Brage INN
Not a member yet
8669 research outputs found
Sort by
Lytt med empati og handle med medfølelse – Hvordan økt kompetanse om kjønnsmangfold kan gjøre musikkrommet til en trygg arena for elevene
Full text linkDenne masteroppgaven knytter musikk og kjønnsidentitet opp mot hverandre, for å se hvordan økt kompetanse om kjønnsmangfold hos musikklærere på mellomtrinnet kan bidra til trygge klasserom.
Oppgaven er en kvalitativ studie som baserer seg på teori om kjønn, musikalske koder og normkritisk undervisning.
Drøftingen er oppdelt etter forskningsspørsmålene mine, for å slik belyse hvert av dem for seg, før jeg til slutt reflekterer over problemstillingen og tematikken som helhet.
Funnene viser at lærernes kompetanse har mye å si for gjennomføringen av musikkundervisning som tar for seg kjønnstematikk generelt, og at elevers kulturelle og/eller religiøse bakgrunn kan til en viss grad være med å påvirke hvordan undervisningen kan gjennomføres. Det trengs likevel mer forskning på temaet, slik at vi kan forstå hvordan forestillinger om kjønn og identitet kommer til uttrykk, slik at vi kan fortsette å kjempe for mangfoldige og inkluderende samfunn og læringsarenaer.This master's thesis connects music and gender identity to examine how increased competence in gender diversity among middle school music teachers can contribute to safe classrooms. The thesis is a qualitative study based on theory about gender, musical codes, and norm-critical teaching.
The discussion is divided according to my research questions, in order to highlight each of them separately, before finally reflecting on the research problem and the topic as a whole.
The findings show that teachers' competence plays a significant role in the implementation of music education that addresses gender issues in general, and that students' cultural and/or religious backgrounds can to some extent influence how the teaching can be conducted. However, more research on the topic is needed to understand how perceptions of gender and identity are expressed, so that we can continue to strive for diverse and inclusive societies and learning environments
Behandling til personer som utøver partnervold: En kvalitativ studie av terapeuter sine erfaringer
Full text linkBakgrunn: Omfanget av personer som utsettes for partnervold er enormt, både nasjonalt og internasjonalt. Volden har store konsekvenser, og vurderes som et alvorlig samfunnsproblem. I denne oppgaven presenteres teori om behandlingstilbud som finnes nasjonalt og internasjonalt, den transteoretiske modellen og forskning som belyser hvordan behandling til voldsutøver kan påvirke voldsutøvelsen.
Hensikt: Hensikten er å undersøke hvordan hjelpeapparatet kan bistå personer som utøver partnervold, ved å legge til rette for en endringsprosess som kan bidra til å påvirke voldsutøvelsen, på bakgrunn av voldens konsekvenser på individ- og samfunnsnivå.
Metode: Studien benytter kvalitativ forskningsmetode. Det er gjennomført syv individuelle intervjuer med terapeuter som jobber med behandling til personer som utøver partnervold. Materialet er analysert ved bruk av refleksiv tematisk analyse.
Resultater: Å snakke om volden og voldshandlinger bidrar til økt bevissthet rundt handlingene utøverne utfører. Det å erkjenne og ta ansvar for voldsproblemet beskrives som avgjørende for endringsprosessen. Utøver arbeider med å forstå seg selv og partneren sin bedre, for eksempel ved å bli kjent med egne reaksjonsmønstre, jobbe med det fysiske aspektet ved kroppen og kroppslige signaler, samt utvikle evnen til å mentalisere. Systemiske utfordringer, som for eksempel straffesak, barnefordelingssak eller avvergeplikt og meldeplikt, kan påvirke behandlingen. Terapeutens tilnærming er en vesentlig del av behandlingsprosessen.
Konklusjon: Studien viser hvordan behandling til voldsutøver kan bidra til utøverens endringsprosess på flere måter. Studien viser samtidig utfordringer ved behandlingen, både på individ- og samfunnsnivå.
Nøkkelord: partnervold, psykisk helse, psykisk helsearbeid, behandling til voldsutøver, den transteoretiske modellen, vold i nære relasjonerBackground: The scope of intimate partner violence is vast, both nationally and internationally. This violence has significant consequences and is considered a serious societal issue. This thesis presents theories on treatment programs available nationally and internationally, the transtheoretical model, and research that highlights how treatment for perpetrators can affect their violent behaviour.
Purpose: The purpose is to examine how support systems can assist individuals who perpetrate intimate partner violence by facilitating a change process that can influence their violent behaviour, considering the significant consequences for both individuals and society.
Method: The study employs a qualitative research method. Seven individual interviews were conducted with therapists who work with the treatment of individuals who perpetrate intimate partner violence. The material was analysed using reflexive thematic analysis.
Results: Discussing violence and violent acts contributes to increased awareness of the actions committed by perpetrators. Recognizing and taking responsibility for the violence problem is described as crucial for the change process. Perpetrators work to better understand themselves and their partners, for example, by becoming familiar with their own reaction patterns, working on the physical aspects of the body and bodily signals, and developing the ability to mentalize. Systemic challenges, such as legal proceedings, custody disputes, or obligations to report and avert violence, can affect treatment. The therapist's approach is a critical component of the treatment process.
Conclusion: The study demonstrates how treatment for perpetrators can contribute to their change process in multiple ways. The study also highlights challenges in treatment, both at individual and societal levels.
Keywords: intimate partner violence, mental health, mental health work, treatment for perpetrators, transtheoretical model, domestic violenc
Avdelingsleders opplevde rolle i videregående skole: En opertiv eller administrativ leder av teamarbeid?
Full text linkHensikten med denne masteroppgaven har vært å forske på avdelingslederens rolle i det å drive med skoleutvikling. Det er gjennom norsk og internasjonal forskning vist til at avdelingslederrollen er viktig i for en effektiv og god drift av avdelinger. Opplæringsloven (1998) viser til regler og bestemmelser som skal følges og oppfylles med tanke på rettigheter som elever har. Dette er rektors ansvar, men i dagens videregående skole er rektors deltakelse i det daglige på avdelingene betydelig svekket. Da faller ansvaret på rektors stedfortreder - avdelingslederen (Abrahamsen, Aas, 2019).The purpose of this master's thesis has been to research the role of the department head in driving school development. Both Norwegian and international research have shown that the role of the department head is crucial for the effective and efficient operation of departments. The Education Act (1998) outlines the rules and regulations that must be followed to ensure students' rights. While this is the principal's responsibility, in today's secondary schools, the principal is less involved in daily departmental activities, leaving this responsibility to the principal's deputy, the department head (Abrahamsen & Aas, 2019)
Litterære framstillinger av seksuelle overgrep i ungdomslitteratur: En studie av Anders Totlands Så lenge ingen ser oss (2017) som traumelitteratur
Full text linkDenne oppgaven har gått ut på å analysere Anders Totlands ungdomsroman Så lenge ingen ser oss (2017), i lys av traumeteori. Jeg har undersøkt hvordan romanen fremstiller erfaringer med seksuelle overgrep, og funnet romanens potensialer i skolens litteraturundervisning i overgangen mellom barne- og ungdomstrinnet. Tilnærmingen til romanen har vært både tekstintern og tekstekstern.
Den litterære analysen har særlig blitt rettet mot traumatiske hendelser og reaksjoner i henhold til tid og sted, i tillegg til romanens fremstilling av vitnesbyrd. Analysen viser hva som karakteriserer romanen som traumelitteratur. Romanens potensialer i litteraturundervisning, har blitt drøftet med hensyn til teori om litteraturens funksjoner og danningspotensialer. Potensialene i undervisning omhandlet samtaler om romanens tekst, med mål om å fremme livsmestring.
Funnene viser at ungdomsromanen fremstiller erfaringer med seksuelle overgrep gjennom et stort tolkningsrom. Det formmessige i romanen, slik som utelatelse av tekst, er viktig for fremstillingen av traumatiske erfaringer. I litteraturundervisning kan man snakke om hvordan en utfordrende livssituasjon blir fremstilt, uten å snakke eksplisitt om overgrepene. Elever kan få sterke reaksjoner, men de kan også utvikle empati og følelser, i tillegg til å få forståelse for seksuelle overgrep. Romanen kan brukes i litteraturundervisning til å gi opplevelser og lærdom.This project is about to analysis Anders Totland’s youth novel As long as no one sees us (2017), considering to trauma theory. I have been investigating how this novel manufacture experiences with sexual abuse, and I found the novel’s potentials in the school’s literary instruction on the children- and youth level. The approach to this novel has been both text-internal and text-external.
The literary analysis has been especially aimed at traumatic events and reactions according to time and place, and to the novels manufacture of testimony. The analysis shows how this novel is trauma literature. The novel’s potentials in the literary instruction, has been discussed with consideration to the literature’s functions and formations. The potential in instruction is about conversations about the novel’s text, with aim to promote life mastery.
The findings shows that this novel manufactures experiences with sexual abuse through a big interpretation room. The formal features in this novel, like omission of text, is important for the manufactures of traumatic experience. In the literary instruction, it is possible to talk about a challenging life situation, without talking explicitly about the abuse. The pupils can get strong reactions, but they can also develop empathy and feelings, in addition to understanding about sexual abuse. This novel can be used in instruction to give experiences and learning
Læreres tilrettelegging for transspråking i møte med flerspråklige elever med språkvansker på barnetrinnet
Full text linkSammendrag
Denne kvalitative studien undersøker hvordan lærere på barnetrinnet tilrettelegger for transspråking i møte med flerspråklige elever med språkvansker. Studien er forankret i et konstruktivistisk paradigme, og bygger på fem semistrukturerte intervjuer med lærere i grunnskolen. Analysen er gjennomført med en hermeneutisk tilnærming, og belyses gjennom teori, norsk kontekst og forsknings og kunnskapsstatus.
Studiens overordnede problemstilling er: Hvordan tilrettelegger lærere for transspråking for flerspråklige elever med språkvansker på barnetrinnet? For å belyse dette er det formulert tre forskningsspørsmål, som hver utforsker ulike aspekter av praksisfeltet:
Det første forskningsspørsmålet undersøker hvordan lærere forstår begrepet transspråking i undervisningen av flerspråklige elever med språkvansker. Funnene viser at lærernes forståelser varierer. Noen beskriver transspråking som fleksibel veksling mellom språk i samtaler og samarbeid, mens andre ser det som strategisk bruk av morsmål i undervisningen. De fleste har imidlertid begrenset begrepsmessig innsikt, og få kjenner til transspråking som en pedagogisk modell. Lærere uttrykker også usikkerhet om hvordan dette kan tilpasses elever med utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD), som ofte har behov for strukturert og spesialisert støtte.
Det andre forskningsspørsmålet retter seg mot hvilke strategier og metoder lærere benytter for å implementere transspråking i undervisningen av elever med språkvansker. Her avdekkes et bredt spekter av praksiser, som inkluderer bruk av morsmål i elevsamtaler, visuell støtte, tospråklige forklaringer, digitale oversettelsesverktøy og begrepsinnlæring med bruk av flere språk. Disse praksisene er likevel ofte uformelle, spontane og elevstyrte og fremstår ikke som en integrert del av en pedagogisk plan. Særlig i møte med elever med DLD etterspør lærerne bedre spesialpedagogiske verktøy som ivaretar det flerspråklige aspektet i undervisningen.
Det tredje forskningsspørsmålet undersøker hvordan undervisningen organiseres for å tilpasse opplæringen for flerspråklige elever med språkvansker. Funn viser at lærere benytter ulike organisatoriske grep, som smågrupper, parallell undervisning og samarbeid med spesialpedagoger eller tospråklige lærere i den grad slike ressurser er tilgjengelige. Noen lærere lar elever arbeide med faginnhold på morsmål før de møter det på norsk, og benytter multimodale virkemidler som bilder og film for å støtte språk og begrepsforståelse. Flere gir uttrykk for at de står alene i møte med komplekse elevbehov og mangler strukturell støtte fra skolen.
Oppsummert peker studien på at lærere i økende grad anerkjenner verdien av elevers flerspråklighet, og har vilje til å skape inkluderende praksiser. Samtidig fremstår transspråking i stor grad som ustrukturert og individavhengig, med begrenset institusjonell forankring. Det er særlig et gap mellom teori og praksis i møte med elever som både er flerspråklige og har språkvansker. Studien etterlyser derfor systematisk kompetanseheving, bedre verktøy og skoleomfattende strategier for bruk av transspråking som inkluderende pedagogisk metode. Den gir et bidrag til det forskningsmessige og praktiske kunnskapsgrunnlaget på et felt hvor flerspråklighet og spesialpedagogiske behov ofte behandles atskilt og løfter frem nødvendigheten av å se disse i sammenheng.Abstract
This qualitative study explores how primary school teachers facilitate translanguaging in their teaching practices for multilingual pupils with language disorders. Anchored in a constructivist paradigm, the study draws on five semi-structured interviews with teachers working at the primary level. The analysis follows a hermeneutic approach, supported by theory, the Norwegian educational context, and current research and knowledge status.
The study's main research question is: “How do teachers facilitate translanguaging for multilingual pupils with language disorders in primary school?” To address this, three sub-questions were developed, each investigating different aspects of teaching practices.
The first research question explores how teachers understand the concept of translanguaging in the context of teaching multilingual pupils with language disorders. The findings show that teachers understandings vary widely. Some describe translanguaging as a flexible switching between languages in peer conversations, while others view it more strategically as the use of students first languages during learning activities. However, most teachers demonstrate limited conceptual awareness, and few are familiar with translanguaging as a pedagogical model. Several also express uncertainties about how to adapt such practices for students with developmental language disorders (DLD), who often require structured and specialized support.
The second research question investigates the strategies and methods teachers use to implement translanguaging in teaching pupils with language difficulties. A wide range of practices are identified, including the use of students’ home languages in peer discussions, visual support, bilingual explanations, digital translation tools, and multilingual concept development. However these strategies are often informal, spontaneous, and led by students, rather than part of a planned pedagogical approach. Teachers report a lack of appropriate tools to combine multilingual and special education strategies for students with DLD.
The third research question looks at how teaching is organized to adapt instruction for multilingual pupils with language disorders. The findings show that teachers use various organizational approaches, such as small-group instruction, parallel teaching, and collaboration with special education or bilingual teachers when these resources are available. Some teachers allow pupils to engage with subject content in their first language before transitioning to Norwegian and use multimodal tools like images and videos to support language and concept acquisition. Several teachers report feeling isolated in managing complex student needs and note a lack of structural support from the school.
In summary, the study indicates that teachers increasingly recognize the value of student’s multilingualism and express a desire to implement inclusive practices. At the same time, translanguaging appears largely unstructured and dependent on individual initiative, with limited institutional integration. A particular gap is revealed between theoretical ambition and practical application, especially in relation to students who are both multilingual and have language disorders. The study highlights the need for targeted professional development, better pedagogical tools, and school-wide strategies to implement translanguaging as an inclusive educational method. It contributes to both the research literature and educational practice in a field where multilingualism and special educational needs are often addressed separately, emphasizing the importance of seeing them in an integrated way
Implementering av digitale verktøy i regnskapsbransjen
Full text linkTemaet for masteroppgaven er implementering av digitale verktøy i regnskapsprosessen. Formålet er å undersøke hvilke faktorer som påvirker regnskapsføreres adopsjon av slike verktøy, og hvordan regnskapsbedrifter kan tilrettelegge for en vellykket digital transformasjon. Regnskapsbransjen har historisk vært preget av manuelle arbeidsoppgaver, noe som gjør bransjen særlig egnet for digitalisering. Digitaliseringen har åpnet for nye arbeidsmetoder og verktøy, som skybaserte løsninger, RPA og kunstig intelligens, og skaper behov for endringer både i kompetanse og arbeidsprosesser. På bakgrunn av dette fokuserte studien på hvilke faktorer som påvirker regnskapsføreres adopsjon av digitale verktøy, med spesielt vekt på endringsvillighet og organisatorisk støtte. Formålet med masterutredningen var å belyse hvordan regnskapsførere stiller seg til implementeringen av digitale løsninger, og hvordan regnskapsbedrifter kan legge til rette for en vellykket digital transformasjon.
For å analysere adopsjonen av digitale verktøy benyttet vi rammeverket Technology Acceptance Model (TAM), som ble utvidet med faktorene endringsvillighet og organisatorisk støtte. Basert på forskningsmodellen ble det utviklet syv hypoteser som undersøker sammenhengene mellom oppfattet brukervennlighet, oppfattet nytteverdi og adopsjon av teknologi. I masterutredningen benyttet vi en kvantitativ metode og et kausalt forskningsdesign. For å belyse problemstillingen, ble det gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse blant regnskapsførere i Norge. Totalt ble 108 gyldige svar analysert. Innsamlet data ble analysert gjennom faktoranalyse, korrelasjonsanalyse og regresjonsanalyse ved hjelp av Stata.
Studien bekreftet at endringsvillighet og organisatorisk støtte har en positiv effekt på både oppfattet nytteverdi og brukervennlighet, som igjen påvirker adopsjonen av digitale verktøy. Resultatene viste at oppfattet brukervennlighet også har en positiv effekt på oppfattet nytteverdi. Alle hypoteser ble bekreftet, og funnene samsvarer i stor grad med tidligere forskning basert på TAM. Studien fremhever viktigheten av å støtte ansatte gjennom opplæring og ressurser, samt å fremme en kultur for endringsvillighet for å lykkes med digitalisering i regnskapsbransjen. Vårt bidrag til eksisterende litteratur foreslår at regnskapsbedrifter bør fokusere på å styrke både brukervennlighet og opplevd nytte ved nye verktøy for å fremme vellykket adopsjon.
Nøkkelord: digitalisering, regnskap, adopsjon, brukervennlighet, nytteverdi, endringsvillighet.The topic of this master thesis is the implementation of digital tools in the accounting process. The accounting industry has historically been characterized by manual tasks, making it particularly well suited for digitalization. Digitalization has introduced innovative technologies and work methods, including cloud-based systems, robotic process automation (RPA), and artificial intelligence, necessitating significant shifts in both employee competencies and organizational workflows. Based on this, the study focused on the factors influencing accountants adoption of digital tools, with particular emphasis on change willingness and organizational support. The purpose of the thesis was to shed light on how accountants perceive the implementation of digital solutions and how accounting firms can facilitate a successful digital transformation.
To analyze the adoption of digital tools, the Technology Acceptance Model (TAM) framework was used, extended with the factors change willingness and organizational support. Based on the research model, seven hypotheses were developed to examine the relationships between perceived ease of use, perceived usefulness, and technology adoption. A quantitative method and a causal research design were applied. To address the research question, an survey was conducted among accountants in Norway. A total of 108 valid responses were analyzed. The collected data were examined using factor analysis, correlation analysis, and regression analysis with the help of Stata.
The study confirmed that change willingness and organizational support have a positive effect on both perceived usefulness and perceived ease of use, which in turn influence the adoption of digital tools. The results also showed that perceived ease of use positively affects perceived usefulness. All hypotheses were confirmed, and the findings are largely consistent with previous research based on TAM. The study highlights the importance of supporting employees through training and resources, as well as fostering a culture of change willingness, to achieve successful digitalization in the accounting industry. Our contribution to the existing literature suggests that accounting firms should focus on strengthening both the usability and perceived benefits of new tools to promote successful adoption.
Keywords: digitalization, accounting, adoption, usability, perceived usefulness, chang
Hvordan ønsker høyt utdannede å bli ledet?
Full text linkTema for denne masteroppgaven er «Hvordan ønsker høyt utdannede å bli ledet?». Vi har avgrenset studiet til å omfatte ansatte med minimum mastergrad, samt at de ikke har personalansvar.
For å avgrense oppgaven har vi valgt å benytte selvbestemmelsesteorien av Ryan og Deci som rammeverk. Vi bestemte oss for følgende problemstilling:
«Hvordan kan ledere tilpasse sin lederstil for å møte høyt utdannede medarbeideres behov for autonomi, støtte og tilhørighet innenfor rammen av selvbestemmelsesteorien?»
Vi har valgt å bruke en kvalitativ forskningsmetode og har gjennomført åtte dybdeintervjuer av høyt utdannede personer. Det viste seg å være svært krevende å rekruttere informanter fra samme virksomhet. Vi endte derfor opp med å intervjue personer fra flere ulike virksomheter, med ulike arbeidsområder. Informantene har alle arbeidsoppgaver som krever høy formell og spesialisert kompetanse.
For å kunne svare på problemstillingen valgte vi til slutt følgende to forskningsspørsmål:
•Hvordan kan ledere legge til rette for høyt utdannedes behov for autonomi, tilhørighet og motivasjon på arbeidsplassen?
•Hvordan kan ledere anerkjenne, utnytte og motivere høyt utdannede medarbeidere gjennom sin lederstil?
Selvbestemmelsesteorien er vårt mest sentrale teoribidrag. Vi har også valgt å se på lederstilene transformasjons-, situasjonsbestemt- og oppdragsbasert ledelse da de har ledelseselementer som harmonerer godt med selvbestemmelsesteorien.
De sentrale funnene i oppgaven viser hvordan høyt utdannede medarbeidere verdsetter høy grad av selvbestemmelse og autonomi. De ønsker også ledere som anerkjenner deres bidrag og kompetanse. Videre er de avhengige av støtte fra leder når de etterspør det, og dersom denne støtten uteblir, kan de oppleve utrygghet og redusert motivasjon. Vi ser hvordan en lederstil som legger til rette for stor grad av frihet og tilstrekkelig støtte er svært viktig for å utnytte og bevare høyt utdannede medarbeidere.The topic of this master's thesis is "How do highly educated individuals prefer to be led?" We have limited the study to include employees with at least a master's degree who do not have personnel responsibility.
To narrow the scope of the thesis, we have chosen to use Self-Determination Theory by Ryan and Deci as the theoretical framework. We have therefore formulated the following research problem:
"How can leaders adjust their leadership style to meet the needs of highly educated employees for autonomy, support, and belonging within the framework of Self-Determination Theory?"
We have used a qualitative research method and interviewed eight highly educated individuals with in-depth interviews. It proved to be quite difficult to recruit informants from the same organization. As a result, we ended up interviewing individuals from various organizations, with different areas of expertise. The informants all perform complex tasks that require a high level of formal education.
To answer the research problem, we decided on the following two research questions:
•How can leaders facilitate the needs of highly educated employees for autonomy, belonging, and motivation in the workplace?
•How can leaders recognize, utilize, and motivate highly educated employees through their leadership style?
Self-Determination Theory is our primary theoretical foundation. In addition, we have explored leadership styles such as transformational, situational, and mission-command leadership, as these approaches include elements that align with the principles of Self-Determination Theory.
The findings of the study highlight that highly educated employees place strong value on autonomy and the ability to manage their own work. They also prefer leaders who recognize their contributions and professional expertise. At the same time, they rely on receiving support from their leaders when needed. A lack of such support can lead to a feeling of uncertainty and a decrease in motivation. These insights highlight the importance of a leadership style that balances individual freedom with adequate support in order to effectively engage and retain highly educated personnel
Masteroppgave i Miljøpsykologi Hva vi vet – og hva vi bygger: Interiørarkitekters perspektiver på helsefremmende kontordesign
Full text linkDenne masteroppgaven utforsker hvordan interiørarkitekter forholder seg til miljøpsykologiske prinsipper i utforming av kontormiljøer, og hvilke faglige og strukturelle forhold som påvirker mulighetene for å implementere slike prinsipper i praksis. Studien bygger på kvalitative dybdeintervjuer med ti interiørarkitekter og arkitekter fra én større norsk virksomhet, og analysen er gjennomført som refleksiv tematisk analyse (Braun & Clarke). Funnene viser et tydelig gap mellom tilgjengelig forskningsbasert kunnskap om helsefremmende og brukerorientert design, og den faktiske bruken av slik kunnskap i praksis. Interiørarkitektene uttrykker et sterkt faglig engasjement for menneskevennlig og bærekraftig utforming, men viser samtidig begrenset kjennskap til miljøpsykologisk forskning og begrepsapparat. Designvalg begrunnes hovedsakelig i erfaring og estetiske vurderinger, mens forskningsforankring omtales som svak, tilfeldig eller fraværende. Implementeringen hemmes av prosjektlogikk, økonomiske rammer, korte tidsfrister og fragmenterte bestillinger. Samtidig peker studien på et uutnyttet potensial for å styrke interiørarkitektens rolle som helsefremmende aktør, gjennom økt tverrfaglig samarbeid og systematisk integrering av miljøpsykologisk innsikt i utdanning og praksisfelt. Dette understreker behovet for kompetanse som miljøpsykologer kan bidra med i utviklingen av mer kunnskapsbaserte og menneskesentrerte arbeidsmiljøer.This master’s thesis explores how interior architects relate to principles from environmental psychology in the design of office environments, and what professional and structural factors influence the implementation of such principles in practice. The study is based on qualitative in-depth interviews with ten interior architects and architects from a large Norwegian firm. The material was analyzed using reflexive thematic analysis (Braun & Clarke). The findings reveal a clear gap between available research-based knowledge on health-promoting and user-oriented design, and the actual use of such knowledge in architectural practice. While the participants expressed a strong professional commitment to human-centered and sustainable design, they demonstrated limited familiarity with environmental psychological research and conceptual frameworks. Design decisions were primarily based on experience and aesthetic judgment, with research-based reasoning described as weak, incidental, or absent. Implementation was further constrained by project logic, economic frameworks, tight deadlines, and fragmented commissions. At the same time, the study points to an untapped potential to strengthen the interior architect’s role as a health-promoting actor through increased interdisciplinary collaboration and systematic integration of environmental psychological insight into education and professional practice. This highlights a need for expertise that environmental psychologists can contribute, particularly in the development of knowledge-based and human-centered workplace environments
Masteroppgave om foreldres erfaringer når barnet er plassert på behandlingsinstitusjon etter Lov om barnevern.
Full text linkBarnevernet og barnevernets tiltak har vært i både media og politikkens søkelys over flere år. Flere granskninger, rapporter og offentlige utredninger er blitt utarbeidet. Her har barnevernets arbeid både i forhold til behandling av bekymringsmeldinger, gjennomføring av undersøkelser, og iverksetting av både frivillige- og tvangstiltak blitt gransket.
I vårt søk etter kunnskapsstatus og relevant forskning knyttet til foreldres erfaringer med barn plassert på behandlingsinstitusjon etter Lov om barnevern § 6-1 og § 6-2, fikk vi påfallende få treff. Ut ifra kunnskapsstatus og forskning som vi har sett på, fremstår det som at foreldreperspektivet nærmest blir en fotnote, og at fokuset først og fremst er rettet mot barna og hjelperne. Vår studie har hatt som formål å fordype seg i hvordan det er å være foreldre til barn med alvorlige atferds- og/eller rusutfordringer og psykiske helseutfordringer. Vi har hatt et særlig fokus på foreldrenes opplevelse av forløpet til plassering og selve plasseringen, altså fra problemutvikling til tvangstiltak.
Som ansatte i kommunal barneverntjeneste over en årrekke er vi godt kjent med at barnevernet får mye negativ omtale i media. Som vi vil vise til senere i oppgaven har det vært flere rystende nyhetssaker med dramatiske overskrifter om «døden i barnevernet». Men hvilke tiltak er forsøkt forut for tvangsplassering på behandlingsinstitusjon, og hvordan er egentlig foreldrenes opplevelse av effekt av tiltak? Vi har spurt foreldre om deres opplevelse av møte med hjelpeapparatet, både i forhold til prosess, samarbeid, medvirkning og oppfølging av foreldrene. Våre funn indikerer at det er store mangler i hjelpetjenestene allerede på lavterskel nivå, samt at det foreligger en svikt i velferdstjenestene når det handler om koordinering av tidlig innsats og forebyggende tiltak. Videre fremkommer det i våre funn at behandlingsinstitusjon blir en form for oppbevaring snarere enn reell endring for ungdommene, samt at foreldrene kjenner seg som en «glemt gruppe». Dette samsvarer godt med de mangelfulle resultatene fra våre søk etter kunnskapsstatus og forskning.Child welfare services and child welfare measures have been under the spotlight in both the media and politics for several years. Several investigations, reports, and public inquiries have been conducted. These have scrutinized child welfare work related to the handling of concern reports, the execution of investigations, and the implementation of both voluntary and coercive measures.
In our search for the current state of knowledge and relevant research concerning parents' experiences with children placed in treatment institutions under the Child Welfare Act § 6-1 and § 6-2, we found strikingly few results. Based on the state of knowledge and research we reviewed, it appears that the parental perspective is almost treated as a footnote, with the primary focus being on the children and the professionals providing assistance.
The purpose of our study has been to delve into what it is like to be the parent of a child with serious behavioral and/or substance abuse challenges and mental health issues. We have particularly focused on the parents' experience of the process leading up to placement and the placement itself, that is, from the development of problems to the implementation of coercive measures.
As employees of municipal child welfare services over several years, we are well aware that child welfare often receives negative coverage in the media. As we will later show in the thesis, there have been several shocking news stories with dramatic headlines about deaths within the child welfare system. But what measures have been attempted prior to coercive placement in a treatment institution, and what are the parents' actual experiences of the effectiveness of these measures?
We have asked parents about their experiences in encountering the support system, regarding the process, cooperation, participation, and follow-up of the parents themselves. Our findings indicate that there are significant shortcomings in support services already at the low-threshold level, and that there is a failure within welfare services when it comes to coordinating early intervention and preventive measures. Furthermore, our findings reveal that treatment institutions often function more as places of custody rather than facilitating real change for the youth, and that parents feel like a "forgotten group." This aligns well with the sparse findings from our search for the current state of knowledge and research
Gjennom vannets kretsløp: Inkludering av kreativ skriving i naturfag
Full text linkSammendrag
I denne entreprenørielle masteroppgaven har jeg utviklet en bok og et undervisningsopplegg som har som hensikt å inkludere kreativ skriving i naturfag. Boken inneholder en kreativ tekst med fokus på hverdagsspråk og metaforer. I teksten følger vi de tre vannmolekylene Vanja, Vinni og Vanessas reise gjennom vannets kretsløp. Bakerst i boken ligger det en oppgave, det er nå elevenes tur til å skrive sin egen kreative tekst. Undervisningsopplegget er utformet på en slik måte at elevene får alle verktøy de trenger for å skrive sine egne tekster. Det følger også med en lærerveiledning som inneholder ulike støttestrukturer for elevene. Dette produktet er bygget på de tre designprinsippene som blir presentert under.
1. Tilgjengeliggjøre abstrakte fenomener (partikkelforståelse) for elevene gjennom modellering.
2. Skrive for å lære gjennom å bruke hverdagsspråk og metaforer.
3. Stimulere til kreativitet hos elevene.
Jeg har gjennom metoden pedagogisk designforskning gjennomført tre sykluser for å utbedre produktet. I syklus 1 var fokuset utbedring av boken, og i syklus 2 og 3 ble boken og undervisningsopplegget testet ut i to klasser på 6. trinn. Her ble det også samlet inn elevtekster. Jeg har sett på funnene fra de ulike syklusene opp mot teorien som ligger til grunn, og gjort redesign der det har vært behov. Mot slutten av oppgaven har jeg gjort en kort analyse og drøfting av elevtekstene jeg har samlet inn, det blir også presentert noen eksempler.
Til slutt har jeg sett på hvilke implikasjoner dette produktet kan ha for skolen, spesielt naturfag. Med tanke på at dette er en relativt liten studie, har jeg også presentert noen potensielle videreutviklinger for produktet.
Nøkkelord: partikkelforståelse, kreativ skriving, abstrakte fenomener, metaforer, kreativitetAbstract
In this entrepreneurial master’s thesis, I’ve developed a book and a curriculum with the purpose of including creative writing in science education. The book includes a creative text with the focus of everyday language and metaphors. In this text we’ll follow the three water molecules Vanja, Vinni and Vanessa’s journey through the water cycle. At the end of the book there’s a task, and it’s the students’ turn to write a creative text. The curriculum is developed in a way where the students get every tool they need to write their own texts. It also comes with a teacher’s guide that includes scaffolding for the students. This product is built on the three design principles presented underneath.
1. Make abstract phenomena (particle understanding) accessible for students through modelling.
2. Write to learn trough the use of everyday language and metaphors.
3. Stimulate creativity in students.
Through the method design research, I’ve carried out three cycles for improvement of the product. In cycle 1 the focus was the improvement of the book, and in cycle 2 and 3 the book and curriculum were tested in two 6th grade classes. Student texts were also collected. I’ve looked at the results of the cycles in the light of the underlying theory and made redesigns where necessary. At the end of this thesis, I’ve done a brief analysis and discussion of the student texts that were collected, and some examples are also presented.
I’ve looked at the implications this product will have for schools, especially science education. In the light of this small study, I’ve presented a few potential further developments for the product.
Keywords: particle understanding, creative writing, abstract phenomena, metaphors, creativit