Brage INN
Not a member yet
8669 research outputs found
Sort by
Modeller i naturfag: En analyse av læreverk på mellomtrinnet og ungdomstrinnet
Full text linkMasteroppgaven har undersøkt antallet og typen modeller av partikler, atomer og molekyler i lærebøker og digitale læremidler for 5.-10.trinn. Modeller er en viktig del av naturfag, og nevnes eksplisitt i kompetansemålene og kjerneelementene i læreplanen for naturfag etter LK20. Undersøkelsen har telt antallet modeller av partikler, atomer og molekyler i kapitler og moduler om kjemi, stoffer og liknende temaer, og kategorisere modellene etter hvilken type modell det er, for eksempel et statisk diagram, eller en dynamisk animasjon. Det er brukt lærebøker og digitale læremidler fra forlagene Aschehaug Utdanning, Gyldendal Undervisning og Cappelen Damm Undervisning. Oppgavens problemstilling er følgende:
Hvordan fremstilles og i hvor store mengder finnes modeller av atomer, molekyler eller partikler i naturfaglæreverk, både trykte bøker og digitale læremidler, for mellom- og ungdomstrinnet?
For å gjennomføre undersøkelsen er det brukt kvantitativ innholdsanalyse, og et analyseskjema som er inspirert av annen forskning på modeller i naturfag. Resultatene fra undersøkelsen viser både det totale antallet modeller i læreverkene, men også at det er store forskjeller i antallet modeller hos de ulike forlagene, i lærebøkene og de digitale læremidlene. Undersøkelsen viser at lærebøkene har få forskjellige kategorier av modeller, og hovedsakelig statiske diagrammer. De digitale læremidlene har også animasjoner og simuleringer, men fortsatt en overvekt av statiske diagrammer. Disse sprikende resultatene drøftes opp mot forskning på modellers påvirkning på forståelse, og oppgaven viser at valgene skoleeier, skole og lærere gjør på hvilke læreverk man ønsker å bruke kan påvirke hvor mange, og hvilke typer modeller elevene møter.Title – Models in Science Education: An Analysis of Teaching Materials in Upper Primary and Lower Secondary School.
This master´s thesis investigates the number and types of models of particles, atoms and molecules in science textbooks and digital teaching materials for grades 5-10 in Norwegian schools. Models play a central role in science education and are explicitly mentioned in the competence aims and core elements of the Norwegian science curriculum (LK20). The study includes a quantitative count of such models in chapters and modules related to chemistry, substances, and similar topics. The models are categorized according to type, for example as static diagrams or dynamic animations.
Teaching materials from three major Norwegian publishers, Aschehaug Utdanning, Gyldendal Undervisning, and Cappelen Damm Undervisning, were included in the analysis. The thesis statement is:
How are models of atoms, molecules or particles represented, and in what quantity, in science textbooks and digital teaching materials for upper primary and lower secondary school?
A quantitative content analysis was conducted using a framework for count and categorization, inspired by prior research on the use of models in science education. The findings show variation both in the total number of models across publishers and in the distribution between print and digital formats. Textbooks largely include static diagrams with few different model types. Digital teaching materials include animations and simulations but still show a predominance of static representations. These findings are discussed in light of research on how different types of models support student understanding. The thesis argues that decisions made by school and teachers regarding which teaching materials to use may influence how many, and what types of, models students encounter
Movements of Asiatic wild asses (Khulan, Equus hemionus) near linear infrastructure in the Mongolian Gobi
Full text linkThe Asiatic wild ass or khulan (Equus hemionus) is a highly mobile ungulate species inhabiting the arid regions of Central and East Asia. Khulan play a vital ecological role in the Gobi ecosystem, and their nomadic movement patterns are key to thriving in these unpredictable environments. However, expanding infrastructure poses a serious threat by fragmenting their habitat and restricting their movement.
In this study, I used a dataset of hourly GPS locations, 5-minute accelerometer data, and 30-minute imagery collected via camera collars from free-ranging khulan over the course of one year. I aimed to assess the impact of linear infrastructure on movement patterns, activity levels, and group size. I tested how behaviour and crossing frequency vary by different infrastructure types, hypothesizing that fenced railways and paved roads act as the strongest barriers. Additionally, we examined whether proximity to infrastructure alters activity levels and group size, with the expectation of increased activity near fences and decreased activity near high-disturbance paved roads.
I applied the Barrier Behaviour Analysis (BaBA) framework to hourly GPS tracking data to classify movement trajectories into categories such as bounce, quick cross, and back-and-forth behaviour. To examine activity changes near infrastructure, I used high-resolution tri-axial accelerometer data averaged to 5-minute intervals and modelled activity responses with Generalized Linear Mixed Models (GLMMs), accounting for overdispersion and zero inflation. In addition, I explored potential changes in group size by coding camera collar imagery for the number of khulan visible within 5000 m of linear infrastructure.
The results show variation in behavioural and spatial responses depending on the type of infrastructure. Fenced structures exhibited the strongest barrier effect, while paved roads were associated with lower crossing rates. Activity analysis revealed weak negative effect along all types of infrastructure except fenced railroad. Group size observation did not revealed specific pattern through simple visualization.
We suggest to double check classified events from BaBA, with visual inspection to achieve better precision. For a future analysis of khulan activity levels as well as potential modelling of picture data for group sizes we recommend to use non linear models with additional explanatory variables
Supporter engagement using social media: A Study of Norwegian Handball Clubs
Full text linkThis thesis explores how Norwegian handball clubs in the top divisions use social media and specifically Instagram and Facebook — to retain and enhance supporter engagement. Through a qualitative research approach, combining observation of social media platforms with semi-structured interviews, the study provides insight into the clubs' communication practices, challenges, and strategic considerations.
Findings show that while most clubs lack a clearly formulated social media strategy, their practices still reflect patterns that align with established social media marketing theory, including platform diversification and value co-creation. Clubs are aware of the differences between social media platforms and adapt content accordingly, although limited time and resources often lead to content duplication across channels.
Players are frequently used in social media content to strengthen the connection between the club and their supporters. However, supporter-generated content remains an underutilized resource, with few clubs actively incorporating this type of engagement into their strategy.
The study also highlights structural barriers in Norwegian handball, such as limited staffing and financial resources, which impact both the frequency and quality of content produced. Despite these challenges, Norwegian clubs show potential for developing more strategic and deliberate social media practices in the future.
Future research could benefit from including the supporters' perspectives to gain a deeper understanding of their preferences and engagement drivers, or by expanding the study to other sports or international contexts
Tillitsreformen i Ullensaker kommune
Full text linkSammendrag
I regjeringsplattformen «Hurdalsplattformen» definerer regjeringen en tillitsreform i offentlig sektor som et av sine viktigste prosjekter. Denne reformen handler om styring og ledelsespraksis. Tillitsreformen skal «gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og den skal utformes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter. Målene i offentlig sektor skal være få, tydelige og relevante» (Regjeringen.no 2023).
Tillitsreformen i Ullensaker kommune er tema i denne masteroppgaven. Studien har gått i dybden for å besvare følgende problemstilling «Hva kan forklare Ullensaker kommune sin tilnærming til tillitsreformen?». Studien er av relevans, både som en del av en lenger tradisjon med forskning på offentlig sektor i Norge, men også som et supplement til annen pågående forskning på tillitsreformen i Norge.
Studien er deduktiv og tar i bruk et anerkjent teoretisk rammeverk som utgangspunkt. Det teoretiske rammeverket for denne studien er hentet fra en av de skoledannende teoriene fra samfunnsvitenskapen og organisasjonsteorien, amerikansk neoinstitusjonell tradisjon. Det er brukt kvalitativ metode med casestudie som forskningsdesign. Ullensaker kommune er case i studien og semistrukturert intervju er brukt som metode for datainnsamling med fire informanter ansatt i Ullensaker kommune i sentrale roller. Rollene er fordelt i organisasjonen og er valgt som informanter med grunnlag i tillitsreformen slik den står omtalt i regjeringsplattformen.
Ullensaker kommune sin tilnærming til tillitsreformen er at kommunen ikke i noen sammenheng har startet noe arbeid knyttet til tillitsreformen. Studien konkluderer med at det er tre forklaringer til denne tilnærmingen. Den første forklaringen er at det er mangel på tvangsmessig isomorfi. Både fra nasjonal politisk ledelse, lokal politisk ledelse og administrativ ledelse. Mangel på tvangsmessig isomorfi fra nasjonal politisk ledelse kan ha sin naturlige forklaring i hvordan tillitsreformen er lagt opp – helt i tråd med New Public Governance tankegang - at det er statlige virksomheter selv som skal gi reformen innhold. Mangel på tvangsmessig isomorfi fra lokal politisk ledelse er også helt legitim med en forklaring i at lokal politisk ledelse ikke nødvendigvis har de samme prioriteringene som nasjonal politisk ledelse. Den andre forklaringen på Ullensaker kommune sin tilnærming til tillitsreformen er at statlige virksomheter ikke har implementert tillitsreformen i sin styring av kommunene. Dette fører til at kommunene står i et paradoks der ideen fra regjeringen sin side er at kommunen skal legge til rette for eksempelvis bruk av kunnskap og kompetanse hos menneskelige ressurser, men at menneskelige ressurser i kommunen blir detaljstyrt fra statlige virksomheter i form av detaljere rapporteringskrav eller rundskriv som definerer praksis. Den tredje forklaringen er at kommunen over tid – også før Hurdalplattformen ble signert i 2021 - har arbeidet med elementer av tillitsreformen. Elementene som inngår i tillitsreformen oppleves derfor ikke som noe nytt for kommunene. Det som forklarer Ullensaker kommune sitt arbeid med tillit som grunnleggende verdi i ledelse og medarbeiderskap, autonomi og bruk av kunnskap hos menneskelige ressurser er normativ isomorfi.Abstract
In «Hurdalsplattformen», which is the government of Norway´s political platform, the government points out “tillitsreformen” as their most important project. "Tillitsreformen" is a reform about management in public sector and aim trust as a value in management and leadership. “The reform should give employees time and trust to provide better services based on their competence and close collaboration with trade unions. The goals in the public sector should be few, clear and relevant” (Regjeringen.no).
This paper aims to answer “What can explain Ullensaker municipality´s approach to the "tillitsreform"?”. To answer this question, the theoretical framework by DiMaggio and Powell (1983) is used. This study is a supplement of a longer tradition of research on reforms in public sector in Norway.
I make a case study on Ullensaker municipality to understand this phenomenon "tillitsreformen" in context of national government management of the municipality. By interviewing employees in Ullensaker municipality, I found that Ullensaker municipality’s approach to "tillitsreformen" is that they are not working with it as a reform. There are three explanations for this approach. The first explanation is lack of coercive isomorphism. Neither national government nor local government has forced Ullensaker municipality to start to work with this reform. The second explanation is that it is normative isomorphism in Ullensaker since before "Hurdalsplattformen" was signed in 2021. The organization has worked with elements of the "tillitsreformen" and trust as a value in leadership and emplyeeship over time. Example of elements they have worked with are autonomy and focusing use of human resources knowledge in service production. The third explanation why Ullensaker municipality does not work with the "tillitsreform", is that the national government has not implemented elements of the reform in management of the municipality
Tilrettelegging for elever med vansker innenfor autismespekteret- et fokus på livsmestring
Full text linkDenne oppgaven undersøker hva som legges i livsmestring for elever med vansker innenfor autismespekteret gjennom problemstillingen Hva legges i livsmestring for elever med ASF, og hvilke faktorer i opplæringen ser lærere og PPT på som viktig for tilretteleggingen deretter?
Oppgaven har gjennom kvalitativ metode, dokumentanalyse og intervju, undersøkt hva lærere og PP-rådgivere legger i «livsmestring», og hvordan de jobber med dette, for elever med høytfungerende autisme i sammenheng med hvordan dette blir definert i opplæringsloven og overordnet del av læreplanen. Det er også undersøkt hvordan det jobbes med kompetanseheving i denne sammenhengen. Empiriske funn viser at lovverket legger opp til at livsmestring handler om evnen til å takle utfordringer, kunne påvirke eget liv, og bidra til samfunnet. Innenfor dette rammeverket viser informantene til at alternativ planlegging og selvstendighet er noe som kan være utfordrende for denne elevgruppen, og det jobbes derfor mye med strategier for dette og for å gjøre eleven bevisst på seg selv slik at de etter hvert i større grad kan ta ansvar for egen tilrettelegging. Det kommer frem at det er store individuelle forskjeller blant elever med autismespekterforstyrrelse, og det er derfor ulikt hva som spesifikt legges i livsmestring og hva en kan forvente av den enkelte. I kompetansehevning vektlegges derfor den kompetansen som kommer av kunnskap om diagnosen, og kjennskap til den enkelte eleven. Kritisk drøfting viser at de som jobber med eleven kan komme i klem mellom ulike forventninger, elevens egne ønsker, begrensninger på ressurser, og hvem som avgjør hva som regnes som livsmestring.This paper is research of what life skills means for pupils with difficulties within the autism spectrum through the problem formulation: What do life skills mean for pupils with autism, and which factors do teachers and PPT employees see as important for differentiated education for this purpose?
The paper has through qualitative method used a triangulations of document analysis and interview to research how teachers and PPT employees defines “life skills”, and how they work with this for pupils with high functioning autism, within the frames of how it is defined in the Education Act and the core curriculum. It is also research how they engage in professional development within this theme. Empirically finding show that the legalization defines “life skills” as the ability to handle obstacles, influence one’s own life, and contribute to society. Within these definitions as a framework, the interviews show that alternative planning and independence is something that these pupils often struggle with. They therefore work a lot with the pupils to develop strategies, and to be aware of them self so that they can become more independent in their own facilitation. There are huge differences within the group that is pupils with autism spectrum disorder. Therefore, the exact answer to what “life skills” means and what we can expect from the individual pupil will vary. Professional development is therefore understood as knowledge about the diagnosis and knowing and understanding the individual pupil. A critical discussion shows that those who work with the pupils might find themselves in situations where they are facing dilemmas including different expectations, the pupil’s own wishes, limitations of resources, and who defines what life skills means
Undervisning om lokalhistorie: En studie om bruk av museer i undervisning om lokalhistorie
Full text linkTemaet i denne oppgaven er undervisning om lokalhistorie. Problemstillingen som vil bli besvart er «Hvordan bruker samfunnsfagslærere museum som læringsarena i undervisning om lokalhistorie?». Denne studien tar for seg samfunnsfagslæreres bruk av museet i undervisning om lokalhistorie.
Det ble gjennomført intervjuer med tre samfunnsfagslærere for å få frem deres perspektiver og erfaringer med tematikken. Dette ble gjort gjennom kvalitative semi-strukturerte intervjuer. Under intervjuene ble det stilt spørsmål rundt deres definisjon og forståelse av lokalhistorie, undervisning om lokalhistorie, bruk av museum i undervisning og deres tanker rundt bruk av museum for å gjennomføre undervisning om lokalhistorie.
Hovedfunnene i denne forskningen kan vises gjennom svar på forskningsspørsmålene til studien. Resultatene viser at lokalhistorie er en tematikk som ikke brukes aktivt i samfunnsfagundervisningen, ettersom det ikke står noe om lokalhistorie i LK20. Deres forståelse av lokalhistorie stemmer noe overens med teorien, men viser at det er en litt manglende forståelse av hva det faktisk innebærer. De viser også at lærerne opplever at elevene utvikler identitetsutvikling og historiebevissthet gjennom undervisning om lokalhistorie, noe som stemmer med hva tidligere forskning også forteller.
Samfunnsfagslæreres bruk av museum i undervisning gir de samme mulighetene og læringserfaringer som den tidligere forskningen konkluderer med, men at museet blir benyttet i forskjellig grad ut fra tid, ressurser og hvilke muligheter skolen har for å bruke det. De er derimot enige med den tidligere forskningen som er, om at utvikling av historisk empati skjer gjennom museumsbesøk. Disse hovedfunnene brukes til å svare på problemstillingen.
Forskningsprosjektet som er gjennomført fører med seg ny kunnskap og forståelse av lokalhistorie. Ut fra det denne studien har kommet fram til, anbefales det at det kommer videre forskning innenfor tematikken. Lokalhistorie har et stort potensial i samfunnsfaget og gjennom en felles forståelse av begrepet kan lokalhistorie igjen bli et aktivt tema i undervisningen.The topic of this thesis is teaching local history. The thesis question to be researched is: “How do social studies teachers use museums as learning arenas in teaching local history?”. This study examines how social studies teachers use museums into their teaching of local historical topics.
Interviews were conducted with three social studies teachers to gain insight into their perspectives and experiences with this theme. This was done using qualitative semi-structural interviews. During the interviews, questions were asked regarding their definition and understanding of local history, how they teach local historical topics, how they use museums in teaching, and their reflections on using museums to teach local history.
The main findings of this research are presented through the answers to the study’s research questions. The results show that local history is not actively used in social studies teaching, as it is not explicitly mentioned in the LK20 curriculum. The teachers’ understanding of local history aligns somewhat with theoretical perspectives but also reveals a partial lack of clarity about its full scope. The findings also indicate that teachers perceive that students develop identity and historical awareness through local history teaching, which is consistent with previous research.
The use of museums in social studies teaching provides similar opportunities and learning experiences as highlighted in existing literature; however, the extent of museum use varies depending on time, resources, and the school’s capacity. Nevertheless, the teachers agree with previous research in that museum visits help foster the development of historical empathy among students. These main findings are used to answer the thesis question.
The research project provides new knowledge and understanding of local history. Based on the findings of this study, further research on this topic is recommended. Local history has great potential within social studies education, and through a shared understanding of the concept, it can once again become an active and valuable theme in the classroom
A LIFELINE THROUGH LEARNING Results of Qualitative Analyses of the Art of Learning Program
No full textNorsk:
Denne rapporten presenterer funnene fra en omfattende kvalitativ analyse av "Kunsten å lære" (KÅL)-programmet, som ble gjennomført i barneskoler i Norge og Ungarn som en del av Erasmus+-prosjektet AoL4STEAM. KÅL-programmet har som mål å fremme kreativitet, eksekutive funksjoner og sosial inkludering ved å integrere kunstbaserte og kreative pedagogiske metoder i den formelle utdanningen. Studien bygger på individuelle intervjuer og fokusgrupper med elever, lærere, kunstnere, skoleledere og foreldre. Det er benyttet refleksiv tematisk analyse for å utforske programmet sin innvirkning i ulike utdanningskontekster.
Resultatene viser at KÅL-tilnærmingen representerer et tydelig brudd med tradisjonell undervisningspraksis, med vekt på erfaringsbasert, multisensorisk og samarbeidsorientert læring. Deltakerne rapporterte gjennomgående at KÅL skapte et engasjerende, åpent og støttende læringsmiljø, der utforsking, nysgjerrighet og selvutfoldelse ble prioritert fremfor pugging og riktige svar. Kunstneriske aktiviteter i programmet bidro til å styrke kreativitet, motivasjon og emosjonell trivsel. Det ble også observert en positiv utvikling av eksekutive funksjoner – som kognitiv fleksibilitet, selvregulering, problemløsning og utholdenhet.
Samarbeidet mellom lærere og kunstnere ble fremhevet som en avgjørende faktor for programmets suksess, selv om det innledningsvis bød på utfordringer knyttet til ulike pedagogiske tilnærminger og behov for tilpasning. Over tid rapporterte både lærere og kunstnere om faglig utvikling, økt åpenhet for nye undervisningsmetoder og en dypere forståelse for elevenes ulike styrker. Programmet førte også til endringer i klassemiljøet, med økt elevmedvirkning, selvtillit og inkludering som resultat.
Tilbakemeldingene fra elever og foreldre understreket programmets positive effekter på engasjement, mestring og overføring av læring til andre sammenhenger. Elevene beskrev KÅL som gøy, meningsfullt og minneverdig, og mange rapporterte at de i større grad turte å ta sjanser, samarbeide og uttrykke seg. Foreldrene la merke til økt selvstendighet, kreativitet og sosiale ferdigheter hos barna sine, samt en sterkere lærelyst.
Til tross for enkelte utfordringer – som behov for egnede fysiske læringsrom, balansen mellom struktur og fleksibilitet, og tilrettelegging for individuelle forskjeller – viser KÅL-programmet tydelige og langvarige fordeler for både elever og undervisere. Funnene understreker verdien av kunstintegrasjon og kreative pedagogikk i å fremme helhetlig utvikling, utdanningsmessig likestilling og livslang læringskompetanse i grunnskolen.English:
This report presents the findings of a comprehensive qualitative analysis of the Art of Learning (AoL) program, which was implemented in primary schools in Norway and Hungary as part of the AoL4STEAM Erasmus+ project. The AoL program aims to foster creativity, executive functioning, and social inclusion by integrating arts-based and creative pedagogies into formal education. The study draws on individual interviews and focus group discussions with students, teachers, artists, school leaders, and parents, employing reflexive thematic analysis to explore the program’s impact across diverse educational contexts.
The results indicate that the AoL approach represents a significant departure from conventional classroom practices, emphasizing experiential, multisensory, and collaborative learning. Participants consistently reported that AoL created an engaging, open, and supportive environment where exploration, curiosity, and self-expression were prioritized over rote learning and correct answers. The program’s integration of artistic activities was found to nurture creativity, motivation, and emotional well-being. There are also indications of enhancement of executive functions— including cognitive flexibility, self-regulation, problem-solving, and perseverance.
Collaboration between teachers and artists emerged as a critical factor in the program’s success, though it also posed initial challenges related to differing pedagogical perspectives and the need for adaptation. Over time, both teachers and artists reported professional growth, increased openness to innovative teaching methods, and a deeper appreciation of students’ diverse abilities. The program also prompted shifts in classroom dynamics, fostering greater student autonomy, confidence, and inclusivity.
Feedback from students and parents highlighted the program’s positive effects on engagement, mastery, and the transfer of learning to other contexts. Students described AoL as fun, meaningful, and memorable, with many noting increased willingness to take risks, collaborate, and express themselves. Parents observed improvements in their children’s independence, creativity, and social skills, as well as a greater enthusiasm for learning.
Despite some challenges—such as the need for suitable physical spaces, balancing structure with flexibility, and accommodating individual differences—the AoL program demonstrated robust, long-term benefits for both students and educators. The findings underscore the value of arts integration and creative pedagogies in promoting holistic development, educational equity, and lifelong learning competencies in primary education
Kunnskap på tvers - når rutiner møter praksis En kvalitativ studie av overgangen fra barnehage til skole
Full text linkOverganger er en naturlig del av livet og innebærer både muligheter og utfordringer. For barn er overgangen fra barnehage til skole en av de første store overgangene, og den har stor betydning for deres videre læring, utvikling og trivsel. Dette skiftet markerer ikke bare et nytt fysisk miljø, men også et møte med nye forventninger, relasjoner og læringskulturer. I denne masteroppgaven undersøker vi hvordan profesjonsfellesskap i barnehage og skole tolker og praktiserer overgangsarbeidet, og hvilke forhold som påvirker praktiseringen av lokale og nasjonale retningslinjer.
Problemstillingen vår er:
Hvordan tolker og praktiserer profesjonsfellesskapene i barnehage og skole de lokale og nasjonale retningslinjene for overgangen barnehage-skole, og hvilke faktorer påvirker denne tolkningen og praktiseringen?
Studien bygger på et kvalitativt forskningsdesign med fokusgruppeintervju og observasjon som metode. Datamaterialet er hentet fra en kommune der det foregår systematisk arbeid med overgang barnehage–skole. Funnene våre drøftes i lys av teori om organisasjonslæring, kunnskapssyn, sosiokulturell- og kontinuitets teori, samt Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell.
Analysen viser at samarbeid om overgangen ofte er preget av personavhengighet, varierende grad av systematisering og ulike forståelser av hva som er relevant kunnskap. Relasjoner mellom profesjonsutøvere fremstår som avgjørende for kvaliteten i overgangsarbeidet, og det finnes et spenn mellom strukturelle krav og behovet for fleksibilitet og profesjonelt skjønn. Barnehagens erfaringsbaserte kunnskap oppleves ikke alltid som relevant i skolen, noe som kan skape brudd i barnets opplevelse av kontinuitet. Videre avdekkes det at barnets stemme ofte tones ned, og at kjønnsperspektivet i liten grad er tematisert i overgangspraksisen.
Oppgaven løfter frem behovet for å utvikle tolkningsfellesskap og lærende organisasjoner som kan legge til rette for mer helhetlige, inkluderende og fleksible overganger, der barnets erfaringer og perspektiver får en tydeligere plass.Transitions are a natural part of life and entail both opportunities and challenges. For children, the transition from kindergarten to school is one of the first major transitions, with significant impact on their further learning, development, and well-being. This shift marks not only a new physical environment but also an encounter with new expectations, relationships, and learning cultures.
In this master's thesis, we explore how professional communities in kindergarten and school interpret and practice the transition work, and which factors influence the way local and national guidelines are understood and put into practice.
Our research question is: How do professional communities in kindergarten and school interpret and practice the local and national guidelines for the transition from kindergarten to school, and what factors influence this interpretation and practice?
The study is based on a qualitative research design, using focus group interviews and observation as methods. The data was collected from a municipality where systematic work on the kindergarten–school transition is taking place.
Our findings are analysed using theories of organizational learning, epistemological perspectives, and sociocultural and relational pedagogy as analytical frameworks.
The analysis reveals that collaboration in transition practices is often characterized by personal initiative, varying degrees of systematization, and differing understandings of what constitutes relevant knowledge. Relationships between professionals appear to be crucial for the quality of the transition work, and a tension emerges between structural requirements and the need for flexibility and professional judgment. The experiential knowledge from kindergarten is not always perceived as relevant in school, which may lead to a break in the child's experience of continuity. Furthermore, the child’s voice is often downplayed, and the gender perspective is rarely addressed in transition practices.
This thesis highlights the need to develop interpretive communities and learning organizations that can facilitate more holistic, inclusive, and flexible transitions, where the child’s experiences and perspectives are given greater prominence
Brobygging mellom barnehage og skole: En kvalitativ analyse av overgangsprosessen med fokus på kontinuitet og samarbeid
Full text linkSammendrag
Denne masteroppgaven fokuserer på overgangen mellom barnehage og skole, med særlig vekt på hvordan ansatte i disse institusjonene opplever og erfarer kontinuitet og sammenheng i overgangsprosessen. Studien er basert på 16 semistrukturerte intervjuer med barnehagelærere og styrere, fra både private og kommunale barnehager, lærere, en rektor og en annen fra administrasjonen i skolen. Gjennom kvalitative metoder utforskes deltakernes erfaringer knyttet til blant annet overgangsmøter, skolebesøk og deling av informasjon mellom barnehage og skole.
Problemstillingen tar sikte på å belyse hvordan barnehage og skole samarbeider for å fremme en god overgang for barna. Forskningsspørsmålene fokuserer på deltakernes erfaringer med overgangen, hvordan samarbeidet erfares, samt eksisterende strukturer for samarbeid i kommunen. Ved å analysere de innsamlede dataene, avdekkes flere hovedfunn som indikerer både positive og utfordrende aspekter ved samarbeidet.
Funnene viser at det er en generell enighet om viktigheten av strukturerte møtepunkter som overgangsmøter og skolebesøk, men det er også tydelig variasjon og uklarhet i hvordan disse møtene praktiseres. Mange deltakere uttrykker frustrasjon over manglende kontinuitet og gjensidig forståelse, samt at informasjon som deles ofte ikke blir verdsatt tilstrekkelig av den andre institusjonen. Videre peker studien på at etablerte rutiner og klare kommunikasjonslinjer mellom barnehage og skole kan forbedre kontinuiteten i overgangen. Det fremheves også at kulturelle forskjeller mellom barnehager og skoler kan forsterke eksisterende utfordringer, hvor ulike tradisjoner og arbeidsmetoder preger samarbeidet.
Studien oppsummerer med at for å fremme en vellykket overgang, må både de ansatte i barnehager og skoler jobbe mot en felles forståelse av hva skoleklarhet innebærer, samtidig som de anerkjenner og respekterer hverandres pedagogiske tradisjoner. Samlet sett fremhever studien behovet for mer strukturerte samtaler, felles forståelse av pedagogiske metoder og en anerkjennelse av hverandres praksis som sentralt for en god overgang i barnas liv.Abstract
This master's thesis focuses on the transition between kindergarten and primary school, with particular emphasis on how employees in these institutions experience and perceive continuity and coherence in the transition process. The study is based on 16 semi-structured interviews with kindergarten teachers and directors, from both private and public kindergartens, schoolteachers, a principal and one other from school staff. Through qualitative methods, the participants' experiences related to transition meetings, school visits, and the sharing of information between kindergarten and school are explored.
The research question aims to shed light on how kindergartens and schools collaborate to promote a positive transition for children. The research questions focus on the participants' experiences with the transition, how the collaboration is perceived, as well as existing structures for cooperation within the municipality. By analyzing the collected data, several main findings are revealed, indicating both positive and challenging aspects of the collaboration.
The findings show that there is general agreement on the importance of structured meeting points such as transition meetings and school visits, but there is also clear variation and ambiguity in how these meetings are practiced. Many participants express frustration over the lack of continuity and mutual understanding, as well as that the information shared is often not sufficiently valued by the other institution. Furthermore, the study points out that established routines and clear communication lines between kindergarten and school can improve continuity in the transition. It is also emphasized that cultural differences between kindergartens and schools can exacerbate existing challenges, where different traditions and work methods influence the collaboration.
The study concludes that to promote a successful transition, both staff in kindergartens and schools must work towards a shared understanding of what being school-ready entails while recognizing and respecting each other's educational traditions. Overall, the study highlights the need for more structured conversations, a common understanding of pedagogical methods, and an acknowledgment of each other's practices as central to a positive transition in children's lives
Broen mellom fag og identitet: opplæringskontorets støtte til lærlingers vekst
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hvordan opplæringskontorene i restaurant- og matfagene bidrar til lærlingenes faglige og personlige utvikling gjennom en balansert tilnærming mellom formell og uformell vurdering. Studien utforsker problemstillingen «Hvordan bidrar opplæringskontorene til formell og uformell vurdering av lærlinger i restaurant- og matfagene?». Autoetnografi og dokumentanalyse kombineres for å gi en helhetlig forståelse av hvordan både de tekniske og sosiale dimensjonene ved læring blir støttet og utviklet gjennom opplæringskontorenes arbeid.
Funnene viser at opplæringskontorene spiller en avgjørende rolle i lærlingenes faglige utvikling ved å følge de formelle kompetansemålene som er fastsatt i læreplanen. Disse målene inkluderer både tekniske ferdigheter som matlaging, hygiene og sikkerhet, samt mellommenneskelige ferdigheter som kommunikasjon og samarbeid. Dette reflekterer kompleksiteten i yrket og de høye kravene som stilles til lærlingene. Ansatte på opplæringskontorene, som ofte har solid fagkompetanse og bred bransjeerfaring, fungerer som viktige veiledere og støttespillere for lærlingene. De gir lærlingenes opplæring en praktisk forankring ved å koble de formelle kompetansemålene til reelle situasjoner som lærlingene vil møte i arbeidslivet. Denne praksisnære tilnærmingen gjør læringen både relevant og meningsfylt for lærlingene, samtidig som den hjelper dem med å utvikle både tekniske ferdigheter og en dypere forståelse for yrkesrollen. Studien avdekker også hvordan uformelle sosiale læringsprosesser er en viktig komponent i lærlingenes utvikling. Gjennom daglige interaksjoner med kollegaer og veiledning i uformelle settinger får lærlingene verdifulle tilbakemeldinger og muligheter til å reflektere over egne erfaringer. Dette bidrar til utviklingen av deres yrkesidentitet, en prosess som ikke bare handler om å tilegne seg tekniske ferdigheter, men også om å lære de sosiale kodene og forventningene i bransjen. Autoetnografien viser hvordan denne typen uformell læring foregår i praksis, der lærlingene observerer, imiterer og får løpende tilbakemeldinger fra mer erfarne kolleger, noe som hjelper dem med å tilpasse seg yrkesrollen. Denne uformelle veiledningen knyttes til Vygotskijs sosiokulturelle læringsteori, som fremhever betydningen av sosial interaksjon i læring, og Goffmans «frontstage» og «backstage»-teori, som illustrerer hvordan lærlingene utvikler sin profesjonelle selvforståelse gjennom både formelle læringssituasjoner og uformelle arenaer der de kan reflektere over rollen sin. Et annet viktig funn i studien er bruken av teknologi i vurderingsprosessen. Digitale verktøy gir opplæringskontorene muligheten til å gi hyppigere og mer strukturerte tilbakemeldinger til lærlingene, samtidig som det gir en bedre oversikt over deres progresjon. Studien understreker imidlertid viktigheten av å finne en balanse i bruken av teknologi. Hvis teknologien oppleves som for kontrollerende, kan den hindre lærlingenes selvstendighet og refleksjonsevne. En balansert bruk av teknologi kan derimot støtte læringsprosessen og gi lærlingene rom for selvstendig utvikling. Studien viser hvordan opplæringskontorene spiller en viktig rolle i lærlingenes kompetanseutvikling. Samtidig reiser de spørsmål om hvordan disse kontorene kan videreutvikle sine metoder for å møte varierende behov blant lærlinger og bedrifter. Særlig viktig er det å undersøke hvordan praksis mellom opplæringskontorer kan påvirke lærlingenes opplevelse av rettferdighet og likeverd. Videre forskning bør fokusere på hvordan mer standardiserte rammer kan gjennomføres uten å miste fleksibiliteten som er nødvendig for å støtte lærlingens unike utviklingsvei.
Studien konkluderer med at opplæringskontorene spiller en avgjørende rolle i lærlingenes faglige og personlige utvikling innen restaurant- og matfagene. Gjennom en balansert tilnærming som kombinerer formell vurdering, uformell veiledning og refleksjon, skaper opplæringskontorene et læringsmiljø som støtter helhetlig læring. Samtidig reiser den spørsmål om hvordan ulike arbeidsplasser sikrer en enhetlig og rettferdig læringsopplevelse for alle lærlinger. Variasjoner i ressursbruk, veilederkompetanse og bedriftskultur kan utfordre prinsippet om likeverdig opplæring. Fremtidige tiltak bør derfor fokuseres på å utvikle felles retningslinjer og styrke samarbeidet mellom aktørene i opplæringssystemet. Videre forskning kan belyse hvordan slike tiltak kan gjennomføres og måles i praksis.This master’s thesis examines how training offices in the restaurant and food service fields contribute to apprentices' professional and personal development through a balanced approach of formal assessment and informal guidance. The study addresses the research question: «How do training offices contribute to the formal and informal assessment of apprentices in the restaurant and food service fields?» Combining autoethnography and document analysis, the study provides a comprehensive understanding of how both the technical and social dimensions of learning are supported and developed through the work of training offices.
The findings reveal that training offices play a crucial role in apprentices’ professional development by aligning their training with the formal competency goals set in the curriculum. These goals encompass both technical skills, such as cooking, hygiene, and safety, and interpersonal skills, including communication and teamwork. This reflects the complexity of the profession and the high demands placed on apprentices. Employees in training offices, who often possess extensive professional expertise and broad industry experience, act as key mentors and supporters for apprentices. They anchor the apprentices’ training in practical realities by connecting formal competency goals with real-life situations that apprentices will encounter in the workplace. This practice-oriented approach makes learning both relevant and meaningful for apprentices, helping them develop not only technical skills but also a deeper understanding of their professional roles.
The study also highlights the importance of informal social learning processes in apprentices’ development. Through daily interactions with colleagues and informal guidance, apprentices receive valuable feedback and opportunities to reflect on their experiences. This contributes to the development of their professional identity, a process that involves not only acquiring technical skills but also understanding the social norms and expectations of the industry. The autoethnography illustrates how this type of informal learning unfolds in practice, with apprentices observing, imitating, and receiving continuous feedback from more experienced colleagues, which helps them adapt to their professional roles. This informal guidance is linked to Vygotsky’s sociocultural learning theory, which emphasizes the significance of social interaction in learning, and Goffman’s «frontstage» and «backstage» theory, which demonstrates how apprentices develop their professional self-understanding through both formal learning situations and informal settings for reflection.
Another key finding of the study is the use of technology in the assessment process. Digital tools enable training offices to provide more frequent and structured feedback to apprentices while also offering better oversight of their progress. However, the study emphasizes the importance of balancing technology use. If perceived as overly controlling, technology could hinder apprentices’ independence and capacity for reflection. Conversely, a balanced use of technology can support the learning process and allow apprentices space for independent development.
The thesis demonstrates how training offices play a vital role in apprentices’ competency development. It also raises questions about how these offices can further develop their methods to meet the diverse needs of apprentices and businesses. Of particular importance is examining how variations in practice among training offices might influence apprentices’ experiences of fairness and equity. Further research should explore how more standardized frameworks can be implemented without losing the flexibility required to support apprentices’ unique developmental paths.
The thesis concludes that training offices are essential to apprentices’ professional and personal development in the restaurant and food service fields. Through a balanced approach that combines formal assessment, informal guidance, and reflection, training offices create a learning environment that fosters holistic development. At the same time, the study raises concerns about how different workplaces ensure a unified and equitable learning experience for all apprentices. Variations in resource allocation, mentor competence, and company culture may challenge the principle of equitable training. Future initiatives should focus on developing shared guidelines and strengthening collaboration among stakeholders in the training system. Further research could illuminate how such measures can be implemented and evaluated in practic