reform, the community police scheme was introduced, where each municipality was given a dedicated contact person in the police with a focus on interagency cooperation and crime prevention work. The scheme was intended as a contribution to strengthening cooperation between the police and the municipalities, as well as to compensate for the police stations that were closed down.
In this thesis, I have chosen to investigate the circumstances surrounding the introduction of the community police officer and how this has affected the police's crime prevention work in the Innlandet Police District. I present the following issue:
How has the introduction of the community police scheme affected the police's crime prevention work in the Innlandet Police District?
In order to explore the issue, I have interviewed respondents from the police and municipalities and conducted analyses of these based on three organizational theoretical perspectives.
Based on this, I have found, among other things, that the introduction of the community police has led to a more formalized cooperation between the police and the municipalities. The community police scheme can nevertheless be perceived as a compensatory measure following the closure of police stations in the police reform, while at the same time it has become an alibi for cutting other preventive resources in favor of operational capacity and investigation in the police service
Ledelse av fagspesialister i politiet
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hva som kjennetegner ledelse av fagspesialister
i politiet. Fagspesialisering har blitt en stadig viktigere del av politiets organisering, og
med økt spesialisering følger også andre krav til hvordan ledelse bør utøves.
Formålet med studien har vært å bidra til økt forståelse for hvilke faktorer som er
sentrale når ledere skal motivere, støtte og lede fagspesialister.
For å belyse problemstillingen har vi benyttet en kvalitativ metode, basert på
intervjuer med både ledere og fagspesialister i politiet. Vi utviklet to ulike
intervjuguider, tilpasset de to gruppene, og samlet inn data som ble analysert
tematisk. Analysen tok utgangspunkt i teoretiske perspektiver på motivasjon,
autonomi, legitimitet, makt, kommunikasjon og praktiske aspekter ved ledelse. Våre
funn ble drøftet i lys av lederteori og tidligere forskning på kunnskapsarbeidere.
Funnene viser at ledelse av fagspesialister i politiet kjennetegnes av et sterkt fokus
på å støtte indre motivasjon, legge til rette for autonomi og balansere faglig frihet
med organisatoriske rammer. Lederen må være tydelig på hvilke krav og
begrensninger som gjelder, forklare strategiske beslutninger for å oppnå forståelse,
og unngå detaljstyring. Samtidig fremstår fagkompetanse som en viktig kilde til
legitimitet i spesialistmiljøene, selv om det ved høy grad av spesialisering synes å
være tilstrekkelig at lederen har en grunnleggende forståelse for fagfeltet. Oppgaven
kan være et bidrag til lederutvikling og for rekruttering av ledere i fagspesialiserte
miljøer i politiet.This master's thesis examines what characterizes the leadership of specialists in the
Norwegian police. Specialization has become an increasingly important part of the
Norwegian police organization, and with increased specialization come new demands
on how leadership should be exercised. The purpose of the study has been to
contribute to a better understanding of the key factors leaders must consider when
motivating, supporting, and leading specialists.
To address the research question, we employed a qualitative method based on
interviews with both leaders and specialists within the police. We developed two
different interview guides, tailored to the two groups, and collected data that was
analyzed thematically. The analysis was based on theoretical perspectives on
motivation, autonomy, legitimacy, power, communication, and practical aspects of
leadership. Our findings were discussed in light of leadership theory and previous
research on knowledge workers.
The findings show that leadership of specialists in the police is characterized by a
strong focus on supporting intrinsic motivation, facilitating autonomy, and balancing
professional freedom with organizational frameworks. Leaders must be clear about
the requirements and limitations in place, explain strategic decisions to achieve
understanding, and avoid micromanagement. At the same time, professional
competence appears as an important source of legitimacy in specialist environments,
although when specialization is high, it is often sufficient for the leader to have a
basic understanding of the field. This thesis may serve as a contribution to leadership
development and to improving the recruitment of leaders in specialized police
environments
Assassin’s Creed i klasserommet: En kvalitativ undersøkelse av elevers opplevelser av Discovery Tour i undervisningen om demokrati
Full text linkTemaet for denne oppgaven er relevant for å prøve å finne svar på alternative undervisningsformer i samfunnsfag hvor elevene selv er engasjerte. Spill brukes mer i skolen enn noen gang tidligere, og med spill som Assassin’s Creed Odyssey og dens Discovery Tour er det enklere og mer engasjerende enn noen gang før å lære om demokratiet, eller er det det? Jeg har hatt intervjuer med til sammen seks elever for å finne ut av hva de tenker om bruken av spill til å lære om demokratiet. Problemstillingen lyder «Hvordan opplever elever bruken av Assassin’s Creed Odyssey: Discovery Tour i undervisningen om demokrati?». Min metode for å finne svar på dette var å bruke kvalitative semistrukturerte intervjuer, med tre intervjuer på to og to elever om gangen. Intervjuene fant sted før og etter spillingen, samt rundt en måned etter spillingen. Resultatet var at elevene har blandede følelser for bruken av spill, hvor noen var veldig fornøyd og kunne trekke frem mye av det de hadde lært, mens andre ikke hadde like gode svar. Hvor godt kjent de var med spill fra før av hadde mye å si på hvordan læringen gikk. De som allerede var godt inne i spillmiljøet lærte mer enn de som ikke var godt kjent med spill. Konklusjonen er at elevers læring varierer fra godt til mindre godt, men de trenger mer tid på å sette seg inn i hvordan man bruker spillet. Klarer man å sette av mer enn en klokketime vil flere elever lære om demokratiet.This thesis is relevant for trying to figure out alternative forms of teaching in social studies where the students themselves are engaged. Video games are used more than ever before in schools, and I wanted to see if Assassin’s Creed Odyssey: Discovery Tour is useful in engaging students in learning about democracy. I had a total of six students to interview in groups of two and two, and three interviews with each group to answer my research question «How do students experience the use of Assassin’s Creed Odyssey: Discovery Tour in teaching about democracy? ». My method for finding answers was to use qualitative semi-structured interviews. The interviews took place before and after the gaming session, as well as about one month after the gaming session. The results were that students had mixed feelings about the usage of video games, and while some were learning a lot, others not as much. How familiar they were with games on beforehand had a lot to say about how well their learning went. Those who are well into the gaming environment learned more than those who weren’t well into the gaming environment. The conclusion is that students’ learning varies based on their previous encounters with video games, however they all agree they needed more time to familiarize themself with how to utilize the game. If you have more than one hour to try out video games, more students will be able to learn about democracy