FHS Brage
Not a member yet
1956 research outputs found
Sort by
Alliances and the arms industry in small states
Get PDF• In asymmetric alliances, the nature of decisionmaking (coercive or liberal), shapes the possibilities
for smaller states to develop their own defense
industry.
• Liberal asymmetric alliances such as NATO create
structural incentives for smaller states to invest in
domestic arms industries by emphasizing interoperability, collaboration, and shared standards.
Smaller states seeking to develop arms industries
must navigate a complex interplay of international
and domestic factors, balancing the opportunities
provided by alliance membership with the challenges of competing in a globalized defense market.
• Smaller states must align domestic policies with
alliance objectives to maximize the benefits of membership
En tilfellestudie av TDL som komponent i multidomeneoperasjoner
Get PDFDe kommende årene venter en storstilt satsing på Forsvaret. Langtidsplanen for forsvarssektoren legger
opp til å styrke budsjettene med et omfang på opptil 600 milliarder kroner over 12 år. Utover store
investeringer i nye fartøy, luftvern og langtrekkende presisjonsild, foreligger også en forpliktelse om å
understøtte NATOs evne til multidomeneoperasjoner (MDO). I et NATO-perspektiv er MDO sentrert
rundt utnyttelse av teknologi for å understøtte sømløs utveksling av informasjon på tvers av domener,
statlige instanser og nasjoner. En rekke teknologiinvesteringer i Forsvaret har vært gjenstand for bred
kritikk. Studien vil derfor å undersøke et relevant eksempel for å belyse noen underliggende årsaker.
Avhandlingen undersøker hvordan overgangen til multidomeneoperasjoner utfordrer Forsvarets
systemer for kommando og kontroll, med hovedvekt på den teknologiske dimensjonen i K2-begrepet.
Oppgaven tar utgangspunkt i NATOs konsept for multidomeneoperasjoner, hvis mål er å integrere
militære og sivile ressurser på tvers av land-, sjø-, luft-, cyber- og spacedomenet for å oppnå
konvergerende effekter. Studien identifiserer dimensjonerende krav til kommando- og
kontrollsystemer, og analyserer et relevant eksempel i Forsvaret gjennom en tilfellestudie av Taktisk
datalink (TDL).
Multidomeneoperasjoner vektlegger datasentrisitet og effektiv deling av data, teknologisk fortrinn
gjennom digitalisering og utnyttelse av disruptive teknologier som forutsetninger for evnen til å skape
ønskede effekter. Tilfellestudien har imidlertid identifisert flere barrierer for effektiv utnyttelse av
taktisk datalink, som bør løses på kortere sikt, men også anses å være overførbare til andre områder
ved fremtidig teknologiutvikling mot evne til MDO.
Metodisk kombineres litteraturstudier og kvalitative intervjuer med personell i hele bredden av
brukermiljøet knyttet til TDL. Funnene er analysert i Peter Senges systemdynamiske rammeverk, som
vektlegger systemtenkning, og parallell utvikling av personlig mestring, mentale modeller, felles
visjoner, gruppelæring.
Studien konkluderer med at multidomeneoperasjoner stiller høye krav til teknologisk modenhet. Evne
til å være i forkant av utviklingen forblir en stor utfordring, og vil kreve mye av Forsvaret.
Kompetanseutvikling, teambygging og styrket kultur for læring, må understøttes av felles visjoner og
systemtenkning for å bedre forutsetningene for å lykkes i arbeidet. I overgangen til MDO vil taktisk
datalink fortsatt utgjøre en viktig bestanddel i Forsvarets K2-systemer.
Tross utfordringer på en rekke felt, viser studien en positiv utvikling den senere tid. Sett i sammenheng
med Forsvarets organisering gir dette et godt utgangspunkt for tiden fremoverThe time ahead represents a watermark in modern national defense budget allocation. The Norwegian
Armed Forces’ long-term plan sets out to spend an additional 600 billion NOK over the next 12 years.
Beyond major investments in a new naval fleet, air defense systems and long-range precision strike
capabilities, lies a commitment to adhere to NATOs ambition of transition to Multi-Domain Operations.
In a NATO perspective MDO is heavily relies on utilization of digital technology to support seamless
information sharing across domains, governmental bodies and nations. While numerous ICT
investments in the armed forces have suffered widespread criticism, it is considered important to
examine a relevant example to uncover some of the underlying causes.
This study focusses on how the transition to Multi-Domain Operations challenge The Norwegian Armed
Forces’ (NAF) systems for conducting command and control (C2), emphasizing the technological
dimension. Using the Alliance Concept for Multi-Domain Operations, which goal is to integrate military
and civil resources across land, maritime, air, space and cyber domains to achieve converging effects,
the study will derive the dimensioning requirements imposed on C2 systems. Furthermore, it will
analyze a relevant example in the NAF by conducting a case study on Tactical Datalinks (TDL).
Multi-Domain Operations emphasize data centricity and effective data sharing, technological
advantage through digitalization and utilization of Emerging Disruptive Technologies (EDT) as
prerequisites for achieving desired effects. The case study, however, have identified barriers to effective
utilization of Tactical Datalinks which will have to be addressed in the short term, but are likely relevant
to other areas of technological development towards MDO.
The methodology combines literature reviews and qualitative interviews with personnel across the TDL
user community. The findings are analyzed within Peter Senge’s system dynamics framework, which
highlights the importance of having a holistic approach and parallel development of personal mastery,
mental models, shared vision, team learning and systems thinking.
The study concludes that Multi-Domain Operations impose high demands on technological maturity.
In the transition towards MDO, Tactical Datalink will remain a relevant component to the Armed Forces’
C2 systems. Staying ahead of technological advances will remain a significant challenge, requiring
substantial efforts. Competence development, team learning and strengthening the culture for learning
must be brought forward by shared visions and systems thinking to enhance chances of success.
Despite challenges in several areas, the study reveals positive trends in recent years. The combination
of the Armed Forces’ structure, C2 arrangements and close links to research institutions and industry
sets out a solid foundation to overcome the challenges ahead
Hvor går grensen mellom lovlige militære handlinger og brudd på krigføringsreglene i krigen mellom Israel og Hamas?
Get PDFOppgaven analyserer anvendelsen av krigens folkerett i asymmetriske konflikter, med fokus på
konflikten mellom Israel og Hamas. IRAC-metoden (Issue, Rule, Analysis/Application, Conclusion)
benyttes for å identifisere den juridiske problemstillingen, tolke rettskilder og vurdere partenes
etterlevelse av krigens folkerett.
Oppgaven diskuterer hvordan asymmetriske forhold utfordrer sentrale prinsipper som distinksjon,
proporsjonalitet og humanitet, og hvordan sivile rammes både direkte og indirekte av krigføring.
Utgangspunktet for den juridiske analysen er klassifisering av konflikten som en ikke-internasjonal
væpnet konflikt (NIAC), noe som påvirker partenes forpliktelser og rettigheter. Selv om enkelte
argumenterer for at okkupasjonsregler kan gjelde, anses dette som lite sannsynlig da Israel ikke har
tilstrekkelig effektiv kontroll over Gaza.
Blant temaene som analyseres, er Israels beleiring av Gaza, varsling og evakuering av sivile, samt
gjennomføring av angrep i urbane områder, herunder også objekter med spesiell beskyttelse.
Oppgaven vurderer lovkravene i krigens folkerett opp mot scenarioer i konflikten mellom Israel og
Hamas, for å undersøke hvordan krigens folkerett kommer til syne i moderne krigføring i en
asymmetrisk konflikt, samt hvor grensen mellom lovlige militære handlinger og brudd på
krigføringsreglene går.
Oppgaven konkluderer med at Israel forsøker å oppfylle sine forpliktelser, selv om det vises til både
klare og tvilsomme brudd på reglene. Israel synes i stor grad å vekte militær nødvendighet og den
konkrete og direkte fordelen ved gjennomføring av et angrep særlig tungt, på bekostning av humanitet.
Samtidig påpekes det at Hamas bryter med krigens folkerett som grunnleggende strategi, samtidig som
lovverket brukes mot Israel – kjent som «Lawfare». Dette medfører utfordringer for Israel som i noen
tilfeller tøyer reglene maksimalt.
Gjennom systematisk analyse av komplekse rettsspørsmål og praktiske problemstillinger, belyser
oppgaven hvordan krigens folkerett både begrenser og utfordres i moderne asymmetriske konflikter,
med vekt på beskyttelse av sivile og humanitære prinsipper.The thesis examines the application of Law of armed conflict (LOAC) in asymmetric conflicts, focusing
on the conflict between Israel and Hamas. Using the IRAC method (Issue, Rule, Analysis/Application,
Conclusion), it identifies legal issues, interprets legal sources, and evaluates the parties’ compliance
with LOAC.
The thesis discusses how asymmetric conditions challenge key principles such as distinction,
proportionality, and humanity, and how civilians are affected both directly and indirectly by warfare.
The legal analysis classifies the conflict as a non-international armed conflict (NIAC), influencing the
obligations and rights of the parties. While someone might argue that occupation law might apply, the
thesis concludes this is unlikely since Israel lacks effective control over Gaza.
Key topics analyzed include Israel’s siege of Gaza, warnings and evacuation of civilians, and military
operations in urban areas, including attacks on specially protected objects. The thesis evaluates the
legal requirements of LOAC in scenarios from the Israel-Hamas conflict to explore how LOAC is
implemented in modern asymmetric warfare and where the boundaries lie between lawful military
actions and violations of the laws of war.
The thesis concludes that Israel attempts to fulfill its obligations, though instances of both clear and
questionable violations are identified. Israel appears to prioritize military necessity and the concrete
and direct advantage inherent in attacks, often at the expense of humanitarian concerns. Conversely,
the thesis highlights that Hamas systematically violates LOAC as a core strategy while exploiting the law
against Israel, a tactic known as "Lawfare." This creates significant challenges for Israel, which at times
pushes the boundaries of the legal framework.
Through a systematic analysis of complex legal and practical issues, the thesis highlights how LOAC both
constrains and is contested in modern asymmetric conflicts, with a focus on protecting civilians and
upholding humanitarian principles
Erfaring, kompetanse eller personlige egenskaper?
Get PDFUtgangspunktet for denne oppgaven er problemstillingen «På hvilken måte er nyutdannede offiserer
fra Luftkrigsskolen forberedt på å håndtere det uforutsette?». Gjennom innsamling av empiri har målet
vært å få større forståelse for hva de nyutdannede offiserene har med seg av kompetanse og
ferdigheter for å møte det uforutsette.
Det uforutsette defineres som situasjoner som oppleves som uventede og uten klare forutsigbare
løsninger, og studien søker å avdekke hvordan slike situasjoner kan håndteres. Teorien trekker frem
viktigheten av sosial støtte, improvisasjon, emosjonell stabilitet, beslutningstagning i
dilemmasituasjoner og generell mestringstro for å håndtere det uforutsette. Herbergs
doktorgradsavhandling er dermed et rammeverk for det teoretiske grunnlaget.
Problemstillingen belyses gjennom kvalitative metode, med semistrukturerte intervjuer med
avdelingsledere som har erfaring med nyutdannede offiserer. Analysen kom frem til tre hovedtema:
kompetanse, personlige egenskaper og mestring, som videre ble emne for diskusjonen.
Funnene i studien konkluderer med at nyutdannede offiserer i dag mangler både erfaring og
kompetanse for å møte det uforutsette. Dette går spesielt ut over beslutningstagning og generell
mestringsfølelse. Spesielt vektlegges militær fagkompetanse og organisasjonsforståelse som
forbedringspunkter. På den andre siden er egenskaper som lærevillighet, kreativitet, ydmykhet,
relasjonelle ferdigheter og sosial støtte i stor grad med på å veie opp for mangel på kompetanse og
erfaring. Det konkluderes derfor med at de nyutdannede offiserene har gode forutsetninger for å lykkes
i møtet med det uforutsette, særlig fordi de utnytter sine styrker mer enn de brytes ned av sine svakere
sider.
Metoden brukt i denne studien gir ikke mulighet til å generalisere. Hvis denne studien imidlertid viser
seg å gjelde for de fleste nyutdannede offiserer, så er det indikasjoner på at det i dag gjøres mye riktig
ved Luftkrigsskolen, men at noen utviklingsområder finnes. Spesielt legges det vekt på at de
nyutdannede offiserene bør få mer trening på beslutningstagning i dilemmasituasjoner, særlig
situasjoner med lite informasjonsgrunnlag. Videre bør det legges opp til at de kan lære gjennom
rollemodeller, da det vil være med på å øke mestringstroen. Til sist anbefales det å få et dypere innblikk
i hva som faktisk møter den nyutdannede offiseren ute på avdeling, for å få forventninger som
samsvarer med virkeligheten.The starting point for this thesis is the research question: "In what way are newly graduated officers
from the Royal Norwegian Air Force Academy (RNoAFA) prepared to handle the unforeseen?" Through
the collection of empirical data, the goal has been to gain a better understanding of the skills and
competencies that newly graduated officers possess to meet the unforeseen.
Unforeseen situations are defined as situations that are perceived as unexpected and without clear
predictable solutions, and the study seeks to uncover how such situations can be handled. The theory
highlights the importance of social support, improvisation, emotional stability, decision-making in
dilemma situations, and general self-efficacy for handling the unforeseen. Herberg's doctoral
dissertation serves as a framework for the theoretical foundation.
A qualitative research approach, using semi-structured interviews with department managers
experienced in working with newly graduated officers, was employed. The analysis revealed three main
themes: competence, personal characteristics, and coping, which were the subject of the discussion.
The findings of the study conclude that newly graduated officers today lack both experience and
competence to meet the unforeseen, particularly affecting decision-making and overall self-efficacy.
Military expertise and organizational understanding are emphasized as areas for improvement. On the
other hand, qualities such as willingness to learn, creativity, humility, relational skills, and social skills
go a long way in compensating for the lack of competence and experience. It is therefore concluded
that the newly graduated officers have good prospects for success in meeting the unexpected,
especially because they utilize their strengths more than they are undermined by their weaknesses.
The method used in this study does not allow for generalization. However, if this study proves to be
applicable to most newly graduated officers, it indicates that much is being done correctly at the
RNoAFA today, but there are some areas for development. It is emphasized that young officers should
receive more training in decision-making in dilemma situations, especially with little information.
Furthermore, it should be arranged so that they can learn through role models, which will help increase
self-efficacy. Finally, it is recommended to gain a deeper insight into what meets the officers in the
departments, in order to have expectations that match realit
The Tension between Germany’s Identity Narratives and its Security Policy after 2022
Get PDFThis study investigates the extent to which Germany's security policy decisions and their challenges
following February 24, 2022, can be explained by the evolution of social and societal identities since
1990. Using Alexander Wendt's constructivist theory as a theoretical framework, the analysis
emphasizes the role of historically rooted identity narratives in shaping German security policy,
contrasting this with materialist approaches such as neorealism and neoliberalism. Central to the
investigation are Germany’s ‘Never Again’ narratives – ‘Never Again War’, ‘Never Again Alone’, and
‘Never Again Tyranny’—which have strongly influenced Germany's responses to international crises,
including the Russian invasion of Ukraine. Through a comparative analysis with the Baltic States, this
work highlights differences in the actor-threat relationship, underscoring how distinct historical
experiences and security identities drive divergent policy decisions. While Germany’s identity-based
approach has historically promoted caution and multilateralism, the Baltic States exhibit more decisive
strategies rooted in immediate security imperatives. The findings suggest that while Germany's
identity narratives remain central to its policy, current geopolitical realities are prompting adaptations.
This shift presents both challenges and opportunities, positioning Germany to potentially redefine its
role as a credible, proactive leader in European security without abandoning its foundational values.Denne studien undersøker i hvilken grad Tysklands sikkerhetspolitiske beslutninger og utfordringer
etter 24. februar 2022 kan forklares gjennom utviklingen av sosiale og samfunnsmessige identiteter
siden 1990. Med Alexander Wendts konstruktivistiske teori som teoretisk rammeverk, vektlegger
analysen rollen til historisk forankrede identitetsfortellinger i utformingen av tysk sikkerhetspolitikk, i
kontrast til materialistiske tilnærminger som neorealisme og nyliberalisme. Sentralt i undersøkelsen
står Tysklands «Aldri mer»-fortellinger – «Aldri mer krig», «Aldri mer alene» og «Aldri mer tyranni» –
som har hatt en sterk innflytelse på Tysklands respons på internasjonale kriser, inkludert Russlands
invasjon av Ukraina. Gjennom en komparativ analyse med de baltiske statene belyses forskjeller i
forholdet mellom aktør og trussel, og hvordan ulike historiske erfaringer og sikkerhetsidentiteter
driver divergerende politiske beslutninger. Mens Tysklands identitetsbaserte tilnærming historisk har
fremmet forsiktighet og multilateralitet, viser de baltiske statene mer resolutte strategier basert på
umiddelbare sikkerhetsbehov. Funnene antyder at selv om Tysklands identitetsfortellinger fortsatt er
sentrale i politikken, fører dagens geopolitiske realiteter til tilpasninger. Denne utviklingen innebærer
både utfordringer og muligheter, og posisjonerer Tyskland til potensielt å redefinere sin rolle som en
troverdig og proaktiv leder innen europeisk sikkerhet uten å oppgi sine grunnleggende verdier
Er Den nasjonale forsvarsindustrielle strategien relevant?
Get PDFMeld St. 17, Nasjonal forsvarsindustriell strategi ble giƩ ut våren 2021, ganske nøyakƟg eƩ år før
invasjonen av Ukraina. Strategien er ikke revidert eƩer invasjonen, noe som er et av utgangspunktene
for denne oppgaven. Det andre utgangspunktet er det økte forsvars- og sikkerhetspoliƟske
samarbeidet mellom Norge og EU. Samarbeidet med EU har bliƩ mer og mer omfaƩende de siste 10
årene, og den norske deltagelsen i Det europeiske forsvarsfondet (EDF) markerte en ny Ɵd for norsk
forsvarsindustri i det Europeiske forsvarsmarkedet. Krigen i Ukraina har fungert som en katalysator for
samarbeidsmekanismene som kom med EDF og åpnet for nye arenaer der norske forsvarsindustrielle
bedriŌer er sentrale bidragsytere.
Med invasjonen av Ukraina og de forsterkede samarbeidsmekanismene som ble iverksaƩ som
resultat av deƩe, dukket det opp et sentralt spørsmål. Er nasjonal forsvarsindustriell strategi
fremdeles relevant i samarbeidet med EU eƩer invasjonen av Ukraina?
For å svare ut denne problemsƟllingen vil jeg benyƩe meg av intervjuer av fagfolk som jobber med
strategien i det daglige ovenfor EU. Svarene fra intervjuene vil bli brukt for å diskutere strategiens
relevans og for å uƞorske utviklingen av det forsvars- og sikkerhetspoliƟske samarbeidet mellom
Norge og EU.
Hovedfunnet i denne oppgaven peker på at relevansen henger teƩ sammen med strategiens natur
om å være en langsikƟg og retningsgivende strategi, for en nisjepreget forsvarsindustri. Denne måten
å legge opp en strategi skaper uƞordringer i det øyeblikket en Ɵlspisset situasjon uƞolder seg. Noe
som blir eksemplifisert i måten strategien har bliƩ fragmentert det siste året.Meld. St. 17, National Defence Industrial Strategy was published in the spring of 2021, exactly
one year before the invasion of Ukraine. The strategy has not been revised after the invasion,
which is one of the starting points for this thesis. The second starting point is the increased
defence and security policy cooperation between Norway and the EU. Cooperation with the EU
has become increasingly extensive over the last 10 years, and Norway's participation in the
European Defence Fund (EDF) marked a new era for the Norwegian defence industry in the
European defence market. The war in Ukraine has functioned as a catalyst for the cooperation
mechanisms that came with the EDF and opened new arenas where Norwegian defence
industry companies are key contributors.
With the invasion of Ukraine and the strengthened cooperation mechanisms that were
implemented because of this, a key question emerged. Is the national defence industry still
relevant in cooperation with the EU after the invasion of Ukraine?
To answer this question, I will use interviews with professionals who work with the strategy on a
daily basis with the EU. The answers from the interviews will be used to discuss the relevance of
the strategy and to explore the development of the defense and security policy cooperation
between Norway and the EU.
The main finding of this thesis points out that the relevance is closely related to the nature of the
strategy as a long-term and guiding strategy for a niche defense industry. This way of setting up a
strategy creates challenges when a heightened situation unfolds. Something that is exemplified
in the way the strategy has become fragmented in the past year
Er det lov, er det lurt, kan du leve med det?
Get PDFSamfunnsdebatten som fulgte i kjølvannet av Helge Ingstad-ulykken har hatt søkelys på ansvar,
læring og straff. Hvem satt egentlig med ansvaret: Vaktsjefen, skipssjefen, losen, trafikkoperatøren
hos Fedje VTS1
, sjef Marinen, sjef Sjøforsvaret eller andre? Skyldtes ulykken «individet» eller
«systemet»? Der sikkerhetsundersøkelsene pekte på systemiske feil og mangler (Sjef Sjøforsvaret,
2019; Statens havarikommisjon, 2019), ledet politiets etterforskning til riksadvokatens påtale mot et
enkeltindivid; vaktsjefen på KNM Helge Ingstad (Riksadvokaten, 2022a).
Enkelte debattanter har i ettertid argumentert for at det rettslige etterspillet etter Helge Ingstad ulykken var begynnelsen på slutten for lærings- og sikkerhetskulturen i Forsvaret, og at en eventuell
domfellelse av vaktsjefen ville gjøre uopprettelig skade (Hansen, 2023; Røstad & Stabell, 2023).
Andre har argumentert for at lærings- og sikkerhetskulturen er så godt forankret i organisasjonen at
den uansett vil overleve, til tross for at et enkeltindivid i fremste linje, vaktsjefen, til slutt ble dømt
for uaktsomhet i tjenesten (Storengen, 2024).
Denne oppgaven undersøker i hvilken grad flyoperative skvadronssjefers tilnærming til Just Culture i
lederrollen har endret seg følge av domfellelsen av vaktsjefen på KNM Helge Ingstad. Oppgaven
skrives i rammen av Luftforsvarets lærings- sikkerhetskultur, med et eksplisitt fokus på konseptet Just
Culture og dets betydning for læring og sikkerhet i en høyrisikovirksomhet som Luftforsvaret.
Konseptet blir av flere beskrevet som selve bærebjelken i Luftforsvarets lærings- og sikkerhetskultur.
Basert på dokumentstudier og intervjuer med syv tidligere og nåværende flyoperative
skvadronssjefer i Luftforsvaret, har undersøkelsen vist at domfellelsen av vaktsjefen på KNM Helge
Ingstad isolert kun i liten grad har medført endringer i skvadronssjefenes tilnærming til Just Culture i
lederrollen. Selv om skvadronssjefene tydelig gir uttrykk for at domfellelsen strider med deres
forståelse av Just Culture som konsept, har dette i liten grad endret skvadronssjefenes tilnærming til,
eller ledernes uttalte fokus på å promotere og videreføre Just Culture ved Luftforsvarets flyoperative
skvadroner. Snarere tvert imot.
Det kan samtidig anes at flere av skvadronssjefene ville ha forholdt seg annerledes til spørsmålet
dersom en hendelse tilsvarende Helge Ingstad-ulykken hadde funnet sted i Luftforsvaret, og ikke i
Sjøforsvaret. Det gir grunn til ettertanke.The public debate following the Helge Ingstad accident in November 2018 has focused on issues of
responsibility, learning, and punishment. Who was ultimately responsible for the accident? Was it
the officer on watch, the ship’s captain, the pilot, the traffic operator at Fedje VTS, the Chief of the
Navy, or others? Did the accident result from the actions of an “individual” or a “system”? While
safety investigations pointed to systemic flaws and deficiencies, the police investigation led to a
criminal prosecution by the Attorney General against a single individual: the officer on watch aboard
KNM Helge Ingstad.
Some commentators have subsequently argued that the legal aftermath of the Helge Ingstad
accident marked the beginning of the end for the learning and safety culture in the Armed Forces,
warning that a potential conviction of the officer on watch would cause irreparable harm. Others
have argued that the learning and safety culture is so deeply rooted within the organization that it
will survive regardless, even after the frontline individual—the officer on watch—was ultimately
convicted of negligence in the line of duty.
This thesis explores the extent to which squadron commanders' approach to the concept of Just
Culture in their leadership roles has changed as a result of the conviction of the officer on watch
aboard KNM Helge Ingstad. The study is framed within the context of the Royal Norwegian Air
Force’s learning and safety culture, with a particular focus on the concept of Just Culture and its
significance for learning and safety within a high-risk organization such as the Air Force. The Just
Culture concept is often described as a cornerstone of the Air Force's learning and safety culture.
Based on document analysis and interviews with seven current and former flight squadron
commanders in the Air Force, the study found that the conviction of the officer on watch aboard
KNM Helge Ingstad has, in isolation, only led to minor changes in squadron commanders' approach
to the concept of Just Culture in their leadership roles. Although the commanders expressed that the
conviction contradicts their understanding of Just Culture as a concept, this has had little impact on
their approach to or the leaders’ stated focus on promoting and sustaining Just Culture within the Air
Force’s flight squadrons. On the contrary, their commitment appears reinforced.
However, several squadron commanders indicated they might respond differently to the issue if an
incident similar to the Helge Ingstad accident occurred within the Air Force rather than the Navy. This
observation warrants further reflection
Betydningen av rombaserte sensorer for maritim overvåkning i nordområdene
Get PDFSjømakt har vært en grunnpilar for nasjonal makt og stabilitet siden antikken, som sett i Athen under
Perikles’ ledelse. Perikles styrket Athens maritime dominans, noe som ble avgjørende under de
peloponnesiske krigene. I dag er sjømakts utøvelse fortsatt sentral for å hevde suverenitet. Denne
studien undersøker hvordan rombasert teknologi kan styrke Norges evne til å hevde suverenitet og
utøve sjømakt, med fokus på maritim overvåkning og situasjonsforståelse.
Gjennom en kvalitativ tilnærming, inkludert dokumentstudier og intervjuer, vurderes hvordan
satellittsystemer påvirker Norges evne til å overvåke, beskytte og kontrollere sine maritime områder.
Hovedfunnene viser at satellitter som SAR og AIS muliggjør sanntidsovervåkning, men også avdekker
sårbarheter som jamming og cybertrusler. For å motvirke sårbarhetene anbefales investering i
redundant satellittinfrastruktur og multisensorfusjon.
Studien understreker at romteknologi gir Norge økt kapasitet til å ivareta nasjonale interesser
gjennom hele verdikjeden. Den identifiserer også kritiske sårbarheter knyttet til bakkesegmenter og
anbefaler tiltak for å sikre disse infrastrukturelementene, samt utvikling av nasjonal
oppskytingskapasitet ved Andøya Spaceport.
Konklusjonen påpeker at rombasert teknologi gir Norge en strategisk fordel ved å styrke
situasjonsforståelsen, beskytte nasjonale interesser og optimalisere ressursbruken i nordområdene.
Videre anbefales investering i teknologiutvikling, tett samarbeid mellom sivile og militære aktører,
samt kontinuerlig forskning på nye teknologier for å opprettholde Norges rolle som en sentral aktør i
maritim overvåkning og suverenitet.Sea power has been a cornerstone of national power and stability since ancient times, as seen in
Athens under the leadership of Pericles. Pericles strengthened Athens' maritime dominance, which
became crucial during the Peloponnesian Wars. Today, the exercise of sea power remains central to
asserting sovereignty. This study explores how space-based technology can enhance Norway's ability
to assert sovereignty and exercise sea power, with a focus on maritime surveillance and situational
awareness.
Using a qualitative approach, including document analysis and interviews, the study evaluates how
satellite systems affect Norway’s ability to monitor, protect, and control its maritime areas. The main
findings indicate that satellites, such as SAR and AIS, enable real-time monitoring but also reveal
vulnerabilities, including jamming and cyber threats. To address these vulnerabilities, the study
recommends investing in redundant satellite infrastructure and multisensor fusion.
The study emphasizes that space technology enhances Norway’s ability to safeguard national
interests across the entire value chain. It also identifies critical vulnerabilities related to ground
segments and recommends measures to secure this infrastructure, along with the development of
national launch capabilities at Andøya Spaceport.
The conclusion highlights that space-based technology provides Norway with a strategic advantage
by strengthening situational awareness, protecting national interests, and optimizing resource use in
the High North. Further investment in technology development, closer cooperation between civilian
and military actors, and continuous research into new technologies are recommended to maintain
Norway's leading role in maritime surveillance and sovereignty
Samarbeid og kunnskapsoverføring på missilforsvarsområdet mellom NATO og IP4-landene
Get PDFNATOs økte oppmerksomhet mot Kina, som man ser tydelig i toppmøteerklæringer de siste årene,
har ledet til styrket samarbeid med NATOs partnere i Indo-Stillehavsregionen, IP4-landene (Japan,
Sør-Korea, Australia og New Zealand). Denne oppgaven ser nærmere på ett spesifikk tema i dette
samarbeidet: gjensidig læring innen maritimt missilforsvar. Analysen bygger på problemstillingen:
Hvordan drar NATO-land og partnere nytte av hverandres erfaringer og utvikling i både det
nordatlantiske området og Indo-Stillehavsregionen?
Gjennom initiativer som Maritime Theater Missile Defense Forum (MTMD-F) og militærøvelser
som At Sea Demonstration/Formidable Shield (ASD/FS) og Rim of the Pacific Exercise (RIMPAC), har
NATO-land og partnerlandene utviklet teknologiske og taktiske løsninger som forbedrer
interoperabilitet og operasjonell kapasitet. Analysen viser hvordan utfordringer som varierende
nasjonale tilnærminger til taktisk datalink (TDL) og behovet for standardisering, er blitt identifisert og
håndtert gjennom forum og øvelser. Videre belyser oppgaven hvordan samarbeidet med Indo Stillehavslandene styrker NATOs evne til å møte avanserte trusler.
Når NATO-land og dets partnere deler teknologi og taktikk, som integrerte missilforsvarssystemer og
deling av sensordata, påvirker dette NATOs egne strategier og operative evner. Norges deltakelse i
plattformer som MTMD-F og øvelser som ASD/FS trekkes frem som et eksempel på hvordan små
stater kan bidra med spesialisert kompetanse og bygge bro mellom regionale og globale
sikkerhetsutfordringer. Samtidig fremheves behovet for å balansere mellom avskrekking og diplomati
for å unngå eskalering i Indo-Stillehavsregionen.
Med felles utfordringer som store maritime operasjonsområder og motstandere med avanserte
nektelseskapasiteter, er det maritime aspektet særlig relevant for både NATO og Indo Stillehavsregionen. Oppgaven konkluderer med at gjensidig læring mellom regionene styrker
alliansens globale relevans. Samtidig fremheves utfordringen med å balansere Kinas rolle som en
utfordring med behovet for fortsatt oppmerksomhet i det nordatlantiske området.NATO's increased attention to China, as evidenced in summit declarations in recent years, has led to
strengthened cooperation with NATO-partners in the Indo-Pacific region, the IP4 countries (Japan,
South Korea, Australia, and New Zealand). This thesis examines a specific aspect of this cooperation
between NATO countries and the IP4 nations: mutual learning in maritime missile defense. The
analysis is based on the research question: How do NATO member states and their partners benefit
from each other’s experiences and developments in both the North Atlantic region and the Indo Pacific region?
Through initiatives such as the Maritime Theater Missile Defense Forum (MTMD-F) and military
exercises like At Sea Demonstration/Formidable Shield (ASD/FS) and the Rim of the Pacific Exercise
(RIMPAC), NATO countries and partner nations have developed technological and tactical solutions
that enhance interoperability and operational capabilities. The analysis highlights how challenges,
such as varying national approaches to Tactical Data Link (TDL) and the need for standardization,
have been identified and addressed through forums and exercises. Furthermore, the thesis sheds
light on how cooperation with Indo-Pacific nations strengthens NATO's ability to confront advanced
threats.
Central to the thesis is how maritime missile defense functions as a dimension of this cooperation.
When NATO countries and their partners share technologies and tactics, such as integrated missile
defense systems and sensor data sharing, this influences NATO’s own strategies and operational
capabilities. Norway’s participation in platforms like the MTMD-F and exercises like ASD/FS is
highlighted as an example of how smaller states can contribute specialized expertise and bridge
regional and global security challenges. At the same time, it underscores the need to balance
deterrence and diplomacy to avoid escalation in the region.
With shared challenges such as vast maritime operational areas and adversaries possessing advanced
anti-access/area-denial capabilities (A2AD), the maritime aspect is particularly relevant for both
NATO and the Indo-Pacific region. The thesis concludes that mutual learning between the regions
enhances the alliance’s global relevance. At the same time, it emphasizes the challenge of balancing
China’s role as a challenge with the need to maintain focus on the North Atlantic region