Brage INN
Not a member yet
8669 research outputs found
Sort by
Kjærlighet i forvaltningen av barndommen: En diskursanalyse av verdigrunnlaget i barnevernsloven og opplæringsloven
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hva kjærlighet betyr i profesjonell kontekst og hvilket verdigrunnlag som kommer frem i henholdsvis barnevernsloven og opplæringsloven. Oppgaven har som mål å besvare problemstillingen «hvilken kjærlighetsdiskurs kommer til uttrykk i forvaltningen av barndommen, og hvordan kommer denne til uttrykk i lovtekstene?». Faglitteratur om kjærlighet og Foucaults diskursteori legges til grunn for en diskursanalyse av barnevernsloven og opplæringsloven. Diskursanalysen tar for seg verdigrunnlaget i de respektive lovene.
Kjærlighetsbegrepets inntreden i norsk lovtekst gjennom barnevernsloven i 2018 satte kjærlighet i en profesjonell kontekst og skapte med dette en helt ny kjærlighetsdiskurs. Dette skapte et behov for en ny forståelse av kjærlighet som begrep, da det som allment er kjent som et privat og intimt begrep, nå skulle krysse grensene over i en profesjonell kontekst.
Teorien henter fram agape, moderne kjent som nestekjærlighet, som et utgangspunkt for å forstå kjærlighetsbegrepet i en profesjonell kontekst. Nestekjærlighet, til tross for sine religiøse assosiasjoner, har røtter i antikken og bygger på Platons tanker om en kjærlighet som baserer seg på et etisk ansvar for å ta vare på medmennesker, og et dypt ønske om å vise medfølelse og godhet, uten å kreve noe tilbake.
Med teoretisk forankring i Foucaults diskursteori og diskursanalyse som kvalitativ tilnærming til metode, tar oppgaven for seg en analyse av verdigrunnlaget i barnevernsloven og opplæringsloven. Funnene viser at begge lovene konstruerer barn som sårbare og hjelpetrengende, med behov for beskyttelse, men samtidig som autonome og verdifulle medlemmer av samfunnet. Barnevernsloven konstruerer et klart og tydelig verdigrunnlag gjennom å ta i bruk ordene «trygghet, kjærlighet og forståelse» i formålsparagrafen, og skaper med dette en forståelsesramme for resten av lovteksten, samt en tydelig representasjon av barnevernets profesjonsutøvere og hva deres profesjonsutøvelse burde preges av.
Opplæringsloven sper på med et mangfold av verdier, som tilgivelse, respekt for menneskeverdet, åndsfrihet, solidaritet og nestekjærlighet, men lovteksten forankrer aldri verdiene i konkrete, eksplisitte retningslinjer eller handlingskrav som kan veilede profesjonsutøverne i praksis. Dette fører til en mer diffus verdidiskurs som er åpen for bred tolkning, og som står i fare for å forsvinne blant skolehverdagens mange krav og høye hastighet.
Oppgaven konkluderer med at barnevernsloven og opplæringsloven representerer to ulike tilnærminger til kjærlighetsdiskursen, den ene tydelig forankret og konkret, og den andre mer diffus og åpen for personlig og lokal tolkning. Der barnevernloven formålsparagraf gir profesjonsutøverne en tydelig forståelsesramme og et krav til å handle med trygghet, kjærlighet og forståelse, mangler opplæringsloven tilsvarende forankring i hvordan nestekjærlighet og de tilhørende verdiene skal utøves i praksis.
På bakgrunn av dette argumenterer oppgaven for at opplæringsloven bør utformes med flere eksplisitte benevnelser og tydelige forankringer i praksis. En slik endring i loven vil kunne sikre at skolen bedre ivaretar de sårbare barna og styrker skolen som en trygg og god arena for læring. Dette vil også kunne gi de ansatte i skolen et tydeligere handlingsrom for relasjonsbygging i opplæringen. Kjærlighetsdiskursen fremstår dermed som et viktig grunnlag for videre utvikling av både lovtekster og praksis innen barnevernet og skolen.This master thesis researches what love means in a professional context and which foundational values appear through the Child Welfare Act and the Education Act. The thesis aims to answer the research question «Which discourse on love appears in the governance of childhood, and how is it reflected in legislation?». Relevant literature on love and Foucault’s discourse theory serves as a basis for a discourse analysis of the Child Welfare Act and the Education Act. The discourse analysis examines the foundational values in each law respectively.
The introduction of the term “love” in Norwegian legislative texts through the Child Welfare Act in 2018 placed love in a professional context and thereby created an entirely new discourse on love. This development called for a new understanding of love as a concept, as something that traditionally has been regarded as private and intimate was now being applied in a professional setting.
The theoretical framework draws on agape – modernly known as “neighbourly love” – as a starting point for understanding love in a professional context. Despite its religious connotations, agape has roots in antiquity and builds on Plato’s ideas of a love grounded in an ethical responsibility to care for others, characterized by a profound desire to show compassion and kindness without expecting anything in return.
Anchored in Foucault’s discourse theory and applying discourse analysis as a qualitative method, the thesis analyses the foundational values of both the Child Welfare Act and the Education Act. The findings show that both laws construct children as vulnerable and in need of protection, while also portraying them as autonomous and valuable members of society. The Child Welfare Act establishes clear foundational values by using the words “security, love and understanding” in its purpose clause, thereby creating a framework for understanding the rest of the text and a clear representation of how welfare professionals should conduct their work.
The Education Act compounds a multitude of values – such as forgiveness, respect for human dignity, freedom of thought, solidarity, and neighbourly love – though never anchoring these values in concrete, explicit guidelines or actions to guide practitioners. This results in a more diffuse discourse on values that is open to wide interpretation and risks being overshadowed by the many demands and fast pace of everyday school life.
The thesis concludes that the Child Welfare Act and the Education Act represent two different approaches to the discourse of love, one clearly anchored and concrete, the other more diffuse and open to personal and local interpretation. While the purpose clause of the Child Welfare Act provides professionals with a clear framework of understanding and a mandate to act with security, love and understanding, the Education Act lacks equivalent grounding in how neighbourly love and its associated values should be practiced.
On this basis, this thesis argues that the Education Act should be revised to include more explicit references and clear practice-based anchoring. Such amendments would help ensure that schools better meet the needs of vulnerable children and reinforce the school as a safe and supportive learning environment. This would also give school staff more room for building good teacher-student relationships. Thus, the discourse of love emerges as an essential foundation for the continued development of both legislation and practice within child welfare and education
Musikk som spesialpedagogisk bro i språkutvikling for barn med språkvansker i andrespråklæring. Gjennom en kvalitativ autoetnografisk narrativ studie i forskning, fortelling og menneske i utvikling
Full text linkSammendrag
Språklige utfordringer i møte et nytt andrespråk kan være dyptgripende for barn i skolen, spesielt når språkutviklingen hemmes av manglende forståelse, støtte og tilrettelegging. I denne masteroppgaven tar jeg utgangpunkt i mine egne erfaringer som minirotets språklige elev, og undersøker hvordan musikk kan fungere som et kraftfullt hjelpemiddel i utviklingen av andrespråklige ferdigheter. Som følger er problemstillingen utfoldet slik:
Hvordan kan musikk bidra til å overkomme språklige utfordringer og fremme utviklingen av språklige ferdigheter i andrespråk hos barn i skolen?
Jeg har vagt en metodisk tilnærming basert på narrativ autoetnografi. Gjennom en personlig, refleksiv og systematisk fremstilling belyser jeg hvordan møter med lærere, pedagogiske metoder og samarbeids framgangsmåter som påvirket min språklige og sosiale utvikling.
Drøftingen er forankret i andrespråklæring, betydningen av trygghet i læring, og musikkens rolle som hjelpemiddel språkutvikling. Men sentrale teori som vektlegger betydningen av læring, sosial samhandling og kulturell tilhørighet., dannet det analytiske bakteppet for refleksjonene.
Gjennom drøftingen belyser også fordeler ved å bruke musikk som læringsmiddel, med eksempler på hvordan kreative bruk av rytme, sanger og dans fremmet min motivasjon, hukommelse og grammatiskforståelse. Samtidig diskuteres utfordringene som oppstår når skolesystemet eller lærere mangler kunnskap om andrespråkundervisning, eller når kreative metoder møtes med skepsis.
Særling fremheves funn av den tospråklige spesialpedagogiske læreren, som så meg som subjekt og skapte rom for utvikling gjennom musikken, og hvordan denne relasjonen ble en bro bygger mellom meg og det norske språket, samt mellom meg og resten av klassen. Til slutt rettes oppmerksomheten mot nødvendige endringer og tidlige tiltak som kan styrke språkutviklingen for barn med et annet morsmål, men også verdien av tverrfaglig samarbeid, kulturell annerkjennelse, foreldre og helhetlige læringsmiljøer.Linguistic challenges encountered when learing a new second languange can be proforund for children in school, particularly when language development is hindered by lack of understanding, support, and facilitation. In this masters thesis, i take my own experiences as a powerfull toll in development of second language skills. The research qusiton is as follows: How can music help overcome language challenges and promote the development of second language skills in children and in school? i have chosen i methodological approach in narrative autoethnography. Through a personal, refeltive, and systematic presentation. I highlight how interrations with teachers, pedagoical methods, and collabrative practices influenced my lingustistic and social development through music
Fra elev til aktiv borger. Hvordan kan demokratiopplæringen bidra til å skape engasjement og kompetanse? En kvalitativ studie av læreres og elevers erfaringer i ungdomsskolen
Full text linkDenne masteroppgaven er en kvalitativ studie av hvordan skolen kan fremme elevenes engasjement for demokratiet og utvikle deres kompetanse for demokratisk deltakelse. For å belyse dette fra både læreres og elevers perspektiver, er problemstillingen delt inn i to delproblemstillinger: 1) Hvordan arbeider lærere i grunnskolen for å fremme elevenes engasjement og kompetanse for demokratisk deltakelse? 2) Hvilke undervisningsmetoder opplever elever som nyttige for å fremme engasjement og kompetanse i demokratiopplæringen? Datamaterialet er innhentet fra elevtekster fra et undervisningsopplegg jeg selv har gjennomført, observasjoner fra undervisningen og intervjuer med samfunnsfagslærere.
Teorien som ligger til grunnlag for empirien i undersøkelsen bygger på demokratididaktikk, med særlig vekt på en tredelt demokratiopplæring, didaktikk som fremmer kompetanse og mestring og bruken av autentiske og kontroversielle spørsmål i undervisningen. I tillegg belyses tidligere forskning knyttet til effekten av ulike undervisningsmetoder og hvilke faktorer som styrker elevenes demokratiske deltagelse.
Resultatene fra undersøkelsen viser at lærerne vektlegger ulike aspekter ved demokratiopplæringen, men at de samlet sett vektlegger en opplæring for demokrati mest, med fokus på å utvikle elevens ferdigheter innenfor kritisk tenking, argumentasjon og perspektivtaking. Elevene på sin side, verdsetter en opplæring gjennom demokrati, med debatt og samarbeid som de mest lærerike og engasjerende metodene. Resultatene viser at elevene verdsetter interaktive og samarbeidsbaserte metoder, men at rammefaktorer, metodiske tilnærminger og elevenes mestringstro i stor grad påvirker effekten av metodene. Videre trekkes bruken av autentiske og kontroversielle tema frem som effektive for engasjement, deltagelse og kompetanse, men valg av tema og lærernes kompetanse spiller en betydelig rolle.This master's thesis is a qualitative study of how schools can promote students' engagement with democracy and develop their competence for democratic participation. To illuminate this from both teachers' and students' perspectives, the research question is divided into two sub-questions: 1) How do primary school teachers work to promote students' engagement and competence for democratic participation? 2) Which teaching methods do students find useful for promoting engagement and competence in democratic education? The data material is collected from student texts from a teaching program I have conducted, observations from the teaching, and interviews with social studies teachers.
The theory underlying the empirical data in the study is based on democracy didactics, with particular emphasis on a three-part democratic education, didactics that promote competence and mastery, and the use of authentic and controversial questions in teaching. In addition, previous research related to the effect of various teaching methods and factors that strengthen students' democratic participation is highlighted.
The results of the study show that teachers emphasize different aspects of democratic education, but overall they emphasize education for democracy the most, focusing on developing students' skills in critical thinking, argumentation, and perspective-taking. Students, on the other hand, value education through democracy, with debate and collaboration being the most educational and engaging methods. The results show that students value interactive and collaborative methods, but that framework factors, methodological approaches, and students' self-efficacy greatly influence the effectiveness of the methods. Furthermore, the use of authentic and controversial topics is highlighted as effective for engagement, participation, and competence, but the choice of topics and teachers' competence play a significant role
Lek som inngang til læring og inkludering
Full text linkDenne studien undersøker hvordan lek kan fremme både læring og inkludering i matematikkundervisningen i begynneropplæringen. Studien tar utgangspunkt i fire forskningsspørsmål som belyser hvilke lekbaserte aktiviteter som støtter matematisk forståelse, hvordan slike aktiviteter påvirker elevenes motivasjon og engasjement, hvilke utfordringer lærere møter, og om det finnes en grense for hvor mye lek det bør være i undervisningen.
Gjennomkvalitative intervju med tre lærere belyses hvordan konkrete og fysiske aktiviteter, samarbeid og bevegelse kan styrke elevenes forståelse av sentrale matematiske begreper. Informantene beskriver at lekbaserte tilnærminger gjør matematikken mer tilgjengelig og motiverende, særlig for elever som strever i tradisjonell undervisning. Studien viser også at lek kan bidra til å bygge fellesskap i klassen, fremme sosial læring og forebygge utenforskap.
Samtidig påpekes viktigheten av bevisst planlegging, tydelige faglige mål og fleksibilitet i møte med elevers ulike behov. Lekbasert undervisning krever at læreren balanserer mellom frihet og struktur, og at aktivitetene tilpasses elevgruppen både faglig og sosialt. Informantene fremhever at selv om lek ofte forbindes med noe fritt og lystbetont, må den i skolen kobles til læringsmål for å gi ønsket utbytte. Når dette lykkes, kan leken være både morsom og målrettet på samme tid.
Studien belyser et viktig spesialpedagogisk perspektiv, ved å vise hvordan tidlig innsats gjennom lek kan redusere behovet for senere spesialundervisning, og støtte skolens inkluderingsoppdrag. Særlig trekkes det frem at elever som vanligvis faller utenfor i mer tradisjonell undervisning, i større grad deltar aktivt når undervisningen er preget av lek, bevegelse og praktisk arbeid. Informantene opplever at slike aktiviteter senker terskelen for deltakelse og øker følelsen av mestring.
Funnene peker på at lekbasert undervisning, når den brukes målrettet og tilpasset, kan være en effektiv vei til både faglig utvikling og sosial inkludering i matematikkfaget.This study explores how play can support both learning and inclusion in early mathematics education. The study is based on four research questions that examine which play-based activities support mathematical understanding, how such activities influence pupils’ motivation and engagement, what challenges teachers face, and whether there is a limit to how much play there should be in the classroom.
Through qualitative interviews with three primary school teachers, the study shows how hand-on activities, movement, and collaboration can strengthen pupils’ understanding of key mathematical concepts. The participants describe how play-based approaches make math more accessible and motivating, especially for pupils who struggle with more traditional teaching methods. The study also highlights how play can help build a sense of community in the classroom, support social learning, and prevent exclusion.
At the same time, the importance of careful planning, clear learning goals, and flexibility in meeting different pupil needs is emphasized. Play-based teaching requires the teacher to balance freedom and structure, and to adapt activities both academically and socially to the group. The participants stress that even though play is often associated with fun and spontaneity, it must be connected to learning objectives in school in order to be effective. When this is done well, play can be both enjoyable and purposeful.
The study also brings forward an important special education perspective, showing how early support through play can reduce the need for later special education, and contribute to the school’s goal of inclusion. Pupils who are often left out in more traditional settings are more likely to practical tasks. The teachers experience that such activities lower the threshold for participation and increase the sense of mastery.
The findings suggest that when play-based teaching is used in a goal-oriented and flexible way, it can be an effective method for promoting both academic development and social inclusion in mathematics education
Elucidating the knowledge, attitude, and stigma associated with tuberculosis: a community based descriptive study in Wau and Jur River, South Sudan
Full text linkBackground
Tuberculosis (TB) is a major public health problem in South Sudan. Inadequate knowledge, negative attitudes and perceived stigma may complicate the prevention efforts. This study describes knowledge, attitude, and stigma associated with TB among communities in Wau and Jur River, South Sudan.
Methods
From March to May 2023, a cross-sectional study was conducted among 352 community members randomly selected from residential blocks. A validated structured questionnaire was used to collect the required data. Descriptive, bivariate and multivariate analyses were performed.
Results
Out of 352 respondents, 51% (n = 180) were males and 49% (n = 172) were females. Majority 227 (64.5%) had poor knowledge about TB, meanwhile hearing about TB, age and level of education were associated factors. Fear of having TB was the major negative attitude (57.1%; n = 218), and most of the respondents (n = 327; 92.9%) had a perceived stigma towards TB, voicing that they disliked drinking or eating with people with TB and/or felt uncomfortable and kept their distance from people with TB.
Conclusions
Communities have little knowledge, negative attitude and perceived stigma towards people with TB. Hence, tailored health messages using local languages, training of community volunteers to reach villages without accessibility and communication network are essential to improve TB prevention and control in South Sudan.publishedVersio
"Den sorgen kommer aldri til å forsvinne" En kvalitativ studie av unge menns opplevelser av å miste en nær venn i selvmord
Full text linkFormålet med denne masteroppgaven var å undersøke hvordan unge menn mellom 20-30 år opplever å miste en nær venn i selvmord, og hvilke behov for hjelp og støtte de har etter tapet. Hvert år resulterer selvmordsstatistikken i Norge i tusentalls nye etterlatte hvert år. Dette inkluderer mange unge menn som har mistet sine nære venner, og som står i fare for å utvikle fysiske og psykiske plager som følge av tapet. Forskning på etterlatte utgjør likevel bare en liten del av selvmordsforskningen, og det er betydelig mindre forskningsbasert kunnskap om etterlatte venner enn etterlatt familie. Det er spesielt behov for ytterligere forskningsbasert kunnskap om unge menn som har mistet nære venner i selvmord.
Masterprosjektet har hatt følgende problemstilling: Hvordan opplever unge menn å miste en nær venn i selvmord, og hvilken oppfølging har de behov for etter tapet?
Fire følgende forskningsspørsmål har bidratt til å styre forskningen, og tydeliggjøre problemstillingen: 1. Hvordan beskriver unge menn sine opplevelser og følelser etter å ha mistet en nær venn i selvmord? 2. Hvilke utfordringer opplever unge etterlatte menn etter tap av en nær venn i selvmord? 3. Hvilke former for hjelp og støtte har unge menn som har mistet en nær venn i selvmord behov for? 4. Hvordan forstår unge etterlatte menn årsakene til at deres nære venner valgte å ta sitt eget liv?
For å besvare problemstillingen har jeg benyttet kvalitative intervju som metode. Fire unge menn mellom 20-30 år ble intervjuet om sine opplevelser av tapet av én eller flere nære venner i selvmord. Datamaterialet ble analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering (Systematic Text Condensation – STC). I analysen av datamaterialet ble fem hovedtemaer identifisert: «Sorgopplevelsen», «Utfordringer», «Nye perspektiver», «Strategier for å håndtere egen sorg», og «Behov for ivaretagelse og oppfølging etter tapet».
Undersøkelsen sine funn viser at det har vært vondt og vanskelig for informantene å miste sine nære venner i selvmord. Tapet har medført ulike sorgreaksjoner og utfordringer, og for flere av dem i stor grad. Gjennom meningsskapingsprosesser som følge av tapet, har informantene hatt en personlig vekst. Relasjonen til den avdøde, selvmord som dødsårsak, kultur og kjønnsspesifikke forventinger, og manglende anerkjennelse som etterlatte, er forhold som har påvirket informantene sine sorgprosesser. Funnene viser at gruppen har behov for å bli sett og hørt som etterlatte, og de har behov for hjelp og støtte fra eget nettverk og fra hjelpetjenester. Funnene indikerer at oppfølgingen må tilpasses spesifikt denne gruppen, og samsvare med den enkelte sine behov.
Funnene har blitt sammenlignet med tidligere studier av etterlatte til selvmord. Denne undersøkelsen skiller seg fra tidligere studier ved at den i større grad belyser det særskilte ved å være ung mann og etterlatt venn, og hvordan dette påvirker sorgprosessen, og behovet for oppfølging etter tapet. Informantene sine sorgopplevelser- og prosesser har blitt drøftet i lys av faglige og teoretiske perspektiver på sorg, og med særlig vekt på ulike forhold som påvirker sorgprosessen hos etterlatte, George Bonanno (2004) sine fire ulike sorgbaner, To-sporsmodellen, og andre mestringsteorier. Unge menn sine behov for hjelp og støtte etter tap av en nær venn i selvmord inngår i drøftingen. Masteroppgaven belyser avslutningsvis hvordan gruppen bør følges opp, og hvordan dette kan gjøres i praksis.This master’s thesis explores how young men aged 20 to 30 experience the loss of a close friend to suicide, and what kinds of support and help they need following the loss.
Each year, suicide statistics in Norway results in thousands of new bereaved. Among them are many young men who have lost their close friends, and face an increased risk of physical and psychological health problems as a consequence of the loss. Despite this, research on those bereaved by suicide makes up only a small portion of suicide-related studies, and there is significantly less research-based knowledge about bereaved friends compared to bereaved family members. There is a particular need for research-based knowledge about young men who have lost close friends to suicide.
This thesis addresses the following research question: How do young men experience the loss of a close friend to suicide, and what kind of follow-up support do they need after the loss?
To further guide and clarify the research, four research sub-questions were developed: 1. How do young men describe their experiences and emotions after losing a close friend to suicide? 2. What challenges do young bereaved men face following the loss of a close friend to suicide? 3. What forms of help and support do young men who have lost a close friend to suicide need? 4. How do young bereaved men understand the reasons why their close friends chose to end their lives?
To investigate this, I employed qualitative interviews as the research method. Four young men between the ages of 20 and 30 were interviewed about their experiences of losing one or more close friends to suicide. The data were analyzed using Systematic Text Condensation (STC). Through the analysis, five main themes were identified: "The Grief Experience," "Challenges," "New Perspectives," "Coping Strategies," and "Need for Care and Follow-up After the Loss."
The findings of the study show that losing close friends to suicide has been painful and difficult for the participants. The loss triggered various grief reactions and challenges, often to a significant degree. Nevertheless, the participants also experienced personal growth through processes of meaning-making following the loss. Factors such as the relationship to the deceased, suicide as a cause of death, cultural and gender-specific expectations, and a lack of recognition as bereaved individuals influenced their grieving processes. The findings show that this group has a need to be acknowledged as bereaved, and they require both social support and assistance from mental health services. The findings indicate that follow-up support should be specifically adapted to this group and responsive to the unique needs of each individual.
The findings have been compared with previous studies on suicide bereavement. This study stands out by placing greater emphasis on the unique experience of being a young man and bereaved friend, and how this affects the grief process and the need for follow-up support. The participants' grief experiences and processes are discussed in light of academic and theoretical perspectives on grief, with particular emphasis on various influencing factors, George Bonanno’s (2004) four grief trajectories, the Dual Process Model, and other coping theories. The support needs of young men who have lost close friends to suicide are included in the discussion. Finally, the thesis highlights how this group should be followed up and offers practical recommendations for how such follow-up can be implemented in practice
Integrating environmental, socio-economic, and biological data in a farmer-led potato trial for enhanced varietal assessment in Rwanda
Full text linkPotato (Solanum tuberosum L.) is crucial for food security in Rwanda, but its production growth has slowed. Improved potato varieties are urgently needed for Rwanda potato farmers. Crop breeding can effectively support smallholder farmers when it aligns with their environmental conditions and preferences. Additionally, integrating citizen science into variety development can enhance variety adoption and suitability for smallholder farmers. We assessed the insights from a crop trial following a triadic comparison of technology options (tricot) approach, linking the results with environmental, socio-economic, and on-station trial data. Under a tricot trial, 460 farmers tested eleven potato varieties, randomly allocated in incomplete blocks of three, allowing each farmer to test and compare three varieties. Biological data, reflecting breeding and variety genotypic values, were generated from multi-environmental tests conducted during 2018–2019 to evaluate the adaptability of new varieties. This research revealed that Rwandan farmers preferred the pre-1990 varieties (Cruza and Kirundo), while Gisubizo and Kazeneza, post-2018 varieties, were also considered competitive. Farmers’ preferences were influenced by diverse environmental and socio-economic conditions, with taste being crucial for home consumption and yield prioritized for market sales. Additionally, seasonal temperatures influenced the yield performance ranking of potato varieties across regions, while economic considerations and gender dynamics shaped different patterns of variety preferences. Despite challenges in aligning on-station and on-farm data, our integrated approach provides actionable insights for breeding programmes to develop potato varieties that better align with farmers’ needs, as well as environmental and socio-economic conditions. This innovative method can enhance breeding efficiency, variety adoption, and potato productivity, contributing to food security and agricultural sustainability.publishedVersio
Pedagogisk-psykologisk veiledningsarbeid - en mangfoldig utviklingsprosess
Full text linkDenne masteroppgaven utforsker veilederrollen i pedagogisk veiledningslitteratur, for en pedagogisk-psykologisk rådgiver (PP-rådgiver). Med problemstillingen «Hvordan belyses veilederrollen for en PP-rådgiver, sett gjennom eksisterende pedagogisk veiledningslitteratur» tar avhandlingen utgangspunkt i en diskursanalytisk tilnærming, som undersøker hvordan begreper som relasjon, kommunikasjon, støtte, etikk, makt og refleksivitet framstilles og formes i veiledningslitteraturen. Analysen viser at veilederrollen ikke kan fremstilles som en enkelt fastlåst måte eller teknikk, men at den fremstår som en kompleks, relasjonell og kontekstsensitiv praksis. Pedagogisk veiledningsarbeid fremstilles gjennom litteraturen som å både være en kunnskapsoverføring, men som i like stor grad bringer inn evnen en veileder må ha til å etablere og opprettholde et samhandlingsrom preget av kommunikasjon, refleksjon, etisk bevissthet og tillit.
Gjennom diskursanalysen av hvordan veiledningslitteraturen fremstiller begreper som kommunikasjon og relasjon, i lys av Bateson sin kommunikasjonsteori og Vygotsky sine perspektiver omkring språklige virkemidler, fremheves det i litteraturen hvordan relasjonen og samhandlingen ikke bare er et resultat av, men også en forutsetning for god veiledning. Dette viser til at en PP-rådgiver må utvikle en høy grad av kommunikasjonsbevissthet og relasjonell trygghet i veiledningssituasjoner. På denne måten fremkommer det gjennom avhandlingen at veiledning er et etisk og relasjonelt samarbeid, hvor kommunikasjonens form og uttrykk er avgjørende for tillit, læring og utvikling. Veiledningslitteraturen peker her frem hvilke ferdigheter og forhold som kan være støttende for PP-rådgiveren i veiledningssituasjoner. Samt at de belyser hvordan veilederrollen innebærer å kunne være et verktøy for veisøker, for å skape gode dialoger og refleksjonsprosesser. På denne måten bringer litteraturen veiledning inn i en hermeneutisk sirkulær forståelse, hvor det å finne definitive og entydige svar for veisøker ikke nødvendigvis er målet, men at det i større grad legges fokus i hvordan refleksjoner, tolkninger og dialog, fremmer læring og utvikling.
Avhandlingen tematiserer også de kritiske perspektivene på veiledningslitteraturen, og videre hvordan de kan anvendes. Det pekes eksempelvis på hvordan noe av litteraturen er kritiske til hvordan Bateson (1979) sine teoretiske holdepunkter for metakommunikasjon og ikke-verbal kommunikasjon tolkes. Hvor det pekes på hvordan disse subjektive tolkningene av kroppsspråk, tonefall og handlinger kan føre til misforståelser eller over-tolkning, noe som dermed stiller krav til refleksjon og bevissthet, fra både veileder og veisøker. Dersom ikke kommunikasjonen ikke arbeides med gjennom refleksjon, kan det føre til en utilsiktet følelse av manipulasjon. Dette perspektivet støtter opp under behovet for at PP-rådgiver utvikler et kritisk blikk, med profesjonell dømmekraft, i møte med veiledningslitteraturen og i praktisk gjennomføring. Videre dermed at det teoretiske rammeverket for veiledningsarbeid ikke følges av PP-rådgiver ukritisk.
Avhandlingen ser deretter Michel Foucault (1972) sine perspektiver på språk, makt og kunnskap i sammenheng med hvordan veiledningslitteraturens språkbruk ikke er nøytral. Og hvordan litteraturen er i en kontekstuell diskurs-praksis, som igjen former kontekstens virkelighetsforståelse av litteraturen. Analysen av dette viser dermed hvordan begreper som relasjon, systemarbeid og refleksjon er ideologisk og historisk situert, og dermed påvirker hvordan praksisen av veiledning utøves i pedagogisk kontekst. Videre fremlegger den analytiske drøftingen hvordan dette krever at PP-rådgiveren utvikler gode evner til kritisk refleksjon, metakommunikasjon og faglig forankring for å være trygg i sin egen praksis.
Mot slutten av analysens drøftinger legges det frem analytiske funn rundt hvordan de ulike veiledningslitteratur-kildene, gjennom teoretiske og metodiske perspektiver, belyser en forståelse av veilederrollen som tverrfaglig og krevende, men dynamisk. Analysen viser hvordan en praksis som er i spennet, mellom handling og refleksjon, vil være nyttig for å utvikle veiledningskompetanse som kobler teori og praksis sammen. Igjen peker dette på hvordan en PP-rådgiver belyses ved å evne god refleksjon for å se nye løsninger, alternative tankeprosesser og utvikle egen profesjonell dømmekraft.
Samlet sett peker avhandlingen og analysen av (spesial)pedagogisk veiledningslitteratur, på at en PP-rådgiver i veilederrollen er kompleks. Analysen viser at den ikke kan forstås isolert fra den språklige, sosiale og historiske konteksten den er en del av. Avhandlingen viser ikke til at veilederrollen for en PP-rådgiver beskrives i litteraturen på en enhetlig og enkel måte, men at den fremmer en undersøkende og åpen tilnærming. Denne tilnærmingen bygger ifølge litteraturen på refleksjon, etiske bevissthet og faglig forankring, som fremmer at veiledningen blir et dynamisk og utviklende samspill mellom teori og praksis, hvor PP-rådgiveren må være aktiv i å forme sitt profesjonelle handlingsrom.This master´s thesis explores the role of the supervisor role is portrayed in pedagogical guidance-literature, for a pedagogical-psychological adviser (PP-adviser). With the research question «How is the supervisor role for a pedagogical-psychological adviser, illuminated through existing pedagogical guidance-literature?», the thesis uses a discourse-analytical approach to examine how concepts of relations, communication, support, ethics, power and reflexivity are represented and shaped in the guidance-literature. The analysis reveals that the supervisor role cannot be presented as a single fixed method or technique, but rather as a complex, relational and context-sensitive practice. Pedagogical guidance work is through the pedagogical guidance-literature portrayed as both, a transfer of understanding and knowledge, and at the same time pointing to the supervisor´s abilities to maintain a collaborative space – characterized by reflection, ethical awareness and trust.
Through the discursive-analysis of how the guidance-literature presents concepts like communication and relations, drawing from Bateson´s communications theory and Vygotsky´s perspectives on the power of language, the literature emphasizes that the relationship is not only an outcome of, but also a prerequisite for effective guidance-work. This highlights the need for a high degree of development of awareness, in communication and relational security for the PP-adviser in guidance-settings. In this way, the thesis points to ethical and relational collaboration, where the form and function of communication are crucial to trust, learning and development. The literature outlines which skills and conditions that may support the PP-adviser in guidance contexts, and how these shed light on the role of the supervisor as a tool for the person seeking guidance, to facilitate meaningful dialogue and reflection in the process. The literature therefor brings guidance-work into a sense of hermeneutic circular understanding, where finding definitive and clear answers for the guidance-seeker is not necessarily the main goal. Rather focusing on how reflection, interpretation and dialogue promotes learning and development.
The thesis also addresses critical perspectives on guidance-literature and how they can be applied. For instance, it highlights criticism of the interpretation of Bateson´s theoretical foundations for metacommunication and nonverbal communication, pointing out that subjective interpretation of body-language, tone of voice and actions may lead to misunderstandings and over-interpretation. This builds up under the need for reflection and awareness from both participants in guidance-work. If communication is not actively worked on through reflection, it may result in an unintended sense of manipulation. These perspectives support the importance of the PP-advisers ability to develop a critical perspective and professional judgement when engaging with the guidance-literature and during practice, to avoid uncritical following of a theoretical framework.
The thesis then links Foucault´s perspectives on language, power and knowledge to how the language used in the literature is not neutral. And that it shows how the literature functions within a contextual discourse-practice, that in turn shapes the contextual understanding of reality the literature itself is in. The analysis demonstrates that concepts such as relationships, systematic work and reflection are ideologically and historically situated, thereby influencing how guidance-work are done in pedagogical contextual practise. Furthermore, through the discourse-analytical approach it reveals that this requires the PP-adviser to develop strong abilities in critical reflection, metacommunication and professional theory grounding to be confident in their own practice.
Towards the end of the analysis, the thesis presents findings on how different sources of guidance-literature, through theoretical and methodological perspectives, portray the supervisor role as interdisciplinary and demanding, yet dynamic. The analysis shows how a practice, situated between action and reflection can be useful in developing supervisory competence that correlates theory and practice. Again, this points to the PP-advisers ability of reflection, to be able to consider alternative solutions, thought-processes and developing their own professional judgement.
Overall, the analysis shows that the discourse of the guidance-literature indicates that the supervisory role of the PP-adviser is complex. The analysis shows how the role cannot be understood isolated from the linguistic, social and historical context in which it takes place. The thesis does not suggest a supervisory role for a PP-adviser that is described through the literature as uniform and a straightforward manner, but rather an approach that is exploratory and open. This should according to the literature be based on reflection, ethical awareness and theoretical professionality. It also encourages the use of dynamic and developmental interplay between theory and practice, where the PP-adviser must take an active role in shaping their own professional space for action
Human-otter conflicts and evaluation of non-lethal mitigation measures
Full text linkHuman-otter conflicts are re-emerging after the Eurasian otter’s (Lutra lutra) reestablishment along the Norwegian west coast. Otters pose a threat to vulnerable Atlantic salmon (Salmo salar) which adds an additional pressure on the already declining spawning population and is reported to predate in aquaculture facilities. To avoid using lethal control methods in conflict hotspots, river associations for management of Atlantic salmon and aquaculture companies have called jointly for non-lethal management methods of otters.
This study builds on two parts: First, I performed a systematic literature review to get an understanding of worldwide human-otter conflicts, stakeholder perceptions, and to evaluate management practices and mitigation measures in various contexts. Secondly, I carried out a pilot study where I tested three non-lethal visual and acoustic deterrent devices on two captive Eurasian otters at the zoo of Kristiansand, Norway. Otter activity was documented by camera traps, and behaviours were dictated with the use of an ethogram. Overall activity, behavioural and temporal changes were compared between control and treatment periods.
The review reveals a ubiquitous conflict where fish farmers and fishers are in competition with otters (across otter species) for fish. Stakeholders were reported to have varying perceptions of otters and the conflict. Both fishers and fish farmers experienced loss of income and catch, whereas fishers suffered an additional cost of damage to equipment. Articles provided different mitigation recommendations based on stakeholder type. Fishers were recommended to alter their fishing practices and adjusting the equipment used. Fish farmers were recommended to install fences with and without electricity, or coverages to exclude otters from facilities. Both stakeholders were recommended to participate in educational workshops to learn about otters, conflicts, and how to apply mitigation measures. The preliminary results from the pilot study indicated no clear effect of deterrent devices on overall activity or behavioural changes. However, further research should be carried out, testing the effects of the bird silhouette and ultra sonic sound machine on wild otter populations. The findings in both studies calls for further research quantifying otter damage and testing of deterrents devices in wild settings.
Keywords: Otter, Lutra lutra, Lutrinae, deterrent methods, AHD, non-lethal deterrent, mitigation measure
Skolens tverrfaglige samarbeid med eksterne instanser en kvalitativ studie
Full text linkSammendrag
I denne oppgaven har vi undersøkt hvordan ansatte ved tre ulike ungdomskoler i to forskjellige kommuner, opplever og erfarer det tverrfaglige samarbeidet med eksterne instanser rundt elever med psykososiale utfordringer. Forskningsspørsmålene våre legger vekt på hvilke faktorer som gjør at det tverrfaglige samarbeidet fungerer og hvilke som gjør samarbeidet utfordrende. Videre har vi undersøkt hvordan det tilrettelegges for medvirkning rundt elever med psykososiale utfordringer i det tverrfaglige samarbeidet. Våre funn vil diskuteres på både system- og individnivå.
I vår forskning har vi benyttet en kvalitativ metode der vi har intervjuet ni informanter, vi har tatt utgangspunkt i fenomenologien som vitenskapelig forankring. Gjennom Virginia Braun og Victoria Clarke sin modell for refleksiv tematisk analyse har vi identifisert fire ulike temaer, der det ene temaet var et funn som oppsto på bakgrunn av hva informantene var opptatt av. Våre resultater viser at det foreligger et bredt spekter av ulike psykososiale utfordringer som elevene strever med. Videre viser våre funn at relasjonelle og strukturelle faktorer har betydning for hvordan informantene opplever det tverrfaglige samarbeidet. Faktorer som informantene mener bør ligge til grunn for et godt tverrfaglig samarbeid er; forankring av det tverrfaglige samarbeidet, felles målsetting, kjennskap til hverandre, gjensidig tillitt og respekt, faste representanter, tilgjengelighet, samt avklarte roller, forventinger og en tydelig ansvarsfordeling. Faktorer som våre informanter trekker frem som hemmende for det tverrfaglige samarbeidet er; Personavhengighet, manglende ressurser og forebygging, taushetspliktens begrensinger, samt manglende opplevelse av nytteverdi i enkelte situasjoner. Ett funn som informantene var svært opptatt av, handler om de ansattes opplevelse av å bli sittende igjen med for mye ansvar, samtidig som det mangler tilbud til elever med sammensatte utfordringer. Samtlige av informantene var opptatt av å tilrettelegge for elevenes medvirkning i det tverrfaglige samarbeidet. Medvirkning fremstår som essensielt for fremdriften i samarbeidet, da samtlige av informantene trekker frem at voksenstyrte tiltak ikke fungerer. Videre viser våre funn at relasjonen mellom de skoleansatte og elevene er helt sentral når det kommer til elevenes medvirkning. Gjennom informantenes fortellinger, kontekstualiserer de hvordan ulike suksesskriterier og utfordringer i det tverrfaglige samarbeidet kan se ut innenfor en skolekontekst.Abstract
In this thesis, we have explored how employees at three different lower-secondary schools in two different municipalities experience interdisciplinary collaboration with external agencies regarding students with psychosocial challenges. Our research questions explore the factors that facilitate successful interdisciplinary collaboration and the challenges that may inhibit it. Furthermore, we have investigated how pupil participation is facilitated in matters that concern them. Our findings will be discussed at two different levels of analysis, namely a system and an individual level.
We have chosen a qualitative research approach, where we interviewed nine informants and moreover the scientific basis is anchored in phenomenology. Utilizing Virginia Braun and Victoria Clarke's model for reflexive thematic analysis, we have identified four different themes, where one theme was a finding that arose based on issues the informants were concerned about. Our results reveal a wide range of challenges that students may struggle with. Furthermore, we have brought to light that relational and structural factors are important for how our informants experience the interdisciplinary collaboration. More specifically, our findings show that basic factors that facilitate good interdisciplinary collaboration are: Grounding of the interdisciplinary collaboration, common goals, knowledge of each other, mutual trust and respect, permanent representatives, availability, as well as clarified roles, expectations and a clear division of responsibilities. Additionally, our study uncovered factors that inhibit the interdisciplinary collaboration revealed through our informants’ statements. These were: Dependency on individuals, lack of resources and prevention, limitations of the legislation regarding the duty of confidentiality, as well as the lack of perceived usefulness in certain situations. Furthermore, the school employees’ experience to be left with too much responsibility, due to a lack of services for students with complex challenges. Lastly, we identified that all the informants were concerned with facilitating pupil participation in the interdisciplinary collaboration. Pupil participation appears to be essential to secure progress in interdisciplinary collaboration of this type, as all informants highlight that adult-led measures do not work adequately. Regarding this matter, it seems like that the relationship between school staff and students is highly crucial when it comes to student participation. The mentioned success criteria and pitfalls for the interdisciplinary collaboration is extensively contextualized within a school context through the informants’ narratives