1,720,957 research outputs found
U.S. Marines - fremskrittets misjonærer : kulturmøter under USAs okkupasjon av Haiti 1915-1934
No full textUSA okkuperte Haiti fra 1915 til 1934 og styrte landet gjennom en amerikansk okkupasjonsledelse som var knyttet til en haitiansk marionettregjering. United States Marine Corps (norsk: marineinfanteriet) stod for den militære tilstedeværelsen. Okkupasjonen kan sidestilles med et protektorat. Like etter invasjonen opprettet USA en ny ordensmakt for Haiti, Gendarmerie d Haïti (GDH). Denne ble utgjort av haitianske vervede og amerikanske offiserer. Disse offiserene, som kom fra marineinfanteriet, er oppgavens hovedaktører.
Oppgavens hovedanliggende er å undersøke hvordan de amerikanske offiserene i GDH oppfattet okkupasjonen av Haiti og sin egen rolle i denne. Jeg drøfter på hvilke måter den amerikanske kulturen de kom fra, påvirket deres valg og hvilke spillerom den åpnet. Mitt fokus ligger på lokalplanet, der den enkelte soldats forståelse av sin rolle kom til uttrykk i de daglige kulturmøtene som utgjorde okkupasjonen. Primærkildene jeg har benyttet til dette, er i stor grad offiserenes egne rapporter fra tjenestestedene til hovedkvarteret. Jeg har bl.a. også benyttet memoarbøker GDH-offiserene har skrevet og intervjuer gjort av historikere i ettertid.
Det kulturelle utgangspunktet for soldatenes opplevelse av okkupasjonen lå i den amerikanske samtidens rådende forestillinger. Denne oppgaven legger vekt på betydningen av en positivistisk verdensanskuelse, raseforestillinger og den progressive periodens ideer om good government. Sammen utgjør disse grunnlaget for argumentasjonen bak en antakelse om at de amerikanske GDH-offiserene var preget av en paternalistisk tankegang, der de i kraft av sin overlegenhet mente å ha rett og plikt til å hjelpe Haiti ved å gjøre landet mer likt USA.
Oppgaven undersøker det daglige kulturmøtet mellom GDH-offiserer og haitianere gjennom to nærstudier, som hver utgjør et kapittel: Kontakt med kommunal administrasjon og forholdet til den folkelige religionen vodou.
Kommunene ble forsøkt regulert ved at en lokalt tjenestegjørende amerikansk GDH-offiser ble utnevnt til kommunerådgiver , med oppgave å få kommunens finanser og administrasjon til å følge amerikanske idealer. Dette førte til økte kommuneinntekter, men også til omfattende friksjon og konflikter mellom amerikanere og haitianske tjenestemenn. De amerikanske offiserene fikk gjennom dette arbeidet utfordret sine tanker om demokrati og selvstyre i forhold til paternalisme-diskursen som omfattet okkupasjonen, og de måtte finne forklaringer på sine nederlag når de ikke greide å reformere sin kommune.
Den synkretistiske folkereligionen vodou var forbudt i Haiti, men loven ble i liten grad håndhevet før okkupasjonen. Denne oppgaven beviser at GDH håndhevet loven og arresterte flere tusen mennesker for sin religionsutøvelse, noe som bryter med tidligere litteraturs påstander. Amerikanerne så vodou både som et hinder for fremskrittet de ville bringe til Haiti, og som et onde i seg selv, som uttrykk for overtro og usiviliserthet. Vodou ble ikke ansett som en religion, men heller som et uttrykk for et usivilisert samfunns urkraft .
Et sentralt argument i oppgaven er at de amerikanske marineinfanteristene kom til Haiti med forestillinger om seg selv som fremskrittets misjonærer, men at det i den paternalistiske tankegangen de støttet seg til, ikke var klart om haitianerne var i stand til å ta imot budskapet. Amerikanerne ønsket å gjenskape Haiti i sitt bilde, men tenkte samtidig på landets innbyggerne som evig underlegne. Denne selvmotsigelsen lå til grunn for kulturelle åpninger, uklarheter og begrensninger som stadig utfordret GDH-offiserene til å treffe valg underveis
Beacons of Nordicity: Nordic Conservation Day 1970 and the reimagination of history
Get PDFpublishedVersio
Access and Allies: European Center-Right Parties and the Collective Development of Campaign Management in the 1980s
No full textThe article provides a detailed analysis of previously unresearched campaign management seminars for European Center-Right political parties within the European Democrat Union (EDU) in the 1980s. Original archival material shows how these seminars in several ways facilitated the spread of campaign techniques originating in the United States: (1) through the collective discussion and adaptation of U.S. innovations to a European context and (2) as a catalyst for bilateral relationships between otherwise unlikely partners. Members from small countries gained access to global leaders of campaign development in the shape of operatives from the U.K. Conservative Party, the German CDU, and the U.S. Republican Party. The campaign seminar group depended on the will of EDU members from these powerful countries to build and maintain a transnational organization within the frameworks of the cold war and European integration. In conclusion, the article argues that mediating instances such as the campaign seminars should be integrated in explanatory concepts such as “modernization” and “Americanization,” as should historical context
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
